Stikkordarkiv: helse

Hyttetur med fest

Prima her. Siden Emil fikk skrive om den kule, fine hytteturen, så ville jommen jeg også.

Jeg elsker å være på hytta, og det var ekstra kos at vi fikk med Emil, og tante M.

Veldig gøy å vise Emil hvor gøy det er med hyttetur.

Jeg ble kjempeglad når jeg skjønte hvor vi skulle, og prøvde å fortelle Emil om det, men han var jo kjempeopptatt med alle luktene:)

Men gjett om han ble glad når han skjønte det:)

Vi dro på fjelltur, hadde med kløv. Heldigvis ble det masse bading, jeg elsker bading

Heldigvis har Emil også skjønt gleden ved å bade, og blitt mye tøffere- så vi storkoste oss

Det var så utrolig herlig å være på hyttetur med de beste vennene som finnes- jeg elsket det. Skulle ønske hyttetur varte hele tiden

Tror de tobente synes det var veldig koselig å ha med seg to fine bisker, særlig fordi vi hjalp dem med å bære:)

Vi fikk noen fantastiske turer, og badet masse. Vi fikk god mat, og godbiter, så sov vi foran ovnen på kvelden tett inntil hverandre, sånn som gode venner gjør. Jeg synes det er ekstra stas å ha med Emil på ting og tang, vi er bestevenner- og det er skikkelig kult å være med Emil.

Matmor koste seg med at jeg er i farta igjen, begynner visst å bygge muskler og bli sterkere. På kvelden ble det grilling, og masse mygg…

Det er trygt og koselig å være sånn deilig sliten i kroppen, ligge foran ovnen, og høre at de tobente snakker sånn koselig sammen. Bestevennen din snorker ved siden av seg, da er livet rett og slett veldig godt.

Takk for en kjempetur Emil, og takk for helga tante M. Jeg håper Emil vil være med på flere hytteturer, og flere badeturer.

Jeg savner det allerede

klubbmesterskapet

Jeg skulle være med i klubbmesterskapet helt uoffisielt. Det var to stevner i klubben denne helga, det var RL, og det var LP. Dyrlegen sa jeg kunne velge ett stevne, da valgte jeg LP- for det er der det er mest trøkk, mest fysisk og der jeg best kan se om hun tåler dette.

Jeg kjente på nervene, selv om det bare var et treningstevne for min del. Jeg tenkte at vi aldri kom igjennom hele programmet greit, og jeg forventet nuller- så skulle jeg øve på de.

Det ble ikke helt sånn.

Jeg fikk lite oppvarming, lite mosjon på morran før stevne(vanligvis er vi jo på sykkeltur på hvertfall en mil før et stevne). Så jeg tok det helt med ro. Prima virket i fin form, og virket på et veldig godt humør- tror ho gledet seg til å få brukt seg. Merker at hun trenger å få brukt seg, hun blir mye mer fornøyd mentalt.

Fotograf: Linda Tølkkø

Jeg var helt alene i klassen, det var jo litt kjedelig- hadde jo vært gøy å se hvor jeg lå i forhold til andre. Men vi hadde heldigvis mange rekrutter- så er det bare å håpe de vil forsette videre.

Ble en ensom fellesdekk. Der lå hun heldigvis som en dronning, og jeg fikk en grei 10.

Lineføringen har jeg jo nesten ikke ikke trent på pga skaden hennes, så der har vi mye slurvefeil, og mistet poeng. Men fikk mye mer enn jeg hadde håpet på.

Prima var fin i ringen, litt hopp og sprett men var mye letter å roe ned en tidligere. Men jeg må jobbe mer med transportene.

Så hadde vi en fin L, veldig fornøyd. Var knallfornøyd med innkallingen der fikk vi også 10:)

Dirigeringen derimot var desverre noe vi må jobbe mye mer. For hun blir så opptatt av apportene at hun har ikke tid til noe stopp.

Hinderet var bra, her har vi jo slitt før- deilig at det har løsnet.

