Alle innlegg av evy

End of an era

Poecilias Pretty in Pink

Prima

18082013-08062024

Dette innlegget hadde jeg aldri trodd jeg måtte skrive.

Prima er borte, min aller beste venn, partner og mitt familie. Borte for alltid. Jeg har nok ikke fattet det enda, at en del av hjertet mitt er borte. At ho jeg har opplevd så mye med er borte- for godt.

Jeg er nummen, kald, følelseløs- samtidig som jeg føler jeg er under vann- og har en kiste med lava inni- som avog til lokket løfter seg og slipper ut fresende sorg, og avsindig smerte.

Jeg har det så vondt nå at jeg har mer enn nok med meg selv, klarer knapt å ta vare på en valp. Ho får det ho trenger, men hjertet er ikke med. Heldigvis har jeg gode venner som er fotalt forelska i ho- og hjelper til. Takk så mye.

Det eneste lyspunktet i døgnet, er når kvelden kommer og innsovingstabletten kicker inn- da vet jeg at jeg får noen timers fred.

Det var ikke slik verden skulle bli. Det var ikke slik jeg hadde planlagt livet skulle bli fremover.

Samtidig så har jeg så utrolig gode minner med Prima, og alle de årene vi fikk sammen- ho var en fantastisk partner in crime. Takk for det, skulle bare ønske vi kunne lage flere sammen.

Hvil i fred, bad så mye du vil, løp så mye du vil uten smerter og ondter, kos deg og nyt de evige jaktmarker- håper vi sees igjen.

Jeg elsker deg- takk for alt Prima

Nå skjer det

Om noen få timer så sitter jeg her med et nytt liv, og en ny valp. Jeg gleder meg, og gruer meg litt. Tenk om alt går att h…..

Men tenk om alt går fint??!! Det er sånn jeg må tenke.

Huset er snart valpesikret, det meste er klart.

Navnet er klart, pengene er klare til overføring, Prima er vel ikke klar, ho aner ikke hva som kommer inn dørene snart:)

Det offisielle navnet er :

Gulljakten’s Adana

Adana er herbraisk, og betyr jord. Jeg ville ha noe som var spesielt, og som hadde en betydning.

Hverdagsnavnet er Izuba, og skal sies med aksent. Det er kinyarwandisk?, og betyr SOL. Jeg elsket betydning av ordet. Det var en kollega på jobb som fant det til meg. Jeg synes det er orginalt, gøyalt og har en fin mening.

Så denne frøkna har navn som både jorder meg, og får meg til å strekke meg oppover mot sola og lyset.

Vi hadde mange navn vi vurderte, og mange vi ikke skulle ha.

Promp var et av de:)

Ja, det var et barn som foreslo det.

Akkurat nå er jeg litt sånn overbegeistret samtidig som jeg er litt nummen. Rar følelse- litt i ventemodus.

Prima har det ganske bra. Ho sliter i varmen, og det har vært en varm sommer her nå. Nå begynner det å bli litt varme i vannet så vi kan bade litt, det hjelper masse. Men merker at stresser hun for mye på tur, blir for varm el- så blir tunga blå.. da må vi roe ned.

Ellers så tar vi det med ro. Vært lite trening, og på trening er hun mest sosial. Savner det å være aktiv, men jeg har nok å finne på så helt rolig er det ikke.

Jeg har masse planer for sommer og høst med begge to, hva som skjer får vi finne utav på veien tror jeg.

Vi får nyte sommeren, og bli kjent med hverandre så får vi se hva som kommer.En ting er sikkert, snart blir ikke hverdagen slik vi er vant til lenger:)

Livets berg og dalbane

Livet går virkelig opp og ned for tiden.

Jeg venter valp, en nydelig liten jaktgolden frøken. Gleder meg til å møte henne, bli kjent med valpen- og finne på ting.

Det er så mye nytt og spennende fremover, kjenner det kribler i hele meg. Alt blir snudd på hodet, stua skal ommøbleres for å få plass til valpebinge, alt må valpesikres, mye må kjøpes inn. Vår nok ganske rolige liv kommer til å veltes omkull. Jeg gleder meg vilt.

