Stikkordarkiv: helse

Kurs via nettet

Jeg har aldri tatt kurs online. Vært litt skeptisk, og lurt på om det er noe for meg. Om jeg er strukturert nok til å følge et opplegg uten å få sjekket fremgang. Jeg har også vært litt skeptisk med det å levere inn film. Jeg er elendig på filming, og helt ræva på redigering…. så skeptisk.

Men siden Prima er under rehabilitering, og det kan være godt å bli litt pushet på å få trent, så meldte jeg meg på et kurs online.

Og jeg sliter litt med struktureringen kjenner jeg.. Kommer for sent igang, og sliter med å få filmet. Men øvelsene er gode, og fornuftige. Det er bare så mye å få gjort, på kort tid føler jeg selv. Når en skal få trent til både RL og LP, kjettingtrekk, kløv og vektmansjetter midt opp i alt.

Jeg må rett og slett skjerpe meg, dette er bra for Prima, og det går gradevis oppover i vansklighetsgrad akkurat det vi trenger. Øvelsene er fine, man trenger lite utstyr- man har det meste hjemme. Det er gode beskrivelser av øvelsene.

Kurset er via Agilis Hundemassasje og Enyargia Hundeterapi.

Dette blir spennende, og det er jo veldig nyttig. Så jeg anbefaler det, det er bare jeg som må jobbe litt med struktureringen min.

Hva synes du om online kurs??

Har du tips om noen gode kurs?

Gode nyheter

Endelig klarer jeg å puste litt ut, å se litt lysere på fremtida vår.

Prima har vært hos kiropraktor, og fått massasje, og nå ser det ut til å gå rette veien.

Ho er mykere og smidigere i kroppen, ho beveger seg jevnt og fint. Ho virker blidere og mer på.

Jeg har nå trent tre ganger, og det har gått fint. Jeg har varmet godt opp, hatt på varmedress(pyjamasen) i pausene. Vi har tatt rolige øvelser, mye fokustrening.

For å styrke kjernemuskulaturen har vi trent små runder med å løfte en og en pote. Kjernemuskulaturen er den som vi virkelig må bygge opp. Derfor har jeg meldt meg på onlinekurs over 16 uker som skal bygge og trene balanse, kordinasjon og muskulatur. Dette blir spennende. Blir også mer tur, kjettingtrekk og kløv. Det må bare bli litt mindre glatt så jeg ikke risikerer skader. Da er det greit med innendørs hall så en kan trene litt.

Det jeg skal fokusere på fremover er: nosetarget på neseprøver, inkludere flere pinner og få en stabil neseprøve. Jeg vil også forsiktig prøve å inkludere flere lp øvelser- men svært forsiktig. Fysisk fostring skal være i høysete denne våren.

Men akkurat nå er det deilig å være optimist, om enn forsiktig. 🙂

Motivasjon

Disse bøkene har jeg kjøpt i det siste. Jeg trenger å bli motivert til den lange veien det faktisk har blitt angående Prima sin helse. Det har tatt mye lenger tid enn jeg hadde drømt om, og det har vært mye mer tungvint og slitsomt enn jeg hadde trodd. Akkurat nå har vi masse snø, noe som begrenser hvor mye vi får gått løs i skogen.

Det har liksom ikke vært ende på hvor masse hindringer som har stått i veien. Jeg har hatt influensa, og det ble lite tur og trening da, så forrige uke så fikk Prima tilbakefall uten at jeg vet helt hvorfor. Det var rett før stevne, og jeg hadde gledet meg til å prøve å gå et stevne med ho å se hvordan det hadde gått- men dengang ei!

Det ble time hos kirapraktor, og det var tilbakefall og ho hadde det vondt. Det forklarte kiro med at når hun gikk før så hadde hun smerter, men var blitt vant til det. Nå har hun vært smertefri en stund- og da ble det vondt når hun fikk tilbakefall. Kiro måtte også ta en prat med meg, for jeg gikk i kjelleren når dette skjedde- og så mørkt på hele helsa til Prima. Men kiro sa at det var vanlig med en mental smell når slike ting skjedde..og dette er noe jeg må jobbe med kjenner jeg… men usikker på hvordan. For jeg tar dette verre en Prima akkurat nå.

