Blodsportreningen er over for i år- og det er synd. Jeg synes hun viser såpass bra takter at hun skal prøve å få til NVCH.
Jeg burde også legge noen spor selv, men er så redd for at jeg ødelegger henne, noe som egentlig er ba)re tull. Sporleggeren min er opptatt med jakt, så spørs om jeg ikke bare må manne meg opp og gå selv.
Rallytreningen går greit, vært et avbrudd pga sykdom og jobb, og ser ut som det utgår neste uke også.
Vi skal på kurs til torsdag, og da skal vi visstnok trene på apportering av dummy- det gikk jo så strålende sist, at jeg føler meg svært lite optimistisk på egne veier. Det blir vel en gjentakelse at: kor e dummy, finner ikke dummy( eier som føler at hunden er dum som et brød, og hunden oppfører seg som om nesen er forsvunnet) Nå man da endelig finner dummyen: se her andre hunden på kurset, se ka e fant, se ka e fant, skal vi leike med den. ( eier føler seg utrolig dum der hun sitter på huk, og kvitrer for å få pøbelen inn, mens de andre eierene himler med øynene over denne treige eieren)
Føler jeg nesten bare driter i å trene på det……… sliter litt med motgangsmotivasjonen min kjenner jeg.
Om to uker skal vi ha konkurranse- på liksom i rekrutt. Og jeg føler kvalmen komme allerede. For jeg har et noget anspent og snevert syn på dette: alle poeng under 8,5 er fiasko rett og slett. Og det sitter så i ryggmargen at jeg kvier meg for å konkurrere.
Og jeg er jo så nervøs i ringen at knærne skjelver, jeg mister stemmen, mister hørsel og mister avogtil også hunden- sånn blir det ikke 10 av.
Jeg har også det problemet at pga at jeg blir så stresset så forandrer jeg meg også veldig, dalmisene mine ble veldig trykket av dette. Selv om jeg prøvde å trene på akkurat det.
Så først må jeg ha inn alle momentene til kl, vite at de sitter, og at de kan holde til en 10, så må jeg kjede det hele sammen, så må jeg få trent på at alt skal foregå i et strekke uten godbiter( enda en ting jeg har slurvet med å trene på) og så idag mens jeg leste en annens blogg- jeg har jo helt glemt hva jeg skal gjøre mellom øvelsene………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….
Er det mulig å være så fjern………………………………………………………………………………………………………………………………………………………
Og vi har nesten ikke øvd i konkurranse setting, så neste uke blir det terping, øving og jobbing. Phu, det ble plutselig så virkelig dette her.
Nå skal jeg legge en plan for neste uke. Ønske meg lykke til , jeg trenger det. Prima vel ho er partysvenske ho tar det på sparket.