Månedlige arkiver: mai 2016

Ta tak i ting

Legg igjen en kommentar

Leste nylig en blogg, hvor en som hadde gått konkurranse hadde gått rett i kjelleren, og hatt en skikkelig dårlig opplevelse på banen. Og var sur, skuffet og sint på seg selv. Og det er så deilig å se andre som også opplever det sånn. At folk jeg ser opp til også kan ha sine utrolig dårlige dager. Deilig å ikke bare få servert sånne “perfekte” blogger hvor alt går på skinner. Det går bare fremover og fremover, og alt funker.

Og etter å ha pratet med en god venn så har jeg også ting jeg vil ta tak i.

Etter forrige stevne var jeg skuffet, ikke over Prima, men meg selv. Jeg glemte avtalen vår, vi skal ha det gøy,og vi er et team.

Har også fått høre, smil i ringen. Det sitter langt inne, jeg er så konsentrert at å smile har jeg ikke overskudd eller tid til. Men hvis jeg får det til så utstråler jeg noe helt annet i ringen. Så Prosjekt SMILE begynner nu.

Vardehyttasept12050

Jeg må også puste mer i ringen, ta tida til hjelp. Hvis hun begynner med tullet sitt, som er frustrasjon- må ikke jeg bli frustrert og miste kontrollen- ond sirkel. Husk planen din. Hvis planen din som er: at jeg legger henne, eller setter henne og puster før vi beveger oss videre til neste øvelse( det er i transportene vi sliter) fungerer så forsett med det. Trolig vil helhetskarakteren ryke kraftig-men hva er viktigst? HUSK DET!

 

Det neste jeg må jobbe med er: utav ringen. Når jeg kommer ut av ringen så er jeg så sliten, lettet, sint, skuffet osv at jeg må ha en timeout. Det ender med at jeg løper mot buret, Prima inn- og så står jeg og puster. Det er jo egentlig ingen god avslutning for meg, og det er jo definitivt ingen god avslutning for Prima.

Jeg føler meg som en nybegynner i ringen, og vil gjerne bli tatt litt hensyn til- og jeg prøver å ta hensyn selv. Jeg sliter med at jeg stresser meg opp hvis folk har heftige belønning utafor ringen når jeg selv skal inn, eller at de lar hunder leke i nærheten av ringen osv… Derfor prøver jeg selv å være stille, rolig, lite leking, og gjemme meg litt i nærheten av ringen i forhold til andre. Så hvordan kan jeg løse dette?

  1.  Jeg her en person på utsida av ringen som tar Prima, roser ho, leker med ho og går ho litt ned etter jeg har vært inne i ringen.
  2. Jeg tar henne selv, gir henne godbiter og istede for å sette henne i buret bare lar henne være ute sammen med meg.
  3. Noen står klar med leke og ekstra godbiter og “krever” at jeg belønner bikkja når jeg er ferdig i ringen.

Hva gjør dere selv? og hvor viktig er det med heftig belønning etter endt program?

IMG_2113

Men jo mer jeg tenker på forrige stevne jo mer fornøyd er jeg. Så jeg er nok også en person som tar ting til meg litt sent- må få tenke over det.For jeg husker jeg ble spurt etter stevne om hva jeg følte- og jeg sa som sant var, at jeg var skuffet og det var tungt.

Personen spurte: var det ikke noe positivt, noe som du følte var bra- Nei svart jeg og mente det da.

I ettertid er det mye jeg er fornøyd med. Jeg ble ikke drept av dommeren, og det var to i ringen!!!!

Jeg fikk 9 på avstand, med masse forstyrrelser på utsida av ringen( at perfeksjonisten i meg egentlig ikke likte at jeg fikk bedre poengsum enn jeg følte jeg fortjente, holder vi kjeft om)

Jeg fikk 10 på stå under marsj, den har vi slitt med.

Jeg fikk 9 i helhet(hold kjeft perfeksjonist) og det med så kaotisk som jeg synest det var.

Jeg vant klassen min, og det gjorde min beste treningskamerat også- hurra. Og på samme banen i fjor, vant ei som jeg har beundret lenge. Og i år var det meg..