Nå ser det ut til at dette er blitt hva de kaller et kronisk problem, så dette er noe vi kommer til å slite med ut livet- men hvor mye og ofte er vel litt i det blå. Jeg synes hele greia er vanskelig, og jeg synes det hele er litt svart og mørkt nå. Blir hun i en alder av fem pensjonist? Kan jeg trene noe? Blir hun bare turhund?

Jeg aner ikke, og jeg kjenner på skam, sinne, frustrasjon og at jeg er fryktelig lei meg. Så hva veien videre viser vet jeg ikke.

Men jeg tror at 2019 kommer til å stå i Prima sin fysiske helse som år under helhet. Noe jeg også trenger forsåvidt- vi er begge litt på rehabilitering for vondter i kroppen.

Så nå blir det skjema, strengt opplegg, mye trening fysisk og så håper jeg ser lysere på ting etterhvert…. og at motivasjonen kommer krypende….. for akkurat nå er jeg bare sliten og lei…

Ang bøkene så er det utrolig gode, fine illustrasjoner, lettleste men tar det meste innen muskler, kropp, og fysisk trening av hund. Anbefaler de for alle som trener med sine hunder.

Egoisme eller kynisme?

Prima

Jeg har vært sykemeldt lenge, og da har jeg fått sett ganske mye tv i det siste. Gjerne noe som omhandler dyr og hunder. Jeg kjenner jeg blir både fasinert, provosert, takknemlig, glad og samtidig sint over alt vi mennesker kan finne på at gjøre mot dyrene våre. PS:, det er fra forskjellige kanaler, internett og opptak.

Det finnes en dyrlege i England som er veldig dyktig, og veldig nyvinnende i sitt arbeid. Han fremstår som genuint glad i dyrene, han er overraskende god med mennesker, oppfinnsom og i mine øyne en som strekker det litt vel langt. Jeg har sett flere sesonger, og det er mye bra- men jeg kjenner at det går for langt i mitt syn når det kommer til proteser for dyr. Det er proteser på frambein og bakbein, enkelt eller dobbeltproteser, på små hunder og store hunder som leonberger. På eldre hunder og små valper.(gjelder det samme på katter)

eks:

11 år gammel hund medium størrelse, viser alderen, overvektig, har gikt i begge bakbeina, har blitt påkjørt. Har knekt den ene hofta, viser seg ved undersøkelse at hunden har beinkreft i det andre benet med spredning. . Den blir operert, får protese og cellegift etter å ha vært i narkose tre ganger pga at de oppdager at den har hjertefeil og ikke tåler narkosen så godt.

I mine øyene er dette dyremishandling.

Annet program:

Hunden er kommet inn til dyrlegen for den er påkjørt, liten hund. Eieren synes det er så trist at hunden må gå i bånd- det er ikke naturlig for den- ergo ble den påkjørt. Den har brukket hoftebeinet,og skadet kjeven- den er brukket tre steder. Hunden er tre mnd gammel. Den blir operert, må være på klinikken i tre mnd pga uforsette ting som infeksjon, reaksjon på narkose osv.

I mine øyne er dette ikke dyrevelferd.

Annet program: eieren kom inn med stor hund, kraftig hd på begge bakbein, ble operert med implantat, hunden var seks år gammel. Eieren måtte ta opp et lån i størrelse med en ny fin bil for å betale.

er dette greit?

Nytt eksemple:

Kommer inn 30 hunder fra en puppymill til et hundehjem som har sprengt kapasiteten allerede. De velger da å redde alle hundene inkl en 12 år gammel westiemix med ekstrem allergi, inngrodde negler, punktert øye, hjerteorm og gikt. Som ikke er håndterbar, ikke er sosialisert, ikke kan hundespråk- har sittet i et nettingbur hele livet og fått valper.

