Sorg er personlig, og derfor vil det variere i både lengde, intensitet og utrykk.

Noen bruker lang tid, noen bruker kort tid. Det er ingen fasit. Og det har ikke så mye å si om det er et mennesket eller et dyr. Sorg gjelder det meste.

Siden jeg har mistet Prima har jeg hørt masse rart:

Slapp av, det er bare ei bikkje

Godt du har ferie, for du får ikke sykemelding for døde dyr vettdu

Så, så- det går over i løpet av ei uke.

Du har jo fått deg ny valp, da har du jo noe å glede deg over

Ja, skjønner at du er lei deg, men det var jo ikke et barn/ektefelle el

Uff, det er leit. Jeg mista jo et armbånd herforleden, det savner jeg veldig.

Folk mister barn/partnere eller familie i selvmord- du valgte å ta livet av hunden din.

Som sagt sorg er personlig, og vi reagere ulikt, og det er helt greit. Din sorg er din sorg, og du skal få sørge, ikke unnskyld sorgen din eller oppførselsen din- det er din sorg(sagt av et fint menneske til meg)

Som regel er nettene verst, da kommer tankene og savnet. Savnet etter å ha ho nære, hviske de tunge tanken til, vite at noen er der for meg. At vi hører sammen.

Savner lydene, lukta, pelsen, øynene, gleden, livslysten at ho alltid var der for meg.

Savner at jeg kunne gi ho restene etter maten, at ho alltid bare var der. At vi forsto hverandre- at vi var som familie.

Sorgen har gjort meg nummen og egosentrisk- men jeg skal ikke unnskylde det- sorgen gjør meg slik.

Sorgen har også mange ansikt- nattens halvkvalte hulk, såre hyl, tårer som nesten kommer, dype sukk, søvnløshet, nummenhet, smilet og attitude jeg kler meg i når jeg er sammen med andre. Steinen i magen når jeg får et minne, eller følelse. Smilet over solen, i smakene av jordbær- vi delt alltid.

Så husk det, sorg er personlig og din. Ingen vet mer enn det.

Og for alle dere som kommenterer, sender mld og spør:

Så grusomt- men hva skjedde ?? Hvorfor??

Ho var 11, helsa var dårlig- derfor.

Poecilias Pretty in Pink

Prima

18082013-08062024

Dette innlegget hadde jeg aldri trodd jeg måtte skrive.

Prima er borte, min aller beste venn, partner og mitt familie. Borte for alltid. Jeg har nok ikke fattet det enda, at en del av hjertet mitt er borte. At ho jeg har opplevd så mye med er borte- for godt.

Jeg er nummen, kald, følelseløs- samtidig som jeg føler jeg er under vann- og har en kiste med lava inni- som avog til lokket løfter seg og slipper ut fresende sorg, og avsindig smerte.

Jeg har det så vondt nå at jeg har mer enn nok med meg selv, klarer knapt å ta vare på en valp. Ho får det ho trenger, men hjertet er ikke med. Heldigvis har jeg gode venner som er fotalt forelska i ho- og hjelper til. Takk så mye.

Det eneste lyspunktet i døgnet, er når kvelden kommer og innsovingstabletten kicker inn- da vet jeg at jeg får noen timers fred.

Det var ikke slik verden skulle bli. Det var ikke slik jeg hadde planlagt livet skulle bli fremover.

Samtidig så har jeg så utrolig gode minner med Prima, og alle de årene vi fikk sammen- ho var en fantastisk partner in crime. Takk for det, skulle bare ønske vi kunne lage flere sammen.

Hvil i fred, bad så mye du vil, løp så mye du vil uten smerter og ondter, kos deg og nyt de evige jaktmarker- håper vi sees igjen.

Jeg elsker deg- takk for alt Prima

Om noen få timer så sitter jeg her med et nytt liv, og en ny valp. Jeg gleder meg, og gruer meg litt. Tenk om alt går att h…..

Men tenk om alt går fint??!! Det er sånn jeg må tenke.

Huset er snart valpesikret, det meste er klart.

Navnet er klart, pengene er klare til overføring, Prima er vel ikke klar, ho aner ikke hva som kommer inn dørene snart:)

Det offisielle navnet er :

Gulljakten’s Adana

Adana er herbraisk, og betyr jord. Jeg ville ha noe som var spesielt, og som hadde en betydning.

Hverdagsnavnet er Izuba, og skal sies med aksent. Det er kinyarwandisk?, og betyr SOL. Jeg elsket betydning av ordet. Det var en kollega på jobb som fant det til meg. Jeg synes det er orginalt, gøyalt og har en fin mening.

Så denne frøkna har navn som både jorder meg, og får meg til å strekke meg oppover mot sola og lyset.

Vi hadde mange navn vi vurderte, og mange vi ikke skulle ha.

Promp var et av de:)

Ja, det var et barn som foreslo det.

Akkurat nå er jeg litt sånn overbegeistret samtidig som jeg er litt nummen. Rar følelse- litt i ventemodus.

Prima har det ganske bra. Ho sliter i varmen, og det har vært en varm sommer her nå. Nå begynner det å bli litt varme i vannet så vi kan bade litt, det hjelper masse. Men merker at stresser hun for mye på tur, blir for varm el- så blir tunga blå.. da må vi roe ned.

Ellers så tar vi det med ro. Vært lite trening, og på trening er hun mest sosial. Savner det å være aktiv, men jeg har nok å finne på så helt rolig er det ikke.

Jeg har masse planer for sommer og høst med begge to, hva som skjer får vi finne utav på veien tror jeg.

Vi får nyte sommeren, og bli kjent med hverandre så får vi se hva som kommer.En ting er sikkert, snart blir ikke hverdagen slik vi er vant til lenger:)