Prima sitt fjerede år

 photo IMG_1357_zpstaugcg8z.jpg

 

 photo IMG_1390_zpsyhwvpwv9.jpg

September starter dårlig med dårlig selvfølelse, og flau smak i munnen. Jeg slet med selvtillit, og hadde lyst til å slutte med alt.

Det hjalp med en hyttetur og vakker natur.

 photo IMG_0168_zpsilgfuxsm.jpg

 photo IMG_9346_zpsc7qetqay.jpg

Heldigvis så klarte vi neste stevne, og det hjalp på selvtilliten.

Dette året ble masse stevner, og masse mentalt arbeid- trolig litt for mye…

Men gode turer med Prima og fine venner hjalp meg med å huske hva som er viktig

Utover sommeren kom resultatene..

De første grå hårene kom også på oss begge….:)

og vi ble mer obs på hvor viktig den fysiske biten er for en hardt arbeidene hund.

Prima fire år

Vi fikk det nye rallyreglene- spennende greier.

Hadde noen gøyale og lærerike lp helger

Alt i alt et år med mye læring, og mye trening, fine turer og masse gode venner.

Fremdeles sjokka over at denne fine hunden fremdeles er hos meg…

Primas tredje år

Det ble masse sykling den høsten

Vi trente litt forskjellig, og vi slet fremdeles litt med selvkontroll, stress og samarbeid

Men vi klarte å kare til oss vår første pallplass i rally kl 1

19 oktober var det to år siden jeg henta Prima- for noen herlige to år

Jula kom og gikk

Det var masse snø, og vi storkoste oss

1918076_10156695140995174_4311747662339229456_n

Vi ble bedre på samarbeid, og resultatene begynte å komme.

Det meste løsnet og ble bedre etter et supert foredrag med Wergård. Fikk mye å tenke på, og gjorde masse forandring både mentalt og psykisk.

Vi fikk vannhale, men ble mye bading, sykling og fine turer.

Vi fikk nye regler i LP, og jeg måtte i tenkeboksen igjen

Det ble mye mentalt trening

Vi hadde herlige venner som vi var på tur med, og trening med.

 photo IMG_9224_zpstox459bj.jpg

Obstacles are those frightful things you see when you take your eyes off your goal

Dette ble mottoet vårt for høsten…

Utrolig hva vi fikk til dette året, og for noen fantastiske treningsvenner jeg  har.

 photo IMG_8897_zps5gcubrqs.jpg

Primas andre år

Vi begynte det nye livet som ettåring med masse turer med Lotus i utrolig vakre farger og herlig natur.

Vi trente både rally og Lp, og det var ikke den enkleste tiden å trene en pubertetslus…

Men vi klarte bronsemerket:)

Vi prøvde oss også på felt og blodspor med diverse uhell og hell….

Treninga bar preg av mye tenåring og frustrasjon for den tobente- og vi klarte endelig tannvis med rolig rumpe.

Jeg begynte å kløve med henne- men akkurat denne kløven var en ekstrem skuffelse.. elendig. Men hun likte å kløve, og vi koste oss mest på tur i perioder.

Vi traff også søster og mor igjen, gøy å se familien. Likheter og ulikheter.

en fin toåring

 

Vi dro på kurshelg, og fant utav noen ting.

Hun ble også røntget, og var fri både foran, bak og midt på.)

 

Den tobente fylte rundt år, og det ble behørig feiret  på biblioteket med overnatting- for en herlig fest.

Vi var på sporkurs med Geir.B Larsen og jeg lærte mye om både meg selv og hunden min. En veldig lærerik helg.

Hytteaug152

Mi feiret bøstan på hytta, og det er deilig med toåring i hus.

IMG_8275

Vi hadde noen fantastiske turer

Vi badet mye

IMG_6984

 

Primas første år

her er  litt bilder fra Prima sitt første år hos meg, det er utrolig at hun har vært her i snart fem år.

Jeg studerte stamtavler, hunder bakover på linjene og drømte om alt vi skulle gjøre sammen. Selv om jeg også var livredd for å ødelegge en så utrolig fin valp.

Fra bilturen hjem. Første steg hjemmefra. Jeg var både overlykkelig og redd.

Første gang jeg møtte valpene. Jeg var overveldet og utrolig lykkelig.

Her er vi alle tre. Supra, meg og Prima som jeg ikke ante kom til å ende opp som Prima da:)

Dette var noe helt nytt, og veldig spennende. Å gå fra en rase jeg kunne ut og inn, til en helt ny rase og type- skrekkblandet fryd:)

Det ble sosialisering for alle penga, jeg var livredd for å ødelegge denne valpen. Men dette var noe helt annet enn det jeg var vant til. Alt ble tatt på strak arm, lykkelig utforskende og med en livslyst jeg sjelden har sett maken til.