Jeg jobber mer nå for å spare opp penger, valper er dyrt. Jeg leser bøker så det freser, jeg lager planer og skriver valpedagbok. Jeg er virkelig i redefasen:)

Prima skjønner lite av alt dette oppstyret:)

Prima har jo blitt veldig gammel på kort tid, særlig i vinter synes jeg det har gått fort.

Virker som ho har mer vondt, er ikke like aktiv som før, jeg sliter med å holde vekten på henne. Magefølelsen min har sagt det er noe galt.

Så det ble tur til dyrlegen, jeg var egentlig forberedt på å høre at det var kreft…..

Fikk sjokk da hun viste seg å ha dårlig hjerte…

Så pr nå så lever hun på lånt tid, det har hun jo egentlig gjort siden hun er eldre. Men det ble mer reelt nå.

Jeg går ikke videre med undersøkelser hos hjertespesialist m.m. Hun er gammel, hun skal slippe det. Vi skal nyte denne sommeren, så ser vi hvordan det går.

Pr nå så går vi for maksimalt herlig hundeliv, så får vi se hvor langt vi kommer.

Men jeg har vondt i magen, vondt i hjertet, sjekker pusten på natta- det plutselig så ekte. Det som er ekstra vondt er at i hodet er hun valp, så det med kropp som ikke henger med…. gjør vondt å se på.

Så akkurat nå er livet virkelig en berg og dalbane- vi får nyte utsikten når vi er på toppene..

Klem hunden deres litt ekstra godt.

Forskjellige raser jeg titter på

Jeg kan begynne med grupper:

Gruppe tre som er terrier.

Der er det vel egentlig bare en jeg kan tenke meg, og det er Manchester terrier. De er ganske sjeldne, kvikke, kjappe, morsomme og aktive. Jeg har kjent noen veldig godt, og stilt og vært sammen med de. En kul rase , men pr nå alt for liten og selvstendig til hva jeg vil bruke den til. Men som bonushund eller pensjonist hund skal du ikke se bort fra at det kan bli en sånn.

Primitive hunder som synes er lekre, men aldri vil , eller burde ikke ha er: Brindlet Basenji

Sarlos Wolfhound

Går for working group nå, som er en ymse gruppe av forskjelllige raser:

Schæfer- nei takk. Har pr idag ikke sett eller møtt en som jeg tenker denne liker jeg skikkelig godt. De har alt for mye feil både gemytt, mentale brister og kroppslig feil.

Gjeterhunder hollandsk og belgiske- truffet få jeg liker. Jeg synes de er for aktive, kvikke, kjappe, skarpe, mye og enten overfokuserte eller totalt i sin egen verden. Jeg liker heller ikke at de har mye lyd, har veldig ymse gemytt og mentalitet, og dårlig helse.

Border collie

Her er det så mye ymse ute å går, at jeg blir helt forvirret. Er jo vokst opp med border collie og skotsk collie som vi kalte det.

Jeg synes rasen har delt seg noe enormt, noe som jeg ikke tror gagner rasen hverken den ene eller andre veien. ( ja dette gjelder også andre raser). Mitt store negative med de er at det virker så usikkert hva du får, det er så ujevnt i både gemytt og helse. En blir jo også farget av at det er utrolig mye dårlig trente og understimulerte bc der ute. Men nei det er flere som vil at jeg skal ha bc, og flere som sier det vil passe meg. Men jeg er ikke enig. Jeg føler det er utrolig mye dårlig mentalitet der ute, og det er trist. Det er noen fine innimellom, men ikke i nærheten av hva jeg føler er trygt for at jeg skal finne et godt individ.

Jeg har også vurdert collie i begge hårlag- men kommet frem til at det er nok en hund som ikke passer hva jeg vil med hunden min nå. Synes også de har mye lyd, jeg er blitt mye mindre glad i lyd med årene…

Sheltie blir for lite, mye lyd og ymse gemytt.

Rottweiler, har blitt tilbudt valp fra flere. Men dette er nok en hund som er for tung for meg, den er nok også litt for skarp(tøff) for meg, og jeg vil nok ha en rase som er litt mer willing to please. Jeg synes desverre også at utseende har gått helt feil vei på rottisen i de siste årene.

