Stikkordarkiv: Prima

Hvordan går det??

Merker jo at det er vanskeligere og tyngre å ha blogg. Det er så mange sosiale plattformer som skal opprettholdes, og som er mer “in” enn blogg.

Her hos oss var det jo en veldig rolig sommer, og med sensommer og høsten så kom hverdagen. Jobb tok mye tid og krefter, og jeg er stadig på bedringens vei.

Snart blir det innetrening igjen, og da må jeg ta meg i nakken og trene bikkjeskinnet.

Prima er jo blitt 8 år, kroppen er fin- ho får jevnlig fysio- og har veldig god effekt av det. I sommer trente hun mye fysisk, med veldig mye bading. Nå er det blitt for kaldt til den slags, men hun er ferdig med løpetida- og kan nå løpe løs:) Det er deilig å ha hunden fri i terrenget, og da hvis en går i ulendt terreng blir det god trening på både tobente og firbente.

Planene mine fremover er litt ulne. Prima må trenes på ett eller aldri.

Jeg elsker jo lydighet, pirket og stadig forbedringen, og Prima liker det også. Men kroppen tåler ikke det trykket som kreves i LP nå.

Rallylydigheten er jo krevende men ikke i samme form. Jeg har også mistet motivasjonen når jeg mistet NM,og nå er de nye reglene utsatt. Men det er jo en sport Prima kan bli eldre i.

Nosework er gøy, men er så kjedelig å trene alene. Og jeg er så lite oppfinnsom. Men er jo virkelig en sport som Prima digger.

Agilityen vet ikke helt, handleren er opptatt, så vi får se hva det blir. Men jeg kommer ikke til å trene ag med ho.

Bruks er ikke helt meg, og litt sent å begynne nå.

Vi driver å shaper litt, men er mest tull og tøys.

Per nå så er det vel ærlig å si at Prima er i fin form, men er bare turkamerat og selskapshund.

Nå er jo landet åpent, men merker at Covid har ødelagt godt for hundesporten- det er ikke samme aktivitet og samhold som var.

Skal prøve å lage litt mer informative ting på bloggen, og ikke bare oppdateringer.

Men hva vil dere lese om??

Sommeren 2021

Vel livet ble jo ikke som jeg hadde planlagt. Kroppen min sa fullstendig stopp, og har ifølge Jim Carrey tatt en Deep Rest(depresjon)..

Men jeg har hatt noen gode dager, hvor jeg har kost meg og klart å gjøre ting.

Prima har fått liten tur eller bading hver dag, så ho har jo elsket denne sommeren… selv om det kun har vært det det har gått i.

Heldigvis har vi en brygge rett ved oss som vi bruker mye til bading. Der får jeg gratis ekstra mosjon på fine dager, for da blir det mye bølger av båtene som går forbi.

Jeg har også hatt dager hvor jeg ikke har orket å ha med Prima på tur, da har heldigvis gode venner luftet og passet:) Da har jeg hatt overskudd til å være sosial med venner.

Vi har vært på bysleng, hengekøyetur, tømmerrenna som jeg elsker, og småturer i nærområde.

Det er viktig med god mat på tur, så bokstavkjeks og seigemenner har vært en hit. Tømmerrenna var fantastisk, men vi hadde med alt for lite drikke en veldig varm dag..

Generelt har vel sommeren vært veldig varm, både for meg og Prima.

Men vi har kost oss på tur, må bare være vann og gjørme i nærheten det krever Prima.

Jeg har også gått til innkjøp av sort myggnetting, dere kan se forskjell på min hvite og min venninnes på bilde… ser jo ingenting ut.

Jeg har også stormkjøkken som jeg må tøffe meg opp til å prøve. Jeg har planer og håp om ting jeg skal gjøre til høsten… for jeg vil snart bli bedre.

Prima er en enkel hund, takk og lov. Ho er fantastisk. Bare ho får bade, kos og være hund er ho fornøyd. Men bading er ho nødt til å ha. 🙂

Så etter en rar sommer, så håper vi at vi hopper inni høsten med godt mot.