Jeg er for å redde og hjelpe hunder, men jeg tenker at av og til må en tenke litt og være fornuftig. Kunne ikke det vært brukt på en annen måte?

Eks:

Fin gjeng som har som mål å redde hunder, og omplassere. Det er stappfullt i kennelen, hundene står alene i bur, sikkert pga mengden hunder blir det lite aktivisering, og mental trening. Alt fra valper til eldre hunder. Og jeg synes det er fantastisk hva de gjør, men jeg kunne ikke tenkt meg å ta en omplasseringshund derfra. En hund som i noen tilfeller har vært der i flere år, og vært der siden valp. Er dette et liv?

Eks:

Hund som blir reddet, undervektig, aggressiv, biter kraftig, redd for gulvoverflater(aldri bodd inne)stor rase, masse allergi, bittskader, ene benet må amputeres og den biter et av barna i fosterhjemmet- den blir omplassert.

Eks: Eldre dame, har nok lite penger, elsker hunden sin- eneste selskap ho har. Hunden har kreft, gjennomgår kreftbehandling over lang tid(trolig dyrt) den må inn under behandling for å få blodoverføring, og nye piller mot smerter. Den dør etter 6 mnd. Er dette riktig?

Eks:

Dame kommer inn med stor livlig rase, unghund, den har sterk hd i begge beina, blir operert. og må gjennom fysio, hvile i syv mnd etterpå.Pga flere ting, blir det ene beinet amputert. Den har store smerter, lite fremskritt med fysio og blir preget av at den må holdes i ro. Den blir sint, frustrert osv. Damen nekter å avlive- selv om hun faktisk blir bedt om å overveie det nøye.

Så er det lyspunkt innimellom: som den eldre herren som kommer inn, har reist langt- får vite at det er kreft, lite som kan gjøres- kan forelenge livet med cellegift osv men snakk om uker. Han velger å gi den et døgn, si farvel.

Kommer inn en liten valp av liten rase som er tatt av stor hund, hunden er revet i fillebiter- legen sier at de kan operer med uvisst utfall og lang rekonvalens. Den blir avlivet.

Jeg synes det som er mest sjokkerende her er eierene- de er så utrolig egoistiske. Jeg elsker hunden, bare operer. Jeg vil at hunden skal leve, jeg vil at hunden skal være hos meg, jeg vil at hunden skal være akkkurat som før. JEG VIL. Kanskje man burde se litt på hva man lar hunden gjennomgå?

Dyrlegene i programmete synes jeg også kan være tøffere og sette foten ned. Ikke bare nevne at at man kan jo vurdere avliving, men først så har jeg tre andre ting vi kan prøve….

Det er greit å omplassere hunder, men kanskje en ikke trenger å redde alle?

Kanskje det er meg som er blitt kynisk og gammel. Kanskje det er meg som er for lite medfølende- men å ha en hund er en egoistisk handling.
Et ansvar som ikke bare omfattes av tur, trening, mat og kos- men også de tøffeste avgjørelsene!

Og siden jeg allerede har frest utav meg ang dette så en ting til:

Til dere som på utallige hundegrupper på FB, forum og andre steder-vær så snill å sett dere et minimum inn i hva dere får i hus.OG hvis hunden din virker syk- så RING DYRLEGEN!!! ikke spør på fb om det er farlig at Fido bæsjer blod……

Sånn ferdig for denne gang……

Dere må gjerne si hva dere synes- det kan jo faktisk være jeg bare er kald og kynisk.


Bokomtale

365 fystraning med hunder av Britta Agardh

Jeg bestilte denne boken, da jeg følte jeg ikke hadde en hundebok som tok for seg akkurat dette. Det med holde hunden i fysisk aktivitet hele året.

Boka er dyr, men verdt prisen. Her får du mye for pengene.

Den begynner med teori, ganske dypgående teori om kroppens muskler og oppbygging i kroppen. Den tar for seg de enkelte musklene, og hva de gjør for kroppen.