Jeg vurderte lenge huskey eller mutte. Men fant utav at selv om de er geniale når jeg skal på tur, camping, hengekøye m.m. Så passet de ikke inn i resten av livet mitt- og det er også svært viktig. Jeg er også glad i ha hunden min løs.

Whippet er nok min hemmelige forelskelse:) Jeg digger disse rare hundene, som er både gale, milde og herlige aktive. Men de passer ikke inn i in livsstil sånn som det er nå. Bonushund kanskje:)

Synes også en irsk ulvehund er utrolig vakkert.

Støvere og jakthunder.

Elsker utseende.

Porcelaine er den vakreste rasen jeg kan tenke meg- nydelig.

Men ingen passer inn i mitt liv. Jeg vil ikke ha en hund som bare snuser, har masse lyd, ikke gå løs og trives i flokk. Så da er det jo dumt å skaffe seg det da:)

Rhodesian Rigdeback var en rase jeg vurderte ganske lenge, men det er nok ikke en rase for hvem som helst, og den passer ikke inn til hva jeg vil bruke den til. Den har også noen gemytt ting som jeg ikke liker, og det er stor hund.

Spanieler

En gruppe jeg har vurdert over flere år, og stadig kommer tilbake til.

Jeg har jo fått øynene mer opp for jaktvarianten, som er kvikkere, lettere, mer fokusert og mer av alt. Jeg har snakket med flere, og har vel innsett at det er kanskje for mye hund. Jeg har også sette at heldigvis har oppdrettere tatt tak i det kroppslige på hundene som var veldig dårlig, med elendig vinkling og føtter. De virker dog som kule hunder så helt på hylla er de ikke. Dette gjelder i første omgang- springer, engelsk. Har også kikket på field og munsterland.

Settere, åh de er vakre, vennlige, vimsete, dumme som brød, snille, herlige, teite og skjønne. Men de trenger å bli brukt til det de er avlet for, og det skal ikke jeg. Så da ryker den gruppa. Men settere er jeg svake for.

Pointer er også en rase jeg ble tilbudt, men den passer meg heller ikke. Ikke til mitt bruk, og ikke mitt lynne og hva jeg liker i en hund. De bør også brukes til det de er avlet for.

Samme som pointer går også for Vizla, Weimaraner, Vorsther, nydelige raser men passer ikke for meg.

Golden retriever

Dette er jo rasen jeg har nå. Selv har jeg jo jaktgolden, altså jaktvarianten av rasen. Den er smekrere, lettere, mer aktiv, mer fokusert og mer samarbeidsvillig. Denne rasen passer meg utrolig bra, jeg er blitt vant til rasen- jeg liker det jeg ser i rasen. Den har lite lyd, den har god avknapp(alt må øves på) den har lite skarphet i seg, virker gjennomsnittlig god mentalt, glad i mennesker, og dum nok til at den er enkel i hverdagen:)

Den har tålig god fysikk, her kunne nok det vært gjort bedre- særlig med steile fronter. Kommet mer sykdommer, men siden jeg fikk rasen for 11 år siden har den eksplodert- og det har nok vært litt hurramegrundt parringer, og gått litt fort i svingene. Det har ført til litt ymse rusk, tette linjer i avlen, og at varianten jakt nesten har delt seg selv i to.

Men det som er topp med de er: godt fokus, villig til å jobbe med fører, aktive, men skal ha god avknapp, myke men ikke underdaninge. Dumme så de er enkle i hverdagen. Med det så mener jeg litt flåsete sagt at de er enkle å håndtere, de har ikke de store dillene som må jobbes med. De elsker livet, og går på med et smil. De kan slite noe med stress, dårlig impulskontroll, matvrak eller omvendt, og de kan være mye bikkje rett og slett.

Labrador

Var jo det jeg egentlig skulle ha, men ingen ville selge til meg. Da jeg ikke kunne love at jeg skulle være aktiv på jakt. Fremdeles en rase som vurderes. Jeg må vel si at jeg foretrekker jaktvarianten hvertfall kroppsmessig, jeg synes show varianten er blitt nærmest en karikatur på en labrador som skal brukes aktivt. Jeg liker tilnærmingen til livet, alt er gøy- alt kan skje. De er gøyale, aktive, gærne, og med på alt. Det jeg savner på show er fokus, de har dårlig samarbeid, de har elendig impulskontroll- og de er jo som små bulldosere der de kommer. Sjarmernde variant, men passer ikke meg som vil mer. De har også mye tett avl, og en god del sykdommer- synes det er mye ansvarsfraskrivelse hos oppdrettere.

