Det er gått en god stund siden sist. Mange måneder faktisk, og livet går videre.
Vi har flyttet til et nytt bosted, vi har fått masse fine turmuligheter ikke langt fra der vi bor. Så det har blitt mange turer ute i naturen, det har jeg trengt. Hodet har vært fullt av sorg, forvirring og kaos. Da er det godt å bare gå stille inaturen. Vi har også hatt ett temlig fint vær, og det hjelper godt på.
Vi har opplevd nordlys, det var en rar, mektig opplevelse. Det var merkelig for du så det nesten ikke med det blotte øye, men kamera fanget det. Lurer på om Izuba fikk det med seg? Eller synes ho bare det var spennende å snuse rundt i mørket.
Izuba har tatt flyttingen med stoisk ro. De første dagene var hun veldig overveldet, og trengte litt trøst- men så fant ho roen. Vi har også fått en nabo som har hunder, og de har blitt faste lekekamerater til Izuba, så ho trives.
Ho kan nå være hjemme alene opptil 6 timer, men ho har heldigvis mange som vil passe ho- det er er jo luksus.
Ho har nå bikket seks måneder,og merker at unghunden begynner å stige frem. Ho sover mindre, ho maser mer, ho tester mer. Men ho er fremdeles en ganske enkel og grei valp.
Ho er en ganske grei valp, noe sta- det er jeg ikke vant til. Ho har også ganske godt fokus på kontakt, ho elsker boksen, og liker å bli trent.
Jeg hadde håpet at denne skulle bli ren shaping og klikker trent, men det fungerer rett og slett ikke- så det blir en herlig blanding.
Ellers så har ho en spesiell særegenhet som jeg aldri har hatt på noen av mine andre hunder- ho hyler når ho hilser på noen- og det er heftig. Jo bedre ho kjenner de, jo mer hyler ho. Er ganske heftig. Men det ligger visst i slekta:)
Ellers så er ho ganske flink til å høre på innkalling, ho liker det meste av godbiter, og elsker mat. Rampeting, nja ikke så mye. Ho finner ting å spise overalt, ho elsker tørt gress og hiver nedpå. Tråkke på frosker er riktig artig, og brunsnegler tok det ganske mange ganger før ho skjønte det var æsj.
Ho tar gjerne etter andre hunder ho leker med….. og er en ertekrok.
Regner med at det blir flere hyss nå som unghundtida kommer…
Det siste hysset ho har funnet på, er å løpe meg ned så jeg ligger med forstuet ben…
Sorgen etter Prima er der fremdeles, men er ikke like rå. Savner ho hver dag, og jeg savner hvor synkrone vi var. Hvordan vi bare forsto hverandre….
Jeg og Izuba er definitivt ikke synkrone enda, vi humper avgårde- men vi lærer hverandre å kjenne.
Vi har gått valpekurs, det var rart. Første gangen bare grein jeg, og sleit med klump i halsen- dette var mitt og Prima sitt sted.. gikk bedre etterhvert.
Ho var jo den eldste og ergo den som kunne mest- selv om jeg har trent uhyre lite med ho. Jeg har ikke gnist i meg til å trene, og synes på en måte det er helt greit- ho er fremdeles valp- ho skal få være valp.
Fremover blir det mye turer, bare beinet blir bra. Vi skal trene to timer hver mandag, og tror det holder for ho.
Ps angående ramping.. ho er mer eller mindre renslig, men visst ho tisser inne, så har ho en fetisj for myke ting- det har gått utover tøfler, tepper, og puter …..
Vet ikke hvor mye jeg får oppdatert her, men skal prøve å være flinkere.