Stikkordarkiv: helse

Høsten er her

og det er nok favorittårstiden både for meg og Prima. Det er så nydelig farger, varmen er ikke så påtrengende, det er mye mindre insekter- og alt roer seg litt ned.

Jeg og Prima har hatt en fantastisk høst, vi har hatt noen fantastiske turer, og bare nydt.

Her er litt bilder

Vi har kløvet, syklet, hatt lange turer løs, og bare kost oss.

Sammen med vår gode venn Emil, har vi også dristet oss ut på tur når mørket nærmer seg, dog ble vi litt skremt når Prima kom tilbake med refleksvesten slik:

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Vi aner ikke hva som har skjedd.

Her er flere bilder fra fine turer

Bildet kan inneholde: hav, hund, himmel, strand, utendørs, vann og natur
Bildet kan inneholde: en eller flere personer, hund, hav, utendørs, vann og natur
Bildet kan inneholde: hund, utendørs, vann og natur
Bildet kan inneholde: hund og utendørs
Bildet kan inneholde: hund, tre, utendørs og natur
Bildet kan inneholde: tre, plante, himmel, utendørs, natur og vann
Bildet kan inneholde: hund, himmel, tre, fjell, utendørs og natur

Har vært en deilig høst med godt innhold.

Jeg har også i høst lest til å bli NKK instruktør… nå er eksamenshelgen her, og jeg er sjuk…typisk

Ellers har jeg pga uforutsette ting, ikke har innetrening i høst, så må trene ute- det kan bli spennende.

Akkurat denne helgen blir tøff, og særlig fordi jeg ikke er i form- det gjør alt vanskligere.

Men det er ikke et problem men en utfordring!

PS: Prima er blitt bitt av sosiale medier, og er nå å følge på instagram. Søk henne opp. Gyldenlykke.fieldgolden.

Sykdommen som pågår

Heldigvis pr nå er ingen kjente eller nære hunder blitt syke, krysser fingrene for at det fortsetter.

Det begynte jo i på Østlandet, og har jo spredd seg utover i nesten det hele land.

Vi har vel to kjente tilfeller i vårt fylke, og kanskje noen som ikke er fanget opp.

Det er en dyrlege som i vårt distrikt har gått ut offentlig, og sagt at han synes dette grenser til hysteri,og at dette ikke er så farlig som folk vil ha det til. At dette skjer hver høst, og er helt naturlig- farlige ord. Og minner meg om når kvinner ble stemplet som hysteria av fagfolk og leger- og ble behandlet for dette.

En veldig nedlatende og frekk holdning- heldigvis har vi fagfolk som tar sykdommen på alvor.

Det merkes at denne sykdommen har pågått- mine vante turer er blitt nesten hundeløse, og all klubbaktivitet er satt på vent.

Jeg synes sykdommmen er skremmende, men jeg har også den innstillinga- skjer det, så skjer det. Det er lite jeg kan gjøre med det. De vet jo fremdeles ikke hva som utløser dette, men heldigvis har de funnet behandling som hjelper så dødsfallene er gått ned.

Det viser seg jo at denne sykdommen popper opp med ujevne mellomrom, og har vært i flere land og har vært store dødsfall- ingen har helt funnet ut hva det er ennå.

Det som er positivt i alt dette, er at det er kommet et helseregister for hunder- det synes jeg er positivt og veldig velkomment. Så er det å håpe at folk bruker det som det skal, da kanskje kan vi se trender/ulykker på visse raser som gjerne feies under teppet.

Jeg har sett på dette som en ekstra lang og utvidet treningsfri- og har egentlig kost meg med det. Jeg har store planer om å trene masse hjemme, men det har vært i teorien. Det er veldig deilig å bare ha kosehund og turhund.

Det merkes nå at Prima er litt lei av situasjonen, selv om det blir mer kreativ mating, apportering og søk for å hindre litt av kjedsomheten.

Så får vi håpe sykdommen snart er over, og at de finner ut hva som trigger den- noe jeg ikke tror de gjør. Så snart blir det mer trening, og målsettingen må gjenopptas.

Kos dere videre, og håper dere har holdt dere friske

Ekspedisjonen forsetter

Nå er vi kommet til september, og vi har den største utfordringen bak oss. Hvordan ville hun klare seg uten smertestillende, og samtidig konkurrere?