Det er første gang jeg skulle ønske jeg fikk filma meg selv, for jeg husker så veldig lite av det.

Jeg har fått kyd og ros av folk jeg ser utrolig opp til, sånt blir jeg rørt av.

Og jeg fikk masse applaus og heiing når jeg gikk i ringen- husker det vagt som en litt bråkete radio- Tusen takk til dere!!!

Jeg setter pris på det, selv om mitt ytre ikke faktisk viser det!

Nå har jeg nye mål å sette- for faen hvor langt vi har kommet så langt.

Stevne Hove

Legg igjen en kommentar

Så var dagen over, og selv om det gikk utrolig bra- gikk det veldig dårlig.

Hva gjorde jeg feil, og hva gjorde jeg riktig?

IMG_8044

Første og største feil- jeg klarte ikke å Shake it off. Jeg bare med meg følelser og tanker fra det ene momentet til de andre. Det førte til at opplevelsen i ringen ikke ble en koselig opplevelse. Prima gjorde det hun skulle- det gjorde ikke jeg. Jeg var ikke der jeg skulle være, jeg var ikke der for Prima. Og det var det som gjorde at opplevelsen ikke var så koselig som den burde være. For det burde være en kjempedag, vi kom på delt førsteplass, vi fikk tre 10. Vi fikk to 9, og en 9,5. Fikk en 8 for lineføringen, og en 6 på dekk fra holdt. Der falt hun helt ut, vet ikke hva som skjedde.

IMG_4883

Det var flere gode,og de som jeg kom på førsteplass med hadde en kjempedag. Og de koste seg i ringen- det er mitt mål neste gang. At vi skal kose oss i ringen- for det er tydelig at hun kan øvelsene.

Så nå skal jeg shake it off- og jobbe mot neste stevne.

Det var en blaut affære, det pøsregnet og var ganske kaldt. Det var mange flinke ekvipasjer der, og det er utrolig deilig og herlig å se de mer uvanlige rasene i konkurranseringen.

Talenttruppen og rekruttroppen på landslaget var også der, mye gøy å se på. Dog reagerte jeg på at det var diskre, men ganske stygge korreksjoner- det liker jeg ikke å se. Noen var tilogmed fremprovosert situasjoner så de kunne ta hundene. Sånt blir jeg frustret og lei av å se.

Prima var kjempeflink, så i buret sitt som var dyvått etterhvert, jobbet bra på oppvarmingen, og var generelt herlig. Flinke primusen.

Er ikke så lenge til neste stevne, så da blir det fokus på skjerpings på matmor. Hun skal skjerpe seg i ringen, og definitivt skjerpe seg etter vi er ute av ringen. Jeg er så lettet at jeg er ferdig at jeg bare putter ho i buret og går. Hver gang- det er jo ikke positivt. Det må det blir en skjerpings på.

Jeg har vært så galen at jeg og noen venner har bestilt utstillingstelt. Hjelpes!!!!!!!!!

IMG_3971

 

 

 

Hei til deg selv

Legg igjen en kommentar

Hei

Du ja, du som skal gå stevne i helga, eller rettere sagt i morgen. Bare den setningen får det til å kile i magen og kvalmen kommer bølgene. Fantastisk. Dette skal bli morro.

For det første, dette har du valgt frivillig, og ja jeg skjønner at du akkurat nå tenker at du må ha vært medvitslaus i gjerningsøyeblikket, men saken er at imorgen skal du faktisk gå stevne.

Du sjekker yr.no konstant i håp om bedre vær, for bedre vær, betyr automatisk at det går bedre på stevne? Ikke? Hvorfor stresser du med da? Været kan du ikke gjøre noe med. Du kan forberede deg så godt som mulig med å ta med tøy som passer til været, og innstille deg på at slik er det nå engang. Både du og bikkja tåler regn, sol, snø og vind.