Neseprøven var jo den store bøygen- der regnet jeg med at alt kunne skje. Men at jeg skulle få 7 var jeg ikke forberedt på- herregud for en gullmynt. Vi har jo ikke trent på stevnesituasjonen i det hele tatt.

Så fikk vi 9 på å løpe rundt kjegle- da forsto jeg ingenting… den vofsen altså- hun forundrer meg stadig.

Ruta var fin- ho jukser litt, men det holdt til en tellende poengsum

På avstand så trodde jo at jeg skulle få null fordi hun beveger seg så mye- hun har jo låste forben og bakben om en annen. Men nei…. hun kunne ikke stå….

Sannheten er nok at hun begynte å bli veldig sliten- for hun var totalt utslitt når vi kom ut av ringen. Men det var en god gjennomkjøring- det er lys i enden av tunnelen hvertfall lp messig. Helsemessig vet vi ikke enda.

Det som var best var at hun virket fin dagen derpå, sliten mentalt- noe som er helt greit. Utholdenheten må nok jobbes opp igjen, men fysisk virket hun grei.

Så får vi se fremover, akkurat nå nyter vi lange turer, sol og nesten sommer:)

Forskjeller

Jeg elsker å se dyreprogrammet, og særlig de som omhandler hunder. Og i det siste har jeg sett mye dyrlegeprogrammer, og jeg er fasinert av forskjellene i det yrket. Og særlig innstillinga til dyreeierene.

Vi har jo fra før snakket om han som lager proteser til dyr, og har det mer høytekniske utstyret som finnes på markedet. Og som går langt i hva man kan gjøre for dyrene(kanskje av og til for langt for min smak) Men det har nok mye med hva jeg forventer av mitt hundehold.

Så i andre enden av skalaen har vi dyrleger på små steder, med lange avstander, landlig og med mye produksjonsdyr. Få dyrleger, skal rekke over veldig mange klienter.

og her blir mange hunder avlivet av småting for de vil ikke kunne fungere til det de skal. Eller de har rett og slett ikke utstyret. Det som fasinerer mer her er to ting: eierene er mye mer pragmatiske. De synes det er forferdelig at dyret må dø, de sørger og synes det er vondt- men sånn er det. Og de kan gjerne vente en uke, eller en mnd før de kommer inn. De ser det ann. Noe som ofte fører til at skaden er blitt for stor. Dyrlegene har ikke det heftige utstyret, de har ikke store operasjonssaler, de er ikke like nøye med hygiene(som i operasjonsklær, luer, munnbind osv) og de tar ofte ting på magefølelsen og erfaring. (som han ene sier- jeg kjenner det i fingertuppene).

På de store dyrene som storfe, sau, geit osv- så er jeg imponert over hva de dyrene tåler, og hvor mye de må utholde. Ku med livmor som er proplapset- har sikkert gått med den ute noen timer, dritt og møkk på den, har slept i marken osv. Den skylles litt, puttes inn igjen, får litt antibiotika- og så blir den like fin. Men det sies at kuer er utrolige til å tåle det meste. Og ikke visste jeg at geiter kunne få polio. At okser kan voldta små kalver hvis de er litt heite i toppen. At hvis kuer får kalver, så får de ofte noe som heter en freemartin? At den ene kalven har ingen eller halve produksjonsorganer. At kuer kan gå ute i så kaldt vær( det synes jeg er litt eierens feil) at juret kan fryse, altså melka fryser i juret.

Jeg må innrømme at jeg blir veldig fasinert av forskjellene på dyrehold, og innstillingen. Jeg kunne vel ønske meg en mer kjærlig og omsorgsfull innstilling til produksjonsdyr både fra eier og dyrlege.

Men har vi andre kanskje gått litt for langt på vår vei?

Jeg skal ikke være den som hyler høyest her, jeg prøver det meste på min hund nå, selv alternativ medisin. Men jeg undres litt.

