Alle innlegg av evy

Skyfri himmel

Det einaste hu ønska seg det
va ein solskinnsdag – skyfri himmel
ein problemfri time i
gode venners lag – nykter, men svimmel
svimmel av glede, så glad for litt fred
det e’kje for møkje å ønska seg det
men hu vet det ska nåke te
det e for tidå ikkje sånn

Men kanskje jeg fikk det? Kanskje vi fikk det i helga?

Jeg tror det, jeg oppnår det jeg pleier på hytta- FRED og RO. I hele kroppen, og en dyp tilfredshet.

Det var ikke de lengste turene, ei heller de råeste plassene vi var. Men vi var sammen, vi var ute- og vi var bare til. Av og til er det nok.

Fotograf: M.Tveit
M.Tveit

Så ønsker jeg deg en skyfri himmel:)

spørsmål og svar

Jeg har fått litt spørsmål etter forrige innlegg, så jeg legger ut både spørsmål og svar her, kanskje andre som lurer på det samme:9

Kommer hun kun til å bli pensjonert fra lydighet??

– pr nå så er det kun det jeg pensjonerer fra, så får vi se om hun viser tegn til smerte på andre ting som gjør at hun må pensjoneres fra det. I første omgang så prøver jeg meg på rally, og ser det ann.

Hvordan merker du at hun har vondt?

-hun begynner med at bevegelsemønsteret blir forandret, hun blir daffere- gir ikke gass på trening, vil sove mer, virker rett og slett mer molefonken. Denne gangen synes jeg at bevegelsemønsteret forandret seg etter en treningshelg- men tenkte jeg bare var en hønemor. Men magefølelsen viste seg å være rett.

Hvorfor tror du lydigheten har skylden? Og hva skyldes det?

-fordi de andre gangen har det begynt på akkurat samme måte. Og det muskulærer viser sammenheng med statisk bevegelsemønster i lydighet. Jeg tror at hun i første omgang gikk så lenge med det, at kroppen selv med massasje, behandling osv- gjerne drar tilbake til samme bevegelse og oppførsel når det gjelder lydighet. Hvorfor jeg tror lydigheten er den store stygge ulven er fordi det har i flere omganger skjedd rett etter jeg har treng lp. Jeg tror har noe med at hun hele tiden er på, veldig spent i kroppen- og blir stiv og statisk.

Har ikke noe annet belegg for dette, annet enn erfaring og min magefølelse. Hun har gått mye tur med kjetting, magebelte, trent på sykkel, svømming, nosework osv- og har ikke fått noen symptomer.

Har hun vondt nå?

-hun har det mye bedre, og får behandling for å hjelpe ho. Det går fint pr idag.

Er dette medfødt?

– aner ikke. Men jeg tror ikke det, jeg tror jeg har trent feil, over lengere tid- og så har det blitt en svakhet som har satt seg i muskulaturen, eller en nerve i klem som vi ikke får bukt med når vi trener lp. Jeg synes også dette er forvirrende og litt uklart. Men jeg vet at når jeg ikke trener lp så er hun bedre.

Er dette en svakhet i rasen?

-nei har ikke hørt om andre en Prima som har hatt dette i min rase, har dog hørt om andre som sliter med noe av det samme.

Vil du ha jaktgolden igjen?

– vet ikke. Det er det ærlige svaret pr nå.

Siden Prima ikke skal ha valper vil du skaffe deg en til nå, som hun blir pensjonert?

-det frister, men ikke pr nå tror jeg. Vi har jo fremdeles rallyen vi kan trene. Så får vi se.

Hvorfor synes du dette er så ille, det er jo bare en hund, og det er jo bare noen sløyfer?

-for noen så er det kanskje det. For andre som meg så blir dette nærmest en livsstill, noe en legger enormt med tid, penger engasjement og hjerte i. Da blir det noe en føler sterkt for, det hjelper heller ikke å ha et godt utviklet konkurranseinstinkt.

Så vil jeg takke for alle gode ord, og støtte- det varmer.

Bare spør hvis det noe mer du lurer på.

Av og til

Er en millimeter nok,- synger en artist…. av og til så går ikke det du hadde som mål, av og til slår verden deg i trynet med verdens største avis, av og til føles alt som et nederlag, av og til må en ta voksne avgjørelser som svir, av og til går livet feil vei, av og til så må en innse at nok er nok, av og til er kanskje ikke av og til godt nok.

