Tenk som en hund

En bok av Linn Jansen.

 

Jeg var positiv til en norsk hundebok, og forventet meg  en trivelig bok med godt faglig innhold.

Bokens bilder var fine, men noen burde vært plassert annerledes da bildet ble ødelagt.

Teksten var lettlest, greit plassert og greit inndelt.

Det jeg IKKE likte var bokens innhold. Den var i stor del mangelfull, manglende innsikt i moderne hundetrening og psykologi og var ikke oppdatert. Det synes jeg er synd og skam.

Ser at en annen blogger har også skrevet om boken, hun har laget et svært godt innlegg av det, her er linken:

http://www.shapingsheepdog.com/2016/08/05/bokanmeldelse-tenk-som-en-hund-bli-en-bedre-hundeeier/

 

Ho skriver det så mye bedre enn meg. En bok som hadde potensiale, men som falt tungt.

Kan tro flytte fjell, eller bør man selv gå til fjellet?

Jeg så på et program i går, hvor  det ble tatt opp motivasjon, mentaltrening osv.  Og hvor lite hjelp det faktisk er i disse, og at man blir lurt osv.

Først følte jeg meg faktisk truffet, og tenkte: jeg er jo en av disse. Og kanskje jeg er det.

Men jeg hevder ikke at livet ditt blir bedre, du blir rik, du får alt du vil ha e.l.

Jeg prøver bare å få deg til å ta tak i det som faktisk ofte er problemet: deg selv.

Vet for meg selv at jeg var det store problemet på stevner, hunden kunne det den skulle. Jeg ødela. Og jeg visste det. Jeg sa at jeg ødelegger for hunden min, nervene mine ødelegger for hunden min da jeg oppfører meg totalt annerledes. Jeg sa det høyt, men ante ikke hva jeg skulle til for å gjøre noe med det.

Og jeg dro på et foredrag, trolig et veldig likt et som det som ble rakket ned på i programmet- og det hjalp meg. Men er det kun blind tro som har fått meg hit?

Jeg mener selv at det er hard jobbing. Jeg tok tak i problemet, jeg delte det i mange småbiter- jobbet med hver bit( veldig ala bygge blokker i hundetrening) og puslet det sammen. Jeg fant ut at hvis jeg var mer forberedt, mer på alerten, mer fokusert og hadde orden på alt før jeg skulle i ringen- så hjalp det meg med å strukturere tankene og fokusere bedre.

Jeg tok også tak i tankene mine, og jobbet med de. Jeg laget meg mantra( selv om jeg ikke trodde på det), jeg prøvde å bevisstgjøre hvordan jeg pratet mot meg selv, og hvordan jeg så på meg selv- og ikke minst meg og Prima sammen. 13151995_10156888158955174_772019010114877864_n

Og det fungerte. Men jeg gjorde alt arbeidet, jeg fikk bare vist hvordan man gjorde det. Så jeg gikk til fjellet selv, og klatret det. Og jeg lærte et par viktige dumme ting også.

Du kan bli for fokusert. Jeg jobbet så med tanker og mantraer at jeg til slutt var helt utslitt, overgitt og lei. For meg ble det negativt å gå å tenke på dette hele tiden, jeg ble sliten. Det hjalp ingenting at jeg feks sa: Du kan bare bli bedre og bedre – til meg selv flere ganger om dagen. Jeg ble utslitt av det. Og jeg ble også sliten av tanken: en eller annen gang må jo dette slå tilbake på meg selv, jeg kommer til å feile så. Og så dårlig samvittighet- ja men du tenker ikke hardt nok, ikke nok.

Løsningen min ble å legge hele greia vekk, puste dypt ut. Og bare være( se der – en klisje:) Når jeg ikke skal gå stevner.

Men jeg vet hvordan jeg skal tenke og trene foran et stevne, og hvordan jeg skal legge opp så jeg tror jeg lykkes. Jeg har også fått utfordret meg på mine negative tankeganger, og jeg innrømmer at jeg er like redd og frustrert over å feile nå som før. Men jeg vet også at med mine forberedelser til stevner- så er terskelen høyere for at det går bra.