Nå hørte jeg nylig(siden sjamaner er i vinden for tiden pga en hvis person) at det finnes sjamaner for dyr, og de kan helbrede alt.

Det kan jo bli en interessant utvikling…….

HUSK: vi får ikke sett alt i en tv serie!!!!

Hva synes dere? Hvor er grensen? Hva kan forbedres?

Herlig søndag med trening

Vi var jo på treningssamling med tre dommere som så oss igjennom øvelsene og hjalp oss med tips og råd. Veldig kjekt. En fikk jo også et innblikk i hvordan en dommer tenkte, og hvor forskjellige de tenkte og hva de så som viktig i dømming.

Prima runder kjegla

Feks Prima har liten forståelse for kjegle øvelsen. Ho har i mange år, blitt lært at når en ser en kon så stopper en. Så her sliter vi litt. Er ikke så lett å få god flyt i øvelsene når farten ikke er lik begge veier.

Stopp ved kjegla, akkurat denne var rett

Det andre problemet vi har, er at hun ikke stopper ved kjegla:) For da er hun så opptatt av apportene at hun blokker ut hele stoppen- unødvendig sier Prima..

Ruta er tålig ok, men hun har litt grums her og der. Som feks helt unødvendig å ligge i ruta- ho vet ho blir kalt inn….Sånn sjøltenking gjør Prima tidevis mye av- til litt frustrasjon.

Det som er deilig er at hun tør å vise initativ- hun er ikke redd for konsekvensene. Hun blir bare feilet, og så gjør vi det på nytt. Hun er herlig lykkelig i ringen.

Avstanden er jo en nøtt- og jeg har jo som føre ikke gjort det bedre. Da jeg etter flere år har byttet fra låste bakbein, til låste forben. Men nå pga helsa må vi tilbake til låste bakbein. Er det rar jeg gjør det vanskelig jeg for Prima- og meg selv. Vi er like forvirret begge to.

Mye av det andre begynner å falle på plass, og jeg fikk noen aha opplevelser i helga- det er deilig.

Fysisk så virker ho bedre, mer fornøyd og lykkelig.Tror det var veldig riktig og viktig å gi ho mer mosjon. Vi er litt forsiktig med trening enda- men ho virket ganske fin etter helga.

Jeg må bli enda flinkere til å huske nedtrapping og oppvarming, heldigvis var det lite hviletid mellom slagene.

Merker godt at både i fysisk og mentalt så er utholdenhet en ferskvare- ho var grundig sliten. Jeg merker det på meg selv også, litt sliten utover dagen:)k

Var en fin dag, og veldig inspirerende å se andre og møte andre enn ikke går sammen med hele tiden.

Ekspedisjonen fortsetter

Fyrtårnet kan stå som symbol for at vi søker mot horistonten og løfter blikket.

Det går fremover, mer fremover enn bakover. Akkurat nå er det hovedfokus på mer stabil helse og bedre muskulatur.

Hun har trappet ned på medisinen, og det fungerer bra. Hun viser tydelig at hun liker den økte mosjonen. Hun har det bedre mentalt, og viser mer livsglede nå som vi har økt mosjonen.

Det er jo ikke akkurat lett med båndtvangen, men med langline får en til det meste. Det har blitt flotte turer i kupert terreng, godt vi har mye av det her på Sørlandet. Hjelper jo også at vi har hatt fantastisk vær den siste måneden. Dog har jo flåtten eksplodert, ikke uvanlig at jeg plukker 10-15 stk som kravler rundt henne. Sjelden de setter seg på henne pga Bravecto.

Vi kan også begynne å trene mer, det er deilig, hun trenger også å få brukt seg mentalt- og jeg har jo masse jeg skal få øvd på. Særlig kl 3 øvelsene viser seg å være en massiv bøyg for oss.

Bildet kan inneholde: hund

Vi har begynt med vanntredemølle, det elsker Prima. Hun gjør god fremgang, og jeg tror hun har veldig godt av det. Fungerer dette så er det supert.