Håper dere har hatt en fin sommer!!

solnedgang

av og til må en bare ta seg tid til å nyte. Livet er ikke så greit for tida, det er mye både på personlig plan, jobben og Prima er ikke helt i form. Da er det godt å bare skru av hjernen, og nyte synet.

Værsegod.)

Snart kommer det et innlegg om hvordan Prima har det. Men kos dere med dette, og nyt tida nå. Kos dere i advent, og finn de små tingene å være lykkelige for.

Hyttetur

Helga før jeg ble syk, ble det endelig hyttetur. Det har lenge vært et savn, det er noe helt eget å være på hytta. Jeg finner roen, og senker skuldrene.

Den høye, mørke og kjekke ble ikke med denne gangen- han var allerede på tur med foreldrene sine- så da ble det ren jentetur.

Ble ikke den lengste hytteturen, og ikke de lengste fotturene, men vi fant nytt fint terreng, så vi var fornøyd.

Vi kom frem ganske sent, og var kjapt ute med å fyre opp- varme er viktig. Vi hadde egentlig tenkt å ta det med ro, kose oss litt- men så var det jo en sjans til en fin solnedgang- så da dro vi da:)

Vi fant også ut at vi skulle ta sånne lekre speilbilde i vann av hunden som jeg hadde sett på instagram- så da prøvde vi det…

Prima synes sånn var unødvendig tøys, og var lite samarbeidsvillig..og at ikke bading var lov. Vel- ho bare datt i vannet hun, sånn hele tiden.. faktisk uten lov…uten at det hjalp noe særlig.

Prøvde å få noen fine hodebilder før hun var søkkvåt… funka sånn der..

og solnedgangen- vel den ble ikke helt som vi hadde håpet.

Så vi dro hjemover, kalde, våte( hunden tar ikke hensyn når den rister seg), fikk dette som kveldens beste bilde:

Men ble en koselig kveld, men god prat, fyr i ovnen- kald hund(sjokk). Endte med dynepakking og tvangsligging foran ovnen.. for hunden skal ligge inntil oss, og ovnen er hele to meter unna- sukk.

Neste dag hadde vi satset på skikkelig fototur, men hytteområde var ikke som vi håpet, det var mer brunt enn høstfarger- så det ble biltur.

Vi fikk mange fine småturer, og flere steder med gode fotomuligheter. Vi spiste ved en demning, og oppdaget helt nye stier. Fikk masse gode bilder, men etter mange timer dro vi hjem- tar på å oppdage verden gjennom linsa.

Vel hjemme lagde vi hjortegryte, det er noe av det beste jeg har spist. Og koste oss med god mat, godt i glasset og bare nøt livet.

Kvelden gikk til med prat, håndarbeid og en veldig trøtt hund som durte litt på gulvet.

Neste dag ble det sen avreise, vi koste oss- vasket og rengjorde litt musebæsj- spiste god lunsj( ikke samtidig). Så dro vi hjemover for å se om vi kunne finne en godt sted å ta bilder- det fant vi. Se her:

Jada Prima tok et isgjørmebad- helt topp:)

Det var en utrolig gøy fotoshoot, storkoste oss- og Prima er virkelig så vakker i slikt landskap.

Vi dro også innom Frolands Verk, der ble det også bilder:

Vi prøvde på speilbilde igjen- Prima bada igjen…

Det var en fantastisk tur, og takk igjen for herlig hyttesamvær M:)

Jeg gleder meg allerede til neste tur, akkurat denne turen fabulerte vi om å dra opp der når det er snø- vi får se:)

Men som alltid så koste vi oss på Einarbu.

Alderen tynger, og er bare alder et tall?

jeg må ta poteten fatt og skrive litt igjen. For nå har hu matmora mi blitt sånn bekymra… Hun glemmer det viktigste: å leve i nuet- det gjør jeg til det fulle. Bare litt dumt at hu mutteren lizzom ikke får det helt med seg. Hver dag har nok med sitt heter det så fint- det har jeg lært av å sjekke mutterens klokebok- det er bare det at hu glemmer å lese den sjøl.

