I helga har Prima gjort noe av sitt beste arbeid i sin tid.
Vi har hatt over flere helger i nesten hele år, hatt helger med undervisning for å klare å bli NKK instruktør.
I begynnelsen ble Prima med inn for jeg ville ikke la henne ligge ute når hun hadde rygg/benplager. Jeg hadde heller ikke bil å legge henne i.
Hun oppførte seg heldigvis fint, og oppførte seg upåklagelig, og lå fint og stille. Innimellom måtte hun ha litt kos, og raslet det i poser ble hun svært nysgjerrig.
Men hun har oppført seg rolig og behersket.
Denne helga var det eksamen i instruktørkurset. Hun har vært med på powerpoint, både i og satt som en prest i stolen ved siden av når jeg hadde presentasjonen- det hjalp på nervene:)
Hun har oppført seg fint ute når vi har trent for at andre skal øve på å ha elever. Hun har oppført seg fint når hun har blitt lånt bort til andre- dog det er nok sant: hun er ikke den enkleste hunden å trene:)
Det var flere i helga som synes det var fint å ha en Prima som brøyt litt opp, ville ha litt kos eller bare var beroligende. Som noen sa:
Det hjalp at Prima lå under bordet og sov, føltes litt trygt.
Deilig å kose med henne for å roe meg
Hun passer SÅ navnet sitt
Hun er så søt og snill, herlig hund
Så hun har fått velfortjent kyd denne helga, og jeg er utrolig stolt av den hunden hun er blitt. Rolig når det trengs, på når det trengs.
Jeg måtte selv flere ganger ruske litt i gyldenpelsen når jeg sto fast på et spørsmål, eller kjente nervene ruske i magen.
Så all ære til Prima for en fantastisk hjelp til flere enn meg.
Takk for støtte og hjelp fra gjengen vi gikk på kurs med, veilederen, og sensor.
PS: vi klarte det:)