Vi har også hatt besøk av fysioteraput med laser- håper dette er også noe som kan hjelpe til.

Vi skjønner ikke helt hvorfor Prima får så vondt, hun har ikke så mye plager i muskulaturen som tilsier dette- så er ikke så lett å skjønne. Men det er ingen tvil om at hun har veldig dårlig kjernemuskulatur, det må virkelig jobbes med- så nå blir det et ekstra gir på akkurat dette.

vi har også målt muskulatur og vekt- og selv om det begynt bra med en solid vektnedgang så har den gått opp igjen- jeg håper det er muskler.

Det som er litt mer foruroligende, er at hun jevnt over er over 1cm mindre på hele den ene siden muskelmessig- dette utgjør en del.

Jeg må se om jeg kan få laget en plan over hvordan jeg gjør det- er veldig usikker- hvis noen har tips tar jeg gjerne imot.

Men det går fremover, og vi koser oss med de økte turene vi kan ta. Så tror jeg at det blir litt konkurranse fremover i liten skala. Hovedmålet vårt er fremdeles i sikte

Ekspedisjon Prima uke 1

Bildet kan inneholde: hund
Hvile må til… masse hvile
Bildet kan inneholde: hund
Bildet kan inneholde: hund, utendørs og natur

Vi fikk masse fine turer helt på tampen av mars, og før båndtvangen begynte

Bildet kan inneholde: tre, hund, himmel, utendørs og natur
Bildet kan inneholde: hund, tre, utendørs og natur
Bildet kan inneholde: plante, blomst og natur
Vi trengte litt vårfølelse og farger i hverdagen vår.
Bildet kan inneholde: hund

Vi hadde sånne dager også….

Bildet kan inneholde: folk som står, hund, tre, utendørs og natur

Men vi prøvde å kose, nyte og leve mest mulig.

Bildet kan inneholde: hund, tre, utendørs og natur
Prima testa både gjørmehull og vannhull temperaturen
Bildet kan inneholde: hund

Så første uka var litt frem og tilbake og opp og ned. Fikk besøk av en osteopat, var lite hjelp i- og veldig dyrt.

Jeg tror at her må en vi faktisk ta tida til hjelp, og bygge mye kropp fremover.

Noen som har vært borti kortison og smerter på hund? Er det noe som brukes?

Neste uke blir treningen annerledes, og jeg må tenke lurt for da er båndtvangen begynt. Men vi skal trolig prøve vanntredemølle…. det tror jeg Prima vil like.

Prima takker for massiv støtte og koselig meldinger, det gjør godt.

Ekspedisjon Prima

Noen innlegg er vanskeligere å skrive enn andre, noen nyheter er tøffere å takle enn andre. Noen ganger vil en bare ikke dele med andre, holde alt litt inni seg. La ting og tanker modne- la følelsene kjølne litt.

Saken er at Prima har nå vært syk i over fire mnd, hun var syk lenge før det- og jeg har brukt enormt med tid, penger og ressurser for å gjøre henne bedre. Jeg har vaklet, slitt og vært usikker.

Jeg har hatt syk hund før, jeg hadde en dalmis som gikk på smertestillende i fire år,flere hundre timer med massasje, m.m. Jeg gikk fra å være en hundeeier som var aktiv, trente og hadde det gøy med hunden min, til å bli en overspent, oversliten sykepleier for en pleietrengende hund som knapt kunne gå tur. Jeg dro det for langt- jeg lot hunden gå for lenge for min skyld. Jeg ble så vant til dette over lang tid at jeg ikke skjønte hva jeg gjorde.

Jeg lovet meg selv den gangen at jeg ALDRI skulle gjør det samme igjen.

Nå er jeg tilbake i samme suppa, nesten samme situasjon- og jeg sliter veldig.

Jeg har folk i sitt fagfelt som sier nærmest motsatte ting til meg, alle vil at jeg skal forsette på de sitt opplegg- at de vet best. Jeg vet bare at jeg vil ikke ha en hund som skal ha smerter……..