Jeg kjente at jeg synes det var skummelt å ta ho av smertestillende, det var blitt en fin krykke. Men samtidig har jeg jo vært veldig kritisk til at hun skal gå på smertestillende resten av livet. Men det var med litt skrekk jeg fjernet smertestillende. Grunnen var at det var planlagt, og fordi vi skulle konkurrere. Men vi stoppet gradvis på smertestillende, og hver dag gikk jeg og så etter tegn. Men fant ingen. Bikkja fungerte fint uten smertestillende:)

Og selv med konkurranse, mer trening og et aktivt liv- så har det gått veldig greit. Jeg er veldig obs på at hun skal ha mye fysisk aktivitet, og har gått ned på treningen- det har jo vist seg i konkurranse. Men veier en det opp er det viktigere med en god hverdag.

Bildet kan inneholde: hund, utendørs og natur

Etter de to stevnehelgene vi har hatt nå, så har vi også hatt besøk av en utdannet massør m.m til Prima. Ho har vært hos oss jevnlig- utrolig greit at de kan komme hjem til en. Og har fulgt oss en god stund, i oppturer og nedturer. De gode nyhetene er at: muskelmessig så er ho veldig lik på begge sider, ho har bygd mer muskler- ho har slanket seg( har litt igjen). Ho virket veldig fin i kroppen- litt smårusk men det har hunder som blir brukt. Det gir håp til videre bruk av Prima.

Så høsten skal brukes til bedre kropp, mer muskler og mer gjennomtrent hund- det gjelder visst litt for matmor også det der…

I bursdagsgave har jeg fått noe jeg har ønsket meg veldig,nemlig en Xdog vest.

Bildet kan inneholde: tekst
Stjelt fra produsentens F.B side
Bildet kan inneholde: hund, utendørs og natur
Stjålet fra Xdogvest FB side.
Lommene kan fylles med vekt, og dermed få mer trening utav vesten.

Jeg tror dette kan være noe for oss. Jeg ser jo at det kan bli et problem med det store fremstykke med bevegelse- men det er noe jeg må teste ut. En kan også variere vekt, og dermed øke treningsmengden.

Grunnen til at jeg vurderer dette framfor kløv. Er fordi denne er enkel å sette på, en kan varierere vekten kjapt. Den er ikke så stor og bulkete så den hindrer ikke hunden i terrenget. Det er lettere å få jevn vekt som ikke forskyver seg. Så jeg gleder meg til å prøve den.

Bildet kan inneholde: gress, hund, utendørs og natur

Jeg har ønsket meg denne fargen her, tror den kan bli bra til Prima.

En kan også få fallskjerm til, men det føler jeg pr nå er litt overkill. Først får vi se hvordan vesten fungerer.

Pr nå skal jeg bare glede meg over at jeg har en fin funksjonell hund uten vondt:)

Så må jeg rette en stor takk til de som har hjulpet meg så langt:

Bildet kan inneholde: folk som sitter og hund

Marit Holdhus Mehammer som driver Enyargi hundeterapi

Anja B.Pedersen ved Dyreklinikken Sør

Stein Ibanez kiropraktor

Takk til de som har kjørt meg, støttet meg og hjulpet meg på veien til en frisk hund- dere vet hvem dere er.

Ekspedisjonen fortsetter med friskt mot, og ser fremover.

Ekspedisjonen fortsetter

Vi har jo holdt på en god stund med dette. Faktisk over et halvt år. Eller enda mer faktisk. Nå er vi inne i sluttoppløpet- de siste månedene vil vise hva som skjer videre. I dette innlegget vil jeg for min egen del og deres fortelle hva som har skjedd.

Bildet ovenfor er et fint bilde som viser akkurat hva jeg oppdaget på Prima, hun forandret gangarten. Hun passet mer, hun ville ikke holde oppe farten når vi syklet, hun virket motvillig til å gjøre enkelte øvelser som dekk, dårlig fart i innkalling. Hun hadde også en stiv og rar gange bakfra.

Hun ble sjekket grundig, røngtet- jeg fryktet spondylose. Det viste seg at ryggen var kjempefin, hoftene var fine, albuene var fine. Hun hadde svært lite slitasje til å være en “brukshund” Siden det ikke satt i skjelettet måtte det være noe muskulært el. Så hun ble grundig sjekket, og hadde utslag på rygg- store utslag. Så vi antok da at hun trolig har vondt i ryggen, en muskulær belastningsskade.

Så istedefor å bruke kjernemusklaturen, så har Prima overkompensert med å bruke de store musklene oppe ved hofta og fremover i ryggen- det er ikke de laget for. Så det er blitt feilbruk, betennelse pga feilbruk og så har det ballet på seg.