Her forleden en stund sida så var jeg og bestevennen Emil ute å turnerte, og mens vi satt der på bryggekanten, så spurte jeg Emil om hans mennesker var sånn bekymra… Da så Emil meg med de kloke øynene så sa han : JA, det gjør det. Alltid er de bekymra for noe.. av og til meg også.

Vi skjønner når dere er sånn bekymra skjønner dere, vi er ikke dumme. Men vi kan så lite gjøre med det. Så kan ikke dere slaver som dere egentlig er slutte med det, leve i nuet, lukt på litt bæsj, løp i løvet og bli klødd litt bak øret. Er ganske ålreit liv det altså:)

Husk at vi firbente liker å ha det gøy da..

Vær mer sammen med oss, så blir livet bedre. Ja da slaver, livet blir bedre med dere også. Dere kan være rause med godbitene, dere er gode til å klø bak ørene, og rufse i pelsen, dere kan være lekne og gærne, og vi har fine turer. Nyt det da:)

Mutteren sier noe om at alderen trenger seg på……. Jeg merker ikke noe til alderen, jeg har det like gildt som før, og jeg elsker livet selv om jeg har fått sukker i fjeset:) Mutteren er ikke like fornøyd lizzom- slaver AZZ…

Men jeg har merka at det noenting du kan gjøre når disse slavene blir sånn mutte, rare og lange i fjeset. Få de ut i naturen- det funker! Hvertfall for meg.

Ellers kan du legge deg godt til rekke armkroken eller fanget, pustet dypt og rolig- det pleier å hjelpe.

God høst alle sammen:)

Snus litt mer hver dag, og suss litt mer så blir alt bra

Hilsen Prima

Meninger

her skal jeg skrive mine meninger om mye og mangt som skjer akkurat nå, skal prøve å holde det meste innen hund. Meningene er mine egne, de kan forandres over tid, de kan forandres med annen info. Pr nå så er de slik:

Den store meningen i hundemiljøet for tiden er tv programmet fra Bølle til bestevenn- og alle har en mening fra de mest intense hundenerdene som ikke ser at dette er laget som underholdning fra NRK som vil lage penger utav dette, til de som ikke aner noe om hund eller hundetrening- men mening om det skal de ha.

Det store spørsmålet er: hvilken hund blir mishandlet mest i programmet, det er jo snakke om rykking i lenke, stampe i bakken, brøle nei til hunden, og putte hunden i bur når det kommer besøk.

I mine øyne så er den hunden som er litt mishandlet i det programmet: ANTON. Hele Norges susseklump ifølge de fleste, i mine øyne en overvektig, understimulert hund med eiere som er konsekvente i sin dumhet og snillisme som er skadelig for hunden.

Sånn da var min mening der ute!!

På instagram florerer det av kontore, og alle ønsker din oppmerksomhet, jeg synes mye er koselig på instagram, men jeg har funnet ut at jeg har noen regler som passer meg for hva jeg vil se og engasjere meg i. På den måten får jeg sove om natten;)

Jeg følger ikke kontoer med hunder eller raser jeg anser som ikke helsemessige, altså hunder som mops, m.m. Jeg droppet også noe etterhvert som hadde veldig tykke hunder og synes det var helt ok. Eller har et hundehold jeg ikke synes er greit.

Jeg dropper kontoer som driver med straffebasert trening eller hundehold, mange i usa driver med e-collar, strømhalsbånd eller pigghalsbånd- oppdager jeg det så droppes de. Jeg følger heller ikke de som har jaktformer jeg ser på som inhumane.

Jeg dropper kontoer som bare er opptatt av å vise frem sponsede ting, kjempekjedelig og irriterende. Jeg dropper de som har usunne holdninger, og de som viser mer av seg selv enn hundene.

Facebook føler jeg nesten er på vei til å dø ut, ellers er facebook brukere mer moderate i sin deling.. veldig deilig.