Så tenker du at du må pakke, alt som må pakkes, alt som må finnes frem, tenk om du glemmer noe? Vel kjenner jeg deg rett har du allerede skrevet en liste over alt du skal ha med deg, og den er lang som et langt år allerede. I og med at du har liste tviler jeg på at du glemmer noe, og du trenger ikke overlevelseutstyr- du skal kun på stevne. PS: husk smertestillende og astma( man trenger jo ikke være idiot)

IMG_8678

Føler du at du ikke har kontroll? Vel det er en sannhet med modifikasjoner( noe  som ikke har noe som helst med pluttifikasjonstabellen å gjøre).

Jeg regner med at både du og hunden har kjennskap til øvelsene, dere har vel også trolig gjort de før, åh sier du at faktisk har gått et stevne før med akkurat de samme øvelsene- så bra. Da kjenner du jo gangen på lusa.

åh du har ikke fått øvd nok? Men når hadde nok vært nok? Åh se det vet du ikke helt? Nei, kanskje dere har øvd nok da?

Men du er litt redd for den skumle dommeren, ja du kan jo se han for deg som naken, eller late som han er en kjekk McDreamy, uansett så har du betalt han penger for bedømmelse av deg og dyret ditt. Og per nå har jeg ikke hørt om en dommer som dreper en utøver- men som alltid du kan jo være ytterst uheldig.Hvis det nå skulle skje at dommeren dreper deg, så er jo det positive  at du trolig kommer til å få dine 15 minutter med berømmelse- ikke verst?

Folk kommer for å se på, og det er telt der, og kiosk og det er mange gode utøvere der.

Ja å så? De fleste som er på slike stevner er utrolig opptatt av seg og sitt. Sine egne hunder, prate med en venn, spise pølser, sverte over at de nullet i fellesdekken, le av en vits, promper litt diskre( og håper på riktig vindretning) flyr på do før de selv skal i ringen, lufter bikkja, og ja nesten alt mulig bortsett fra å følge med på de som går i ringen. Og kiosken vil jo selge pølser, som om bikkja di tar seg en tur dit så vil den vel bli regnet som kunde.

Tenk om noe skjer på fellesdekken.

Ja tenk om noe skjer, som at faktisk hunden din blir liggende hele tiden. For det er det som pleier å skje når du putter den i fellesdekk? Da satser vi på at just det samme skjer imorgen. Den ligger!

Tenk om jeg får karakterer under 8 eller skrekk og gru en null.

Vel alt begynte med intet, så fra intet og null kan det bare gå oppover- stol på meg!

8 er ikke galt. Det sies at løver på jakt bare lykkes 20%( kan være jeg juger litt her nå, men ikke bry deg om det) av gangene de jakter- de gir seg ikke. Og du kommer ikke til å sulte ihjel hvis du skulle få et tall lavere enn 8, du er tross alt ikke en løve.( Noe dommeren skal være glad for)

Har du flere bekymringer?

Hvordan du skal ta det?

Ta hva?

Nederlaget ja. Vel det får du ta som du vil, det kan jo hende at du faktisk ikke opplever det:)

Lykke til imorgen:)

 

 

Pinsen

Legg igjen en kommentar

I pinsen dro jeg og venninne til hytta vår. Jeg elsker hytta vår, det er rolig, stille og nydelig der. Og ikke noe særlig noe nett, eller andre elektroniske ting. Så vi tar det helt med ro, med levende lys, god mat, den fine praten og brodering.

Prima nyter å være på hytta, hun elsker  å bade, være på lange turer og bare være til. Hun storkoser seg.

Så det har blitt mange turer, sykling der vi etterhvert måtte bruke sokk da hun ble litt sårbeint, hadde med kløv men den ble ikke brukt. Vi dro til stranda og det ble mye bading og masse bilder. Så her kommer et bildedryss.

PS:

Vi fikk jommen en ganske så fin gjennomgang av noen av lydighetsøvelsene til stevne. Vi vet begge at vi kan, nå er det bare å finne troa og den gode mentale delen så er vi klare.

Men her kommer det litt bilder. Fotografer er Evy Johnsen og Marit Tveit

Tanker

Legg igjen en kommentar

Beklager ikke så veldig oppfinnsom tittel, men pytt sann.