Så jeg måtte gå tilbake, og tenke grunnleggende trening. Vi fikk også hjelp på veien.

og mange veier vi har prøvd. Vi har prøvd forskjellige ting som kiropraktor, som fungerte men i kortere perioder. Etter et massivt tilbakefall for over tre mnd siden, så bestemte jeg meg for å prøve en ny innfallsvinkel. Det ble medisinering over lang periode. Det ble mye mer å løpe fritt(langline), mye mer mosjon, og mye mer styrketrening- også kjernemuskulatur. Jeg heiv meg også på et onlinekurs i akkurat kjernemuskulatur og trening- men siden vi fikk et tilbakefall midt i- gikk det ikke.

Vi har hatt godt utbytte av massering, og laser(laser er så nytt at der har jeg vel ikke sett så mye effekt, men det har hvertfall ingen minussider). Jeg har massert mye her hjemme også, jeg har brukt BOT dekken. Vi har også begynt med det Prima trolig synes er morsomst. Vanntredemølle

Bildet kan inneholde: hund og innendørs

Vi begynte i det små med 6 minutter, og nå er vi oppe i over 20, med motstrøm mesteparten av tida. Dette tror jeg har vært med å bygge gode muskler på Prima, og hjulpet på balansen. Skal skrive mer om vanntredemølle i et annet innlegg- det er spennende.

PS: og at man får en real tørk, og deilig drakamp med håndkle er heller ikke å forakte:)

Nå er jo varmen kommet, så man får lov til å bade også, da er livet nesten komplett synes Prima.

Her blir det både svømming, og vading/løping på langgrunt vann.

Vi har også tatt opp sykling, og her ser jeg store fremskritt. Hun vil fremover, lite passing, klarer fint 10-15 km.

Vi får også lov til å kløve, vi har ikke så mye i kløven- men vi koser oss med fine fjellturer

Vi har også begynt veldig lite med kjettingtrekk igjen, her går vi for lav vekt og heller lengere turer.

Dette kartet synes jeg er fint, det viser hvilke muskler man bruker under hvilke øvelser/trening man bruker.

vi har målt musklene til Prima igjennom sykdomsforløpet, og selv om hun viser flere cm med større muskler- er venstre siden fremdeles mindre. Hva og hvorfor vet vi rett og slett ikke.

Det kan være skaden ikke kan fikses, at det ligger en nerve i klem så beinet ikke får like god tilførsel. Hva som helt feiler Prima vet vi ikke, men nå er vi på oppløpssiden. Vi skal av medisinering… hva som skjer da er jo det store spørsmålet. Holder ho seg frisk med alt vi har lagt ned denne våren? Vi vet ikke- vi aner ikke. Men som dyrlegen sa:

Du har gjort alt du kan, du har lagt et godt grunnlag- nå må vi bare se.

Hun har gått ned i vekt fra 23,8 til 22,2kg

Hun har gått opp ca 1,5-2 cm i muskleromkrets, dog er det mindre økning på en side.

Hun virker livligere, blidere, mer fornøyd, mer på og vil mer.

Hun har gått på Neurontin og Metacam, begge uten problemer.

Vi har gått fra dette:

til dette:

Nå blir det enda mer trening fremover, og nå blir det også å se fremover mot NM. Kryss fingrene for oss på veien videre:)

Jeg selv går med bevende hjerte, og litt nerver inn i sluttspurten.

Så må jeg rette en takk til alle som har hjulpet og heiet på oss på veien:)

Hyttetur med fest

Prima her. Siden Emil fikk skrive om den kule, fine hytteturen, så ville jommen jeg også.

Jeg elsker å være på hytta, og det var ekstra kos at vi fikk med Emil, og tante M.

Veldig gøy å vise Emil hvor gøy det er med hyttetur.

Jeg ble kjempeglad når jeg skjønte hvor vi skulle, og prøvde å fortelle Emil om det, men han var jo kjempeopptatt med alle luktene:)

Men gjett om han ble glad når han skjønte det:)

Vi dro på fjelltur, hadde med kløv. Heldigvis ble det masse bading, jeg elsker bading

Heldigvis har Emil også skjønt gleden ved å bade, og blitt mye tøffere- så vi storkoste oss

Det var så utrolig herlig å være på hyttetur med de beste vennene som finnes- jeg elsket det. Skulle ønske hyttetur varte hele tiden

Tror de tobente synes det var veldig koselig å ha med seg to fine bisker, særlig fordi vi hjalp dem med å bære:)

Vi fikk noen fantastiske turer, og badet masse. Vi fikk god mat, og godbiter, så sov vi foran ovnen på kvelden tett inntil hverandre, sånn som gode venner gjør. Jeg synes det er ekstra stas å ha med Emil på ting og tang, vi er bestevenner- og det er skikkelig kult å være med Emil.

