året 2020

Dette har virkelig vært annerledesåret, det har vært et urolig, rart, spesielt og utrygt år. Men vi kom oss igjennom det. Det har vært opp og nedturer, og masse ting som aldri skjedde- og noe som skjedde.

Og 2020 sluttet virkelig på verste måte med raset i Gjerdrum, så grusomt for de involverte- håper på det beste.

2020 januar begynt med søle, regn og drittvær. Jeg var drittlei av møkkete hund, og det aldri kom snø…… virker veldig likt til desember….

Jeg hadde masse planer, jeg skulle satse i LP, og være med i NM

Februar kom det bedre vær, og jeg fikk noen fine turer- jeg fant nye turruter- og vi koste oss med kløv.

Vi hadde også stevnehelger, og det gikk litt opp og ned:)

Vi ble tøffere på tur, og hadde bål i mørket- veldig magisk og deilig.

Mars kom, og er vel den måneden alle husker. KORONA kom, jordbær og øl fikk en bismak. Og vi var vel redde og forvirret hele gjengen.

Stevnehelg ble gjennomført, så snakker vi ikke mer om det. Ble stille på turfronten da hun fikk et heftig kutt i poten. Men det fiksa mi. Vi var klare for April

dette ble måneden for tur, sammen med halve Norge:)

Men vi fikk noen fantastiske turer, vi hadde fest på en fjelltopp, vi så jettegryter, vi var på helt nye steder, og vi koste oss sammen på tur.

MAI kom…

NM ble avlyst, og det var kjempetøft for meg personlig. Det ble en skikkelig mental knekk, som drepte all motivasjon for å trene hunden.

Så vi forsatte med turer, hunden ble turhund- og trivdes med det:)

Juni forsatte med turer, og flere fototurer.

Det ble hyttetur, og det er jo det beste som finnes:)

Vi begynte med noe helt nytt- hengekøye. For meg så stemmer dette:

et ligg og du er hekta:) Jeg elsker det

Vi lærte mens vi prøvde ut. Feks, ha mykt underlag under hengekøya:)

Nå skal det sies at jeg lærer mer hele tiden, bare i dag fikk jeg ny sekk i posten. Synes det var noen merkelig lommer, og underlige remmer her og der….. hjalp når skjønte at jeg hadde sekken opp ned….hahahahaaha. Så fremdeles mye å lære altså.

Juli

var en våt måned, en måned jeg gikk rundt konstant bløt, og sur… Prima synes jo det er fremdeles helt fantastisk. VANN overalt, både større bekker, vann, elver, det kommer fra oven, og der det pleier å være land er det vann. LYKKE for en retriever. Så sånn sett har jo Prima hatt et megaår:)

Men det ble noen fine dager også. Jeg måtte ta en avgjørelse og pensjonerer Prima fra LP, kroppen hennes sa nei. Dette ble et mentalt knekk igjen for min del.

Vi prøvde å finne noe annet å gjøre, og fant nosework, det er jo gøy. Så får vi se hva som skjer videre

August kom, Koronaen var her fremdeles…

Vi dro på hyttetur med denne kjekkasen, og vi hadde det skikkelig kos. Hengekøyene var med, og det ble en fin, herlig, morsom og deilig tur.

Prima ble syv år, og jeg følte veldig på at jeg hadde en gammel hund. Det har Prima gjort til skamme. Ho er en veldig lykkelig, aktiv og fullstendig herlig hund.

September var en tung måned, koronaen blusset opp igjen, jeg var lei og frustrert. Jeg mistet trenigsmotivasjonen. Prima ville gjerne trene litt mer merket jeg, og jeg hadde konstant dårlig samvittighet.

Vi dro på hyttetur denne måneden, og det var deilig å komme seg vekk. Hytta er blitt mitt fristed.

Vi hadde fine turer, og høsten var utrolig vakker i år. Det ble tilbrakt mye tid ute, og jeg føler litt på at Monsen i meg har våknet. Prima er en fantastisk turkompis.

Korona var her fremdeles, jeg var drittlei nissen på lasset. Det hjalp ikke at jeg fikk vanskelige og urolige nyheter på jobb… nå var det oppsigelser i sikte. Tunge tanker og uroligheter var denne mnd fylt med, en vanskelig måned. Jeg var helt utslitt. Naturen ble en trøst.

Men jeg tok meg sammen for Primas skyld, og fikk til treninger og kurs. Prima elsker det, jeg må jo bare skjerpe meg. Det er jo gøy å trene vofsen.

Desember var grå, våt, møkkete, gjørmete og vond. Vi visste aldri om vi kom til å feire jul med de vi var glade i, om hvordan det gikk med jobben. Det å gå tur ble noe jeg grua meg til, var konstant våt og sur- Prima igjen elsket det. Jeg må lære av Prima.

Så håper jeg at vi kommer sterkere utav dette, at vi følt litt på hvor godt det er å være flere, og være sammen.

Håper å se dere på treninger og stevner, at vi får sett hverandre mer enten det er jobbkollega, venner, treningskamerater, familie.

Så sier jeg som Kongen:

Vi vil klare dette, og dette vil gå over.

Godt nytt år alle sammen, og takk for det gamle, okke som det var.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.