Jaktvarianten er lettere, kjappere, smidigere. Søte, men virker mye mer alvorlig, mer på jobb, og fokuserte. Morsomme hunder, men jeg synes og har snakket med mange at det er mye mentale brister på mange av disse. Flere har også mye lyd. Det gjør at jeg må være ekstremt nøye på linjer og avl når jeg sjekker denne rasen. Men møtt noen få fine individere, men mange blir jeg desverre skuffet over.

Flat coated retriever

Jeg synes vel generelt de er litt for vimsete. Men jeg har truffet noen fantastiske individer som begynner å dra meg over til den mørke siden:) Fine hunder, liker at rasen ikke er delt, liker mye mentaliteten og gleden. Vet at det desverre også er mye sykdom, det må jeg ha i bakhodet.

De andre retriever variantene er ikke helt min stil, og jeg har derfor ikke vurdert noe særlig.

Puddel er en rase jeg har vurdert og har snakket med flere oppdrettere. Jeg blir litt redd for pelstellet, jeg synes også de kanskje er litt for fjasete ,og klovnete- har ikke det fokuset jeg er ute etter. Den ligger i bakhodet, men synes det er vanskelig å finne gode individere og oppdrettere.

Dalmatinere:

Det er jo litt min hjerterase, og jeg vurdere den fortløpende. Desverre nå selv etter ti år ute av rasen så ser jeg akkurat det samme som gjorde at jeg forlot rasen. Alt for tett avl på linjer, snakke bort sykdommer og plager, fremsnakker rasen på feil nivå(svær få dalmiser klarer å gå en kl 3 bane i lp- det høres ut som det er helt mulig å få til når man prater med dalmisfolk) Det er en herlig rase, men den trenger mye, har mye meninger, har mye lyd, kan ha jaktinstinkt, kan være ufine mot andre hunder, kan ha bristende mentalitet. Men en god smilende dalmatiner er faen meg noe av det kuleste som finnes. Kanskje en bonushund med tiden, men ikke pr nå.

Utelivs bingo??

Ble inspirert av en instagrammer, og tenkte det hørtes gøy ut. Lage meg en slags bingo med forskjellige ting jeg har lyst til å gjøre utover året som har med friluftsting å gjøre.

Men hva skulle jeg hatt med?

Først og fremst har jeg lyst til å ha med lage bål helt alene- det er en kjempebøyg for meg, og jeg vil så gjerne klare det. Så den må med.

  • Lage bål alene
  • Sove i telt i en skog
  • Dagstur helt alene på et nytt sted
  • Badetur helt alene
  • Hengekøyetur med flere venner
  • Tur med en gjeng
  • Fjelltur
  • Soloppgang/solnedgang med bål og middag
  • Overnatte på en øy
  • Båttur
  • Fjelltur over flere dager
  • Sove i hengekøye
  • Ligge ute under stjernene
  • Sove i nærområde , selv om det er skummelt
  • Ligge over på en turhytte langt inne på fjellet, litt sånn øde
  • Gå deler av en lang løype
  • Sykkeltur
  • Tur med valp, kløv, seniorhund og fullt kaos:)

Ser ut som jeg har masse jeg skal fremover:) Lurer på hva jeg klarer. For dere som er erfarne så er dette bare barnemat, men et sted må jeg begynne.

Raser

Det er jo alltid det med når en skal ha ny hund. Skal en ha rase eller ikke?

Jeg vil ha rase, jeg har hatt flere blandingsbikkjer. Både fine, dårlige, syke og friske. Det finnes bra blandingshunder, og det finnes dårlige- min erfaring at det er mye vanskeligere å vite hva en får, og hva som ligger bak. jeg har ikke vært veldig heldige med mine blandinger.

Så jeg har alltid hatt lyst på renraset hund, pga flere grunner. Jeg kan lese meg opp på linjer, tall, og historie på rasen. En kan også finne ut mye om oppdrettere- hva de liker, hvordan de ser rasen, hva de vektlegger, hva som er viktig for de. Jeg har brent meg på renrasede hunder også, det finnes mye rart der ute. Og det finnes gode folk som blander raser, og gode folk som vil gjøre det beste for rasen.