Matmor koste seg med at jeg er i farta igjen, begynner visst å bygge muskler og bli sterkere. På kvelden ble det grilling, og masse mygg…

Det er trygt og koselig å være sånn deilig sliten i kroppen, ligge foran ovnen, og høre at de tobente snakker sånn koselig sammen. Bestevennen din snorker ved siden av seg, da er livet rett og slett veldig godt.

Takk for en kjempetur Emil, og takk for helga tante M. Jeg håper Emil vil være med på flere hytteturer, og flere badeturer.

Jeg savner det allerede

klubbmesterskapet

Jeg skulle være med i klubbmesterskapet helt uoffisielt. Det var to stevner i klubben denne helga, det var RL, og det var LP. Dyrlegen sa jeg kunne velge ett stevne, da valgte jeg LP- for det er der det er mest trøkk, mest fysisk og der jeg best kan se om hun tåler dette.

Jeg kjente på nervene, selv om det bare var et treningstevne for min del. Jeg tenkte at vi aldri kom igjennom hele programmet greit, og jeg forventet nuller- så skulle jeg øve på de.

Det ble ikke helt sånn.

Jeg fikk lite oppvarming, lite mosjon på morran før stevne(vanligvis er vi jo på sykkeltur på hvertfall en mil før et stevne). Så jeg tok det helt med ro. Prima virket i fin form, og virket på et veldig godt humør- tror ho gledet seg til å få brukt seg. Merker at hun trenger å få brukt seg, hun blir mye mer fornøyd mentalt.

Fotograf: Linda Tølkkø

Jeg var helt alene i klassen, det var jo litt kjedelig- hadde jo vært gøy å se hvor jeg lå i forhold til andre. Men vi hadde heldigvis mange rekrutter- så er det bare å håpe de vil forsette videre.

Ble en ensom fellesdekk. Der lå hun heldigvis som en dronning, og jeg fikk en grei 10.

Lineføringen har jeg jo nesten ikke ikke trent på pga skaden hennes, så der har vi mye slurvefeil, og mistet poeng. Men fikk mye mer enn jeg hadde håpet på.

Prima var fin i ringen, litt hopp og sprett men var mye letter å roe ned en tidligere. Men jeg må jobbe mer med transportene.

Så hadde vi en fin L, veldig fornøyd. Var knallfornøyd med innkallingen der fikk vi også 10:)

Dirigeringen derimot var desverre noe vi må jobbe mye mer. For hun blir så opptatt av apportene at hun har ikke tid til noe stopp.

Hinderet var bra, her har vi jo slitt før- deilig at det har løsnet.

Neseprøven var jo den store bøygen- der regnet jeg med at alt kunne skje. Men at jeg skulle få 7 var jeg ikke forberedt på- herregud for en gullmynt. Vi har jo ikke trent på stevnesituasjonen i det hele tatt.

Så fikk vi 9 på å løpe rundt kjegle- da forsto jeg ingenting… den vofsen altså- hun forundrer meg stadig.

Ruta var fin- ho jukser litt, men det holdt til en tellende poengsum

På avstand så trodde jo at jeg skulle få null fordi hun beveger seg så mye- hun har jo låste forben og bakben om en annen. Men nei…. hun kunne ikke stå….

Sannheten er nok at hun begynte å bli veldig sliten- for hun var totalt utslitt når vi kom ut av ringen. Men det var en god gjennomkjøring- det er lys i enden av tunnelen hvertfall lp messig. Helsemessig vet vi ikke enda.

Det som var best var at hun virket fin dagen derpå, sliten mentalt- noe som er helt greit. Utholdenheten må nok jobbes opp igjen, men fysisk virket hun grei.

Så får vi se fremover, akkurat nå nyter vi lange turer, sol og nesten sommer:)

Forskjeller

Jeg elsker å se dyreprogrammet, og særlig de som omhandler hunder. Og i det siste har jeg sett mye dyrlegeprogrammer, og jeg er fasinert av forskjellene i det yrket. Og særlig innstillinga til dyreeierene.

