Alle innlegg av evy

Starka tilsammans del 1

2 kommentarer

Jeg holder for tiden på med å lese boken: Starka tilsammans i traning, tavling og tanke av Jenny Wibâck. Og i den boken stiller hun flere spørsmål som du som leser må svare på. Og siden jeg bruker denne bloggen, som dagbok, treningslogg, og mentalttreningshjelp så svarer jeg på svarene her.

Det hun lurer på er hvordan ser min treningsfilosofi ut:

Første spørsmål er:

Hvorfor har du hund?

  • For å ha en bestevenn i tykt og tynt, en som er der
  • For selskap, og for å være der for noen
  • For en får så mye sosialt miljø ved siden av
  • en lærer mye, en får innblikk i andre treningsideer, andre måter å lære ting på, en får oppleve denne rasen versus andre raser.
  • De får en ut på tur, og en får fine naturopplevelser, og bedre helse
  • De er gode for det mentale, de er der når ting butter, og kan få deg til å tenke på andre ting
  • For å være ute å være fysisk, syklekompis, kløvkompis, badekompis osv
  • noen å være nær
  • en treningskamerat
  • Vi blir et team
  • en får oppleve mye gøy med andre hundefolk
  • en lærer hele tiden noe nytt
  • en lærer å ha tro på seg selv, og tillit til hunden sin

Det er hvertfall noen punkter, har du andre?

Neste spørsmål var:

Hva vil du trene med din hund og hvorfor:

  • lydighet, fordi en alltid trenger lydighet for å ha et greit hverdagsliv med hunden. Lydighet ligger i bunnen for alt annet. Og fordi lydighet er både morsomt og frustrerende. Det varierer fra hverdagslydighet til skikkelig pirkearbeid høyere opp i klassene.
  • Rally fordi jeg synes ofte at lp er for seriøst, tungt og alvorlig. Og jeg setter for høye krav til meg selv. I rally er det mer på hundens premisser, og at en skal jobbe som et team sammen, og ha det gøy i ringen. Her er det også blitt mye høyere standard på bare de to årene jeg har vært med.
  • Bruks: dette er mer som hobby, og rett og slett fordi Prima synes det er gøy. Men også fordi her kan jeg så lite at jeg stiller ikke krav, og dermed så blir det alt mye lettere.
  • Jakt: jeg skal prøve det, men vet ikke om jeg forsetter med det. I tilfelle så blir det først og fremst for å kunne stille i bruksklasse på utstilling, og få vist at det finnes også de egenskapene i hunden. Hun er jo tross alt av jakthundrase.
  • Smeller/nosework:Det virker bare så utrolig spennende, og her må en virkelig la bikkja jobbe, for her har du som fører lite du kan hjelpe til med. Dette er virkelig hundens domene.

Tredje spørsmål er:

Hvordan vil du føle/føle deg når du trener:

  • Fokusert og effektiv, jeg er nok ikke av de som kan dra på trening- ta litt trening og så slarve resten. Jeg må ha noe å fokusere på, ha en plan, jobbe effektivt.
  • Vil ha en god tone, jeg vil glede meg til trening, glede meg over planene mine, og ivre etter å teste de ut.
  • Vil legge opp treningen så vi begge lykkes, og jeg kan surre rundt med et smil, fornøyd over at vi har klart litt mer, og utfordra oss.
  • Klare å komme et lite steg videre fra forrige trening, og ha flyt og glede i samspillet.
  • Føle på teamfølelsen!

Neste spørsmål:

Hvordan vil DU at DIN hund skal FØLE når dere trener:

  • Ivrig
  • glede over å få prøve
  • tillit
  • fokusert
  • glad og forventningsfull

Den var egentlig litt vanskelig, for det ble så mye som lå i ordet fokus. Fokus på meg, høre etter, se hvor hun skal, fokusere på hvor hun er i forhold til meg osv.

Hvilket ansvar har du for at det blir en bra trening?

