Jeg har gledet meg til å ta med Prima til Bergen, og møte familien.

Ho har jo en sart mage, og har lett for stresse. Og ikke vet jeg om hun har fått noe i seg, eller om det er noe hun har spist. Ei heller om det er rimadylen. Hvertfall så har hun i noen dager vært litt vill i magen, og i går kom jeg hjem til flere uhell i huset. Gav ho probiotika og håpet på det beste- men ho ble verre utover natta- vi var hyppig ute- og ho hadde ikke ro. På morran så merket jeg at hun ble mer uroligere, og da så jeg når hun gikk på do at det kom blod- ikke bare litt.

Da ringte jeg til dyrlegen, og kom inn akutt- ikke min vanlige dyrlege- men det gikk helt greit. Når det begynte å bli snakke om indre blødninger m.m så fikk jeg litt hetta. Det ble flere undersøkelser, og blodprøver. Så ble det hjem, og slappe av- eller mer spying og flere toalett besøk.

Ho har mest sannsynlig en kraftig mageinfeksjon- skal komme inn hvis det blir verre- eller ikke får i ho mat eller drikke.

Men det er når en plutslig innser at ho kanskje kan dø, så var plutslig så mye uviktig. Vil bare klemme ho mer og ha ho hos meg. Så her går helga til mye kos, hund som vil være nære, og sigler ivei. Men det er helt greit.

Vi har stoppet med Rimadyl hvis det er det som er problemet.

Så klem vofsen deres litt.

Ser jo at blogg ikke er så populært lenger, og jeg er fryktlig dårlig til å oppdatere min.

Jeg skulle starte det nye året med brask og bram, det skulle konkurreres, og det skulle trenes, Covid skulle forsvinne og alt skulle bli bra. Det første som skjedde var at jeg lå syk i 11 dager- topp start. Heldigvis har jeg utrolig fine hundepassere, så Prima hadde det Prima.

Så har jeg lukket delvis øyene igjen en stund, og håpet på det beste- men innså etterhvert realiteten. Prima har slitt i senhøstes og nå i vinter- ikke store ting. Men stiv, uren bevegelsene, ikke gitt alt…. og har virket daffere. Jeg VILLE at det skulle være pga alderen- det var det ikke. Etter prat med fysio og dyrlege ble det medisin igjen. Smertestillende konstant- min største frykt. Prima har ikke blitt røngtet igjen, eller andre undersøkelser- men av sykdomshistorie m.m. Så er det trolig at hun har artrose i overgang til bekkenet. Dette er vanlig hos hunder som har vært brukt mye, og det har Prima.

Litt desverre for meg og mine planer som ikke vil ha hund på konstant smertestillende- så har Prima det riktig bra på rimadyl…..

Men alle planer om konkurranse er jo lagt på is- FAAN jeg er så lei.

OG ja jeg drømmer om en ny hund, som funker til det jeg vil. Noe som er rart for den drømmen har forandret seg. Jeg ville jo bare ha turhund, så fikk jeg konkurransehund, nå har jeg igjen en turhund- og nå vil jeg ha mer.

Jeg funker ikke så godt med å ha gammel hund, særlig en gammel hund på smertestillende som oppfører seg som en valp…

Men det skal sies jeg har aldri hatt gammel hund, min eldste hund ble 6.

Jeg er ikke så flink til å være fornøyd med det jeg har, jeg higer alltid etter mer, noe annet.

Og når man nå vet at valpelister kan være på opptil tre år, så må jeg kanskje begynne å vurdere det.

Men hvilken rase??

Hvilkene linjer??

Hva vil jeg med neste hund??

Se der har jeg liksom ingen god plan, ingen faste tanker om hva jeg vil ha. Så jeg må sette meg ned og tenke meg godt om. Og hvor er jeg om tre år, vil jeg ha det jeg kanskje tror jeg ønsker meg nå??

Nei dette er vanskelige tanker, får klemme litt på Prima og la tankene modne litt.

Hvordan tok du ditt valg for neste hund??