Det går en del rykter rundt som jeg vil avkrefte:

  • Jeg har IKKE blitt bedt av oppdretter, om å ikke avle på Prima før jeg kommer i kl 3. Jeg EIER Prima helt og fullt, og kan gjøre som jeg vil.
  • Grunnen til at jeg IKKE har hatt kull på henne er: økonomi, jeg vet det er AD på linjene, jeg følte meg ikke kapabel til å ha et kull. Sånn kroppen begynte å krangle, ville jeg ikke ha valper på henne da.
  • Jeg har hatt flere som har spurt etter valper etter henne, jeg har fått flere parringsforespørsler på henne, hun er også blitt spurt om valpekull fra politi og folk som jobber med hund i arbeid. Det gjør meg glad, og litt trist at jeg ikke har avlet på henne. Det er lett å være etterpåklok.
  • Jeg skylder IKKE på Primas sykdom for at jeg ikke er god nok til å få henne igjennom kl 3.
  • Prima har IKKE allergi, problemer med hoftene, rygg eller ørebetennelser.
  • Prima har et veldig godt lynne, god mentalitet og supre kvaliteter, og ja jeg angrer på at jeg ikke har avlet på henne. Hun har nok tilført noe godt til rasen. Men sånn er det.
  • NEI hun har ikke bitt barn, ei heller skadet andre hunder.

Hvis det er noe mer dere lurer på så send meg gjerne en melding her, på FB, jeg er også på instagram.

Så slipper jeg å få rykter rett i fleisen på stevner… og i sosiale lag.

Og nå skal dere få en fakta til:

LP karrieren til Prima er over, kroppen ho sin takler ikke lydighetens sine råe, raske tilnærming, sånn sporten er blitt så takler vi ikke det.. Sånn er det bare, vi gir oss på topp.

Nosework

Nosework er noe vi har holdt på med i det siste, lite og sporadisk. Det var noe jeg hadde tenkt at Prima kunne gjøre som eldre dame. Prima mener ho er eldre dame, og elsker det:)

Det er ikke likt smeller, som kanskje er mer kjent- men begge bygger på nesearbeid for hund.

I nosework er det tre forskjellige klasser med tre forskjellige lukter. Første klasse er BJØRK, der er vi nå. Vi trener kun på bjørk, og må ta noe som heter luktgjenngjenningstest LGT før vi får starte konkurranser.

Det er også forskjellige lukter i de forskjellige klassene, de andre luktene er Anis og nellik.

Det er også forskjellige typer søk, som : banesøk, kjøretøysøk, utesøk, emballasje søk osv. Så her er det mye å trene på, bare fantasien setter grenser.

Det finnes mer info på Nosework Norge, og andre sider på nett.

Det er deilig med en aktivitet som gjør at hunden er i hovedsete, og en må stole på hunden. Det er heller ikke så mye å trene inn, det er mer erfaring over tid som lærer.

Fotograf: Linda Tølkkø

Vi er helt nybegynnere, og gjør det mest som kos. Driver med det når det passer, og vi er en fin gjeng som trener sammen. Vi er på ulike steder, og vi hjelper hverandre, så veldig bra.

Det er mange som har hevdet at nå kommer neseprøven til å bli helt ødelagt i lp. Igjen så har jeg tro på hunden min, at den klarer å skille mellom disse to helt forskjellige øvelser.

Men jeg hjelper ho på vei, med at ho alltid har vest når vi trener NW. Jeg tror ikke dette blir et problem i det hele tatt- virker ikke slik i det vi har trent på til nå. Kanskje jeg bare har en fantastisk hund:)

Men jeg har nok bare en hund som er glad i bruke nesen, har masse erfaringer, mye grunntrening og elsker å jobbe- da kommer man langt.

Det som er gøy med NW, er at du kan bruke fantasien, og virkelig utfordre hunden, og deg selv.

Jeg synes det er en gøy aktivitet, og det er noe for alle hunder:)

Det er en veldig ny sport i Norge, men det finnes mange fine filmer på IG, og youtube.

Uansett så elsker de fleste hunder å bruke luktesansen sin, og det er kjempegod mental utfordring.

KOS DERE VIDERE I SOMMER

Trening av litt av hvert

Det funket visst å ta a matmor med på kurs, for nå er vi i gang. Det trenes på litt av hvert, triks, lp og litt rally. Kanskje det blir mer av bruks og nosework også. Det er jo gøy å trene hund:)

Men skal innrømme at det har gått mye i lp i det siste, og mye pirking. Heldigvis har vi en gjeng i AOH som liker å trene, da blir det flere treningstimer å putte på banken- slikt liker vi.

Det “dumme” med all denne treningen, er jo at frøkna blir litt rund. Så her er det strengt matregime:) Og siden jeg trener mer, må jeg også øke mosjonen, det fysiske er svært viktig for at Prima fungere i kroppen- når jeg presser henne på trening.

