Det er et nytt år, og masse blanke ark.

Vi er kommet helskinnet over julen og nyttårsfeiring.

Lille ville imponerte. Hun var kjempegrei å ha med på julefest, hun veltet ingen unger, hun skadet ingen unger, ho herpa ikke juletreet og jeg har visst en utrolig vakker hund 🙂

På nyttårsaften ble vi igjen sittende alene, jeg drar ikke fra henne, og få folk synes det er greit med hund- så sånn ble det bare. Vi så på Sherlock, og så på fyrverkeriet. Hun var rolig og fornøyd.

Ellers har det blitt veldig lite trening, jeg har vært mye syk og det har holdt med å gi ho det fysiske. Og det er tydelig at å omgås unger( som en ikke får leke bowling med) er slitsomme greier.

Men jeg har gitt litt smeller øvelser, og vi har trent på trick and treat maskinen.

På hunderommet har jeg fått ryddet, og fått nye hyller til alle min hundebøker, som er en stor samling.

Snart begynner bruks treningen igjen, og jeg gleder meg til å trene og komme igang igjen. Jeg har fått nye motivasjon og ivrer etter å begynne.

Men hvor er ståa sånn ca.

Vi kan litt

blodspor, vi er ikke helt ferske, men vi er ikke klar til prøve ennå- men jeg har lyst til å prøve. Dog er jeg litt skeptisk til å trene både vanlig spor og blodspor samtidig.

Vi kan litt

lydighet, jeg har  inne kl 1, men de er ikke finpusset nok til å gå konkurranse, men det er vel et mål for 2015.

Vi kan litt

Bruks- her skal det trenes masse mer, og alt er nytt så hva som skjer videre tar vi på strak arm. Gøy visst vi hadde fått til en MH.

Vi kan nesten ingenting:

Smeller og Rally, men det er veldig gøy, og kanskje jeg bare bruker det til hobby, men er litt sugen på en rallykonkurranse.

Ellers skal vi kose oss, og ha det gøy. Det er det viktigste.

Vi gleder oss til et nytt år.

Og så et lite hjertesukk helt til slutt. Jeg regner med at de fleste som leser denne bloggen er hundemennesker, og for dere så er det sikkert logisk.

Jeg har i det siste møtte veldig mange mennesker som spør om Prima, det er kjempekoselig, men det er også alvorlig Prima er så mye mer enn bare en vakker pels og et pent fjes.

De fleste blir helt over seg over fargen hennes, og hvor vakker hun er. De glemmer helt at hun er mye mer enn det.

Folk spør hvor de kan kjøpe en slik rase, og jeg henvender til raserådet- her er det tre mulige problem:

Raserådet vil jo helst fremme sin “egen” golden, og er jo ikke videre hjelpsomme med disse “jaktgolden”

De fleste oppdretter av jaktgolden er ikke oppført på raseklubben sin hjemmeside, ei heller kanskje medlem.

Du møter ikke jaktgolden oppdrettere på utstilling, hvert fall ikke mange.

Du møter de på stevner, jakt, agiltity eller lydighet. Men her kommer ikke de fleste som vil kjøpe seg en vakker familiehund, de sitter på nett. De ser ikke hva denne hunderasen trenger.

Dette er ikke en vakker farget vanlig golden, dette er ikke en hund som har en vakker farge som er fornøyd med en halvtime rundt kvartalet. Detter er ikke et pent fjes som synes det er best å ligge i armkroken og bare kose. Dette er ikke en søt hund som vil være fornøyd med å være hjemme 9 timer om dagen, og  så ikke brukes til noe. Dette er ikke en pen farge, nydelig pels og et søtt fjes som gjør seg godt på bildet sammen med barna.

Dette er en hund som KREVER, og krever MYE!!!!

Nei frue på 77 år med krykke, detter er  nok ikke rasen for Dem, selv om den har en vakker farge

Nei, kjære mann på 40 i dress og fancy bil, en er mer enn magnet for damer.

Nei, kjære søte jente på 10 år, du kan ikke ha en slik hund, det er ikke et leketøy

Nei, kjære lille storbystede tenåring, den vil ikke passe i designveskene dine, og nei fargen er permanent.

Nei søskenflokk på fire, detter er ikke rasen for dere, tror deres mor har mer enn nok med dere.

Jeg håper og ber om at denne “rasen” ikke blir populær, jeg ber om at oppdrettere er svært kresne til hvem de selger til, jeg ønsker at folk kunne slutte å se seg blind på et utseende. Detter er min bønn for året som kommer.

Prima er vakker, herlig, sjarmerende og masse mer. Men hun er ikke en golden retriever som den lubne, kremfargede varianten vi er så vant med.

Så nå har jeg begynt å si at Prima er blanding….. For hun er helt unik:)

Kos dere videre med deres beste venn!!! Og takk til dere som har fulgt meg i året som var.

Hilsen evy og Prima

Del dette innlegget: on Twitter on Facebook on Google+