Advent er et gammelt ord, og betyr egentlig ventetid.
Og det er det jeg føler jeg har gjort i hele dette året.
Først vente på om jeg mista jobben, så innimellom vente på at neste utbrudd av corona kom, skulle komme eller var/er. Vente på at ting skal bli normalt.
Vente på at livet skulle bli normalt, er vel blitt det nye normale. I fremtiden så kommer vi til å prate om den gangen vi gikk på jobb med masker, antibac og var livredde for å hoste. Og det var normalen.
Lei av å vente på neste ting som blir kansellert, er det noe vits å glede seg til noe lenger?? ER det noe vits å planlegge noe??
vente på at ting skal gå skeis er blitt den nye normen. Vente på at ting en har trent på, øvd til og lagt tid og energi i blir forkastet. Vente på å møte folk, vente på få en klem…. den ventetida vi er inni nå……. har vart lenge.
En skulle tro at en hadde lært av denne pandemien, å vente, leve i nuet, kose seg med de små tingene…
Jeg bare venter på ting i fremtiden, ting jeg håper snart kommer/skjer.
Jeg er lei av å leve i nuet, uten å kunne se fremover.
Jada, jeg vet jeg er priviligert, at jeg egentlig har det fantastisk- men jeg har faktisk lyst til å ventilere for det.
Ventetida kan også inneholde ting en ikke vil. Som den tanken at Prima vil ikke vare evig. At bestevennen min ikke for så mange år fremover vil være mer. Livet er kort, hunders liv er korte.
Prima blir 9, ho er en eldre dame. Og desverre har det siste året vært et dårlig år for gamle damer.
Ho har mer jevnlig smerter, ho trenger mer behandling enn før, sterkere behandling. Ho merker alderen. Jeg merker at hun er ikke som før.
Så da er vi ved et ventevendepunkt, men hvor lenge, når, hva og hvorfor???
Det er som en advent i blinde………..( og med disse strømprisene:))
Vi vet mer på nyåret, men jeg vet det går bare en vei, om det er en rolig grusvei eller en autobahn er vi ikke sikre på enda…
Akkurat nå er jeg lei av ventetida som har inneholdt mye dritt det siste året, jeg er sliten, utmattet og motløs- som sikkert mange er. Er lei av å stå i stormen, kan man for faen ikke finne opp en stol og fire vegger så en kan få litt ro- i det minste et telt/tarp- NOE!!!
Prøv å nyt advent, nyt å være her, med venner og familie. Med alt som skjer kan den tida være kortere enn en håpet på.
Gi dere selv en klem, og gi en klem til din neste- de trenger det trolig.
Vet at dette var et mørkt blogginnlegg, sånn er det bare noen ganger.
Tenn stearinlys, tenn et bål, tenn et lys inni noen. Ha en god ADVENT.