Sover jeg i klassen?

Jeg har nå en snart syv måneder unghund, med fluer i hodet, og ørene er bare til pynt.

Jeg som hadde kjempeplaner om NM i lydighet og NM i rally. Jeg skulle trene masse, bruke masse tid på grunntrening,og legge et skikkelig grunnlag for videre trening.

Hvor er vi nå?

Vel vi har gått et valpekurs, ho kan sitt og dekk – sånn nogenlunde.. Innkallingen er pr nå god, og ho er kjempegod på å løpe rundt som en tulling i terrenget.

Hva skjer? Jeg skulle jo vært på god vei med grunntrening jeg nå.

Sannheten- jeg liker ikke å trene med ho- eller ikke helt sant. Jeg liker ikke å trene på ting jeg trente på med Prima- det føles helt feil. Det føles som noe jeg har gjort, og som jeg er ferdig med. Jeg har null motivasjon for å trene- jeg har ikke lyst til å lage plan, målsetting, melde meg på stevner el. Helt borte.

Jeg har lest masse om hva forskjellige mener om dette, og hva de har gjort for å fikse det. Det handler jo om mentalitet mener de fleste. Da er det viljestyrke som det handler om. Sette seg mål, trene mot de og løse problemet. Holde ut, ikke gi opp, bit tenna sammen å kjør på.

De andre mener at jeg bare skal kose meg med valpen jeg har, ikke stress, nyt tiden. Kanskje kommer lysten senere, ikke tving frem noe, ikke gjør trening til plikt. Ikke tren hvis du ikke har lyst.

Så to forskjellige leirer der, og hvor står jeg…. jeg har jo lyst til det siste for det er jo deilig og makelig. Men jeg vet jo at kriteriene mine ikke tolerer slikt.

Så min plan fremover.:

  1. Ha en god hverdagslydighet, terp på innkalling, og ha en god og grei hverdagslydighet, så jeg har en fin hund som funker i miljøet.
  2. Gå mye tur med ho, særlig i skogen- det er der vi har best kommunikasjon, og trives best med hverandre.
  3. Ho er en myk frøken, så jeg kommer til å legge mye tid og trening i det jeg faktisk synes å er gøy å trene på- overtrening. Miljøtrening, sosial trening , target, shaping og styrketrening.
  4. Jeg vurderte også bruks på ho, men jeg kommer meg jo aldri på treningene.
  5. Jeg har også lyst til å trene jakt med ho, men lite miljø- og har ikke nok kunnskap
  6. Vurderer nosework trening på ho, da blir ho sliten mentalt.

Så på vei til å bli en konkurranse hund så sover jeg nok i klassen, men jeg gjør det jeg synes er best for meg og Izuba. Jeg har ikke motivasjon for å trene lp og rally, da må jeg finne noe vi kan trene sammen- så vi lager et bånd basert på samarbeid på det vi finner gøy.

Det hjalp faktisk når jeg gjorde dette for jeg fikk litt lettere samvittighet, og følte at vi kanskje klarer dette.

Vi tar en sikkert lenger, og kanskje mer kronglete vei frem til et mål der fremme- så får vi se hvordan veien blir til mens vi går den.

Blir glad for input, forslag, tanker og ideer om innlegget.

Ok, vi prøver

Det er gått en god stund siden sist. Mange måneder faktisk, og livet går videre.

Vi har flyttet til et nytt bosted, vi har fått masse fine turmuligheter ikke langt fra der vi bor. Så det har blitt mange turer ute i naturen, det har jeg trengt. Hodet har vært fullt av sorg, forvirring og kaos. Da er det godt å bare gå stille inaturen. Vi har også hatt ett temlig fint vær, og det hjelper godt på.

Vi har opplevd nordlys, det var en rar, mektig opplevelse. Det var merkelig for du så det nesten ikke med det blotte øye, men kamera fanget det. Lurer på om Izuba fikk det med seg? Eller synes ho bare det var spennende å snuse rundt i mørket.

Izuba har tatt flyttingen med stoisk ro. De første dagene var hun veldig overveldet, og trengte litt trøst- men så fant ho roen. Vi har også fått en nabo som har hunder, og de har blitt faste lekekamerater til Izuba, så ho trives.

Ho kan nå være hjemme alene opptil 6 timer, men ho har heldigvis mange som vil passe ho- det er er jo luksus.

Ho har nå bikket seks måneder,og merker at unghunden begynner å stige frem. Ho sover mindre, ho maser mer, ho tester mer. Men ho er fremdeles en ganske enkel og grei valp.

Ho er en ganske grei valp, noe sta- det er jeg ikke vant til. Ho har også ganske godt fokus på kontakt, ho elsker boksen, og liker å bli trent.

Jeg hadde håpet at denne skulle bli ren shaping og klikker trent, men det fungerer rett og slett ikke- så det blir en herlig blanding.

Ellers så har ho en spesiell særegenhet som jeg aldri har hatt på noen av mine andre hunder- ho hyler når ho hilser på noen- og det er heftig. Jo bedre ho kjenner de, jo mer hyler ho. Er ganske heftig. Men det ligger visst i slekta:)

Ellers så er ho ganske flink til å høre på innkalling, ho liker det meste av godbiter, og elsker mat. Rampeting, nja ikke så mye. Ho finner ting å spise overalt, ho elsker tørt gress og hiver nedpå. Tråkke på frosker er riktig artig, og brunsnegler tok det ganske mange ganger før ho skjønte det var æsj.

Ho tar gjerne etter andre hunder ho leker med….. og er en ertekrok.

Regner med at det blir flere hyss nå som unghundtida kommer…

Det siste hysset ho har funnet på, er å løpe meg ned så jeg ligger med forstuet ben…

Sorgen etter Prima er der fremdeles, men er ikke like rå. Savner ho hver dag, og jeg savner hvor synkrone vi var. Hvordan vi bare forsto hverandre….

Jeg og Izuba er definitivt ikke synkrone enda, vi humper avgårde- men vi lærer hverandre å kjenne.

Vi har gått valpekurs, det var rart. Første gangen bare grein jeg, og sleit med klump i halsen- dette var mitt og Prima sitt sted.. gikk bedre etterhvert.

Ho var jo den eldste og ergo den som kunne mest- selv om jeg har trent uhyre lite med ho. Jeg har ikke gnist i meg til å trene, og synes på en måte det er helt greit- ho er fremdeles valp- ho skal få være valp.

Fremover blir det mye turer, bare beinet blir bra. Vi skal trene to timer hver mandag, og tror det holder for ho.

Ps angående ramping.. ho er mer eller mindre renslig, men visst ho tisser inne, så har ho en fetisj for myke ting- det har gått utover tøfler, tepper, og puter …..

Vet ikke hvor mye jeg får oppdatert her, men skal prøve å være flinkere.