Vi har nå hatt kjempefint vær i flere uker i strekk, det er deilig og uvant:)

Siden vi ikke skal noen stevner i nærmeste fremtid, har vi også trent litt mindre. Men vi trener dann og vann.

Nå har jeg kjøpt slalom, og hopp som jeg har satt opp i hagen, for på den måten få trent litt mer hver dag(håper jeg). Det er en billig og enkel slalom fra høøks, men den fungerer. Vi sliter med å få flyten i slalomen, og at hun faktisk går den perfekt fra alle kanter, sider og føringer.

Vi har også vært på noen rallytreninger, og der går det bra. Merker at det vi sliter med er gjennomgående- hun hører ikke etter. Dette må jeg ta tak i. Det fører til dobbeltkommandoer, irritasjon og at hun gjør som hun vil. Eller det blir feil å si- hun gjørd et HUN tror hun skal gjøre. Hun har nemlig ikke tida til å høre etter hva jeg prøver å si. Sånt blir det kluss av. Merker også at å trene ute er vanskligere, bra utfordring.

I lydigheten er vi så grønne begge to at der klusser vi like godt begge to. Ikke er vi sikre på utførelser, ikke er vi sikre på hvordan vi skal legge det opp- og komme oss videre. Her har vi lang vei å gå. Jeg må også legge en plan for kjeding, og styre stress/begeistring utover i programmet. Vi sliter også med at hun hører på dommeren- og ikke like mye på meg…….

Men vi begynner å komme i hakk med apport over hinder, her må det masse mengdetrening til. Ellers er alt veldig løst, og veldig usikkert. FVF er helt ødelagt( av rally) og må jobbes inn fra bunnen av.

Basta som er pysekatten i huset er her titt og ofte, og de går nå fint sammen.. tok bare fem år lissom…

Ellers så har vi hatt noen fine turer. Alt eksploderer jo nå, alt er så grønt, fuglene synger alt lever. Det er en fin tid.

Vi har hatt fine turer med venner, da går det mye i strikk og sele. Men å gå tur med noen som får gå løs i langline, og Prima ikke løs er et mareritt- ho har sikkert godt av det…. men det er bare slitsomt.

Vi har enda ikke kommet oss til hytta, det har skjedd så mye. Fremover håper jeg å få tatt en hyttetur.

Vi har også begynt syklinga igjen, og Prima synes det er stor stas. Jeg veksler mellom å ha henne fremme og ved siden av.

Vi er oppi ca en mil nå. Problemet nå er at det er så utrolig varmt. Prima takler varmen dårlig…

Men det er deilig å stå tidlig opp, sykle til havet, spise en frokost mens vofsen tar morrabad- og så tusle en rolig tur før vi sykler hjem. Fin start på dagen.

Som sagt vi har blitt litt late i varmen, men vi koser oss:)