Av blogger så følger jeg noen, men det er også på vei til å dø ut-godt jeg ikke har skjønt det ennå……(ja det var ironi)

Men jeg føler at mer og mer av det jeg følger, eller har lyst til å følge så er det bare reklame- da orker jeg ikke. Det er alt for mye reklame allerede.

Jeg har selv klart å dempe sosiale medier bruken min i år, og skal forsette. Det deiligste som finnes er å ikke ha mulighet til det som på hytta- det er nydelig.

Har dere lest ned hit så er dere gode.

Prima har det bra, det går lite i Rl for tida, noe som er fryktelig dumt for vår egen del konkurransemessig, litt LP, og der har jeg mista litt futten når jeg fant ut at det var enda flere regelendringer på vei…..

Så vi koser oss med turer, nosework, tull og fjas- og bare nyter at ho er frisk. Den tobente er en helt anna sak…..derfor lav motivasjon.

Men vi snakkes, kos dere…

PS: noen som har tips til en ny hunderase jeg kan sniffe på til neste hund??

en tur i verdensrommet?

Hvis vi som mennesker tar hele vårt DNA, bretter det ut så strekkes. Så rekker det så langt som til planeten Pluto- og jeg tviler på at hunder har så mye mindre(kanskje mer DNA) så sånn sett kan vi jo si at vi allered er på vei mot stjernene:)

Og siden vi har alt mulig,og det utroligste i kroppen vår, og mye av det samme som i kosmos- så er vi faktisk litt del av hele universet.

Så ikke rart Prima er en stjernehund:)

Det sies at for å være i god i noe så må en trene minst 10 000 timer- det er sånn ca:

MYE!!!!

Fotograf:G.Houge

Jeg har satt opp en tenkt trening på 4 timer i uken-så ca 16 timer i måneden. Tilsammen så blir det godt over 800 timer i året- det høres utrolig mye ut. Klarer den gjengse hundeier( da mener jeg aktive innen hundesport) å trene 4 timer gode kvalitets timer i uka?? Jeg klarer det ikke.

Og alt avhenger av at vi klarer å få treningen gøyal, akkurat passe utfordrende for å få videre fremgang, men ikke så mye at en mister gnisten og det blir for mye negativt. En skal prøve å holde tråden i treningen,hvor en er, hva en trenger å trene på- hva skal kjedes, bygges opp, rives i stykker, trenes inn på nytt. Hva er belønningen? Når skal man belønne- bare belønning er jo et helt opplegg i seg selv.

En må jo ha tilliten til hunden, en hund som faktisk vil og klarer treningen. En som en sakte men sikkert bygger opp til å bli en sportshund, en konkurransehund- en som fungere optimalt i akkurat dette scenarioet. En skal jo bruke denne hunden i flere år, så en begynne tidlig, og bruker masse tid og energi på at denne lille fluffballen av håp og drømmer skal komme seg til målet.

Det skapes jo bånd mellom to som trener og er sammen så mye, og det utvikles et vennskap, treningsforhold og et forhold basert på kjærlighet, tillit og masse arbeid og lek i grunn.

og man har jo tidspress også. For denne lille fluffballen lever ikke så lengde desverre, så enten må det satse, eller ta det som det kommer. Prima er allerede med et fot i pensjonistenes rekker, ho er i sitt syvende år.

Ja jeg har ikke glemt det, men jeg har skrevet så mye om det, men å holde treningspartneren din i god form er faktisk ekstremt viktig- det hjelper faktisk begge to i dette treningsforholdet. Det er mye letterer med den firbente…..

Så er det jo den tobente som har det mentale- det tar jo den tobente seg mest av.

Så for å føle at vi har strekt oss mot stjernene, og klarer høye mål- ligger det jommen mye bak det. Godt vi er laget av stjernemateriale:)

Husk dere har alle et lite univers inni dere, lykke til mot reisen til planeten dere vil lande på:)

Høsten er her

og det er nok favorittårstiden både for meg og Prima. Det er så nydelig farger, varmen er ikke så påtrengende, det er mye mindre insekter- og alt roer seg litt ned.