En må selv sette seg opp punkter for hva som er viktig, hva som er dine hovedpunkter, hva du vil vektlegge. Der vil alltid bli svakheter og styrker i hver hund- men en kan med mye informasjon gjøre det lettere å styre i riktig retning. Jeg er helt klar over at ingenting er sikkert, men jo mer vi vet- jo lettere er det å ta en god beslutning.

Derfor er jeg opptatt av linjer, bruk, hva de parres med, hva som ligger bak- fordi jeg vil ha mest mulig informasjon. Jeg må også vite hva som er mest gunstig for hver rase, og for meg som hunde eier.

Det finnes forskjellige ting jeg vil vektlegge på forskjellige hunderaser.

I neste innlegg skal jeg skrive litt om raser jeg liker, evt ikke skal ha. Litt for å rydde opp i mitt eget hode, og litt for å se om jeg går glipp av noe.

Hva ønsker jeg meg?

Jeg ønsker meg valp, men jeg ønsker meg også livet slik jeg kjenner det nå. Trygt, godt og gjennkjennelig. Uten de store bølgedalene. Men samtidig så er det litt traurig, litt kjedelig- litt for vanen.

Det er på en måte utrolig deilig å ha en godt voksen hund, som en går i tospann med. Det meste fungerer med blikk, eller få ord. Vi er godt samkjørte jeg og Prima. Jeg vet hva jeg trenger, hun vet hva jeg vil og ha.

På en annen måte kan det være litt kjedelig, for det skjer jo ikke så mye. Vi er så godt vant,at vi tusler i de samme sporene. Vi gjør mye av det samme, lærer ikke så mye nytt sammen- men vi er veldig gode sammen. Lite konflikt, krangling, vi kjenner våre styrker og svakheter. Vi fungere sammmen- det er enkelt.

Jeg stoler på henne, kan lese henne, hun har ikke så store overraskelser på lur lenger, jeg kjenner henne veldig godt, og ditto. Vi er som et gammelt ektepar som suser rundt hverandre, og bare er. Det er deilig og behagelig.

På en annen side så får jeg stadig overraskelser, forleden tisset hun i hallen vi trener i- aldri gjort før selv ikke som valp.

Hun kan også gi meg hjertebank, når hun får ørtene gangen går på trynet på glatta.

Hun kan være avvisende pga smerter, eller veldig klengete pga smerter.

Hun har fått dårligere hørsel, men har også fått selektiv hørsel

Hun elsker fremdeles å trene, men har så lite futt.

Hun velger meg fremdeles over det meste annet som finnes

Hun velger selv om hun vil spise eller ei, det har blitt mer opp og ned med matlysten i det siste.

Hun husker ting som vi ikke har trent på flere år, og gjør det med største selvfølge.

Hun er fremdeles en av de kuleste bikkjene jeg vet om

Vi har det så fint sammen, og vi har det så enkelt og forutsigbart- samtidig så skjer det nye ting som vi ikke har vært borti før.

OG allikavel vil jeg ha ny valp- for å oppleve noe helt nytt for første gang. Samtidig som dette vil bli min femte valp- og de er ikke så forskjellige…..

Menneskehjernen er kompleks- og rar.

Valp?

Jeg innser at Prima begynner å bli gammel.

Siden i år, for nesten et år siden ble hun trolig påkjørt av en syklist i mørket(med vilje) og pådro seg en avrevet lårmuskel. Det tok en god stund før hun ble like god som før, eller helt ærlig. Hun ble aldri god igjen. Beinet er svakere, balansen er dårligere, musklene er dårligere og vanskeligere å bygge opp igjen. Hun er mye dårligere i balansen, og snubler mer, synes også at hun subber mer pga klørne hennes på bakbeina trengs ikke lenger å klippes.

Hun har ifølge behandleren sin, gode fine muskler, lite stivhet men har fått muskler som eldre får- lange seige.

Hun skjelver også mer i bakbeina på tur, uansett om det er hard eller lett tur.