Jeg har med stor interesse fulgt serien om familien Ingebrigsten på NRK i våres. Og det har jo vært ganske omdiskutert. At ungene i familien begynner målrettet og hard trening i ung alder, for å bli gode nok. Faren synes det er helt innafor,og mener man må satse for å lykkes- og gå janteloven midt imot. Ungene har jo selv vært med på det. To av de har jo gitt seg, de synes det ble for tøft, og mista motivasjonen. Men tre av de1,5  er jo i toppen i Norge. Og de elsker det de driver med. Så hva motivere de? Yngstemanns motivasjon er å bli best, og hvertfall bedre enn brødrene sine.

Jeg ønsker de lykke til på reisen og håper de klarer sine mål

Jeg drar dette over i hundeverden, og her kan man jo se lignende tendenser.

Valper kan nesten apportering og innsitt før de forlater oppdretter. Og de er gjerne ikke mye over  1,5 år før de er i Elite. Og det er jo utrolig at det går an, og hvor mye arbeid det ligger bak. Hurra til de.

Jeg er og har alltid vært litt på at: jo jommen skal valpene lære, mye og mest mulig. Men å konkurrere før de er godt over året satser jeg ikke på. Det er noe med modning både i hode og kropp som skal få satt seg. Det er noe med at det er vel og bra at de skal kunne et lydighetsprogram, eller gå et spor- men de har også så mye annet de skal lære. Hverdagslivet er så mye viktigere enn stevner. Så her hos oss går alt litt sakte. Og ja jeg kjente på det grønne trollet når søskna forsvant opp i klassene og jeg smakte på rekrutt.

Men Prima skal leve i mange år, og hvis jeg når toppen innen hun er to år, hva har jeg å hige etter?

Og det kreves mye for å holde seg i toppen, vet ikke om jeg har mulighet eller ork til det. Ser nå at jeg med kurs og div, så får jeg ikke trent mer enn en- to ganger i uken. Det holder ikke til å vinne i de høyere klassene.

Jeg  har jo klart målet mitt i rally i år. Det hadde jo vært litt fjongt å kanskje klare en tittel til? Før de nye reglene kommer til neste år.

Jeg har hvertfall lyst til å klare et sølvmerke i LP, og en tittel hadde vært gøy. Jeg orker ikke rykke ned til rekrutt til neste år. Da får det blir kl 1 omigjen.

Men ser jo også at de mnd det er mest stevner i høst, er da Primusen har trolig løpetid- så vi får se. Alt kan skje.

Men jeg er personlig glad jeg ventet med stevner til hun var noget eldre og mer moden. Ser mange kommer kjapt opp i klassene og så stangnerer det- hvorfor er det nok mange grunner til.  Personlig synes jeg nok at TTT- ting tar tid- er en god tanke.

Akkurat nå er det snart stevne, kjenner på nervene og at vi har øvd alt for lite. Men nå skal vi på fjelltur- gud det skal bli fantastisk.

IMG_2196

 

 

Litt rusten

Legg igjen en kommentar

I går heiv vi oss med på lydighetstrening, og jommen viste det seg at det trengte vi.

Lineføringen og fvf var rustne greier, dårlig posisjon, og ufokusert.

Fikk noen fine stå under marsj- prøvde med å ha leke bak, men suget ble for stort, så skal prøve med godbit i stedet.

Dekk fra holdt- er grei, men hun legger seg skeivt, vet ikke hvor mye jeg gidder å jobbe med det.

Fellesdekken var nydelig, og dekk med forstyrrelser- herlig at det fremdeles sitter.

Avstand- nja mye bra men jeg må varierer avstanden til henne.

Ellers en gøyal trening, med mye humor og godt humør.

Prima fikk leke heftig og rått med en treningsvenninne- sånt liker Primaer!

En sliten, lykkelig Prima og matmor i går kveld altså.

13151995_10156888158955174_772019010114877864_n

Rallystevne, vi prøver igjen

Legg igjen en kommentar

Etter jeg følte meg sønderknust etter debuten i kl 2, så var det atter en ny dag- med nye muligheter.  Jeg var ikke sikker på å starte, og jeg var ikke sikker på at jeg kom til å klare det. Hodet var bomull, og jeg var skikkelig sliten og skuffet. Men med en god venninne å prate med, så følte jeg med bedre når vi ankom.