Jeg og Prima har hatt en fantastisk høst, vi har hatt noen fantastiske turer, og bare nydt.

Her er litt bilder

Vi har kløvet, syklet, hatt lange turer løs, og bare kost oss.

Sammen med vår gode venn Emil, har vi også dristet oss ut på tur når mørket nærmer seg, dog ble vi litt skremt når Prima kom tilbake med refleksvesten slik:

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Vi aner ikke hva som har skjedd.

Her er flere bilder fra fine turer

Bildet kan inneholde: hav, hund, himmel, strand, utendørs, vann og natur
Bildet kan inneholde: en eller flere personer, hund, hav, utendørs, vann og natur
Bildet kan inneholde: hund, utendørs, vann og natur
Bildet kan inneholde: hund og utendørs
Bildet kan inneholde: hund, tre, utendørs og natur
Bildet kan inneholde: tre, plante, himmel, utendørs, natur og vann
Bildet kan inneholde: hund, himmel, tre, fjell, utendørs og natur

Har vært en deilig høst med godt innhold.

Jeg har også i høst lest til å bli NKK instruktør… nå er eksamenshelgen her, og jeg er sjuk…typisk

Ellers har jeg pga uforutsette ting, ikke har innetrening i høst, så må trene ute- det kan bli spennende.

Akkurat denne helgen blir tøff, og særlig fordi jeg ikke er i form- det gjør alt vanskligere.

Men det er ikke et problem men en utfordring!

PS: Prima er blitt bitt av sosiale medier, og er nå å følge på instagram. Søk henne opp. Gyldenlykke.fieldgolden.

Ekspedisjonen forsetter

Nå er vi kommet til september, og vi har den største utfordringen bak oss. Hvordan ville hun klare seg uten smertestillende, og samtidig konkurrere?

Jeg kjente at jeg synes det var skummelt å ta ho av smertestillende, det var blitt en fin krykke. Men samtidig har jeg jo vært veldig kritisk til at hun skal gå på smertestillende resten av livet. Men det var med litt skrekk jeg fjernet smertestillende. Grunnen var at det var planlagt, og fordi vi skulle konkurrere. Men vi stoppet gradvis på smertestillende, og hver dag gikk jeg og så etter tegn. Men fant ingen. Bikkja fungerte fint uten smertestillende:)

Og selv med konkurranse, mer trening og et aktivt liv- så har det gått veldig greit. Jeg er veldig obs på at hun skal ha mye fysisk aktivitet, og har gått ned på treningen- det har jo vist seg i konkurranse. Men veier en det opp er det viktigere med en god hverdag.

Bildet kan inneholde: hund, utendørs og natur

Etter de to stevnehelgene vi har hatt nå, så har vi også hatt besøk av en utdannet massør m.m til Prima. Ho har vært hos oss jevnlig- utrolig greit at de kan komme hjem til en. Og har fulgt oss en god stund, i oppturer og nedturer. De gode nyhetene er at: muskelmessig så er ho veldig lik på begge sider, ho har bygd mer muskler- ho har slanket seg( har litt igjen). Ho virket veldig fin i kroppen- litt smårusk men det har hunder som blir brukt. Det gir håp til videre bruk av Prima.

Så høsten skal brukes til bedre kropp, mer muskler og mer gjennomtrent hund- det gjelder visst litt for matmor også det der…

I bursdagsgave har jeg fått noe jeg har ønsket meg veldig,nemlig en Xdog vest.

Bildet kan inneholde: tekst
Stjelt fra produsentens F.B side
Bildet kan inneholde: hund, utendørs og natur
Stjålet fra Xdogvest FB side.
Lommene kan fylles med vekt, og dermed få mer trening utav vesten.

Jeg tror dette kan være noe for oss. Jeg ser jo at det kan bli et problem med det store fremstykke med bevegelse- men det er noe jeg må teste ut. En kan også variere vekt, og dermed øke treningsmengden.