Ja jeg tror at det er mange ting der ute som kan spille hjernen en puss. Men jeg tror også vi selv også kan spille vår egen hjerne et puss eller to- og klare å bli bedre.

Og siden jeg snart skal på stevne,så er det på tide å klatre litt igjen. Denne gangen er fjellet ekstra sleipt, vanskelig og hardt. Jeg gruer meg litt. Men jeg vet hva jeg har i klatresekken, og jeg vet jeg har klart det før.

 

 

Løpetid

Er egentlig bare et notat for meg selv. Prima er nå på dag 15 i løpetida, og de siste fem dagene har hun vært mye roligere enn vanlig. Jeg har nå ingen problemer med å gå tur med hun i flexiebånd- og hun bare tusler og snuser( og pisser). Trekker nesten ikke, og noen ganger må jeg trekke henne med meg.

Hun er blitt enormt matglad, alt glir ned. Men lar jeg en bolle med chips stå fremme, så er den urørt når jeg kommer hjem fra jobb. Hun stjeler ikke, og tigger ikke mer. Men er mye mer interessert i mat. Jeg kan tilogmed bruke iq leker med mat- noe som hun ikke har villet/orket prøve før. Nå jobber hun for harde livet. Men det er utrolig forskjell på hunder og raser. Dette er samme leker som jeg hadde til dalmisene, de prøvde to ganger så kunne de det, og glemte det ikke. Prima får det til,men det er like mye iherdig innsats og flaks enn at hun faktisk forstår det. Rare dyr.

Hun er rå å trene med, i både lek, og spesielt matbelønning. Er med, veldig ivrig, men mye mer ufokusert og klarer ikke helt å konsentrere seg så pirking har ingenting for seg.

Hun har blødd jevnt mye, og er flink til å vaske seg. Har ingen problemer med å ha på truse inne, eller på trening. (husker noen dalmiser som hadde laget konfetti av både innhold og truser)

Gleder meg til løpetida er ferdig, akkurat nå er det en blanding av snegle og hannbikkje jeg har:)IMG_2545

Pølsetanter, fuglekvidder og annet vas

Jeg liker å trene hund fordi jeg liker at jeg og hunden sammen oppnår noe.

Jeg liker å føle at vi sammen skaper noe, og at vi i det vi oppnår blir bedre sammensveiset.

Jeg liker å føle at vi er på samme lag, at vi har samme mål og forståelse av hva vi skal

Jeg liker at vi koser oss på trening, at vi har det gøy sammen, at vi med lek, morro og samspill når målene vi har satt oss.

Jeg liker følelsen av Prima som spør/krever at nå må vi gjøre noe

Jeg liker følelsen av at Prima har det like morro som jeg.

Jeg liker å tro at både jeg og Prima synes dette er morro.

Jeg liker å le på trening, jeg liker å kose meg, jeg liker å kunne være positiv, lattermild, humoristisk og impulsiv på trening.

Jeg liker at Prima er blid, sjarmerende, ivrig, tillitsfull, nysgjerrig, utforskende, prøvende, og litt vill og gal.

For å oppnå dette vil, og krever jeg av både meg selv og Prima at vi gjør dette sammen, og at vi gjør det på best mulig måte.

For meg innebærer det minst mulig straff i trening, og mest mulig positiv tilbakemelding.

IMG_1561

Jeg har vært med på karusellen hundetrening noen år, og det har skjedd utrolig mye. Og noen ganger føles det som to steg frem, og tre tilbake. Men alt i alt er hundetrening blitt mer positivt rettet- noe jeg synes er bra.

Hvis jeg skal putte meg selv i bås så havner jeg nok i en av sidebåsene til pølsetantene. Jeg vet ikke om det er folks oppfatninger av pølsetanter som er feil, eller pølsetantene selv som drar det litt langt.

