For vi har faktisk klart noen av målene vi har satt oss dette året, og det er jeg veldig stolt av.

For et år siden var jeg  litt demotivert, og hadde lyst til å gi meg-følte vi ikke fungerte sammen som et team- det har endret seg.

Vi har klart mellomtittel i kl 3 rally, vi har klart det med greie poeng, og god følelse i ringen. Vi har klart det med hva noen vil si er en av de strengeste dommere i Norge- det er ekstra gøy.

Vi har klart å fungere på stevne over flere dager, vi har klart å overnatte ukjent sted, og fungere sosialt.

Jeg er så fornøyd med at jeg har en så enkel og grei hund å ha med meg rundt. Hun er så herlig og skjønn.

Jeg har også klart mellomtittel i lydighet i kl 2, på tre forsøk. Det synes jeg faktisk var veldig gøy- særlig fordi mange har sagt at det skjer aldri:) Og den bikkja mi klarer ikke det. Vi klarte det vi. Vi klarte det sammen.

Vi har også klart å få bedre transportetapper,  mer kontroll i ringen, og samtidig beholdt humøret og gleden i ringen:)

Jeg har klart å beholde roen i ringen. Jeg har klart å holde nervene tålig i sjakk. Jeg har klart å smile og le litt i ringen. Vi har klart å kose oss i ringen. Jeg har trodd jeg har gjort det dårlig-og det har vært helt greit. Jeg har blitt flinkere til å takle nederlag.

Vi hadde ikke klart det uten gode venner, masse hjelp og riktig treningsfremgangsmåte. Dette har vært en spennende reise. Og vi har forsatt planer for fremtiden- de holder vi litt for oss selv ennå…

Jeg har meldt på to stevner til i lydighet i løpet av høsten- det var for buffere i tilfelle det ikke skulle gå veien i de forrige. Og de kan brukes til å trene på.

Jeg trenger fremdeles å trene på:

Nerver

bedre flyt i banen

bedre apport

penere fvf

småpirk som bare jeg ser

mental trening før konkurranser

være flinkere til å være sosial før jeg selv skal i ringen

belønne Prima mye bedre etter å ha vært i ringen( der har jeg vært dårlig)

Teste hva som skjer hvis jeg prøver andre måter å varme opp før stevne

alle de små kroppsbevegelsene jeg har som jeg fint kan bli kvitt

kan vi klare en runde i ringen uten en liten utblåsning fra Prima( hilse på dommeren, lang innsitt, litt tjo og hei over hopp over hinder, småting.

Men jeg må huske på at jeg har retriever, og det vil jeg ikke miste. Prima er prima!!

 

Del dette innlegget: on Twitter on Facebook on Google+