Hun er også blitt mer frysen, nå er hun nedbarbert- og det fungerer så godt om sommeren. Men ho sliter mye mer på vinteren enn før. Til ogmed på natta må ho ha pysj for å ikke bli stiv på morran.

Hun er blitt enda mer opptatt av kos og nærkontakt.

Om mulig er hun blitt mer mammadalt, og hun er vanskeligere for andre å lufte og passe.

Hun er også blitt eldre på flere måter. Hun er vanskeligere å holde i vekt, hun varierer i appetitten. Hun er mye trettere nå enn før, sover mye mer. Holder ikke like lenger i trening, veldig trett etterpå- trenger gjerne en hviledag. På turer så legger ho seg gjerne til å sove- det har aldri skjedd før. Jeg har alltid irritert meg over at hun ikke evner å roe seg på tur, alltid bruker energi. Nå er det motsatt.

Forrige helg var vi på tur, og hun hadde kløv på en av dagene, men på hjemveien måtte jeg bære kløven- hun var sliten.

Før når hun var yngre så var alt under to timers tur, bare en kosetur. Nå er en times tur helt greit.

Men på andre måter er hun frisk som en fele, ho har humør, elsker å gå på tur, er med på alt. Like blid og glad. Like morsom og rar.

Men ho er blitt veldig gammel på under ett år. Jeg vurderer å roe ned med Prima- og vurdere valp til neste år. Om det vil funke er noe helt annet.

Nå kommer vinteren den verste tida for Prima, så jeg får se henne ann. Det er absolutt ikke snakk om bruk og kast. Prima er min bestevenn.

Men tankene går fremover. Og mye bakover, vi har så mange minner.

Hvordan tenker dere angående eldre hunder, ny valp osv??

Hva er deres erfaring??

NM i rallylydighet 2023

Ja, siden sist post har det skjedd mye. Beklager at der skjer lite her, men SoMe krever mye tid, og blogg er ikke det hotteste for tiden. Men jeg vil forsette å skrive her, like mye for min egen del.

Jeg hadde ingen planer om å være med i NM i år, men treningsgjengen min som er en super gjeng ville dra, og jeg kunne jo være med for morro skyld.

Jeg prøvde å forhåndskvalifisere meg, men med mye sykdom og stang ut på stevner var jeg sabla demotivert- og klarte det ikke.

Jeg meldte meg på for gøy, og skulle være en god heigjeng for de andre.

Prima ble trent, testet og helsesjekket. Og var klar som et egg, matmor NOT

Vi fikk overnattingsplass i Kongsberg, og heldigvis for gammel dame var det dusj og do på rommet, fint rom- og nydelig buffe på morran:)

Hans var jo i området, så vi var spente- men de hadde gått ut og sagt at NM ble ikke avlyst eller flyttet- så det hadde vi gått utfra. Vi skulle være inne i en hall, og jeg hadde planlagt alt- jeg liker det.

Midt på E18 får vi beskjed om at hele arrangementet er flyttet- UT.

Der gikk hjernen min i spinn, og det ble uhyre vanskelig å omstille seg- dette var jo ikke planen. Men vi endte opp ute på konkurranseplassen, og den var ikke dum. MEN DEN VAR UTE, og jeg var ikke kledd for ute- selv om det var fint vær. Så første jeg gjorde var å kjøpe en jakke:)

Den ble behørig lånt av flere utover kvelden- for det var flere som ikke hadde pakket for å være UTE. Prima var kjempefornøyd. Og jeg ble gladere etterhvert. Og utrolig imponert over folk som snur i døra, og klarer brasene å lager et bra arrangement tross alt. HURRA.

Men siden alt var forandret, jeg var allerede sliten så dingla vi igjennom banen- og det var greit, men ikke på bra nivå. Vi gjorde tullefeil, og jeg var ikke påskrudd. Men de andre gjorde det bra, så var god stemning. Det ble en SEN kveld, og jeg var totalt utslitt. Men etter en grei natt søvn, var det en ny dag.

Den ble startet med en nydelig buffe, den var god. Så var det å sette nesa mot samme plassen. Sola stekte, og det ble en varm dag. Jeg var fremdeles ikke helt på plass, og det preget nok løpet, og jeg gledet meg til å være tilskuer dagen etterpå.