Vi har jo fra før snakket om han som lager proteser til dyr, og har det mer høytekniske utstyret som finnes på markedet. Og som går langt i hva man kan gjøre for dyrene(kanskje av og til for langt for min smak) Men det har nok mye med hva jeg forventer av mitt hundehold.

Så i andre enden av skalaen har vi dyrleger på små steder, med lange avstander, landlig og med mye produksjonsdyr. Få dyrleger, skal rekke over veldig mange klienter.

og her blir mange hunder avlivet av småting for de vil ikke kunne fungere til det de skal. Eller de har rett og slett ikke utstyret. Det som fasinerer mer her er to ting: eierene er mye mer pragmatiske. De synes det er forferdelig at dyret må dø, de sørger og synes det er vondt- men sånn er det. Og de kan gjerne vente en uke, eller en mnd før de kommer inn. De ser det ann. Noe som ofte fører til at skaden er blitt for stor. Dyrlegene har ikke det heftige utstyret, de har ikke store operasjonssaler, de er ikke like nøye med hygiene(som i operasjonsklær, luer, munnbind osv) og de tar ofte ting på magefølelsen og erfaring. (som han ene sier- jeg kjenner det i fingertuppene).

På de store dyrene som storfe, sau, geit osv- så er jeg imponert over hva de dyrene tåler, og hvor mye de må utholde. Ku med livmor som er proplapset- har sikkert gått med den ute noen timer, dritt og møkk på den, har slept i marken osv. Den skylles litt, puttes inn igjen, får litt antibiotika- og så blir den like fin. Men det sies at kuer er utrolige til å tåle det meste. Og ikke visste jeg at geiter kunne få polio. At okser kan voldta små kalver hvis de er litt heite i toppen. At hvis kuer får kalver, så får de ofte noe som heter en freemartin? At den ene kalven har ingen eller halve produksjonsorganer. At kuer kan gå ute i så kaldt vær( det synes jeg er litt eierens feil) at juret kan fryse, altså melka fryser i juret.

Jeg må innrømme at jeg blir veldig fasinert av forskjellene på dyrehold, og innstillingen. Jeg kunne vel ønske meg en mer kjærlig og omsorgsfull innstilling til produksjonsdyr både fra eier og dyrlege.

Men har vi andre kanskje gått litt for langt på vår vei?

Jeg skal ikke være den som hyler høyest her, jeg prøver det meste på min hund nå, selv alternativ medisin. Men jeg undres litt.

Nå hørte jeg nylig(siden sjamaner er i vinden for tiden pga en hvis person) at det finnes sjamaner for dyr, og de kan helbrede alt.

Det kan jo bli en interessant utvikling…….

HUSK: vi får ikke sett alt i en tv serie!!!!

Hva synes dere? Hvor er grensen? Hva kan forbedres?

Herlig søndag med trening

Vi var jo på treningssamling med tre dommere som så oss igjennom øvelsene og hjalp oss med tips og råd. Veldig kjekt. En fikk jo også et innblikk i hvordan en dommer tenkte, og hvor forskjellige de tenkte og hva de så som viktig i dømming.

Prima runder kjegla

Feks Prima har liten forståelse for kjegle øvelsen. Ho har i mange år, blitt lært at når en ser en kon så stopper en. Så her sliter vi litt. Er ikke så lett å få god flyt i øvelsene når farten ikke er lik begge veier.

Stopp ved kjegla, akkurat denne var rett

Det andre problemet vi har, er at hun ikke stopper ved kjegla:) For da er hun så opptatt av apportene at hun blokker ut hele stoppen- unødvendig sier Prima..

Ruta er tålig ok, men hun har litt grums her og der. Som feks helt unødvendig å ligge i ruta- ho vet ho blir kalt inn….Sånn sjøltenking gjør Prima tidevis mye av- til litt frustrasjon.

Det som er deilig er at hun tør å vise initativ- hun er ikke redd for konsekvensene. Hun blir bare feilet, og så gjør vi det på nytt. Hun er herlig lykkelig i ringen.

Avstanden er jo en nøtt- og jeg har jo som føre ikke gjort det bedre. Da jeg etter flere år har byttet fra låste bakbein, til låste forben. Men nå pga helsa må vi tilbake til låste bakbein. Er det rar jeg gjør det vanskelig jeg for Prima- og meg selv. Vi er like forvirret begge to.

Mye av det andre begynner å falle på plass, og jeg fikk noen aha opplevelser i helga- det er deilig.