Nå står hun på smertestillende igjen…… og jeg kjenner det gjør vondt langt inn imagen- dette vil jeg ikke…. hvordan vet jeg at hun får nok, at jeg ikke drar dette for langt. At dette er det beste? Det er snakk om smertestillende resten av livet….. og der kjenner jeg protestene hiver seg på. NEI NEI NEI.

Skal jeg allerede nå avlive en hund som ikke er er seks år ennå?

Men jeg kan ikke han henne i livet hvis hun har konstant smerter- der setter jeg ned foten. Der er min grense!!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg har ikke råd til å ut med tusenlapper i mnd på å holde henne i sjakk, at jeg ikke ser at det er er verdig liv å være sofahund resten av livet. Prima er ikke skrudd sammen slik…. Kanskje jeg da ikke er egnet til å ha hund, det er nok noen av dere som vil hevde det. Jeg vet bare at vi alle har våre grenser.

Jeg har slitt med å se fornuften i dette, se klart.

På mandag var jeg på et show med Lars Monsen,og han sa noe jeg bet meg merke i.

Når han ble syk, så sluttet han ganske raskt å synes synd på seg selv- og heller tenke fremover. Han tenke at dette var en ny ekspedisjon!!!

Så nå sitter jeg å lurer på: skal og Prima ta ett år med ekspedisjon PRIMA. Ett år som jeg gjør det jeg kan for å gjøre henne frisk og smertefri- sånn at hun kan leve et godt liv- om enn ikke som konkurransehund. Skal jeg utsette alle planene og tankene mine og ta en sjanse. 1 år??

Kan ting skje på et år? Kan ting forandre seg? Eller utsetter jeg bare det som jeg frykter mest?

Jeg må ta et standpunkt. Jeg må velge å ta et år å gjøre alt vi kan- eller vurdere livskvaliteten til Prima uten smertestillende og ta en nøktern avgjørelse.

Hvis dere lurer på hva det som er galt, så er det muskulært og kink/låsning i muskler. Ikke noe er galt med skjelettet. Men jeg har en hund som på det verste med smerter, ikke klarer å gå skikkelig før hun hyler av smerte- detter er IKKE GREIT!!!!

Jeg innrømmer at jeg er kanskje kynisk, men dette har noe med min livskvalitet også. Prima er her for å hjelpe meg å leve.

Så jeg tror jeg tar et steg mot fremtiden- EKSPEDISJON PRIMA begynner nå!

Bildet kan inneholde: hund og utendørs


Kurs via nettet

Jeg har aldri tatt kurs online. Vært litt skeptisk, og lurt på om det er noe for meg. Om jeg er strukturert nok til å følge et opplegg uten å få sjekket fremgang. Jeg har også vært litt skeptisk med det å levere inn film. Jeg er elendig på filming, og helt ræva på redigering…. så skeptisk.

Men siden Prima er under rehabilitering, og det kan være godt å bli litt pushet på å få trent, så meldte jeg meg på et kurs online.

Og jeg sliter litt med struktureringen kjenner jeg.. Kommer for sent igang, og sliter med å få filmet. Men øvelsene er gode, og fornuftige. Det er bare så mye å få gjort, på kort tid føler jeg selv. Når en skal få trent til både RL og LP, kjettingtrekk, kløv og vektmansjetter midt opp i alt.

Jeg må rett og slett skjerpe meg, dette er bra for Prima, og det går gradevis oppover i vansklighetsgrad akkurat det vi trenger. Øvelsene er fine, man trenger lite utstyr- man har det meste hjemme. Det er gode beskrivelser av øvelsene.

Kurset er via Agilis Hundemassasje og Enyargia Hundeterapi.

Dette blir spennende, og det er jo veldig nyttig. Så jeg anbefaler det, det er bare jeg som må jobbe litt med struktureringen min.

Hva synes du om online kurs??

Har du tips om noen gode kurs?

