Jeg har nå en snart syv måneder unghund, med fluer i hodet, og ørene er bare til pynt.
Jeg som hadde kjempeplaner om NM i lydighet og NM i rally. Jeg skulle trene masse, bruke masse tid på grunntrening,og legge et skikkelig grunnlag for videre trening.
Hvor er vi nå?
Vel vi har gått et valpekurs, ho kan sitt og dekk – sånn nogenlunde.. Innkallingen er pr nå god, og ho er kjempegod på å løpe rundt som en tulling i terrenget.
Hva skjer? Jeg skulle jo vært på god vei med grunntrening jeg nå.
Sannheten- jeg liker ikke å trene med ho- eller ikke helt sant. Jeg liker ikke å trene på ting jeg trente på med Prima- det føles helt feil. Det føles som noe jeg har gjort, og som jeg er ferdig med. Jeg har null motivasjon for å trene- jeg har ikke lyst til å lage plan, målsetting, melde meg på stevner el. Helt borte.
Jeg har lest masse om hva forskjellige mener om dette, og hva de har gjort for å fikse det. Det handler jo om mentalitet mener de fleste. Da er det viljestyrke som det handler om. Sette seg mål, trene mot de og løse problemet. Holde ut, ikke gi opp, bit tenna sammen å kjør på.
De andre mener at jeg bare skal kose meg med valpen jeg har, ikke stress, nyt tiden. Kanskje kommer lysten senere, ikke tving frem noe, ikke gjør trening til plikt. Ikke tren hvis du ikke har lyst.
Så to forskjellige leirer der, og hvor står jeg…. jeg har jo lyst til det siste for det er jo deilig og makelig. Men jeg vet jo at kriteriene mine ikke tolerer slikt.
Så min plan fremover.:
- Ha en god hverdagslydighet, terp på innkalling, og ha en god og grei hverdagslydighet, så jeg har en fin hund som funker i miljøet.
- Gå mye tur med ho, særlig i skogen- det er der vi har best kommunikasjon, og trives best med hverandre.
- Ho er en myk frøken, så jeg kommer til å legge mye tid og trening i det jeg faktisk synes å er gøy å trene på- overtrening. Miljøtrening, sosial trening , target, shaping og styrketrening.
- Jeg vurderte også bruks på ho, men jeg kommer meg jo aldri på treningene.
- Jeg har også lyst til å trene jakt med ho, men lite miljø- og har ikke nok kunnskap
- Vurderer nosework trening på ho, da blir ho sliten mentalt.
Så på vei til å bli en konkurranse hund så sover jeg nok i klassen, men jeg gjør det jeg synes er best for meg og Izuba. Jeg har ikke motivasjon for å trene lp og rally, da må jeg finne noe vi kan trene sammen- så vi lager et bånd basert på samarbeid på det vi finner gøy.
Det hjalp faktisk når jeg gjorde dette for jeg fikk litt lettere samvittighet, og følte at vi kanskje klarer dette.
Vi tar en sikkert lenger, og kanskje mer kronglete vei frem til et mål der fremme- så får vi se hvordan veien blir til mens vi går den.
Blir glad for input, forslag, tanker og ideer om innlegget.
Men hva er i veien med å bare ta det litt som det kommer? Den eneste som “lider” under et tiltenkt “press” er jo deg selv, den firbente.
Når motivasjonen min er lik null ender jeg alltid opp med å trene “tullete triks”, for DET synes jeg er gøy; trene for å se hvor magisk shaping er. Synes det er SÅ gøy å se hvor fort det skrider framover… hvor smart hunden er. Se den tenke! Og så ligger det absolutt NULL press, krav eller forventninger i det.
Gjør det som gjør DEG glad med din hund… uten hastverk.. bare sånn “her og nå”. Så blir veien til mens man går 🤩
Veldig godt svart og tenkt. Vi må ha det gøy sammen..