Her er mine opplevelser av NM, og hvordan jeg opplevde det hele på nært hold:)
Vi reiste på torsdag, og etter en lang dag overnattet vi på Sanngrund Camping, grei liten camping- veldig lite luftemuligheter- men fine hytter. Vi tok frokostbuffe der, og det var nydelig. Så kjørte vi videre, noen måtte innom vinmonopoler, og andre måtte andre steder.
Vi kom frem, og siden vi var sent fremme for min del, og min måte å gjøre meg klar på- så gikk jeg rett i konkurransemodus. Først måtte jeg få litt futt ut av beina på frøkna, så det ble 9 km i det fantastiske naturen rundt Haslemoen.
Fikk så vidt ordnet litt på rommet før jeg gikk i teltet, så på runden som var begynt, tok litt bilder. Var i tredje briefing, så jeg varmet opp litt til, briefet og gikk så rundt med Prima mest mulig. Varmet opp, og øvde på noen øvelser, fikk hun på. Banen virket ok, og jeg hadde lite forhåpninger. Etter å ikke ha vært på en skikkelig konkurranse på nesten år, og med 6 mnds sykdom hadde jeg ikke mye troa på dette. Men tok det som en erfaring, og læring til neste gang. Og jeg hadde i bakhodet at dette kanskje var det siste store vi gjorde sammen.
Banen gikk veldig greit, jeg følte vi var på nett og at vi hadde kontrollert lykke. Det var ingen store feller, og ingen vanskelige ting i banen- så gikk ut- og haddet det helt greit. Belønnet godt, og gikk henne ned. La henne etterhvert i buret, og så videre på resten av konkurransen. Det var mye bra der.
Det tok lang tid før alle var ferdige, og det tok lang tid før det var premieutdeling- men sånn er det jo bare. Jeg kjente jeg var sliten allerede, men det var jo grillaften etterpå…
Premieutdelingen kom igang, og det var veldig mye bra- og mange som ble veldig glade for cert og championat- veldig koselig å se.
Så var det Eliteklassen som var på ca 63 stk, og det varte og rakk før jeg hørte mitt navn- noe som var uventet. Men det ble en 5pl med 200 poeng- pga tid kom jeg ikke på pallen. Men det er sånn jeg går banen, er ikke noe å gjøre noe med.
Det var en koselig start på helga:)
Grillaften var koselig, og fikk pratet med forskjellige folk- det er sosialt og koselig. Fikk en koselig kveldstur sammen med en annen. Jeg tok natten tidlig, jeg var sliten. Var ikke så lett å få sove, det var mye lyder, og flere hunder som hadde mye å si..
Men noen få timer ble det. Så tidlig opp neste morgen for å få gått en god tur med Prima, jeg skulle tidligere i ringen- og trengte trøtt hund.
Fremdeles fantastisk natur rundt, og jeg koste meg på tur.
Følte hverken at jeg eller Prima var slitne etter turen, selv om det ble 11 km.
Det var frokost i messa, og det var koselig med frokost sammen med andre.
Så begynte alvoret- det var tydelig allerede ved første briefint(jeg var i andre) at dette var en langt vanskeligere bane enn igår.
Jeg tok henne ut rett etter briefing, og bare gikk rundt. Så varmet jeg opp, og det føltes greit ut, men vi var ikke helt på nett. Synes oppvarmingen ble vanskelig, og jeg klarte ikke å hente meg inn igjen. Banen gikk ræva ganske kjapt, og jeg mista fokus fullstendig- og følte at vi ikke var på nett. Jeg gjorde teite feil, og mista kontrollen- et elendig løp. Det viste seg jo på kritikken etterpå.
Jeg belønnet bra, la ho i buret, men etter en stund gikk jeg og la meg. Jeg var ikke god form, og det viste seg at Prima slet med magen- så vi var ikke helt på laget noen av oss. Jeg regnet med disk i dette elendige løpet- men det endte med en 31.plass- og gul sløyfe. Og det viste seg etterpå at jeg var veldig nærme en plass i finalen. Men jeg var glad til at jeg ikke fikk plass. Jeg var skikkelig sliten, Prima var i ulage- og jeg var ikke mentalt med. Dette var det jeg var redd for, og noe jeg må jobbe med videre. Jeg fungerer ikke så godt over lang tid med mye press.
På kvelden var det koselig middag, og lattermildt lotteri- ikke hadde jeg vinnerflaks heller:…
Gikk en fin kveldstur, og gikk tidlig til sengs. Natten ble litt bedre, det tar vel ofte litt tid før jeg roer meg på nye steder. Prima var utrolig grei og enkel å ha med- DEILIG!!
På finaledagen ble det kun en liten tur før vi spiste frokost- vi sov litt mer- begge to var slitne.
Kjente at jeg var utrolig glad for at jeg ikke skulle gå, var slitsomt nok bare å ta bilder å holde seg våken:) Men var utrolig gøy å se så mange flinke folk og hunder- imponerende. Og for et vær det tidevis var- stakkars de som virkelig fikk kjenne på været- det var heftig.
Var herlig å se premieutdelingen og rørende å se på de som klarte målene sine:)
Veien hjem var laaaaaaang…. og ikke fikk man sove når man kom hjem heller… så da var det gulvvask, tøyvask og utpakking av utstyret.
Prima fikk en tur klokka halv fem på morran, så endelig fikk vi sove.
Nå fire dager etter helga, så har jeg sovet ca 15-20 timer i døgnet, fått feber og kroppen har slått seg vrang. Prima er bedre i magen, men er sliten hun også.
Så neste gang det blir et NM må vi gjøre noen forandringer, dette var ikke godt nok:)
Men for en opplevelse!!