Jeg foretrekker så langt det lar seg gjøre på trening og i hverdagslivet med hunden å trene positivt.

Det fordrer av meg at jeg faktisk går inn for å se etter det positive i hva hunden min gjør av adferd, og være noen steg framfor hunden og forutse hva som kommer til å skje.

Jeg har også innsett at jeg har selv har endret måten jeg trener hund på, etter jeg fikk Prima i hus. Jeg straffer/korrigerer mer, og det kom fort.

En av hovedgrunnene til det er at hun reagerer på det, hun tåler det og jeg har blitt “flinkere” til å se “feil”hos hunden min. Hun har også så mye driv at hun gjerne vil, vil og vil litt til.

Når jeg hadde dalmatiner så kunne jeg ikke korrigere/straffe så mye- for da sa dalmisen.

Skal du leike sånn, så får du leike alene. Der måtte jeg overliste dalmisen, og finne andre måter å trykke på knappene. Det var mer utfordrende å trene dalmisen, og til tider mye mer lærerikt.

hundefilmerogkristianbilder042_zps409d94b0

Når jeg snakker om korrigering/straff i mitt tilfelle nå med Prima. Så snakker jeg om lyd. Jeg lager en oioioi lyd som feilsignal, jeg kan endog frese sure ord, ta ho i halsbåndet,  og gi ho timeout.  Som valp har jeg endog plukket henne opp og bært henne vekk.

Det responderer Prima på, og trenger ikke mer. Men det er fremdeles ubehag/korreksjon i trening. Så ifølge pølsetanter straffer jeg hunden min.

Jeg tror at hvis en skal straffe/korrigere hund så er det mange ting som er utrolig viktig:

Rettferdig: vær rettferdig!!!!!! Straffer du fordi du mener at dette skal hunden! Eller straffer du for at du VIL at nå skal hunden kunne det! Eller har frustrasjonen bygget seg opp og du trenger en ventil???

Timing: hvis du skal straffe så gjør det i tide, og på tida! og gjør det KORT!!

Se ting fra hundens ståsted: selv om du mener at nå skal hunden kunne det, takle  det, så kan det godt være at hunden ikke synes det samme. Den personen som gikk forbi med den hunden var i dine øyne ikke noe å bry seg om- Fido synes kanskje noe helt annet. Finnes det noe du kan belønne istedet for å straffe i denne situasjonen? Hva kan du gjøre annerledes neste gang dere kommer i lignende situasjoner?

Etter straff/korrigering er det viktig at du setter hunden opp til å klare ting. Til å få belønning, til å klare noe. Gå tilbake noen hakk i treningen hvis det trengs, få masse positive opplevelser igjen. Og prøv å bruk straff/korrigering minst mulig.

En vis person sa engang: let etter det gode i ditt medmenneske. Jeg tenker sånn i hundetrening også.

Jeg kjenner til straff både psykisk og fysisk, og det tror jeg de fleste mennesker gjør. Og straff er ikke godt, særlig ikke den straffen vi ikke forstår. Den som vi selv føler vi blir urettferdig behandla av, og ikke har noe logikk bak seg. Det gjør vondt!!!

Og så er vi mennesker vi ser ting på forskjellig vis. Det jeg ser på som overslagshandling, kan en annen se på som en hund som gir fingeren. Det som jeg ser på som livsglede, kan andre se på som ulydighet. Det jeg ser på som en hund som tester og prøver ut ting, kan andre se på som en som tester grenser, og klatrer rangstige.

IMG_1757

Gjør det som føles riktig for deg og din hund. Jeg tar mine valg, og har mitt hundehold- du gjør det samme med din hund.

Og alle hunder er forskjellige individer, akkurat som eierene.

 

Sommerlek

Vi traff Trixie og matmor  i dag, for litt rallytrening, herlig å se de igjen. Vi laget en fin kl 2 bane, med tekniske vanskeligheter. 