Foto: L.Tølkkø


Heldigvis har denne voldsomme varmen gitt seg, så nå er det jo mulig å trene.

Siden det er lenge siden vi har trent, så er et mange av de små finessene som har forsvunnet litt i glemselen. Så det er mye momenttrening, og pirking for tiden. Men det er gøy å se hvor mye som sitter igjen.

Det er mye lettere å trene når man er flere, og gøyere:)

Så vi har fått noen gode økter nå i de siste dagene- og har kost oss med å være i gang igjen. Så får vi se om det førere til noe. Først og fremst vil jeg ha det gøy, og finne igjen gleden ved hundetrening- vi er på god vei.

Det har ellers vært mye svømming på Prima, topp trening i denne varmen. I går fikk hun sin første sykkeltur på lenge, digg. Ble jo selvfølgelig bading også- det hører med.

Bildet kan inneholde: himmel, utendørs og natur

Vi har også fått noen fine turer med venner, herlig. Så alt i alt en fin sommerferie- gruer meg å begynne å jobbe igjen….Sånn er det når ferien har vært bra:)

Håper dere har det fint, og nyt sommeren.

Ut av glemselen

Matmor har hatt en litt tøff tid i det siste. Ikke for å klage, men det har gått utover meg… mangla visst motifasjon eller noe sånn. Aner ikke hva hu snakker om.

Men heldigvis så klarte jeg å lure hu matmor med på kurs…. da blir det hvertfall party tenkte jeg..

Så da ble det kurs, vi var bare fire stk, perfekt får da får jeg nok egentid liksom. Jeg ante ikke helt hva slags kurs det var, men var klar for alt. Det begynte med at tobente gjengen samlet seg og spiste frokost- fikk jeg noe- NEI. Det var et sånn kurs tenkte jeg da- et sånt: glemme fine sultne hunden helt bort vekk kurs!!!!

HELDIGVIS ble det en bedring. phu.

Men var et ganske slitsomt kurs, for ikke nok med at hu matmor manglet sånn motifisjon eller sånn- ho er særdeles vanskelig å lære opp. Lurte på om ho sliter med litt sånn flemens e.l For jeg måtte gjøre akkurat det samme hele tiden.. opp ned, sitt, ligg, stå, opp, ned osv… Stakkars matmor ikke lett å få det til. Jeg prøvde å være tålmodig. Heldigvis for meg så hadde vi en god instruktør- så ho gav matmor hvile litt da og da…

Men tenk at matmor kan slite så med en biabed, hund- og det å forstå sitt, stå og dekk…..stakkars matmor. Tror egentlig ikke denne pausen har vært god for ho. Her må det masselæring ofte og lite inn. Hjelpes- her må jeg bare stå på.

De andre på kurset var flinke, så jeg innser at jeg må jobbe med matmor- for her har jeg vært slækk.

Men nå matmor er ferien over- back to work I say!!!!

Hør etter rekrutt matmor- sånn skal det gjøres!!

Kos dere videre, håper dere har litt mer villige matmødre/fedre enn jeg har. Men jeg skal nok få skikk på ho:)

MASSE BILDER

Vi dro på fototur, jeg og en venninne. Her er noe utdrag

Var en kjempefin tur i parken, og det ble mange bilder. Veldig mange bilder. Det var veldig tydelig at parken var påvirket av koronaviruset, men de prøvde å gjøre det beste utav det. Var veldig merkelig å være i parken akkurat i nå. Det var mye som var annerledes. Og selv om jeg mener mye og mangt om dyreparker, så er det en fin mulighet til å ta bilder av dyr en ikke møter til vanlig.

Hengekøyetur og tips

Det har jo blitt en trend å sove ute, og gjerne i hengkøye. Så siden jeg hadde fått hengekøye så tenkte jeg at dette ville jeg også prøve.

Første gang ble en skikkelig neddtur, jeg tok med hengekøye- men hadde glemt snorene som skulle henge opp hengekøyene….dumt. Så det er første huskeregel:

  1. HUSK nok tau el til å henge opp hengekøyen med!

Neste gang gikk det bedre, eller egentlig ikke…

Men så tredje gang, da var det kos. Hengekøyene fikk hengt seg, vi koste oss. Og vi lærte et par ting også, så her kommer neste tips:

2. Siden vi er korte i lortefallet, så kom ikke hengekøyene så høyt opp. Og siden vi ikke er sylfider hjalp ikke det heller. MEN pass på at der er mykt under , så når og kanskje hvis du faller ned så faller du mykt. OG sjekk knuter litt ekstra godt før du henger opp. Lært erfaring.. og ikke bruk morkent tau- erfaring nr 2.

Men når vi først kom oss opp i køyene… som er en liten kunst- erfaring nr 3….

