Poecilias Pretty in Pink
Prima
18082013-08062024
Dette innlegget hadde jeg aldri trodd jeg måtte skrive.
Prima er borte, min aller beste venn, partner og mitt familie. Borte for alltid. Jeg har nok ikke fattet det enda, at en del av hjertet mitt er borte. At ho jeg har opplevd så mye med er borte- for godt.
Jeg er nummen, kald, følelseløs- samtidig som jeg føler jeg er under vann- og har en kiste med lava inni- som avog til lokket løfter seg og slipper ut fresende sorg, og avsindig smerte.
Jeg har det så vondt nå at jeg har mer enn nok med meg selv, klarer knapt å ta vare på en valp. Ho får det ho trenger, men hjertet er ikke med. Heldigvis har jeg gode venner som er fotalt forelska i ho- og hjelper til. Takk så mye.
Det eneste lyspunktet i døgnet, er når kvelden kommer og innsovingstabletten kicker inn- da vet jeg at jeg får noen timers fred.
Det var ikke slik verden skulle bli. Det var ikke slik jeg hadde planlagt livet skulle bli fremover.
Samtidig så har jeg så utrolig gode minner med Prima, og alle de årene vi fikk sammen- ho var en fantastisk partner in crime. Takk for det, skulle bare ønske vi kunne lage flere sammen.
Hvil i fred, bad så mye du vil, løp så mye du vil uten smerter og ondter, kos deg og nyt de evige jaktmarker- håper vi sees igjen.
Jeg elsker deg- takk for alt Prima
Neeeiiiiii…. dette var helt forferdelig å lese 💔
Jeg føler sånn med deg, det er som å miste en del av seg selv. Jeg kondolerer så uendelig mye. Ord blir bare fattige 💔💕😭
Store klemmer fra meg