Stikkordarkiv: tur

Gode nyheter

Endelig klarer jeg å puste litt ut, å se litt lysere på fremtida vår.

Prima har vært hos kiropraktor, og fått massasje, og nå ser det ut til å gå rette veien.

Ho er mykere og smidigere i kroppen, ho beveger seg jevnt og fint. Ho virker blidere og mer på.

Jeg har nå trent tre ganger, og det har gått fint. Jeg har varmet godt opp, hatt på varmedress(pyjamasen) i pausene. Vi har tatt rolige øvelser, mye fokustrening.

For å styrke kjernemuskulaturen har vi trent små runder med å løfte en og en pote. Kjernemuskulaturen er den som vi virkelig må bygge opp. Derfor har jeg meldt meg på onlinekurs over 16 uker som skal bygge og trene balanse, kordinasjon og muskulatur. Dette blir spennende. Blir også mer tur, kjettingtrekk og kløv. Det må bare bli litt mindre glatt så jeg ikke risikerer skader. Da er det greit med innendørs hall så en kan trene litt.

Det jeg skal fokusere på fremover er: nosetarget på neseprøver, inkludere flere pinner og få en stabil neseprøve. Jeg vil også forsiktig prøve å inkludere flere lp øvelser- men svært forsiktig. Fysisk fostring skal være i høysete denne våren.

Men akkurat nå er det deilig å være optimist, om enn forsiktig. 🙂

Sol, snø og lykkelig Prima

En fantastisk herlig tur, hvor vi bare koste oss- og bare nøt solen, snøen og få lov til å leke litt. En kan få til ganske masse morro på 15 minutter:)

Det har kommet utrolig mye snø på kort tid, det gjør det vanskelig å få gå tur med hund under rehabilitering, men vi gjør så godt vi kan.

Men nå er det februar og nye muligheter- vi prøver å se lyst på livet!

Planen videre?

Bare laget et lite utkast og plan for meg selv, om videre trening av Prima.

UKE 1(2)

MANDAG:

1 times tur i bånd, får lov til å slippe ho løs i skogen ca 10 min.

Trening på kvelden: rolige øvelser, pirkeøvelser er lov.

TIRSDAG:

Trekke kjetting 3kg i a 20-30 min

Hvis trening, rolig og pirketrening.

ONSDAG:

Kløv i 30 min, helt tom eller maximum 2kg tilsammen

Tredemølle? med hellning 5 grader

Trening på kvelden: rolige øvelser, mye pirk.

TORSDAG:

1 time i bånd, med 10 min løs i skogenKanskje trening- rolig og pirkeøvelser.

FREDAG:Kjettingtrekk i 20-30 min a 3 kg

Helgen så må jeg se hva vi gjør, og hva vi har gjort i uka

Ang slipp i skogen av 10 min- se ann hunden. Virker den stiv se den an videre i uken.

Jeg kan massere

Jeg kan la henne gå tredemølle med helning på 5 grader, ho skal bruke bakparten.

UKE 2(3)

Jeg håper jeg får ok fra behandler om å gå i bånd i skog.

I tilfelle ser uken ut slik:

MANDAG:

30 min kjettingtrekk a 3kg

Trening på kvelden: rolig og pirkeøvelser

TIRSDAG:

1 times tur i bånd, 10-15 min løs i skogen

ONSDAG:

Rolig tur i bånd

Tredemølle

Trening på kvelden, rolig og pirk

Torsdag:

1 times tur  med frislipp av 10-15 min i skogen

FREDAG:

Trekk med kjetting av 30 min av 3kg

Helga- får se hvordan uken går.

Alt dette beror også på føre, er det veldig glatt el blir det ikke frislipp.

Hun skal også gå med vekter på bakbeina 3-4 ganger i uka på morra og kveldsturen.

Jeg må også være enda flinkere til varme opp og varme ned, jeg må også bruke dekken på stoppe under turer eller ved venting på trening.

