Vi var masse forskjellige hunder på kurset. Her en kleiner i aksjon.

Første dagen hadde vi teori, og det var litt andre tenkemåter ute å gikk, spennende. Vi forklarte hva vi hadde som problem, og så skulle det legges opp etter hver ekvipasje. Spennende.

Kleineren har funnet sporslutt:)

Jeg har jo problem med at det går alt for fort, at jeg føler hun jukser i sporet, og at det ikke finnes samarbeid oss imellom.

Hun har vel dette problemet: høy motivasjon, lav konsentrasjon og høy intensitet.

Det blir kræsj det:)

Her en springer i dyp konsentrasjon.

Vi fikk mye god input og læring om de forskjellige spor, hvordan lære inn spor, sporoppsøk, og så hadde vi en grundig innlæring på sporline. Fin fin demonstrasjon og mye fornuftig, men så var det det med å få det med seg ut i feltet og bruke det. Ikke fullt så lett.

Kleineren i aksjon, her må den rett og slett få tenkt seg litt om.

Første praksis dag rant, og jeg gruegledet meg. Spor  har blitt så negativt for meg. Og jeg blir ekstra forbanna i ulendt terreng, ho gyver på, jeg klarer ikke å lese sporet, hunden eller holde meg på bena.

Så jeg kjente jeg ble smålig irritert når han skulle ha meg opp en jævla fjellskrent, og i et rævaterreng- var jo akkurat det jeg hata. HMPFFFFF!!

Og jeg var ikke mindre positiv når jeg skulle gå det. Det endte med at Geir overtok lina, og jeg gikk bak og nesten surmulte. Synes alt var bare kaos som det pleier, jeg slet med terrenget, bikkja gikk for seg selv. Siste del av løypa gikk jeg med henne selv, og jeg kjente bare ulysten stige- dette var ikke gøy. Bare kaos.

Ble en prat med Geir på bunnen, jeg er lett å lese så han merket det nok godt.

Det jeg ikke merket var at jeg hadde en hund som prøvde å spørre om hjelp, men jeg var jo ikke mye til hjelp,så da prøvde hun bare selv. Og hun kunne gå spor, ingen tvil om det.

Vi ble enige om at jeg skulle gå et spor, med masse vinkler, følge terrenget og utnytte det til å utfordre hunden. I lettere terreng. Jeg var med, kan jo ikke gi seg med en gang….

Var veldig gøy å se de andre hundene i terrenget, se hva de gjorde, hvordan de løste ting. Spennende og lærerikt( og slitsomt).

bilder fra når jeg og Prima gikk vårt første spor. Vi begynte flatt terreng, så rett i en fjellvegg;)

Han tok seg tid til å prate etter hvert spor, og han fulgte alle på alle sporene sine- knallbra gjort.Dedikert og engasjert.

border collie som gikk en av sine første spor, veldig gøy å se hvor den utviklet seg i løpet av kurset.

De fleste hundene synes vel vi tobente var noe treige…..

Andre sporet mitt gikk jeg helt selv, og prøvde å finne på fanteri og utfordringer- hjelper jo ikke at min ikke eier stedsans..host…. det ble et spor…

vi satte på, og her var det tydelig at Prima hadde lært noe av forrige spor( ho lærte masse, jeg gjorde ikke). Ho sakket farten, var nøye, gikk sporkjernen, hun gikk sekundærspor av og til, hadde greit drag i lina og var generelt roligere. DEILIG. Følte jeg hadde et visst samarbeid gående her. Og jeg klarte å lese bikkja, uten å gå på trynet. Etter dette sporet følte jeg at vi var på rett vei, helt overbevist var jeg ikke.

Nuffe i fint driv. Var kjempekoselig kurs, og selv om jeg til tider følte meg som en forvirra vegglus så har jeg nok lært noe, usikker på hva. Men at Prima har lært masse er det ingen tvil om.

Andre dagen følte jeg meg bedre, og tenkte dette skal vi klare. Og ble ikke fullt så deppa når jeg atter en gang ble slengt ut i ræva terreng. Jeg måtte klatre via et tre for å klare å krabbe meg opp en fjellskrent. Geir mente, kunne ikke forklare hvorfor, at hundene sporet bedre hvis en måtte løfte de,og hjelpe de i terrenget. Så jeg skulle løfte Prima både opp og ned- vel sprettballen gjorde det noe vanskelig….flir.

Vi la dette sporet i tett terreng/buskas og kløfter/raviner som hun skulle igjennom. Og det ble veldig tydelig at hvis Prima var usikker på terrenget så valgte hun bare en anna vei….Men når vi så først hadde kommet igjennom en vansklighet- så var det ikke vanskelig lenger:) Og selv om terrenget var fælt så følte jeg at dette gikk bra. Hvis jeg nå bare kan lære meg hvor sporet gikk…. for selv om sporet var bare 150 meter så husket jeg kanskje bare 50 meter av det..host.

Prima var knallfornøyd og storkoste seg. Jeg følte også litt forbedring, og koste meg.

Siste sporet til Prima skulle jeg også legge helt selv, og virkelig utfordre bikkja.

Så jeg gikk på steiner, gjennom delte trær, oppå steiner under hogst osv.

Så skulle jeg gå med Prima. Og siden JEG tullet med lina, skulle jeg lære noe denne gangen…Så jeg fikk beskjed om å gå, føle lina og se rett ned i bakken. Så gikk vi. Og jeg synes det var herlig. Jeg hadde kun lina å fokusere på, og kjenne etter. Mye lettere!!! Og Prima gikk så det kvein, utrolig bra. Her er hva Geir sa etter siste sporet vårt:

KNALLBRA spor, du har ei bikkje med potensiale. Fikk frysninger på ryggen når hunden selv velger å roe seg selv ned for å klare å konsentrere seg, veldig utfordrende bra spor, vært flink til å legge vinkler i terrengbytte( det har jeg ikke tenkt over selv når jeg gikk det), og du gikk rolig og konsentrert. JIPPPPPI!!!!!!!

Så vi fikk mye utav denne helga, selv om den begynte litt ræva:) Koselig kurs, med koselig folk, gøy å se de andre jobbe, engasjert kursholder og gøy  å se fremgang hos en selv og andre.

Del dette innlegget: on Twitter on Facebook on Google+