Det var ironi.
Dette er vel en av de verste adventene jeg har hatt på lenge.
For det første det har regnet hele tiden, alt er vått, gjørmete og blæh. Desverre er jo Prima overlykkelig, altså alt er vått- og sølete. Hun er jo i paradis. Jeg derimot surner rundt i regntøy, støvler og fryser.
Vann er vann sier Prima, og er overlykkelig.
På jobben er det oppsigelser i vente, og det tærer på psyke og humør. Covid 19 gjør jo ikke det hele lystigere, og dette viruset blir visst stadig verre. Mediene elsker å sette frykten i oss, og gir oss de mest klikkervennlige artiklene..at de ikke viser hele bildet… næh.
Så alt i alt , har jeg ikke fått trent som jeg vil med Prima- det har vært så mye annet som jeg brukt energi på. Men heldigvis har det vært en kjekk gruppe nå i høst- håper det forsetter sånn.
Verden er urettferdig, og tung. Per nå skal jeg trolig feire med familien, men med økt smitte, og mange sammen er det jo en risiko. Tenker også på en bekjent som ikke får feiret jul i år, plutslig var hun revet vekk fra denne verden. Hvil i fred, A.
Alt i alt har jeg det veldig godt, jeg bare sliter med å finne det positive akkurat nå.
Prima har det fint, ho elsker julekalender. Ho er like livlig og fornøyd som før, virker ikke som hun har skjønt at hun er middelaldrende…. Dog har hun begynt med en skikkelig irriterende uvane- stikke av på tur.
Plutslig er hun vekk, og det er ikke lenge. Toppen ett minutt, men søren for noe tull. Dette må jeg ta tak i… skjer kanskje en gang i uka – men pokker så sur jeg blir når det skjer.
ikke nytter det å true med nissen heller… pokkers middelaldrende tenåring:)
Jula kommer okke som, og det blir nok bra. Alt blir bra, det har jo vært mantra for nesten hele 2020.
Håper dere har det bra, håper dere får en god advent og jul.