Det er så deilig å se lys i tunnelen. Hun er mye bedre, og enda bedre skal hun også bli.VEKT: 22,6

Jeg har også fått lov til å gå stevne i slutten av januar- dette var deilige nyheter. Nå må vi bare huske TTT- ting tar tid. Skynde seg langsomt.



Høsttur i høstprakt

Som nevnt før så fungerer Prima og myrfarger veldig godt sammen:)

Jeg ble invitert med på biltur, og siden både jeg og Prima elsker bilturer så ble vi veldig gjerne med.

Vi endte opp med å kjøpe ny bilsele, da jeg ikke finner delen jeg skal ha til den andre- kjedelig. og den nye så mye mer fislete ut enn den jeg har…

Men så etter innkjøp av mat til piknik, kom vi oss avgårde. Eller vi måtte ha frokost på veien- en kjørepølse:) Den falt i smak, og vi kjørte innover i landet- og det var så utrolige vakre farger.

Prima storkoste seg i baksete, og nyter å være med på kjøretur

Vi kjørte et godt stykke før vi begynte å se oss om etter en rasteplass.. vi fant en grusvei. Og siden jeg har en slags dille på grusveier, og har alltid veldig lyst til å gå de- så gikk vi en god tur på denne grusveien. I et utrolig vakkert terreng, og Prima storkoste seg  i myra langs veien.

 

Pikniken var varm drikke, pølser på termos- herlig. Det var deilig så bare være ute i nydelig vær, godt selskap og bare være i nuet.

 

Vi kjørte videre, og støtte på denne vakre figuren på veien.

Naturen viste seg fra sin mest fargeprakfulle side, vi bare koste oss på turen. Høsten er virkelig min favoritttid.

Det er vakkert, at naturen kan være så vakker- fantastisk.

Vi ble sultne igjen, Prima var våken etter en god lur i baksete- og vi trengte å lufte oss litt igjen. Etter litt lufting og shopping, endte vi opp på cafe, med de største kokosboller jeg noensinne har sett- phu. Det var sukkerkick.

Prima syntes vi kunne kjøre videre- det er jo tross alt noe av det beste hun vet å gjøre:)

Vi var jo også på bildejakt, så vi stoppet på et museum- for å ta noen bilder.

Det var det også en fin park, så vi fikk strekt litt på bena og tatt litt bilder. Prima var storfornøyd.

Elsker slike hus, hvor alt er skeivt- herlig sjarmerende.

Vi fant også et nydelig stort hus, med en fantastisk hage- der måtte vi jo bare leike litt med både Prima og kamera.

Når trær blir gamle eller skadet, kan innsiden av treet dø, altså råtne bort,mens skallet holdes inntakt.For å klare å overleve lager treet dette, som altså er luftrøtter og på den måten holder det seg i livet. Veldig spennende å lære så masse om trær.

Vi trodde dette vakre huset var en del av museumet, vi ble forferdelig flaue når vi oppdaget at dette var et bebodd privat hus-heldigvis ble det ikke sinte- men de må jo ha tenkt sitt.

Vi avsluttet bildeturen med noen fine fossebilder- så var det siste kjøretur hjem. Vel hjemme ville ikke Prima utav bilen- da ble det mild kjærlig tvang for å få ho ut. En fantastisk tur var over, vi gleder oss til flere i fremtiden

 

Hyttetur

Endelig ble det hyttetur, og det var fantastisk. Akkurat det vi trengte nå. Prima nyter hyttelivet, og den vanlige hurramegrundt Prima, blir til- nytelivetdager Prima. Ho elsker å ligge foran ovnen på hytta, det skjer aldri her hjemme.

Det ble noen turer også, og selv om været ikke var på sitt beste, ble det litt bilder- så her kommer et bilderas.

Høsten har fantastiske farger, og med fantastiske venner- ble dette en fantastisk tur:O)

For en idyllisk  plass:)

Solnedgang med høstfarger

Prima og myr er alltid en god kombinasjon

Livet smaker godt synes Prima

Vi fant en grusvei med fine bildemotiv på vei hjem, da ble det stopp- et av mange på vei hjem.

