Livet går virkelig opp og ned for tiden.
Jeg venter valp, en nydelig liten jaktgolden frøken. Gleder meg til å møte henne, bli kjent med valpen- og finne på ting.
Det er så mye nytt og spennende fremover, kjenner det kribler i hele meg. Alt blir snudd på hodet, stua skal ommøbleres for å få plass til valpebinge, alt må valpesikres, mye må kjøpes inn. Vår nok ganske rolige liv kommer til å veltes omkull. Jeg gleder meg vilt.
Jeg jobber mer nå for å spare opp penger, valper er dyrt. Jeg leser bøker så det freser, jeg lager planer og skriver valpedagbok. Jeg er virkelig i redefasen:)
Prima skjønner lite av alt dette oppstyret:)
Prima har jo blitt veldig gammel på kort tid, særlig i vinter synes jeg det har gått fort.
Virker som ho har mer vondt, er ikke like aktiv som før, jeg sliter med å holde vekten på henne. Magefølelsen min har sagt det er noe galt.
Så det ble tur til dyrlegen, jeg var egentlig forberedt på å høre at det var kreft…..
Fikk sjokk da hun viste seg å ha dårlig hjerte…
Så pr nå så lever hun på lånt tid, det har hun jo egentlig gjort siden hun er eldre. Men det ble mer reelt nå.
Jeg går ikke videre med undersøkelser hos hjertespesialist m.m. Hun er gammel, hun skal slippe det. Vi skal nyte denne sommeren, så ser vi hvordan det går.
Pr nå så går vi for maksimalt herlig hundeliv, så får vi se hvor langt vi kommer.
Men jeg har vondt i magen, vondt i hjertet, sjekker pusten på natta- det plutselig så ekte. Det som er ekstra vondt er at i hodet er hun valp, så det med kropp som ikke henger med…. gjør vondt å se på.
Så akkurat nå er livet virkelig en berg og dalbane- vi får nyte utsikten når vi er på toppene..
Klem hunden deres litt ekstra godt.