  • Jeg har mye av ansvaret, det er jo jeg som bestemmer at vi skal trene, og at hun skal gjøre rare ting som apport, løpe til en rute på bakken eller følge etter meg.
  • Jeg har ansvar for at jeg har lagt en bra plan, at jeg vet hva vi skal, og hvordan jeg skal få det til. At jeg har det som skal til for å motivere henne, godbiter, leker, el.
  • Jeg har ansvar for at hun føler seg trygg, og at hun skjønner hva hun skal.
  • Jeg har ansvar for at jeg betaler henne godt nok til at hun skal ville jobbe med meg.
  • Jeg har ansvar for å legge opp treningen så hun lykkes, og hvis hun feiler så gå tilbake i treningen og se hva vi kan gjøre annerledes.
  • Være konsekvent- så hun vet hvor hun har meg, hva hun blir forventet av, og vet hva som skjer.
  • At jeg er forberedt, og i godt humør. At jeg har lyst til å trene, og at jeg vet hva vi skal trene på.
  • At hun synes det er gøy!!

Hvilket ansvar har din HUND for at det blir en BRA trening??

  • har hunden noe ansvar? Dette er jo noe jeg pålegger den? Noe jeg vil gjøre, så får den være med.
  • Men jeg har jo lyst til at: den skal høre etter når jeg sier kommandoer, den skal synes jeg er kulest i verden, at jeg er verdt å være sammen med, at den gjør ting med glede for det den synes det er gøy.

Veldig spennende bok. Jeg har nå bare svart på spørsmålene, jeg har ikke lest videre i boken.

Det kommer nok flere spørsmål og svar  i fremtiden når jeg leser mer i boken.

Men disse spørsmålene er vel for at en skal bli obs på hvordan en vil være på trening, og hvilken treningsstil en vil ha. Men en får virkelig tankene i gang.

 

Hyttetur

Legg igjen en kommentar

Selv jeg som er en ganske avbalansert person synes jeg det er deilig å bare slappe av, og være vekk fra hverdagens mas og kjas noen ganger. Heldigvis har familien en hytte jeg får låne, og den brukes av meg noen ganger i året. Har gjerne med meg en venninne, og så har vi noen fantastiske dager der oppe. Vi liker å gå tur, vi elsker å ta bilder, og vi nyter å være et sted uten særlig godt internett, tv eller de store bekvemmlighetene.

Vi kom opp ganske sent, da vi måtte handle inn til helgen,  det var så kaldt. Så fyre opp sto høyt på agenda, så måtte Prima få en luftings, og vi tuslet innover en grusvei, der vi oppdaget at jommen var solen på vei ned- solnedgangsbilder:) Så vi løp nærmest tilbake til hytta, heiv mer ved i ovnene, grabba fotoapparatene og tuslet tilbake. Her er resultatet:

Og vi rakk det akkurat. Var ikke så mange bilder vi fikk, og det var kanskje like greit for det var utrolig kaldt ute.

Vakker Prima i solnedgang, hun var ikke like imponert over at vi sto å tok bilder, og ikke løp i skogen..

Siste rest av en vakker solnedgang.

Vi gikk til hytta, fyrte enda mer. Spiste god kveldsmat og koste oss. Prima lå rett ved vedovnen, tror ho frøys litt ho også. Det var såpass kaldt at jeg la meg i stua på madrass, og vi måtte fyre gjennom natta.. Brrr. Det var fremdeles litt kjølig neste morgen.

Pga været som var hustrigt og blåsete ble det ikk langtur, men heller tur til vår elskede paradistrand. Det var kaldt og beina mine var ikke på godlaget, så det ble ikke så mye tur, men veldig mye bilder:)

PS: veldig klar over båndtvangen, og her har vi ypperlig kontroll på en sandtunge i vannet.

Tilogmed Prima synes det var kaldt, så hun badet ikke mye, mest løping i vann. Og ja det blir bilder når det er strand, vann og  Prima. Og den selen irriterer meg, burde tatt den av. Forøvrig en ellers god sele til sitt bruk, men ikke på bilder….

Siden det blåste fryktelig mye, så fikk vi jommen et glimt av Høvring monsteret:9 Sjeldent syn, godt vi var på land…

Det tok dog ikke lang tid før vi ble oppdaget, og den dykket kjapt ned i dypet igjen.

Det var lite som minnet om vår der oppe, og snøflekkene lå hist og pist..

