Jeg elsker å gå tur på morgene, når det er stille og rolig. Mindre sjans for å møte folk, og fe.
Det duskregner, temperaturen er rundt 15 grader og vindstille. Vi tusler rolig inn mot skogen, kjenner regnet som små dråper på huden, noen fulger synger stille. Det virker som alt sover enda, som alt ikke er helt klar for å våkne. Vi kommer til noen jorder med en bekk, der la jeg Prima løpe med langline. Kroppen som for et sekund siden sto dønn stille, spenner seg og drar ut i en rå sprint. Nesa høyt i lufta for å dra inn luktene, mens beina går som trommestikker. Ho løper i stor fart, med full kontroll- jeg elsker å se hunden min i fritt løp. Det er eleganse, kraft og kontroll over det hele.
Jeg bare nyter, synet av hunden, lukten som omgir meg, fuglenes sang og det lette duskregnet.
Jeg roper Prima til meg, og vi drar innover mot skogen, lina er på, og Prima rusler rolig ved siden av meg, gresser litt og snuser på alt. Lufta er annerledes her inne, tyngre og lukter mer. Det knitrer når en går, underlaget er annerledes og terrenget er kupert. Det er både røtter, steiner, og sleipe blader av regnet. Det har blitt mørkere. Grenene skygger for himmelen, duskregnet kjenners ikke, bare dråper som faller fra trærne. Det er stillere her inne, men en annen lyd er mer fremtreden- en stille hvisking- susing.
Mygg- fankens mygg. Jeg hater mygg, de kan drive meg til vanvidd, de er overalt, høres overalt, de borer seg inn overalt. Selv om det føles som jeg har badet i myggmiddel føler jeg de er overalt. Man ser ut som man lider av tourettes når man bare prøver å gå en tur i skogen på denne tiden. De er overalt, utrettelige og er på jakt. Jeg gleder meg til høsten og kulda- da blir jeg kvitt disse krypa…
Prima bryr seg ikke, hun har masse å gjøre, huller som skal sjekkes ut, luktspor og tisseflekker. Det er deilig å bare gå her og suller, en kosetur- Prima bestemmer både hastighet og turvalg.
Vel nede til jordet igjen, blir det dukkert på badedyret, og vi tusler hjemover…. til tørking og leting etter flått. Det er også en grunn til å glede seg til høsten…
Turen var ikke så lang, ikke var den fylt med action og spenning, bare en helt vanlig liten morratur. Men det er ofte i de små ting vi kan finne hverdagsgledene:)
Ang helsa til Prima, så føler jeg at vi er på rett vei..så får vi se om fysioteraputen er enig.
Kos dere i sommer, med både sol, regn, turer, flått og mygg:) Det er jo sommer!