Nå for tida, så går tiden til å vente på at Prima skal få løpetid. Jeg venter så mye, at jeg glemmer å trene mens vi venter. Jeg glemmer at jeg kan trene små ting, og bygge blokker til senere bruk. At jeg kan trene på detaljer og småpirk. At jeg kan trene på de tingene jeg ikke har tid til ellers.
Planen var jo å ha treningsfri i juli, og det har vi mer eller mindre klart. Og akkurat nå så føler jeg med demotivert, og motivasjonsløs.
- Jeg har ikke meldt på noen stevner for da får hun sikkert løpetid
- Jeg vurderer å ikke melde på stevner for da får hun sikkert løpetid når det stevner begynner.
- Jeg har ikke råd til å kaste penger utav vinduet på stevner, hvis hun får løpetid- noe hun sikkert får når jeg bare melder på
- Skal hun nå ikke få løpetid som hun pleier, så jeg ikke bare mister over en mnd med stevner men to??
Som dere skjønner det er noe dårlig fokus for tiden på både hund og eier. Så ventetida er ikke over ennå.
Så leste jeg noe Chris Froome hadde skrevet på FB. Ja jeg følger Chris Froome, ja jeg griner når jeg ser han i den gule trøya, og ja jeg griner over jobben han og teamet gjør for å klare å gjøre det så bra. ( og så nevner vi ikke dopingspøkelsene som gnager i bakhodet). For etter tre uker med TdF hvor jeg følger hver sending, så blir jeg stadig imponert over hva som ligger bak.
Her snakker vi virkelig dedikasjon, motivasjon og målrettet arbeid, over måneder, og år.
Så kjenner jeg på mine følelser, og innser at det er trolig helt normalt å føle sånn av og til. Så da får vi bare surre litt rundt oss selv, og vente på løpetidskarusellen:)
Nå har det tilogmed blitt vedding på når den kommer, hva tror du?
- hun markerer mye mer på tur, og snuser mye mer
- hun er slappere
- hannhunder er mye ivrigere
Men dette innlegget faller jo helt fra hverandre… litt sånn som treninga mi for tida.
Men det Chris Froome nevnte er dette sitatet:
Obstacles are those frightful things you see when you take your eyes off your goal