 

Som alltid litt sprutebilder blir det jo:)

Både de naturen laget, de vi laget og de Prima laget. Prima lager fryktelig fine spruter:)

Spruteprinsessen i action:)

Etterhvert ble vi så kalde at vi klarte ikke fotograferte, og vi rømte tilbake til hytta. Som nå var blitt varm og god. Vi spiste en god middag, vi broderte/strikket, og koste oss.

Vi hadde snakket om å ta en tur og se på solnedgangen, og vi vekslet mellom lyst og frykt for kulda- lysta vant…

Så vi dro til et sted med god utsikt, var ute i god tid, veldig god tid. Så det ble litt luftings på Prima også. Men tilslutt fikk vi det vi hadde kommet for i rikt monn. Dette er vel en av de vakreste solnedgangene jeg har sett. Prima ble fotomodell også denne kvelden, men etterhvert ble hun så kald at hun måtte inn i bilden. Og etterhvert så endte jommen fotografene der også. Men vellykket tur med masse bilder i bagasjen.

Bilder i motlys er vakkert, men veldig vanskelig.

Her begynner magien.

Ser du fuglen?

En vakker slutt på en fin dag.

Vel tilbake på hytta, som var varm:) Ble det godis, kos og masse kjadd.

Neste dag vendte vi nesa hjemover rikere enn vi var når vi kom. Gleder meg allerede til vi skal tilbake:)

 

Kickbike eller sykkel

2 kommentarer

Jeg har i alle år syklet med springer, og har vært godt fornøyd med det. Hunden er på riktig side, fjæra i springeren gjør så det blir dempet rykking, og bedre kontroll. Jeg har brukt springer på alle mine hunder, og har slitt ut noen av de over de mange år jeg har brukt de.Vært veldig fornøyd.

På hun jeg har nå, så har ikke springeren vært optimalt, da hun løper veldig skjevt, og drar veldig ut mot siden når hun er i springer. Jeg har vært bekymret for feilbelastning og at hun bygger muskler feil. Derfor begynte jeg å lure på om kickbike kunne være noe for meg.

HUSK HJELM, SIKKERHET FØRST!! hilsen Prima

En venninne hadde en som hun per i dag ikke brukte, så jeg prøvde den før jeg lurte på kjøpe selv. Vi snakker faktisk om ganske mange tusen her.

Det var gøy, men bekkenet mitt synes ikke det var særlig trivlig. Og det var jo mye mer slitsomt enn sykling…. og mye mindre balanse og kontroll….

Men jeg ble veldig fortjust av stanga fremme over hjulet, den var jo genial. Og Prima løp så mye finere i driv foran enn ved siden av.. Altså var jakta på stanga i gang. Først hva heter dette?

Det heter: hundestang eller hundefeste.

Ble veldig usikker på hvilken jeg skulle velge, det var flere modeller, og mye info jeg ikke skjønte så mye av. Så jeg spurte rundt til folk som brukte disse, hva de anbefalte og hvor de hadde kjøpt.

Mange var veldig fornøyde med sine, og hadde kjøpt de her:

http://www.123hjemmeside.no/sparkesykkel-kickbike/

Men jeg fant min på denne plassen, som jeg lurte et øyeblikk på bare var en tullebutikk- men neida.

https://sommerbutikken.no/sport-fritid/sparkesykler/kickbike.html

Så etter å ha bestilt, og fått hjelp til å feste den- noe som var rimelig enkelt og greit. Var vi klare for første turen i år:)

 

I dag kjørte jeg med Prima i stanga i dag, da det er fin vei, lite trafikk. Jeg bruker fremdeles springeren ved store bilveier, og gangfelt med andre mennesker og hunder- tar ikke sjansen rett og slett. Godt var det, for i dag kom det en mops i flexieline rett i Prima når hun løp ved sykkelen- idioti!!

Det ble en kjempefin tur, litt uvant å ha ho foran. Men det ble både galopp og trav:=) Må jobbe enda mer med kommandoer, og å stole mer på ho. Det kommer. Det er deilig når turen kan inneholde slike ting som dette over også. En pause med frokost, drikke, Prima vasset litt osv. Viktig å kose oss litt på tur.

Desverre har Prima fått en skade på den ene labben, så nå blir det potesokker og litt hvile fremover. Men flere turer skal vi ha, for det var gresslig morro.

