Vi har faktisk aldri gått menneskespor. Blodspor har vi gått, menneske spor har vi unngått for det har virket så vanskelig.
Det viste seg at det var jo ikke vanskelig, det var faktisk gøy, spennende og lett. Hvertfall for Prima. Men Prima tar alt fort, hun er: som en liten maskin. Jeg liker den lille ferrarien min. Som har avknapp nok til å kunne legge seg tidvis ned i skogen og bare kikke rundt seg. Flinkis. Og gikk spor uten å la seg affisere av andre hunder, og de andre som pratet og lo:)
Vi begynte med å tråkke tre felt rett ved siden av hverandre. Feltene var et skritt frem, et til siden og et tilbake. Så ble hunden iført sele og line påvist felt, der skulle hun finne ut av ting selv. Nesa forsvant ned, og lyden kom på. Dette klarte hun fint.
Neste ble 1 felt, så fire, el fem skritt med godbit i hvert fotetråkk- jeg fikk noen underlige fotgående under denne øvelsen. Prima på, prima veldig på og Prima klarte brasene. Så ble det pause og de andre la sporene sine. Koselig å sitte å kjadde, men litt for kaldt i lengden. Så vi flyttet oss til nytt terreng. Det foregående var jorde, nå ble det skogsterreng.
Nå la vi ut et felt, så gikk jeg 10 skritt med godbit i hvert avtrykk, nytt felt og så godbit i bare hvert tredje avtrykk. Sporet ble vel 25 meter? Det lå vel i kanskje 20 min?
( som dere skjønner er jeg ikke særlig god på hverken tidsmessige aspektet eller lengder)
Her ble hun påvist, hun gikk bra,nesa ned, brukte tid på å finne godbitene. Etter andre felt ble det litt krøll, hun fant ikke sporet med en gang, og prøvde alle andre retninger- her må jeg bli flinkere til å hanke inn før hun går for langt ut. Fant sporet, og gikk knall til slutt.
Takk til sporlegger, og læremester som like den lille gyldne maskinen og tror det blir skikk på den.
Dette skal vi prøve mer av, og det er alltid gøy å oppleve hunden i ny setting, og se hvordan den takler det.
Prima bærer navnet sitt godt!!!