Jeg fikk også kritikken fra nederlaget, og den brettet jeg sammen uten å se på den. Det klarte jeg ikke å takle der og da.

Det ble ganske fint vær etterhvert, så vofsene ble puttet i tøybur, vi satt i stolene og koste oss. Sola kom og gikk, men humøret var bra. Kjente på de murrende nervene mine,og snakket litt med meg selv, så fant jeg ut at jeg starter.

Brifingen var ok, men jeg må jobbe med at det klumper seg, at jeg ikke får flyt- og at det er folk overalt. Det hjalp veldig at jeg sto på utsiden av ringbåndet og gikk igjennom løypa.

Det var ikke en komplisert bane, men det var tekniske feller der.

Jeg varmet godt opp, følte hun var ganske på- og var dønn sikker på når jeg skulle inn, og når jeg skulle starte. Hadde bestemt meg for å bruke ekstra god tid på alle stoppskilt så jeg kunne stå og puste litt. Følte banen gikk tålig greit, men jeg la inn pustepauser og dobbeltkommandoer da jeg følte hun sklei litt unna. Var utslitt når jeg var ferdig med banen.

Men det holdt. 194 poeng- det ble hvertfall ikke disk!!!

Kom hjem, totalt utslitt og klein- med hummerrødt fjes.

Dagen jeg har gruet meg til

4 kommentarer

Så var den her, den dagen jeg grudde meg mest til. Den dagen jeg igjen dreit på draget, og gjorde en dårlig figur på stevne. Den dagen jeg diska i rally. Er ikke sikkert dette innlegget noen gang kommer frem i lyset, jeg skjems. Jeg skjems så jævlig. Du kan dra en strofe- jammen det er jo ikke så farlig. Det er jo bare et stevne, det er jo bare, du sa jo selv at du var redd for at hun skulle gjøre feil idag, at dere ikke har trent nok. Hvorfor er du så sinna og skamfull da- sannheten- jeg vet ikke. Jeg er en dårlig taper, og en ræva vinner. Deilig å være skrudd sammen slik da gitt.

Jeg som har jobbet så jævlig mye av dette, jeg som har gitt så mye av dette. Hvorfor skjedde det?

https://www.youtube.com/watch?v=i9nMBx7lu7k

Hva skjedde, jeg gjorde feil- ikke bikkja. Det er nesten enda flauere, jeg har ingen å skylde på. Prima var nærmest feilfri, jeg gjorde meg selv til klovn. Akkurat nå henger jeg og dingler. Affirmasjonene mine er utav døra, jeg føler meg naken og sårbar.  Jeg sliter med å komme over det som har skjedd, samtidig som jeg desperat prøver å få alt under kontroll. Få game set og mind på til idag. En del av meg har desperat lyst til å droppe å dra i dag, gjemme meg under en stein( men det er litt slitsomt det også).

Så jeg må jobbe med å få kontroll over følelsene mine fra iforgårs som lever i beste velgående i dag også, etter en slitsom natt.

Jeg har også sett for meg hvordan jeg skal takle menneskene idag, de som vil prate, kommentere, vite osv. og hvordan jeg skal ta imot kritikken fra igår. Så jeg tenker, spiser en banan feil vei( åh enda en feil:) og kjenner at magen min gruer seg til idag.

Hva jeg gjorde? jeg diska i rally for første gang. Jeg har ikke drept noen, jeg har ikke skadet meg, jeg har ikke startet krig, jeg har ikke vært i noen ulykke, jeg har ikke skadet noen andre, ingen jeg kjenner har vært i en ulykke, alle jeg er glad i er trygge og fornøyde, Prima har det godt. Jeg derimot sliter som faen over en disk i rally- derfor er jeg flau, eller burde være flau over.

Så hva er planen for idag- jeg vet ikke. Jeg klarer ikke å samle meg, ta meg sammen. Men jeg må. For Primas skyld. Vi er et team!!! Dette skal vi KLARE! Man svikter ikke sin teammate. Så kom igjen!