Canis bladet er kommet ut i siste utgave, noe jeg synes er fryktelig trist. Jeg har storkost meg med et bra blad, med gode informative artikler. Jeg tror jeg har de fleste av utgavene- og har lest de flere ganger og fått god hjelp. Det har definitivt vært et av det beste magasinene om hund på markedet.
Husker når jeg kom borti klikkertrening for første gang, det var ca 20 år siden. Det var ganske nytt i Norge, og svært få visste noe særlig om det. Det var en helt ny måte å tenke på om trening, og om hund. Jeg falt fort og hardt for det. Det var jo så logisk, så riktig.
Det jeg likte med klikkertrening var at det var så logisk, så fornuftig bygget opp. Og på de 20 årene jeg har trent klikker i mer eller mindre grad har selv klikkertreningen forandret seg. Men grunnprinsippene i klikkertrening ligger alltid i bunn.
De hadde stor fokus på frivillig adferd, og på hundens premisser.
Det var nye ord som shaping, fange adferd, la hunden tenke selv, la hunden prøve selv- og nå så adferden var bra nok satt en på kommando- så fornuftig og logisk synes jeg.. men det stred jo mot alt jeg hadde trent før.
De var også flinke flinke til å få en til å tenke annerledes, et mer fornuftig hundesyn. Det var du som var problemet, ikke hunden! Det skapte mye hodebry og en god del frustrasjon for min del. Det var jo helt motsatt av hvordan man trente hund.
Men for en glede en fikk utav det. Når både hund og mennsket følte på mestringsfølelsen. Husker gleden når dalmasetteren min bare lyste opp når jeg skulle trene henne.
De var også utrolig flinke til å sette ting ned i ordnede forhold. Det var jo treningsplan de hadde, hvor en krysset av alt en hadde gjort av grunnferdigheter. OG de var så utrolig flinke til å generalisere, noe som er så utrolig viktig. De kalte det vel også flyt i øvelsen. Det var en grundig måte å trene hund på.
Vi som var litt nerdete var nok særs glad i dette. Den gjengse hundemann i gata synes vel det virket tungvint og rart. Og det er ikke så kjapt og enkelt å forklare, og lære vekk som vanlig dressur… hvertfall når man har det vanlige dressurbilde inne. Det er en annen måte å tenke hundetrening på.
De var også veldig kreative i både å trene ting, og belønne ting- på en helt ny måte. Veldig spennende å være med på den reisen.
Det var også viktig at en skulle ha det gøy under trening, at det skulle være morsomt for begge parter i treningen.
Det startet også en belysning av behandling av hund, trening av hund og har ført til mye mer kunnskap. 
Jeg har lært utrolig mye av bladet, og av måten å trene hund på. Og jeg har fått et mye bedre hundehold av det. Så takk for Egtvedt og Køste som startet hele eventyret.
Canis var et fint blad, som jeg har hatt mye glede av. Jeg er utrolig takknemlig for de 20 årene med bladet, og jeg er lei meg for at de legger ned. Jeg er lei meg for at andre plattformer tar over. Jeg er gammeldags jeg liker papirformatet. Men jeg kommer aldri til å slutte med klikkertrening.