Anbefales veldig å sykle med hundestang, Prima likte det også mye bedre. Og en hadde mye kontroll alikavel- dette var morro. Veldig glad for dette kjøpet:)

 

Rallytanker

Legg igjen en kommentar

Jeg har nå debutert i kl 3, og det gikk jo overraskende bra med pallplass.

Mitt neste mål er å gjenta bedriften, og jeg har veldig lyst til å få over 197 poeng så jeg kan motta gullmerket.

Jeg skal gå to konkurranser i mai, og vurderer en tredje. Veldig usikker om jeg bør gjør det. Er jobbhelg, da blir jeg alltid veldig sliten, men det er et sted jeg er kjent med, og det er nærme. Men det er ikke lenge til, og jeg har fått trent lite.

Hvis jeg skulle klare meg uten disk på to stevner er kanskje tittelen i boks- og jeg burde begynne å øve på kl Elite. For fra 1 januar 2018 kommer det  nye regler der,og det kan jo føre til at det blir mye vanskeligere. Noe som jeg kjekt sa-  bare synes var gøy….

Planen min var at i løpet av året skulle jeg klare en kl 3 tittel, uten alt for mange disk. Kanskje jeg bare skal holde meg til den.

LP virker som et fjernt mål, og jeg kjenner jeg har mista litt lysta. Sikkert fordi jeg føler vi ikke klarer det.

Jeg vet også at fremover får jeg øvd utrolig lite fremover, for jeg må hjelpe andre. Kanskje jeg bare skal se hvordan våren blir? Jeg hadde tenkt å ikke være instruktør til høsten for å trene egen bikkje…

Kanskje, kanskje jeg faktisk må jobbe litt med meg selv og mitt mentale tankekart igjen- det kjennes som jeg kanskje er på vei til å gå meg vill!

Tur

Legg igjen en kommentar

Tur er det beste jeg vet, og jeg tror det er Prima sin favoritt også. Vi har som regel en god lang tur per dag, det er da jeg nyter livet mest. Vi to, natur, stillhet og ensomheten.

Jeg kan godt stå opp i otta før alle andre, bare for å  få en fredelig tur i ro og mak. Dette er noen av de beste minnene jeg har av livet mitt med hund. Vi to- sammen.

Jeg oppdager årstidene sammen med bestevennen min. Akkurat nå er det vår, det lukter skarpt og friskt, det blir grønnere for hver dag. Og hver morgen er det nytt liv. Alt fra hvitveis, til nye knopper på trærne. Fuglesangen er som et orkester når du tusler på stive knær inn på mosegrunn, og vinden rasler i trærne som en stille hvisken- god morgen.

Hvitveisen står rakrygget og stråler på skogbunnen, snart er det andre som tar over- det er viktig å ta sin plass i sin tidsbegrenset tid her på jorden.

Det finnes oaser midt i det travle menneskelivet, steder som gir en pusterom og hvile i en hektisk tid. Men alt summer av liv nå, livet er hektisk på våren, alt stormer ut og hevder sin rett. Det syder og bobler i hvert rop, lukt og aroma. Det livner i lundar og hekkas i hekk. Det er som alt våkner til liv, et nytt forsøk på å klare livet en gang til- ikke gi opp.

Men selv om våren er vakker, vill og mektig. Er nok min favorittårstid høsten. Melankolske høsten, med stille undring og farvel. En tid med sorg, død og hvile. Det er som alt går i dvale, slutter å puste og hevde seg- bare er. Ligger og venter, grunner på det året som har gått. Så hvordan har det gått? Jeg elsker stillheten, at en får fred, alt roer seg. Fargene er fantastiske- et farvebrakende farvel- til neste vår.

For vi vet at hvitveisen kommer igjen, og vi ønsker den hjertelig tilbake. Denne vakre lille blomsten som stridig tar opp livet igjen og igjen.

Ofte finner man plasser som er glemt av mennesker, selv om de lar minnene om at de en gang har levd her stå tilbake. Man kan gå og undre seg over hva som er skjedd, hva er historien bak. Hvordan levde disse menneskene? Det er som naturen tar tilbake det vi mennesker har tatt for å bygge vårt eget. Naturen er ubamhjertig slik- en natur som også har vært en gave til oss mennesker, kan også utslette alle spor vi har laget.

