Jeg er akkurat ferdig med boken til Lars Monsen, og sitter igjen med en følelse at jeg akkurat har lest en bok som jeg aldri har lest før, om en mann jeg aldri har møtt maken til.
Monsen er kjent her i Norge for å være den store turgåeren, villmarkingen- han som liker seg best ute- i nærheten av et bål og villmark. Han har vekket min og mange andres natur interesse.
Jeg har vært på flere foredrag med han, og han er veldig inspirerende- ærlig og real.
I boka fortelles det om bål, Monsen er opptatt av bål- av å båle. Mine minner om bål er ikke så mange, men lukten og lyden er noe helt spesielt. I år har jeg bestemt at min en gang i mnd skal jeg fyre opp bål. Sitte der og nyte et bål- høre lyden, og lukten se hvordan flammene beveger seg. Jeg tror det er en av favorittlydene mine- ved som brenner. Husker når jeg var liten, så hadde vi vedovn på soverrommene-de var av og til så kalde at vi måtte fyre før vi la oss. Å sovne til den lyden…… et av mine beste barndomsminner.
Monsen forteller også mye om hvordan holdninger og humør sitter mellom øra. Han forteller om småting han irriterer seg over, og hvordan man må ta det.
Her må jeg bli flinkere- jeg er veldig flink til å se negativt på ting. Jeg kan gå og huffe meg over ting- som ikke skjer.. Så bortkasta energi.
kjente meg igjen i det han skrev om å stå i kø, være omgitt av mennesker- det er vel ikke akkurat det kjekkeste jeg vet. Ting jeg vet jeg irriterer meg over.
De fineste turene jeg går- er der jeg går i flere timer og ikke møter et mennesket. På dårlige dager kan det at jeg møter mennesker nesten ødelegge turen- her igjen må jeg jobbe med det mentale..
Han skriver at han nok oppfattes som sær. Det jeg gjør også. Jeg liker å være i fred, å være alene- stillheten. Folk irriterer seg over at jeg ikke svarer på sms el. Jeg har ikke lyd på, så jeg hører ikke når det kommer melding- det er en velsignelse. Jeg liker ikke å bli avbrutt i det jeg holder på med av mobilens mas. Kan fint sitte en hel kveld uten lyd, ikke tv, radio, mobil- helt stille. Jeg synes det er veldig mye lyd i denne verden- mye liv, mas og jag.
Samtidig kjenner jeg på en uro, et jag selv. Ikke slå deg til ro- ikke bli noe bedre enn ditt beste. Vær på- vær tilstede, vær i nuet. Jeg elsker å se tv, er jo på det sosiale maset- frivillig. Men samtidig er jeg aldri så lykkelig som når jeg er på hytta uten nett og tv. Være ute i naturen og bare være til.
Prima derimot er mer Monsen- hun er!! en naturkraft, lever her og nå. Bruker tid på viktige ting, og trives best naturen.
Kanskje er det denne uka jeg skal tusle ut, kanskje i mørket- fyre et bål- og bare kjenne på den følelsen!