Gyldenlykke i høstfarger

at noe så farlig, skal være så vakkert. Sopp hører høsten til.

Dog har det trolig pga tørken vært lite både, bær og sopp i høst.

M

Prima går i ett med myra, kamuflasje.

Det var en deilig tur, godt for både kropp og sjel.

Det er så deilig på hytta for vi har det så enkelt. Vi blir ikke forstyrret av moderne livets mas, vi kan ha den gode samtalen, stearinlys, håndarbeid, fyr i peisen, og roen!!

Disse to bladhjertene kan symbolisere oss tobente på hyttetur:)

Fargene er så ubeskrivelig vakre- høsten er vakker- nyt den mens du kan.

GOD høst til dere alle.

Tur med gode venner

Vi gledet oss til en god tur i fargesprakende høstvær. Først måtte vi innom å kjøpe refleksdekken, så de var godt synlige. De jaktes jo over alt nå.

Hvilken retriever kan motstå dette?

Turkameraten vår Emil

Naturen er vakker på denne tiden av året.

Prima var strålende fornøyd

Så deilig  med slike turer, og deilige med stier vi aldri har gått før- eventyret venter

Vofsene koste seg

 

og det viste seg at retrievere ikke klarer å motstå et gjørmebad

fargene var fantastiske, turfølge helt herlige- og etter en bratt klatring- så var jommen utsikten ganske bra den også. Turen hjem var i et roligere tempo, og vi var fire stykk godslitne turvenner:)

Gleder meg allerede til neste tur

En stille morgen

En skjærende lyd farer igjennom rommet, den vekker meg fra min dype søvn. Kroppen føles tung og dvask, øyene er som sandpapir. To øyne kikker nysgjerrig på meg- skal vi stå opp? Jeg kikker ut av vinduet- mørket føles ugjennomtrengelig. Kroppen må tvinges ut av den varme senga, den omsluttende kongkongen av varme og ro.

Prima er allerde klar for en ny dag, og venter ivrig ved døra- hun synes jeg bruker alt for lang tid på å kle meg, og gjøre tobente ting.

Klær på, hodelykta med, hunden selet- tid for tur.

Den første kilometeren er tung, kald, jeg er trøtt og litt frossen. Prima dingler i båndet foran, synes jeg går tregt. Pusten min danner damp mens jeg går.

Mørket omslutter oss, Prima piler fornøyd av gårde. Jeg står litt, tar inn lukten av høst, regnet som faller mykt på ansiktet og de stille lydene.

Hodelykten skrus på, og selv om jeg så mindre uten hodelykt- er synet mitt nå spisset til kun der lysstrålene trenger igjennom mørket. En tanke farer igjennom hodet mitt- er det sånn jeg ser på livet generelt?

Jeg ser bare en brøkdel av det som er foran meg, at jeg kun fokuserer på hvor lysstrålen er? At jeg glemmer å heve blikket, og se videre? At fokuset blir for kortsiktig? At vi overser det vi ikke ser rett der?

Prima kommer tilbake og dytter meg i hånda- hvorfor står jeg der og koper- vi skal jo på eventyr:)

Vi drar over jordet, stråene svisjer mot bena mine, jeg ser de ikke men lyden er velkjent. Skogen virker stor, ruvende, mørk. Jeg heiser aksla og tusler mot stien jeg vet venter. Der framme seg jeg lykta til Prima som beveger seg, et lite lyspunkt der fremme.

Stien er velkjent, og med ett kjenner jeg mørket omslutter meg- og roen. Alt roer seg, trettheten er som blåst bort, frossentheten er borte- kroppen fungerer og kjennes igjen som min egen. Lyden av fossen som kommer, når ørene mine, Prima er der trolig allerede. Jeg smiler for meg selv, og tusler for å finne retrieveren min. Som ventet er hun ute i elva, strålende fornøyd. Vinden rusker i trærne, noe faller i bakken- et kraftig knekk. Fossen bruser, elva klukker- og resten av verden ligger å sover.