Av og til har vi venner med oss på tur, da blir det ofte mer skravling, og vi er ikke like oppmerksomme på naturen vi omgir oss med. Vi er mennesker som vandrer igjennom, ikke med.

Uansett er Prima med, bestevennen. Mange av stiene jeg går har jeg gått med andre bestevenner- som har forsvunnet. Det er godt å minnes de også, de er nok med oss- kanskje mer enn bare i hjertet.

Turene er balsam for sjelen, og heler en sliten kropp- som er full av ulyder og bråk fra hverdagslivet. Her er det å være her og nu som gjelder. Bare sanse, leve og innse hvor inderlig godt en har det.

Av og til er tur bare en tur, men av og til blir turen magisk- da sitter en igjen med de gode minnene.

 

Løpetid

Legg igjen en kommentar

Jeg skal bare notere litt for meg selv om løpetidene til Prima.

Det jeg vet er at

  • Ca 1-2  mnd før blir det mer markering, ho blir roligere i hodet, og er enklere å trene med. Fremdeles aktiv og elsker å gjøre ting.
  • Hun løper med ca 9 mnds intervaller
  • Hun løper gjerne litt over 21 dager
  • hun er like grei i gemyttet
  • hun sover mer i løpetida, er roligere, og ikke like aktiv
  • Blør ganske heftig, fram til midten, så er det mindre etterpå
  • Kan begynne løpetida med utflod, gjerne mørk og lite av den
  • hun får mye bedre appetitt
  • en til to uker før løpetid så roer markeringen seg, og hun blir mindre rolig- så starter markeringen igjen.
  • går veldig greit med truse

Dette er intervallene hennes:

  1. 17.juni 2014(9mnd)
  2. 27.mars 2015(8,5mnd)
  3. 7.desember 2015 (8,5 mnd)
  4. 9.august 2016 (8mnd)
  5. 12 april 2017(9mnd)

Da teller jeg med måneden med løpetid.

Så nå er det løpetid og båndtvang- like greit.

Treningen har gått fint fram til nå, og hun er like gøy å trene med- hun går bare ikke like fort opp i stress- og er mer med i hodet. Håper det er noe som snart setter seg generelt hele tida:)

 

Hundebøker

Legg igjen en kommentar

Jeg lovet før jul at jeg skulle skrive litt om hundebøker jeg har lest, og hva jeg synes om de.

Jeg elsker hundebøker, jeg elsker å bestille, vente, hente på posten, få de i hendene- og bare glede meg til å lese de. Noen ganger har jeg bommet totalt, andre ganger er det full klaff og jeg nyter boka.

Bøkene jeg kommer til å fortelle om idag, er mest fra de siste årene, men jeg tar med noen klassikere- eller bøker jeg synes man burde lese.

Klassikerene:

Genetics and the social behavior of the Dog by Scott and Fuller

Dette er virkelig en klassikere, og selv om den kom ut i 1965 er den svært aktuell i dag også.

Boken er på engelsk, og her må du kunne engelsk godt og ha grunnleggende kynologisk forståelse. En utrolig bra bok, tungt og dyptgravende stoff- men en får utrolig utbytte av boken.  Virkelig en veldig god bok!

 

Exel-erated learing, explaining how dogs learn and how best to teach them by Pamela Reid. Kom ut i 1996

Dette er også en fantastisk bok, liten og lettere i språket, selv om den er grundig.

 

Animals in translation by Grandin and Johnson.

Kom ut i 2005.

Denne boken er svært interessant, og det mest spennende med forfatteren er at hun er autist- det gir et helt annet innblikk og forståelse for dyrs adferd. Fasinerende bok

På talefot med hunden- av Rugaas

En bok jeg har hatt stor glede av, og lest mye. Den var ganske nytenkende den gangen den kom ut- men mye av det kan fremdeles brukes i dagens hundehold.

 

PS: hvis dere synes at bøkene mine ikke er så svært gamle så er det to ting som gjør dette. Jeg bruker ikke tid på gamle lydighetsbøker osv for jeg trener ikke slik. Det er først i de senere år at hunden er blitt spennende for forskning. Derav er det faktisk  ikke hunden studert i stor grad.

Hent ballen- Gabrielsen

Rett og slett en bok som er både fornuftig og humoristisk.

The cultur clash- Donaldson

Utgitt 1996

En svært god bok om forhold mellom mennesket og vår firbente venn. En bok jeg har lest opptil flere ganger.