Sent på kvelden kom beskjeden, jeg var blitt nr 17 av over 100stk, og hadde fått plass i finalen…..jeg var i sjokk. Og vipps var jeg i finalen!

Det ble litt tårer, og ymse tanker før jeg sovna.

Dagen startet med for lite søvn, ingen frokost og det regnet-JIPPI lisssom… der forsvant det siste jeg hadde av energi.

Men fikk låne litt telt, støvler hadde vi heldigvis med, og jakka ble brukt:)

Det var rart å gå innmarsj, med flagg, drukna tilskuere, paraplyer og kjenne på at visstnok var man i finalen. Men for noen flinke folk man skulle gå mot.

Banen var topp, den var virkelig designet for å skille klinten fra hveten- usikker på hva man vil ha av klint eller hvete- men jeg var den som ikke kom igjennom:) En herlig disk, og med godt humør og ei sprudlende bikkja forsvant vi ut av finaleringen. Vi var en av svært mange, det hjalp litt:) Været ble bedre, og humøret steg, tenk vi har vært i finalen i NM rally. For et eventyr, for en hund:)

Jisses for et eventyr, for et humør, for noen fine treningskamerater jeg har, og fine folk i rallyen.

Takk til Prima som gav meg slikt et eventyr, kanskje vi satser på et til???

Rally 2023

Galskap eller moro??

Vi har fått nye regler, nye skilt, så veldig mye nytt å forholde oss til.

Jeg kan med en gang si at for min egen del, er det vanskelig. Jeg synes skilta er vanskelige, de har nye skilt, de har ny layout, de har nye regler og jeg sliter med å henge med, få alt med meg, og skjønne alt dette nye.

Det har vært mye momentlæring i det siste, og det har jo gått utover banetrening- for det trengs det også. Og jeg må jo på ny føles det som, lære å gå baner, rette linjer og lage flyt i banen. Og der er det store hinderet, flyten mangler. Det blir pusting, forvirra blikk og blondinehjerne i overgir ute i banen. Hjelper ikke at Prima ikke har nok banetreningi beina, og har hyperfokus på alt annet og klenger som en mygg.

Bortsett fra det så synes gamle mor på snart 10 at det er topp å lære nye ting. Og har storkost seg i det siste, så gamle bikkjeskinn kan lære seg nye ting. Og det går mye kjappere for Prima enn for undertegnede.

Kan jo si med en gang at vi absolutt ikke er klare for konkurranse, og for dere som kjenner meg så er det en grusom situasjon. Idag våknet jeg, og var sekunder unna å sende mail til klubben som holder stevnet at jeg trekker meg.

Jeg har fæle drømmer, stresser med det på dagtid, er sur og irritabel for jeg føler meg ikke klar og blir bare sur på tanken at vi skal drite oss ut i ringen…Og ja det er lov å føle slik, det er lov å ha slike tanker- det viktigste er hva vi gjør med de.

Men så var det noe med at dette kanskje er Prima sitt siste år som aktiv, så vi skal ha det gøy, være sosiale og bare kose oss med all galskapen- det høres så fint ut på papir, inni hodet mitt- helt til hodet mitt med konkurransegenet bare. WHAT THE FUCK?????

Så sitter man her da, med stress utav ørene, dårlig nattesøvn- og må finne en vei å kunne fungere på. For Prima synes livet er kult, det er jo godteri konstant for tida….

Og midt oppi alt dette så skal jeg fungere sånn ellers???? Its hard to be a human….. just sayin

Hva jeg ellers synes om nye skilt og regler, pr nå er det litt elsk hat forhold for å si det mildt. Jeg synes det er gøy med nye skilt, men hva faen da…… sier hjernen min når synkronvenstre skal utføres på høyre…

At jeg ikke skjønner poenget med tilgjenglighets test i kl 3 og oppover er noe jeg stusser på, og det er flere ting. Men sånn er reglene, sånn er livet fra nå av. Så er et bare å adlyde. Så skal det sies, at Prima er lydigere og flinkere til å høre etter enn den tobente… så får vi se da.

Pr 1 februar ca 12.17 har jeg ikke trekt meg fra stevnet- så får vi se om jeg kommer meg helskinnet frem.