Jeg tar meg over broa som knirker,  den bløte jorda sukker da jeg smyger meg forbi et steingjerdet. Forbi de ruvende trærne som har stått her så mye lenger enn jeg har levd. Hva har de sett?  Hva har de som fremtid?

Her inne finner jeg roen, en pustepause fra uken som kommer. Livet i sin hektiske rytme farer frem, her nekter jeg å la den komme til. Her er bare jeg, Prima,naturen og roen.

Stien er velkjent, og vi er snart på vei mot lysene der fremme- sivilisasjonen.

Vi er utav skogen, ser lysene, og har bare lyst til å dukke tilbake til mørket og roen. Men pustepausen er over- på tide å vende tilbake.

Hodelykten skrus av, og verden som var så mørk for bare en time siden er nå begynt å lysne. Vi møter mennesker på vår vei, som bare glir forbi i sin egen intensigendhet.

Larmen tar seg opp, livet begynner å våkne opp rundt oss.

Roen, stillheten og mørket er forbi- for denne gang.

 

Så var dagen kommet!

Dagen jeg har jobbet så hardt for, og Prima har vært med hele veien. Drømmen jeg begynte å drømme om for ca 2 år siden, som jeg har vernet og passset på- og nesten ikke turt å innrømme for meg selv engang- og ikke til andre.

For to år siden begynte jeg å satse på rally, og begynte å gjøre noe seriøst utav det- fant ut at skulle jeg satse, skulle det gjøres ordenlig.

For et år siden fikk vi nye regler, og nye skilt… da roet jeg ned og tenkte: her vil jeg heller bruke tida, og gjøre det skikkelig.

vi har begget jobbet hardt for å nå målet vårt- og på søndag 26 august 2018 klarte vi å oppnå målene våre:

Vi klarte championatet

Vi klarte championatet på under 20 starter, og vi har stilt sparsomt de årene vi har hatt konkurranser.

Jeg er så utrolig fornøyd med lille bisken, og for en rå og fantastisk hund jeg har som bare gir og gir.

Dommer var Ghita Fossum, og jeg håpet  få tatt championatet for henne. Jeg har hatt henne som kursholder, og dommer og synes hun er et fantastisk hundemennesket. Det var også på hjemmebane på Hove, og i klubben har vi noen fantastisk lekre sløyfer som jeg også har drømt og sigla på.)

Banene til Ghita er trange og ofte tekniske, det passer oss godt. Det var spennende og herlig  å følge de andre klassene. Se hvordan de koste seg sammen på banen, og noen som kanskje ikke koste seg like mye. Det var hyggelig stemmning ved ringen, alle var flinke til å applaudere og heie når noen gikk. Vi var et helt greit medium stevne med 41 startende.

Vi hadde også dommerelev, og det viste seg å være årets NM sølvvinner- kjente litt på nervene da ja.

Jeg hadde syklet langt med Prima på morran, og jeg synes hun virket litt for mye futt. Så jeg tok to feltsøk økt med henne,  og trente henne mellom hver klasse- det hjalp. Så når vi skulle briefe banen tenkte jeg- ohoi.. hur skal detta gå???

Jeg briefet så lenge jeg kunne, og følte fremdeles at jeg ikke var helt i mål.

Prima ble varmet opp fra første hund i ringen til jeg skulle inn- jeg var inn som nr syv.

Vi kom inn, hun føltes bra, jeg følte vi hadde kontakt- og vi gikk.

Banen var teknisk, og jeg følte vi hadde det greit rundt, og følte at vi var et team. Var fornøyd når jeg var ferdig, følte jeg hadde gjort et ganske godt løp.

Prima fikk masse ros, vi fikk ros- og så var det:

“så uheldig at du diska på det skiltet da, med tjuvstart”

Bom sa det, så forsvant den lykkefølelsen….

Jeg ble flat som en ballong,og ville bare gå en tur å prøve å få orden på meg selv.