The other end of the leash av McConell

utkom i 2002

En svært god bok, om for forskjellige vi faktisk er som arter, og hvor flinke hunder faktisk er som forstår så mye. Og hva vi ikke fatter.

I hundars sallskap  og hundens hemmelige liv av Thomas

Utgitt i 2002

Dette er en fagbok, hvor forfatteren sper på med mange personlige erfaringer om sitt hundehold basert på fakta i bakgrunn. Koselig lesing.

Reaching the animal mind av Pryor

Den meste kjente boken hennes er utvilsomt Don’t shoot the dog. Og hun har veldig mange gode bøker om trening, og forståelse av hva hunder ser på som belønning, og hvordan det oppfattes. Sees på som en av grunnleggerene av klikkertrening.

Dogs by Coppinger

utkom i 2001

Dette er en av de beste bøker jeg har lest om hunders opprinnelse og bakgrunn. Fantastisk bok, faglig men lett forståelig. De har også kommet med flere bøker i den senere tid, og alle er veldig gode.

Från valp til stjarna av Hagstrøm/Brandel

Jeg kjøpte min i 2010- det er kommet en ny og forbedret utgave nå ganske nylig.

Hvis du skal ha en treningsbok, så er dette den du trenger for din valp. En utrolig god bok om trening.

Spårhunden og lukterna av Falt, Gustavsson, Karlsson og Åberg

Utkom i 2011

En svært dyptgående, og god bok om hundens organ- nesen. Svært god bok om både innlæring og om hvordan hunden bruker nesen.

Canine Behavior av Handelman

utkom i 2008

En svært god, svært illustrert bok om hundespråk. Vel verdt å lese.

Da var vi ferdig med klassikerene i mine øyne. Da går vi videre til nyere bøker i vår tid.

Bringing light to Shadow av Dennison

Utkom i 2005

Når jeg har en skikkelig down periode under trening, og mister motivasjon så blar jeg og leser i denne. En veldig god, spennende bok om å trene en virkelig vanskelig hund- og hvor lang tid ting faktisk tar.

Fystraning for hund av Holmgren

Utkom i 2008

En god bok om fysisk trening av hund, som er vel så viktig som det mentale. En viktig bok, særlig da jeg synes at veldig mange fra familiehunder til konkurransehunder slurver med den biten, og det med oppvarming osv. Fin bok

Apportering til hvardag og fest av Blomster

utkom i 2012

En veldig god bok om akkurat dette emne.

 

Beetween Dog and Wolf by Addams

En god bok som lett og greit forklarer de store forskjellene mellom disse to artene.

Med sikta på 10an av Svartberg

utkom i 2006, og har nylig kommet ut i ny og forbedret utgave.

En veldig god og grundig bok om konkurranselydighet.

 

Puuuuuuust, vi nærmer oss slutten- litt til igjen

Nå til de siste bøkene jeg har lest:

Dog behaviour, evolution and cognition av Miklosi

Utkom i 2007- desverre oppdaget jeg ikke denne boken før for et par år siden.

Denne boken stiller seg på linje med Scott og Fuller, en utrolig god bok om hunden. Fantastisk bok som viser fremgangen som er gjort i forskning på hund siden 50 tallet. En bok som en virkelig bør lese.

Humans, Dogs and civilization by Chaika

utkom i 2014

Det er en lettere bok å lese, den basere seg kun på andres forskning,  og med mye personlig erfaring/opplevelser. Jeg synes boken ikke er udelt god, og den gjentar seg selv til det kjedsomlige. Men tar opp nyere forskning av hund på en mer forståelig måte enn de mer rene fagbøkene om emne.

Dog sport skills av Fenzi og Jones

utkom i 2014

Dette er bøker jeg liker veldig godt, hun har skrevet en serie på fire, og jeg tror det kommer mer. Dog kunne jeg godt ha hatt enda mer fagbasert, dypere inn i stoffet. Men som en god lydighetsbok er det mange gode tips.

Jeg har også lest nyere titler som er utkommet av Mcconnel, Coppinger, så sjekk også disse ut.