Grunnen til at jeg vurderer dette framfor kløv. Er fordi denne er enkel å sette på, en kan varierere vekten kjapt. Den er ikke så stor og bulkete så den hindrer ikke hunden i terrenget. Det er lettere å få jevn vekt som ikke forskyver seg. Så jeg gleder meg til å prøve den.

Bildet kan inneholde: gress, hund, utendørs og natur

Jeg har ønsket meg denne fargen her, tror den kan bli bra til Prima.

En kan også få fallskjerm til, men det føler jeg pr nå er litt overkill. Først får vi se hvordan vesten fungerer.

Pr nå skal jeg bare glede meg over at jeg har en fin funksjonell hund uten vondt:)

Så må jeg rette en stor takk til de som har hjulpet meg så langt:

Bildet kan inneholde: folk som sitter og hund

Marit Holdhus Mehammer som driver Enyargi hundeterapi

Anja B.Pedersen ved Dyreklinikken Sør

Stein Ibanez kiropraktor

Takk til de som har kjørt meg, støttet meg og hjulpet meg på veien til en frisk hund- dere vet hvem dere er.

Ekspedisjonen fortsetter med friskt mot, og ser fremover.

Stevnehelg

Vi har just kommet oss over NMhelga, og så var det på an igjen. Vi er gale. Men den som intet våger, intet vinner.

Vi har den siste tiden jobbet hardt for å få noe av LP til å sitte, men det var vel egentlig fånyttes. Alt for liten tid og jeg turde ikke dra det for langt. Prima er nå ikke på smertestillende, og virker veldig bra. Men jeg tør liksom ikke teste for fullt enda. Så jeg har ikke trent veldig effektivt eller særlig bra. Så vi dro på stevne, og regnet med å ta det som trening. Bare det er jo en bøyg for meg, jeg vil jo helst ikke melde meg på hvis det bare er for å trene- det er tullete. Men sånn ble det denne gangen, det blir ikke flere. Ingen god opplevelse for å si det sånn.

Men vi kom igjennom, fikk tilogmed poeng i øvelser jeg trodde vi ikke kom til å klare- og så tullet vi på andre. Jeg likte dommeren, og det var god stemning-og Prima var på. Prima storkoste seg, og synes alt var gøy- det er jo bra. Men var pinlig å stå på pallen med en så lav poengsum- og enda flauere å bli Agdermester. Men sånn ble det. Så nå vet jeg at jeg ikke skal konkurrere mer i år. Vi må ta en skikkelig treninghøst.

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Dagen derpå med litt “fylleangst” var det duket for RL.

Det gikk hurtig og smidig, det var to ringer, og det er veldig greit. Men en får jo ikke fulgt med på alle. Det er jo litt dumt- er jo stas å prøve å se kjente og treningskamerater. Ble veldig koselig og sosialt, og det var nok å gjøre siden vi arrangerte stevne. Men virket som folk koste seg.

Prima var prima, men det hang ikke helt sammen for oss, og det ble en fjerdeplass, vi klarer ikke pallen i Elite- søren au.

Men treningskamerater, venner og kjente fikk veldig gode plasseringer og det er så herlig stas. Det er også koselig med RL miljøet- vi er flinke til å være glade på hverandres vegne.

Tror folk koste seg, var varmt og sol. Sommeren kom jo plutslig tilbake.

Oppvarmingen funket ikke på søndagen, men var noe bedre på lørdagen. Det var 1 times tur på morran, så kjørte jeg 4-6 felt med henne, så gikk jeg bare rundt med henne og varmet opp. Funket bra på lørdag, ikke på søndag- da var ho heit.

Også denne helgen har det vært dårlig mage, og jeg ser at jeg må ta det opp med dyrlegen- vi kan ikke ha det slik hver stevnehelg.

Men fremover nå blir det roligere, masse turer, nyte høsten og trene til neste år. Forhåpentlig holder hun seg frisk- krysser alt jeg har.

Vi har time imorgen- så får vi se om det er godt nok.

Nå vet vi litt om hvor vi står- vi er ikke gode nok til å være i toppen- det må jobbes med!