Men når jeg først kom oppi, lagt meg til, følte at jeg fikk litt kontrollen. At jeg ikke falt ned, og ikke ble svimmel av duvingen.

Så da lå vi der, duvet stille, fuglene kvitret, sola var på vei ned.

Tips nr 4.

NYT den vakre utsikten, nyt stillheten og bare vær i nuet og i naturen.

Da kan du oppleve slike ting:

Oppmuntrert av forrige gangs suksess, prøvde vi igjen. Vi prøvde et nytt sted, og fant ut vi kunne forbedre noen små ting:

5. Ikke henge hengekøyene i nærheten av maurtuer, særlig ikke når hunden river opp tua, og irriterer de….

6. Det er en god ide å lære hunden å holde seg i ro når man ligger i hengekøyen, der sliter vi litt…. hadde vi holdt på lenger så hadde jeg ikke hatt noe tre igjen..

7. Selv om det er ganske varmt, blir en fort kald på ryggen i hengekøye, ta gjerne med noen som kan lune. Tykke sokker er også en god ide.

8. Vi var ikke så lenge ute i mørket, men det er mye insekter ute, hvis du kjøper en hengekøye- spander på deg myggnetting.

Tenk å oppleve dette fra en hengekøye:

Jeg har fått sansen for disse turene-, og jeg skal prøve flere ganger til og med alene. Det er en deilig form for tur og avslapning. Det er lett og enkelt å ta med. Jeg skjønner godt hvorfor folk elsker dette.

Jeg har akkurat begynt med dette, og har ikke mye erfaring- så søk gjerne opp sider som omhandler dette, eller les bøker om emne.

Så håper jeg du vil prøve dette, det er noe helt spesielt.

PS: et lite tips på slutten:

Skal du ha med hunden, ta gjerne å kjøp en litt større hengekøye- de tar ganske mye plass disse firbente:)

Lykke til

kom mai du skjønne milde

Mai har vært en fantastisk måned, med skikkelig fin måne:)

Det har vært en knall vår, og jeg bare nyter. Det er så deilig å bare nyte denne tiden, bare puste inn og nyte.

Og jeg har bestemt meg for å nyte, være tilstede og bare kose meg framover. For årets mål har gått fløyten… NM i rally på Hove er avlyst.

Det var årets mål, og det jeg jobbet mot- nå er det borte. Da kan vi like godt ta en real ferie.

Vi må prøve å se det beste i situasjonen, men en må også få lov til å føle på følelser som skuffelse og irritasjon- sånn er det bare.

Hundene bryr seg ikke, og det er jo vi som legger planer for de. Det aller viktigste for de er å være sammen med oss. Og det får de til gangs nå til dags- blir jo nesten litt mye sier Prima- og legger seg frivillig ute i hagen mens mor sitter inne å leser:)

Prima har jo ikke ant noe om høstens eventyr, mens mor kjenner nok litt på et vaakum, og er litt usikker på hvor neste mål skal settes.

Mens vi tenker på det, og samtidig nyter livet- så blir det en del turer. Både alene, og sammen med fine venner. Det er gull altså- å få være sammen i naturen med dyrene.

Vi er blitt veldig gode på å nyte, og kose oss på tur. Vi er blitt veldig dårlige på trening, og organisert hundesport. Føler det er litt bortkasta….samtidig som det er jo en del fine folk der som er gøy å være sammen med. Det er lett å bli lat på sine mål når de virker så ulne.

Jeg vet at jeg burde hive meg rundt finne meg et mål, og ha noe bestemt å trene mot- men jeg utsetter og utsetter- det er så mange fine turer som skal gåes, og fine bilder som skal tas.

Fotograf: Linda Tølkkø

Ikke helt riktig bilde, men vi trener jevnt og trutt på nosework- og det er faktisk veldig gøy. Det var egentlig noe jeg hadde tenkt å gjøre når Prima ble pensjonist- men det er utrolig gøy. Og Prima er veldig lykkelig over jobben hun får gjøre. Hun er også veldig dyktig, og tar ting veldig fort. Fryktelig stas.

Ellers skjer det lite nytt. I dag spiste hun to teposer av en eller annen grunn….. blitt rampete på sine eldre dager ho der altså!

Matmor har tatt et dypdykk inn i hundebøkene igjen, og kommer snart med en liten bokblogg på akkurat det temaet.

Ellers er dere hjertelig velkomne til å følge oss på instagram:

gyldenlykke.fieldgolden

heter vi der:)

Skal også prøve å skrive mer om nosework og legge ut noen filmer av Prima på jobb.

Kos dere videre, og nyt hver dag. Vi skal snart på hyttetur, det blir vidunderlig:)