Håper dere har fått noen tips, og gi meg gjerne tilbakemelding på hva dere synes om bøkene:)

 

 

 

 

 

 

Rallystevne i Skien

2 kommentarer

Så var dagen kommet. Jeg skulle på årets første stevne. Jeg hadde øvd, jeg hadde tenkt igjennom, sjekket og vedtatt. Jeg følte meg nogenlunde klar. Jeg hadde endog planer om å takle en disk…( mer om det senere).

Jeg tenkte søren også at vi skulle stille klokka en time frem, litt mindre søvn på en allerede kort natt. Jeg hadde planer om at jeg skulle visst det ikke var frost på bakken, ta Prima på årets første sykkeltur. Fint både fysisk og psykisk. Alt var pakket og klart. Det var hardt å stå opp, og sykkelturen jeg hadde planer om å ta ble utsatt for pga klokkestilling var det jo mørkt ute….. Men vi klarte å skvise inn 7 km.

Klokka 8 var vi klare for avreise, vi plukket opp en tredjemann- og da ble plutslig takboksen kjekk å ha- for den bilen ble full. Godt humør på vei innover, og plutslig var vi der.

Hallen var kjempestor, og det var flere haller inni. Vi var i  en grei hall, med klatrevegg- det affiserte Prima lite. Det var også teppe på gulvet i hallen, og en ganske liten ring. Vi kom oss inn, satt oss på plass- og skulle virkelig kose oss, slappe av og se på de andre deltakerene. Det er hvertfall sånn det er i hodet. Virkeligheten er at du flyr på do som en lekk sil, du sitter knapt ned, og mat glemmer du helt bort. Tok Prima ut noen ganger, og hun var på, og virket klar. Banene virket greie, og dommeren så blid ut.

Så var det snart kl 3, jeg beinfløy litt mer på do.. Prima var veldig varm-og virket litt slapp. Men en slapp Prima er jo nesten som en normal hund:)

Så fikk jeg se litt av banen, det var lengdehinder(fasiken) tunnel(atter fasiken) og vi skulle forsere tunnelen 3 ganer( fasikenihelvete, fanden). Kjente hjerte synke,og tenke at jeg skulle ta en disk med et smil.

Brifiengen var vanskelig, stressende og jeg følte jeg ikke husket banen.

På oppvarmingen er det første gang jeg ikke har gått banen på lissom…. vi bare dreiv rundt der…. Så var det vår tur.

Jeg kom ut fra banen, klarte ikke å puste, var helt tørr i kjeften og på gråten. Jeg var sikker på at jeg hadde disket…. og ikke lenge etterpå kom tårene. Se her ja. Her var det noen som tålte en disk.(ironi) Hadde jeg ikke fysisk blitt stoppet hadde jeg nok stukket av. Jeg tørket tårene og gruet meg til å gå premieutdeling med rød nese…. og føle meg som en dust…( sliter fremdeles med denne elegante diskhåndteringen min)

I mitt hode skulle det bli så fint, og greit med disk. Jeg skulle ta det med et smil. Jeg skulle holde maska like fint som runner up i Miss Univers- det skjedde ikke!

Men jeg ble ikke sur, jeg ble ikke sur, irritert, sint el på Prima. Det er fremskritt. Så Prima ble dilla med,og fikk litt vann. Så var det premieutdeling, i forkant var det noen som kanskje lurte på om det ikke ble disk allikavel- jeg trodde de IKKE!!!

Stor var overraskelsen da jeg IKKE disket, men kom på tredjeplass…. det er det sykeste. Helt snålt. Og siden det var retrieverklubben som arrangerte ble jeg også beste retriever i klassen. Det var en artig vri.

Hele opplevelsen var snål. Men det var gøy også:9

Jeg fikk prata med folk, kjadda litt. Sett en lekker jaktgolden hanne( Prima som snart har løpetid synes også han var rett snasen).

Og etterpå møttes noen av også og spiste etter stevne, det var koselig. Innen jeg kom hjem var jeg på besvimelsens rand.

PS:

Jeg må lære meg å gå banen normalt, og i normal gange selv om jeg gruer meg til skilta. Jeg må også  være obs på Prima, og håndtegn. Jeg må overtrene, og jeg må virkelig lære inn: hør på mora de okke som! Eller: ikke tenkt sjæl, hør etter!

En snål dag, med en koselig avslutning.