Treningen gikk fint, men jeg hadde jo ei som ikke var helt med. Og det som var den største vanskeligheten i dag var matskålene, hvorav den ene var byttet ut med leke. Prima sleit fælt. Hun var så opptatt av den leken at hun ikke helt visste hvor hun skulle gjøre av seg. Som vanlig ble hun bedre utover i treningen, og siste runden hadde jeg nok fått napp uten problemer. Trixie gikk knallbra, og har tydeligvis hatt godt av ferie. Tror det har blitt litt for mye ferie for Prima:)

Vi fant utav at vi lot de leke den siste delen av treningen, og det hadde ikke jentene noe imot. Så her kommer rett og slett bilder av lekene hunder i sommervarmen. 

 

 photo IMG_9239_zpszhcgdotr.jpg
Trixie slipper ikke
 photo IMG_9238_zpstwxnmpui.jpg
Prima blir litt sjokkert over at Trixie henger på…
 photo IMG_9224_zpstox459bj.jpg
Best å leke litt sånn oppå matmor
 photo IMG_9166_zps7jzvxh2b.jpg
Prima er ganske intens under leken
 photo IMG_9121_zpszqs7iqha.jpg
Oi det var nesten
 photo IMG_9064_zpsalvdhu1z.jpg
Tror Trixie av og til føler seg litt som trampoline når hun leker med Prima. Som ikke er allverdens høflig, men fullstendig gærn og vill.
 photo IMG_9044_zpsxbykewuc.jpg
Ja som sagt Prima er ikke snau
 photo IMG_9014_zpso1nzqq45.jpg
Nesten kræsj……..
Party party……
Det kan se vilt og gærn ut. Men sier Trixie i fra, så er Prima helt med på det. Prima har det mye i kjeften:)
Tror småjenten koste seg.

Forventninger og forhåpninger

Nå for tida, så går tiden til å vente på at Prima skal få løpetid. Jeg venter så mye, at jeg glemmer å trene mens vi venter. Jeg glemmer at jeg kan trene små ting, og bygge blokker til senere bruk. At jeg kan trene på detaljer og småpirk. At jeg kan trene på de tingene jeg ikke har tid til ellers.

Planen var jo å ha treningsfri i juli, og det har vi mer eller mindre klart. Og akkurat nå så føler jeg med demotivert, og motivasjonsløs.

  • Jeg har ikke meldt på noen stevner for da får hun sikkert løpetid
  • Jeg vurderer å ikke melde på stevner for da får hun sikkert løpetid når det stevner begynner.
  • Jeg har ikke råd til å kaste penger utav vinduet på stevner, hvis hun får løpetid- noe hun sikkert får når jeg bare melder på
  • Skal hun nå ikke få løpetid som hun pleier, så jeg ikke bare mister over en mnd med stevner men to??

Som dere skjønner det er noe dårlig fokus for tiden på både hund og eier. Så ventetida er ikke over ennå.

Så leste jeg noe Chris Froome hadde skrevet på FB. Ja jeg følger Chris Froome, ja jeg griner når jeg ser han i den gule trøya, og ja jeg griner over jobben han og teamet gjør for å klare å gjøre det så bra. ( og så nevner vi ikke dopingspøkelsene som gnager i bakhodet). For etter tre uker med TdF hvor jeg følger hver sending, så blir jeg stadig imponert over hva som ligger bak.

Her snakker vi virkelig dedikasjon, motivasjon og målrettet arbeid, over måneder, og år.

Så kjenner jeg på mine følelser, og innser at det er trolig helt normalt å føle sånn av og til. Så da får vi bare surre litt rundt oss selv, og vente på løpetidskarusellen:)

Nå har det tilogmed blitt vedding på når den kommer, hva tror du?

  • hun markerer mye mer på tur, og snuser mye mer
  • hun er slappere
  • hannhunder er mye ivrigere

 

Men dette innlegget faller jo helt fra hverandre… litt sånn som treninga mi for tida.

Men det Chris Froome nevnte er dette sitatet:

Obstacles are those frightful things you see when you take your eyes off your goal

 

 photo IMG_8897_zps5gcubrqs.jpg