Jeg kan begynne med grupper:

Gruppe tre som er terrier.

Der er det vel egentlig bare en jeg kan tenke meg, og det er Manchester terrier. De er ganske sjeldne, kvikke, kjappe, morsomme og aktive. Jeg har kjent noen veldig godt, og stilt og vært sammen med de. En kul rase , men pr nå alt for liten og selvstendig til hva jeg vil bruke den til. Men som bonushund eller pensjonist hund skal du ikke se bort fra at det kan bli en sånn.

Primitive hunder som synes er lekre, men aldri vil , eller burde ikke ha er: Brindlet Basenji

Sarlos Wolfhound

Går for working group nå, som er en ymse gruppe av forskjelllige raser:

Schæfer- nei takk. Har pr idag ikke sett eller møtt en som jeg tenker denne liker jeg skikkelig godt. De har alt for mye feil både gemytt, mentale brister og kroppslig feil.

Gjeterhunder hollandsk og belgiske- truffet få jeg liker. Jeg synes de er for aktive, kvikke, kjappe, skarpe, mye og enten overfokuserte eller totalt i sin egen verden. Jeg liker heller ikke at de har mye lyd, har veldig ymse gemytt og mentalitet, og dårlig helse.

Border collie

Her er det så mye ymse ute å går, at jeg blir helt forvirret. Er jo vokst opp med border collie og skotsk collie som vi kalte det.

Jeg synes rasen har delt seg noe enormt, noe som jeg ikke tror gagner rasen hverken den ene eller andre veien. ( ja dette gjelder også andre raser). Mitt store negative med de er at det virker så usikkert hva du får, det er så ujevnt i både gemytt og helse. En blir jo også farget av at det er utrolig mye dårlig trente og understimulerte bc der ute. Men nei det er flere som vil at jeg skal ha bc, og flere som sier det vil passe meg. Men jeg er ikke enig. Jeg føler det er utrolig mye dårlig mentalitet der ute, og det er trist. Det er noen fine innimellom, men ikke i nærheten av hva jeg føler er trygt for at jeg skal finne et godt individ.

Jeg har også vurdert collie i begge hårlag- men kommet frem til at det er nok en hund som ikke passer hva jeg vil med hunden min nå. Synes også de har mye lyd, jeg er blitt mye mindre glad i lyd med årene…

Sheltie blir for lite, mye lyd og ymse gemytt.

Rottweiler, har blitt tilbudt valp fra flere. Men dette er nok en hund som er for tung for meg, den er nok også litt for skarp(tøff) for meg, og jeg vil nok ha en rase som er litt mer willing to please. Jeg synes desverre også at utseende har gått helt feil vei på rottisen i de siste årene.

Jeg vurderte lenge huskey eller mutte. Men fant utav at selv om de er geniale når jeg skal på tur, camping, hengekøye m.m. Så passet de ikke inn i resten av livet mitt- og det er også svært viktig. Jeg er også glad i ha hunden min løs.

Whippet er nok min hemmelige forelskelse:) Jeg digger disse rare hundene, som er både gale, milde og herlige aktive. Men de passer ikke inn i in livsstil sånn som det er nå. Bonushund kanskje:)

Synes også en irsk ulvehund er utrolig vakkert.

Støvere og jakthunder.

Elsker utseende.

Porcelaine er den vakreste rasen jeg kan tenke meg- nydelig.

Men ingen passer inn i mitt liv. Jeg vil ikke ha en hund som bare snuser, har masse lyd, ikke gå løs og trives i flokk. Så da er det jo dumt å skaffe seg det da:)

Rhodesian Rigdeback var en rase jeg vurderte ganske lenge, men det er nok ikke en rase for hvem som helst, og den passer ikke inn til hva jeg vil bruke den til. Den har også noen gemytt ting som jeg ikke liker, og det er stor hund.

Spanieler

En gruppe jeg har vurdert over flere år, og stadig kommer tilbake til.

Jeg har jo fått øynene mer opp for jaktvarianten, som er kvikkere, lettere, mer fokusert og mer av alt. Jeg har snakket med flere, og har vel innsett at det er kanskje for mye hund. Jeg har også sette at heldigvis har oppdrettere tatt tak i det kroppslige på hundene som var veldig dårlig, med elendig vinkling og føtter. De virker dog som kule hunder så helt på hylla er de ikke. Dette gjelder i første omgang- springer, engelsk. Har også kikket på field og munsterland.

Settere, åh de er vakre, vennlige, vimsete, dumme som brød, snille, herlige, teite og skjønne. Men de trenger å bli brukt til det de er avlet for, og det skal ikke jeg. Så da ryker den gruppa. Men settere er jeg svake for.