Kjekk herremann. Solsvingens Chablis. Det var flere flinke golden der. Er jo gøy å se forskjellige typer av sin egen rase.

Dette tror jeg er:Jacklains Bissy Buttercup

Dette er Liz Jada. Veldig morsomt at jeg kjenner broren Lotus veldig godt, masse bilder av han på bloggen.

Dette tror jeg er:Goldhøjdens Graziella

og siden Emil mener bestemt at Prima har løpetid, så regner jeg med at den kommer ganske snart. Da blir det nok en mnd med litt hvile. Jeg skal være hjelpeinstruktør, veldig gøy men en får ikke så mye tid til å trene egen hund.

 

 

Tanker rundt stress

Legg igjen en kommentar

Jeg har opplevd stress, antar de fleste har det.

En har det kortvarige stresset som kan gi økt oppmerksomhet og fokus, kjappere reaksjonstid, føler en mer på osv. Dette er jo kjempebra i feks konkurranser, eller når en trenger å sette inne et ekstra gir.

Det som kan skje når en stresser, særlig over lang tid er at det blir negativt: du stresser så mye at kroppen tæres, du sover dårligere, du blir ustabil i humøret, du blir slapp men rastløs, du kan glemme ting, du kan være impulsiv, eller være for treg.

Stress over lang tid, kan være skadelig for kroppen din. Den går i høygir hele tiden, og  får ikke slappet av. Den klarer ikke å kvitte seg med stresset på en fin måte, og du går kronisk rundt og er stresset.

Men stress over kort tid kan også gjøre rare ting. Hvor mange av dere har ikke på konkurransedagen våknet etter en natt med litt lite god søvn? Maten smaker ikke så godt når det er rene sommerfugl tornado i magen din? De hersens nøklene er kanskje forsvunnet igjen, og hva med Id papirer og pass til bikkja? Og PM?

Du skjærer deg i fingeren når du kutter godbiter, bikkja går alltid i veien akkurat da, været er sikkert ikke som du vil ha det. Og har du nå fullstendig kontroll, og føler deg ovenpå ang øvelsene dere skal konkurrere i?

Dere kommer til stevneplassen, og det kryr av folk, hunder overalt. Stresset øker igjen. Parkeringsplass, finne en plass å sette seg, varme opp, hvordan ligger en ann i løypa, hvem andre er her? osv..

Jeg sliter med stress på stevnedager, jeg sliter såpass med nerver at jeg kan  nesten stoppe opp og bli helt passiv- bare nekte å ta ting innover meg. Eller jeg tar alt innover meg. Der er det en bie, åh det lukter pølser, knitrende jakker, bjeffende bikkjer, ringbånd som blafrer, føler meg helt overveldet.

Jeg blir også mer fokusert, dog ikke alltid på det positive, og det jeg faktisk skal gjøre. Jeg har opplevd å gå i ringen, og ha så nerver og stress at jeg faktisk ikke husker høyre/venstre.Eller hvordan en øvelse utføres. Når jeg kommer ut av ringen, husker jeg nesten aldri hvordan jeg gjorde det der inne- det er litt som et sort hull. Jeg er sliten mentalt av alt stress og nerver som jeg har hatt hele dagen, og er jeg uheldig kanskje en uke før.

Hvis jeg har det sånn- hvordan tror dere hunder opplever stress?

Veldig likt!

Kanskje hunden min ikke var ulydig i ringen, kanskje den bare var så stresset at den rett og slett glemte?

Eller er det bare en unnskyldning for at hunden min ikke kan øvelsen godt nok?

Hva mener dere? Kan stress hos hund føre til at slike opplevelser?

Litt snøbilder midt i våren

Legg igjen en kommentar

De siste bildene av snø, og snølek.

Snart er det konkurranse,og er jeg herlig skal jeg trene begge dagene før konkurransen, og jeg skal mosjonere ho ekstra den dagen jeg skal gå. Det å være sliten fysisk hjelper på både Prima, og det hjelper på mors nerver.

Men her bilder:

Herlig snøtryne:)

Shake it baby

Ho storkoser seg:)

Vakker jente:)

Plutslig hørte vi lyder under snøen- og her er Prima på musejakt.)

HALLO

Prima leker redningshund, og redder våte, forkommne, redde godbiter.

THE END