 Hun var veldig opptatt av at vi må bli mye flinkere til å trene hunden fysisk,  til hva vi forventer av den.Oppvarming og nedvarming var også gjennomgående i boken.  Det er viktig å trene de muskelene hunden trenger i akkurat din hundesport. AG og lydighet m.m trenger helt ulike treningsformer for å oppnå optimal utnyttelse av hunden. Tren hunden din til hva den skal oppnå.

Så tar hun for seg hvordan du kan trene opp musklene i hunden din, hvorfor og hvilke øvelser som hjelper.

Du går også spesifikke treningsplaner for hvordan du kan legge opp treningen til din hund på dens nivå. På slutten av boken får du veldig fine illustrasjoner og tips til øvelser du kan gjøre med hunden din for å styrke spesifikke muskler.

Ting som drar ned, tegningene i boken er ikke av de beste- men er ikke noe problem du kan finne de på nettet eller i andre hundebøker. Hun har også noen ord feks bål som jeg ikke fatter hva er, og hva er forskjellen på vektmansjetter og power band? Men ellers er dette en gjennomgående god og grundig bok om hunder fysiske forstring. ANBEFALES!!!!

Epigenetikk hos hund

Jeg har hatt noen spennende samtaler, og lest noen spennende artikler om akkurat dette emne i det siste.

Jeg har lært at kvinner som var i Holocaust, og senere fikk barn- fikk barn som var påvirket av hva moren hadde opplevd. Og dette skjedde ikke bare i 1. generasjon, nei opptil 4. generasjon skjedde dette.

Her er en liten filmsnutt om epigenetikk lett forklart:h

En veldig godt forklart film om epigenetikk.

Her er noen av artiklene jeg fant som jeg synes var interessante om dette emne:


https://pethelpful.com/dogs/How-New-Genetic-Research-May-Help-You-Pick-Your-Next-Performance-Pup


http://nrbreedersassociation.org/epigenetics-shape-shifting-our-puppys-genes/

https://www.whatisepigenetics.com/how-epigenetics-is-improving-our-understanding-of-domestication-in-animals/

https://www.nrk.no/finnmark/xl/episk-genetisk-hukommelse-1.13912799

Så et spennende fagfelt. Og kan vi som valpekjøpere, oppdrettere eller vi som bare har hund- ha noe nytte av dette?

Herlig trening

Prima er veldig klar for trening

Hadde tre ting jeg kunne og skulle trene på. Kunne- fordi hun fremdeles er under opptrening, og skal ha rolige treninger.

Så planen mi var: FOKUS, PLANKE(låste frembein) og NESEPRØVE.

Først så ble det til at Prima fikk løpe litt galematias inni hallen, for ute er det så mye is at jeg tør ikke slippe henne. To tok fullstendig av- er så tydelig at hun elsker å være fysisk.

Vi ble fire på trening, og det var supert. Først så trente jeg planken, og siden den ikke ligner på den vi bruker så ble det på lavt nivå først, så krevde jeg ro i føttene- med å bruke omvendt lokking. Fikk en fin økt.

Økt nr to ble faktisk litt spontan. Jeg trente sitt, dekk og sitt foran meg- for det kom jeg jo på at det går fint å trene. Så da ble det en fin økt hvor Prima måtte lære seg å høre etter.

Tredje økta ble fokus- det var vanskelig sa Prima.. særlig når det ble kastet godbiter- men ho tok seg i det når hun feilet- og det det ble vanskligere å lure henne:)

Så var det tid for neseprøve- her føler jeg vi sliter med det samme hele tiden. Når det blir mer en e pinne, og ho blir littegranne usikker så bare plukker ho en. Nesa er helt glemt.

Da tyr man til å være vill og gal:)

Jeg fikk hjelp- for dette er nesten en tomannsjobb. Jeg har kontroll på min pinne med lukt, godteri og klikker. Jeg belønner hver gang hun markerer pinnen- hvis hun tar den opp så skal jeg bare fjerne den og legge den ned. Hjelpen skal legge ut de rene neseprøvene og fjerne den hvis hun plukker den opp. Godbitene trenger ikke være kjempegode, og belønn gjerne rolig. Flytt pinnene mellom belønning.