Fysisk så virker ho bedre, mer fornøyd og lykkelig.Tror det var veldig riktig og viktig å gi ho mer mosjon. Vi er litt forsiktig med trening enda- men ho virket ganske fin etter helga.

Jeg må bli enda flinkere til å huske nedtrapping og oppvarming, heldigvis var det lite hviletid mellom slagene.

Merker godt at både i fysisk og mentalt så er utholdenhet en ferskvare- ho var grundig sliten. Jeg merker det på meg selv også, litt sliten utover dagen:)k

Var en fin dag, og veldig inspirerende å se andre og møte andre enn ikke går sammen med hele tiden.

Ekspedisjonen fortsetter

Fyrtårnet kan stå som symbol for at vi søker mot horistonten og løfter blikket.

Det går fremover, mer fremover enn bakover. Akkurat nå er det hovedfokus på mer stabil helse og bedre muskulatur.

Hun har trappet ned på medisinen, og det fungerer bra. Hun viser tydelig at hun liker den økte mosjonen. Hun har det bedre mentalt, og viser mer livsglede nå som vi har økt mosjonen.

Det er jo ikke akkurat lett med båndtvangen, men med langline får en til det meste. Det har blitt flotte turer i kupert terreng, godt vi har mye av det her på Sørlandet. Hjelper jo også at vi har hatt fantastisk vær den siste måneden. Dog har jo flåtten eksplodert, ikke uvanlig at jeg plukker 10-15 stk som kravler rundt henne. Sjelden de setter seg på henne pga Bravecto.

Vi kan også begynne å trene mer, det er deilig, hun trenger også å få brukt seg mentalt- og jeg har jo masse jeg skal få øvd på. Særlig kl 3 øvelsene viser seg å være en massiv bøyg for oss.

Bildet kan inneholde: hund

Vi har begynt med vanntredemølle, det elsker Prima. Hun gjør god fremgang, og jeg tror hun har veldig godt av det. Fungerer dette så er det supert.

Vi har også hatt besøk av fysioteraput med laser- håper dette er også noe som kan hjelpe til.

Vi skjønner ikke helt hvorfor Prima får så vondt, hun har ikke så mye plager i muskulaturen som tilsier dette- så er ikke så lett å skjønne. Men det er ingen tvil om at hun har veldig dårlig kjernemuskulatur, det må virkelig jobbes med- så nå blir det et ekstra gir på akkurat dette.

vi har også målt muskulatur og vekt- og selv om det begynt bra med en solid vektnedgang så har den gått opp igjen- jeg håper det er muskler.

Det som er litt mer foruroligende, er at hun jevnt over er over 1cm mindre på hele den ene siden muskelmessig- dette utgjør en del.

Jeg må se om jeg kan få laget en plan over hvordan jeg gjør det- er veldig usikker- hvis noen har tips tar jeg gjerne imot.

Men det går fremover, og vi koser oss med de økte turene vi kan ta. Så tror jeg at det blir litt konkurranse fremover i liten skala. Hovedmålet vårt er fremdeles i sikte

Ekspedisjon Prima uke 1

Bildet kan inneholde: hund
Hvile må til… masse hvile
Bildet kan inneholde: hund
Bildet kan inneholde: hund, utendørs og natur

Vi fikk masse fine turer helt på tampen av mars, og før båndtvangen begynte

Bildet kan inneholde: tre, hund, himmel, utendørs og natur
Bildet kan inneholde: hund, tre, utendørs og natur
Bildet kan inneholde: plante, blomst og natur
Vi trengte litt vårfølelse og farger i hverdagen vår.
Bildet kan inneholde: hund

Vi hadde sånne dager også….

Bildet kan inneholde: folk som står, hund, tre, utendørs og natur

Men vi prøvde å kose, nyte og leve mest mulig.

Bildet kan inneholde: hund, tre, utendørs og natur
Prima testa både gjørmehull og vannhull temperaturen
Bildet kan inneholde: hund

Så første uka var litt frem og tilbake og opp og ned. Fikk besøk av en osteopat, var lite hjelp i- og veldig dyrt.

Jeg tror at her må en vi faktisk ta tida til hjelp, og bygge mye kropp fremover.

Noen som har vært borti kortison og smerter på hund? Er det noe som brukes?

Neste uke blir treningen annerledes, og jeg må tenke lurt for da er båndtvangen begynt. Men vi skal trolig prøve vanntredemølle…. det tror jeg Prima vil like.

Prima takker for massiv støtte og koselig meldinger, det gjør godt.