Gode nyheter

Endelig klarer jeg å puste litt ut, å se litt lysere på fremtida vår.

Prima har vært hos kiropraktor, og fått massasje, og nå ser det ut til å gå rette veien.

Ho er mykere og smidigere i kroppen, ho beveger seg jevnt og fint. Ho virker blidere og mer på.

Jeg har nå trent tre ganger, og det har gått fint. Jeg har varmet godt opp, hatt på varmedress(pyjamasen) i pausene. Vi har tatt rolige øvelser, mye fokustrening.

For å styrke kjernemuskulaturen har vi trent små runder med å løfte en og en pote. Kjernemuskulaturen er den som vi virkelig må bygge opp. Derfor har jeg meldt meg på onlinekurs over 16 uker som skal bygge og trene balanse, kordinasjon og muskulatur. Dette blir spennende. Blir også mer tur, kjettingtrekk og kløv. Det må bare bli litt mindre glatt så jeg ikke risikerer skader. Da er det greit med innendørs hall så en kan trene litt.

Det jeg skal fokusere på fremover er: nosetarget på neseprøver, inkludere flere pinner og få en stabil neseprøve. Jeg vil også forsiktig prøve å inkludere flere lp øvelser- men svært forsiktig. Fysisk fostring skal være i høysete denne våren.

Men akkurat nå er det deilig å være optimist, om enn forsiktig. 🙂

Motivasjon

Disse bøkene har jeg kjøpt i det siste. Jeg trenger å bli motivert til den lange veien det faktisk har blitt angående Prima sin helse. Det har tatt mye lenger tid enn jeg hadde drømt om, og det har vært mye mer tungvint og slitsomt enn jeg hadde trodd. Akkurat nå har vi masse snø, noe som begrenser hvor mye vi får gått løs i skogen.

Det har liksom ikke vært ende på hvor masse hindringer som har stått i veien. Jeg har hatt influensa, og det ble lite tur og trening da, så forrige uke så fikk Prima tilbakefall uten at jeg vet helt hvorfor. Det var rett før stevne, og jeg hadde gledet meg til å prøve å gå et stevne med ho å se hvordan det hadde gått- men dengang ei!

Det ble time hos kirapraktor, og det var tilbakefall og ho hadde det vondt. Det forklarte kiro med at når hun gikk før så hadde hun smerter, men var blitt vant til det. Nå har hun vært smertefri en stund- og da ble det vondt når hun fikk tilbakefall. Kiro måtte også ta en prat med meg, for jeg gikk i kjelleren når dette skjedde- og så mørkt på hele helsa til Prima. Men kiro sa at det var vanlig med en mental smell når slike ting skjedde..og dette er noe jeg må jobbe med kjenner jeg… men usikker på hvordan. For jeg tar dette verre en Prima akkurat nå.

Nå ser det ut til at dette er blitt hva de kaller et kronisk problem, så dette er noe vi kommer til å slite med ut livet- men hvor mye og ofte er vel litt i det blå. Jeg synes hele greia er vanskelig, og jeg synes det hele er litt svart og mørkt nå. Blir hun i en alder av fem pensjonist? Kan jeg trene noe? Blir hun bare turhund?

Jeg aner ikke, og jeg kjenner på skam, sinne, frustrasjon og at jeg er fryktelig lei meg. Så hva veien videre viser vet jeg ikke.

Men jeg tror at 2019 kommer til å stå i Prima sin fysiske helse som år under helhet. Noe jeg også trenger forsåvidt- vi er begge litt på rehabilitering for vondter i kroppen.

Så nå blir det skjema, strengt opplegg, mye trening fysisk og så håper jeg ser lysere på ting etterhvert…. og at motivasjonen kommer krypende….. for akkurat nå er jeg bare sliten og lei…

Ang bøkene så er det utrolig gode, fine illustrasjoner, lettleste men tar det meste innen muskler, kropp, og fysisk trening av hund. Anbefaler de for alle som trener med sine hunder.