Prima ble utrolig forvirret og stresset at jeg innimellom måtte gi ho en timeout og omvendt lokking. Hun hoppet på oss, rullet seg, løp rundt, prøvde gang på gang å bare plukke pinnene- uten å lukte eller være på. Her var det meningen at hun bare skal jobbe seg igjennom det, bli høy i frustrasjon se at det ikke fungerer, og så forhåpentligvis komme ut på andre siden mer samlet. Og skjønne at å bare plukke ikke fungerer.

Vi fikk et enormt antall med feil, og svært få riktige. På slutten bare la Prima seg ned, eller ble passiv. Spennende å se hvordan dette blir til slutt.Men må si at ho imponerer også. En litt fremmed person som nekter ho å plukke vilt, som har en valp på fanget:) Prima jobbet!!

Men Prima var skikkelig sliten etter fem økter i dag. Veldig herlig å trene igjen- selv om matmor er syk. Nå må vi bare jobbe hardere med nosetarget på min pinne- styrke den – så ho velger det fremfor å plukke. Som egentlig er mye mer naturlig for ho:)


Planen videre?

Bare laget et lite utkast og plan for meg selv, om videre trening av Prima.

UKE 1(2)

MANDAG:

1 times tur i bånd, får lov til å slippe ho løs i skogen ca 10 min.

Trening på kvelden: rolige øvelser, pirkeøvelser er lov.

TIRSDAG:

Trekke kjetting 3kg i a 20-30 min

Hvis trening, rolig og pirketrening.

ONSDAG:

Kløv i 30 min, helt tom eller maximum 2kg tilsammen

Tredemølle? med hellning 5 grader

Trening på kvelden: rolige øvelser, mye pirk.

TORSDAG:

1 time i bånd, med 10 min løs i skogenKanskje trening- rolig og pirkeøvelser.

FREDAG:Kjettingtrekk i 20-30 min a 3 kg

Helgen så må jeg se hva vi gjør, og hva vi har gjort i uka

Ang slipp i skogen av 10 min- se ann hunden. Virker den stiv se den an videre i uken.

Jeg kan massere

Jeg kan la henne gå tredemølle med helning på 5 grader, ho skal bruke bakparten.

UKE 2(3)

Jeg håper jeg får ok fra behandler om å gå i bånd i skog.

I tilfelle ser uken ut slik:

MANDAG:

30 min kjettingtrekk a 3kg

Trening på kvelden: rolig og pirkeøvelser

TIRSDAG:

1 times tur i bånd, 10-15 min løs i skogen

ONSDAG:

Rolig tur i bånd

Tredemølle

Trening på kvelden, rolig og pirk

Torsdag:

1 times tur  med frislipp av 10-15 min i skogen

FREDAG:

Trekk med kjetting av 30 min av 3kg

Helga- får se hvordan uken går.

Alt dette beror også på føre, er det veldig glatt el blir det ikke frislipp.

Hun skal også gå med vekter på bakbeina 3-4 ganger i uka på morra og kveldsturen.

Jeg må også være enda flinkere til varme opp og varme ned, jeg må også bruke dekken på stoppe under turer eller ved venting på trening.

Det er så deilig å se lys i tunnelen. Hun er mye bedre, og enda bedre skal hun også bli.VEKT: 22,6

Jeg har også fått lov til å gå stevne i slutten av januar- dette var deilige nyheter. Nå må vi bare huske TTT- ting tar tid. Skynde seg langsomt.



Året 2018

Januar:

Denne måneden ble preget av mye mental trening før stevne, og litt turer. Fikk også lest en bok som fikk meg til å tenke ang mitt eget hundehold.

Februar:

Vi fikk vårt første cert i Elite, det smakte godt.

