En søndag dro vi til Hove for å gå på loppemarked, og få luftet lille sjarmør. Sosialisering er fremdeles høyt prioritert her i huset.
Det var fantastisk vær, og det var gode fotomuligheter- så her kommer det litt bilder.
Bildene er tatt av undertegnede eller Einar Oltedal:
Prima storkoste seg, masse gøyal tang, og litt utfordrende terreng for en liten gyllen sjarmør:)
hun er så utrolig god i kroppsbeherskelse, enn mange valper jeg har hatt.
Ho vokser godt ennå, og blir høyere og høyere, vekta øker også
Gullstumpen i godt driv
Var litt redd hun kom til å hive seg ut i sjøen, og bli tatt av strømmen. Ikke noe problem, det store våte fristet ikke
Det er utrolig vakkert på Spornes
Tang var en delikatesse!!!
Det er godt å ha noen som viser vei:)
Ho er fremdeles en Prima valp. Hun er tålig flink på innkalling, ho liker mat det hjelper. Dog har hun slitt noe med løs mage og heftig fising( og det øker de dagene det blir mer tørrfor) Har enda ikke begynt fullt på orijenforet.
Hun er blitt tyngre, høyere og mer voksen i utseende. Merker også at hun har blitt eldre, hun sover ikke like mye, er mer våken og på. Valpepelsen begynner å forsvinner, heldigvis så har hun fremdeles den deilige valpemagen!!!
Hun har en utrolig kroppsbeherskelse, og har en utrolig fart i terrenget. Jeg har sluttet å se, for jeg blir så nervøs av det:)
Nå har vi begynt med rolige turer som kan vare opptil en time, der hun går løs og bestemmer tempo. Vi har også vært i skogen, for å bygge muskler og kroppsbeherskelse- og ho elsket det. Gleder meg til vi kan begynne å gå turer, og bare være på tur. Det skjer ikke før hun tipper seks måneder. Frem til da er det sekk, små turer og mye gøy.
Og siden snøen ikke er kommet, kunne vi kanskje lagt noen blodspor???? Eller felt( det er dog litt for krevende for en valpehjerne) Kjenner jeg gleder meg til å begynne med alt mulig!!! Hun er så utrolig gild å være med.
Høres veldig kjekt ut:)
Så flotte bilder, og så søt som Prima er.
Tusen takk:)
Vakre bilder !!!! Tror ikke du behøver å stresse så veldig med sosialisering med den frøkna. Er de først trygge, spiller det ikke stor rolle alikevel. Hun vil nok ta alt på “strak arm” resten av livet. Kan fortelle at Tuva var på bytur første gang da hun var tre år, ingen reaksjon å spore. Strort sett fikk hun hyggelige skogsturer men har aldri siden reagert på noe som helst. En trygg hund forblir en trygg hund uten masse sosialisering. Kos dere, det går nok flott skal du se.
Takk, det er det jeg også håper og tror:)
Heihei, dumpa innom bloggen din gjennom ein kommentar du hadde lagt inn i torkelsdagbok.com (som eg følgjer med på). Sidan eg synst det er kjekt å finne nye hundebloggar så måtte eg innom her hjå deg og ta ein titt! 😀
For ei herleg lita du har! Og her var det mange flotte bilder 🙂
Helsing Kristina, og hundane Heino & Vilma (Finsk lapphund og staffordshire bull terrier)!
Så koselig at du og dine stakk snuten innom:) Veldig kjekt med flere blogger å lese:)