Det var ikke så lett, for det var mange som ville prate- koselig( men ikke helt når en er så tappet for …luft/glede/masse skuffelse..) Men jeg tenkte ok, det ble disk- greit nok. Vi gjorde vårt beste.

Kom jo også på at siden jeg var i stevne komiteen hadde jeg jo jobb etter stevne så jeg kunne jo ikke bare stikke av…..

Tusla ned mot hytta, der var det premieutdeling- og jeg sto i mengden og jobbet med: DISKFJESET MITT- for hvordan bør en se ut når en skal hente kritikken med disk på??????????????

Så kom det til elite, og desverre var det mange disk… ja ja tenkte jeg- så er jeg ikke alene… Disken kom, noen jublet, andre var lange i fjeset, noen bare ja ja, andre så helt uberørt ut. Jeg jobbet fremdeles med hvordan diskfjeset mitt skulle se ut.

Så sier dommeren nå er det pallplass. Og jeg bare: eh hallo- du har glemt meg… jeg diska(inni hodet mitt).

Dommeren sier: ja på pallen er det kun golden: og min tanke var: hvem faen har golden, jeg har ikke sett noen andre golden på startlista, og ikke på stevneområde heller( jeg visste om en annen)…. så når de ropte opp navnet mitt så bare sto jeg der og tenke på diskfjeset mitt, og hvor den mystiske goldenen var hen….

Jeg var totalt overrasket og fullstendig forfjamset…

og ja det ble en del klemming, snørr og tårer- jeg var fullstendig overveldet. Prima som dere ser tok det mye bedre enn meg…

Vi klarte målet vårt- for en fantastisk følelse

Takk for alle som har støttet meg, heiet meg fram og har trodd på meg. Som har utholdt sutringa mi når det ikke har gått veien, og fått meg til å ha troa igjen. Takk til Prima for all treninga, at du alltid synes det er gøy å trene, at du gir alt på konkurranse og at du rett og slett finnes for meg.

Takk til dommere og stevneholdere som har gitt meg muligheten til å gjøre dette. Takk til AOH for et veldig fint stevne, takk til mine fantastiske treningsvenner som alltid er der for meg.

Tusen takk fra N RL champion Poecilias Pretty in Pink

Jeg legger ved filmen av løpet.

Vannlek

Vi liker å dra tidlig ut på morgenen.  I femtida, først tar vi en gjør sitt nødvendige tur, og får varmet opp, så tar vi en sykkeltur på ca 3o minutter, av og til tar vi en lengere runde. Så drar vi til Prima sitt yndlingssted, nemlig stranden. Der får hun først løpe litt fritt, mens jeg fikser utstyret og puster ut.

Av og til er det bare lek og morro. Jeg kaster ting i vannet, Prima henter og henter…. osv.

andre ganger har jeg med ruta, kon, skilt til rally osv- så tar jeg momenttrening- belønning BADE. Det fungerer utmerket.

Det blir morro og lek hele veien. Prima synes det er kjempegild lek, jeg trener hund.

Hun får jo også trent seg fysisk, noe som er kjempedeilig i denne varmen. Akkurat på denne stranden er det langgrunt, så hun får mye fysisk motstand i vannet- og får bygget både muskler og utholdenhet. På vei til fikk hun strekt ut musklene, og nå får hun både motstand og holder seg kjølig.  Hun får også trent begge sider, og hele muskulaturen.

hun får også kjørt seg noen ganger på dypt vann. Men få ganger Prima sluker mye vann mens hun bader, særlig ved svømming og apportering- så siden vi sykler hjem også er det ingen god ide.

Etter vi har trent litt så får hun løpe i vannkanten som hun vil, mens jeg spiser frokost. Så sykler vi hjemover. Siste 10 minuttene hjem går jeg for å trappe ned, og unngå sure muskler. Vel hjemme får hun også godbitsøk- da rusler hun rundt i hagen og leter- fint for musklene.

en kjempefin start på dagen.