Her er vi fra stevne i Porsgrunn, hvor vi klarte vårt andre cert- det smakte også godt. Februar ble preget av mye rallystevner

Mars:

Ble preget av en mnd hvor i prøvde mye nytt:)

Prima i utstillingsklipp for første og siste gang i sitt liv. 

Personlig synes jeg hun er vakrest slik


Vi dro på utstilling, og vi klarte å få to gulsløyfer, med meget gode kritikker. Faktisk en koselig og gøyal opplevelse.

April:

Denne måneden ble preget av et helgekurs i agility, Prima storkoste seg:)

Ellers var det mye sykdom på Prima, men vi kom oss igjennom det også.

Ellers ble det mer utetrening, våren var kommet.

Mai:

Jeg leste en god rallybok, og jeg fikk kjøpt meg en god rallyfilm med gode tips og råd.

Vi hadde utrolig mye fint og varmt vær, noe som gjorde det vi likte best å sykle en  liten utfordring- ble mye tidlige morgener.

Juni:

Finværet og varmen forsetter. Vi har også begynt å trene mer alvorlig mot klasse tre

Båtturer og bading ble det en del av. Vi kom sakte men sikkert mer i sommermodus.

Vi var på flere rallycuper, og jeg debuterte som dommer(på cup) og synes det var nerverpirrende , og pittelitt gøy. Synes vel det mest gøye var å lage banene.

Prima er i god form, vekta ned mot 21 kg, og selv om varmen preger henne klarte hun å vinne årets RL klubbmesterskap i Elite- juhu.

JULI:

Denne mnd kom løpetida, men vi var også veldig aktive på treningsfronten. Vi var med på noen knallfine treningsgrupper, og hadde et kjempefint opplegg. Veldig lærerikt og gøy. Varmen var fremdeles her, så vi måtte finne alternative måter å trene muskler på- kjettingtrekk var gøy.

August:

Prima var med på agilitycup med annen fører, og det førte til brist i ribbena til handler- toppers så gøy med folk som legger seg ned i banen sa Prima.

Hun ble også fem år, og ble behørig feiret med kake, lek, trening, hyttetur, tur i fjellet, feiring og gaver.

Vi klarte championatet i RL, for en dag, for en hund for et team vi er.

September:

Jeg jobbet med meg selv mentalt, og laget meg nye mål.

vi hadde noen kjempefine treninger, jeg var med å heiet på venner på stevne, og de gjorde det knallbra.

Vi hadde et av bloggens mest besøkte innlegg av en gjesteblogger, et veldig bra innlegg.

Oktober:

Fine turer, fine treninger og mye lesing kan vel oppsummere denne mnd

Vi hadde også et knallkurs med Kristin Gudem.

November:

Knallkurs med Siv Svendsen. Jeg ødela foten,(slutten av oktober) det ble mye mindre turer på Prima, hadde heldigvis fine venner som stilte opp:)

Det var mye LP, og hvordan jeg skal legge opp trening osv.

Desember:

ET ord REHAB. Som vi er dritt lei.

Men Prima har vært utrolig flink og tålmodig. Matmor har nok hatt det verre. Nå håper vi at neste år blir et bedre år både fysisk for oss begge to og treningsmessig. Jeg holder på å snekre sammen en plan nå.

Mine hårete mål for året som var ble oppfylt,hvertfall noen av de:)


Skjevt bekken, og stramme muskler

For det er det Prima har, og som har vært den største kneiken nå.

Prima hadde jo LP syken for en stund siden, da trodde jeg at jeg hadde løst det med massasje, og ved å være flinkere ved å trene mer høyretrening. Det har vist seg i ettertid å ikke være nok

Jeg har stusset mer og mer i høst, over hvor rolig Prima er blitt. Det har vært veldig behaglig, særlig på trening. Hvor hun faktisk klarer å høre etter før hun gjør noe, men på trening som feks sykling har noe klart vært feil. Hun har ikke vært så interesset i å trekke, hun har passet mye og har virket litt slapp.