Pointer er også en rase jeg ble tilbudt, men den passer meg heller ikke. Ikke til mitt bruk, og ikke mitt lynne og hva jeg liker i en hund. De bør også brukes til det de er avlet for.

Samme som pointer går også for Vizla, Weimaraner, Vorsther, nydelige raser men passer ikke for meg.

Golden retriever

Dette er jo rasen jeg har nå. Selv har jeg jo jaktgolden, altså jaktvarianten av rasen. Den er smekrere, lettere, mer aktiv, mer fokusert og mer samarbeidsvillig. Denne rasen passer meg utrolig bra, jeg er blitt vant til rasen- jeg liker det jeg ser i rasen. Den har lite lyd, den har god avknapp(alt må øves på) den har lite skarphet i seg, virker gjennomsnittlig god mentalt, glad i mennesker, og dum nok til at den er enkel i hverdagen:)

Den har tålig god fysikk, her kunne nok det vært gjort bedre- særlig med steile fronter. Kommet mer sykdommer, men siden jeg fikk rasen for 11 år siden har den eksplodert- og det har nok vært litt hurramegrundt parringer, og gått litt fort i svingene. Det har ført til litt ymse rusk, tette linjer i avlen, og at varianten jakt nesten har delt seg selv i to.

Men det som er topp med de er: godt fokus, villig til å jobbe med fører, aktive, men skal ha god avknapp, myke men ikke underdaninge. Dumme så de er enkle i hverdagen. Med det så mener jeg litt flåsete sagt at de er enkle å håndtere, de har ikke de store dillene som må jobbes med. De elsker livet, og går på med et smil. De kan slite noe med stress, dårlig impulskontroll, matvrak eller omvendt, og de kan være mye bikkje rett og slett.

Labrador

Var jo det jeg egentlig skulle ha, men ingen ville selge til meg. Da jeg ikke kunne love at jeg skulle være aktiv på jakt. Fremdeles en rase som vurderes. Jeg må vel si at jeg foretrekker jaktvarianten hvertfall kroppsmessig, jeg synes show varianten er blitt nærmest en karikatur på en labrador som skal brukes aktivt. Jeg liker tilnærmingen til livet, alt er gøy- alt kan skje. De er gøyale, aktive, gærne, og med på alt. Det jeg savner på show er fokus, de har dårlig samarbeid, de har elendig impulskontroll- og de er jo som små bulldosere der de kommer. Sjarmernde variant, men passer ikke meg som vil mer. De har også mye tett avl, og en god del sykdommer- synes det er mye ansvarsfraskrivelse hos oppdrettere.

Jaktvarianten er lettere, kjappere, smidigere. Søte, men virker mye mer alvorlig, mer på jobb, og fokuserte. Morsomme hunder, men jeg synes og har snakket med mange at det er mye mentale brister på mange av disse. Flere har også mye lyd. Det gjør at jeg må være ekstremt nøye på linjer og avl når jeg sjekker denne rasen. Men møtt noen få fine individere, men mange blir jeg desverre skuffet over.

Flat coated retriever

Jeg synes vel generelt de er litt for vimsete. Men jeg har truffet noen fantastiske individer som begynner å dra meg over til den mørke siden:) Fine hunder, liker at rasen ikke er delt, liker mye mentaliteten og gleden. Vet at det desverre også er mye sykdom, det må jeg ha i bakhodet.

De andre retriever variantene er ikke helt min stil, og jeg har derfor ikke vurdert noe særlig.

Puddel er en rase jeg har vurdert og har snakket med flere oppdrettere. Jeg blir litt redd for pelstellet, jeg synes også de kanskje er litt for fjasete ,og klovnete- har ikke det fokuset jeg er ute etter. Den ligger i bakhodet, men synes det er vanskelig å finne gode individere og oppdrettere.

Dalmatinere:

Det er jo litt min hjerterase, og jeg vurdere den fortløpende. Desverre nå selv etter ti år ute av rasen så ser jeg akkurat det samme som gjorde at jeg forlot rasen. Alt for tett avl på linjer, snakke bort sykdommer og plager, fremsnakker rasen på feil nivå(svær få dalmiser klarer å gå en kl 3 bane i lp- det høres ut som det er helt mulig å få til når man prater med dalmisfolk) Det er en herlig rase, men den trenger mye, har mye meninger, har mye lyd, kan ha jaktinstinkt, kan være ufine mot andre hunder, kan ha bristende mentalitet. Men en god smilende dalmatiner er faen meg noe av det kuleste som finnes. Kanskje en bonushund med tiden, men ikke pr nå.

Del dette innlegget: on Twitter on Facebook on Google+