Men på trening gir hun alt, og jeg har ikke merket at hun har kviet seg for å være med på treningene. Hun har som sagt bare virket litt roligere.

Men jeg fikk besøk av en flink massør som er utdannet innen hund, og hun påpekte at joda her var det godt å stivt, og særlig rundt bekkenet. Så etter litt prating om det så ble det til at jeg skulle prøve kiropraktikk. Jeg har vært veldig skeptisk, på forrige hund pga at jeg var dum lot jeg en jeg trodde var utdannet gjør det- og det ble verre( og det viste seg at personen var ikke utdannet) Men dette skulle være via klinikk og da må det jo være seriøst. Men spent var jeg.

Så jeg troppet opp med gira Prima, vi fikk en varm velkomst. En grundig sjekk av hunden, og en innføring i kiropraktikk og hva han trodde var galt. Prima var fornøyd når vi gikk derfra, matmor var fornøyd.

I dagene etterpå var Prima helt i hundre, og var som en valp igjen- det var da jeg skjønte at ting ikke hadde vært som det pleier. Jeg hadde fått beskjed om å ta rolige turer- så vi gikk turer på jordene i ca 1 time hver dag…………………………………………( med løs hund) Det var visst ikke det som var ment med rolige turer…host.

Så etter noen heftige dager hvor Prima oppførte seg mer som en rodeohest enn en femårig golden- så ble det veldig rolig. Tilbake som slik det var før…. Da ble jeg litt svett, og godt var det at vi skulle ha en ny time samme uke. Men jeg begynte å tenke masse, og fikk spondylosespøkelse på nakken- så jeg tok likegodt å røngtet hunden igjen. Noe som var tøft fordi jeg

tenkte så fælt på hva som skjedde med forrige hunden min, og fordi jeg så alle tingene jeg har og drømmer om gå i grus.

Prima elsker jo dyrleger, det er kjempestas. Det er så stas at det fungerer ikke så godt med sånn sovemiddel… det funka etterhvert når jeg satt med ho i fanget og fortalte rolig om en liten nisse som bodde i skogen som hette Nils Ove. Han sanket bær og hogget ved, og pratet med fuglenene og musene i skogen… innen jeg kom til hva han pratet om var hun vekk.

Så satt jeg der, og lurte på hvordan det gikk.. synes det tok veldig lang tid… gjorde nok ikke det. Så kom de inn med en veldig sovende Prima. Vi så over bildene, og det var ingen tegn til spondylose- HURRA. Men de kunne se hun hadde skjevt bekken på bildene, og kanskje litt forkalkninger i bekkenet men svært lite- HURRA. Men veterinæren merket at hun var påvirket, og hadde vondt,så hun skal gå på betennelsedempende en god stund

Så var det å få lille prinsessen til å våkne… se det var ikke lett. For prinsesser som sover, vil sove… selv med oppvåkningsprøyte. Så jeg satt der, poke ho litt, og pratet litt høyt om Nils Ove som var på tur i skogen… men prinsessen ville sove…

Jeg hadde jo tenkt å gå fire km gjennom skogen for å gå hjem- dette så litt mørkt ut. Etter 1 times venting på prinsessen ble det taxi hjem.

Så var det kiropraktor igjen- og det viste seg at det var ikke helt slik lufting han hadde sett for seg.. det var rolige turer i bånd, null trening og litt trekk………kjettingtrekk med lite vekt i kortere tid.

For å si det mildt- vi sliter litt med det… for Prima føler seg veldig mye bedre. Så mye bedre at det har røktet både vedpinner, halsbånd og papirsøppel i sin kjedsomhet. For det er hardt å være en aktiv prinsesse med lite å gjøre. Og jeg har ikke vært motivert til å trene litt med henne heller.

Men nå ser vi litt lysere på livet. Kiropraktoren mener på at bekkenet er blitt bedre, hun virker bedre i humøret( jeg er vel litt mer utslitt)

Så nå ser jeg litt lysere på ting.

Vi gleder oss til vi kan bli litt mer aktive. For det er slitsomt å være så stille..