 

Det endret seg utrolig kjapt, fra søt liten fleecebamse til langbeint slyngel med rampeblikk og livslyst:)

Ho var av og til en skikkelig gærning….

 

Valpen og matmor måtte gå kurs, og det var ikke udelt juhu opplevelse- det var mye valp, med mye motor og hurramegrundt- sånt var ikke jeg vant til. Vi måtte bli vant til hverandre, og jeg måtte tenke nytt. Men det gikk seg til. hun elsket å trene- hadde bare litt problem med fokus(hvertfall på alt annet enn meg..) Men det gikk seg fint til. Glad jeg tok det rolig og pent. Hverdagslydighet var viktigst.

å ligge helt stille er ganske sjedelig sier Prima….

Her er hun ca 7 mnd, og har mistet mye av valpepreget, på utsida….

10 måneder og fått et mer voksent blikk

1 års dagen ble feiret over flere dager som seg hør og bør…..

under ser dere bestevennen Lotus, og forskjellen på Prima fra slyngel 6mnd til ettåring:)

 

Agilitycup

her kommer masse bilder igjen. Dere kan bare bruke men skriv fotograf. Takk for muligheten til å prøve å ta litt actionbilder:)

Jeg kan ikke reglene, men er dette godkjent felt? Eller må det være full labb?

Treningsglede og treningsmotivasjon

Jeg kjenner jeg blir veldig motivert av å se andre trene, se hvordan de lykkes, hvordan de løser problemer og hvordan vi hjelper hverandre til å bli gode.

Dette er noen få av de gode treningskameratene jeg har, og som jeg stadig lærer noe nytt av og drar glede av deres erfaring.

jeg har også endret meg. Før ville jeg holde på med rally(det vil jeg fremdeles) for jeg likte at det er så uhøytidelig- at det er det å ha det trivelig sammen som er hovedfokuset. Men også rallymiljøet har endret seg- det er blitt mer konkurransepreget- det er viktigere å lykkes å være på topp. Om den er lettere enn vanlig lydighet, er den blitt mer finpusset og perfeksjonert enn for bare noen få år siden. Og nivået er blitt mye høyere enn for bare tre år siden når jeg begynte. Det er fremdeles et veldig koselig og inkluderende miljø- det liker jeg. Og variasjonen i raser og folk.

Men jeg har begynt å sette mer pris på lydigheten- der jeg for noen få år siden synes den var stiv, og fryktelig pirkete- ser jeg nå en sport med høy vanskelighetsgrad og krevende momenter.  Og jeg ser en haug med mennesker som inspirerer meg og får meg bedre. Jeg gleder meg til å prøve resten av veien mot kl 3. Jeg er ferdig med å deppe over tapte sjanser, og har allerede grepet en ny sjanse.

Jeg har aldri hatt en så god hund før , jeg har aldri hatt så mye erfaring( kan komme mer senere) og jeg har aldri hatt sjansen til å prøve dette- så jeg tar like godt å prøver hele veien- kanskje vi klarer det???!!!!

Denne høsten og neste år blir virkelig et år hvor vi får testet grensene våre på mange ulike måter. Heia må det gå godt:)

Takk igjen inspirasjon, gode ord, heiarop, erfaring, muligheter, treninger, hjelp, støtte, og nye sjanser. HURRA FOR DERE!!

 

Filmsnutt

Bare en liten filmsnutt for å teste ut litt.

Nå er august kommet, og vi må sett oss mål, lage en god plan og sette igang med treninga. Det er litt seigt, jeg er fremdeles i sommermodus- Prima har løpetid.. og det så avslappende akkurat nå.

Men snart er det cup, stevne og mer treninger- så her må jeg bare ta meg selv i nakken. Jeg må trene, for vi har hatt alt for lang sommerferie.

Høsten blir travel, dog ikke så travel som jeg håpet på.

Jeg nevnte jo at jeg håpet på å bli med på noe jeg hadde søkt på, nemlig en Elitesatsingsgruppe- men jeg ble ikke valgt ut. Føler på både lettelse og skuffelse. Men jeg trøsteshoppet så det så.. hjelper på alt. Særlig når det inneholder den nye boka til Siv Svendsen og Maria Brandel. Litt mer hundeleker, og bursdagspresang til Prima:)

Men jeg håper jeg kan komme med på flere treningssamlinger i høst, og jeg skal jo på kurs med verdens beste Siv Svendsen- GLEDER MEG!!

Jeg skal også gå kurs i høst i stedet for å være instruktør, det blir spennende. Så blir det hvertfall en dag med innetrening med fine damer hver fredag, og kanskje noe mer- får se om jeg får plass. Det er begrenset plasser på innetreningen.

Jeg skal jo være med på både LP og RL cuper, og stevner- så høsten blir ikke rolig for å si det sånn.

Prima har jo bøsta snart, og det skal feires tre dager til ende- man blir jo voksen må vite(tror ikke Prima har fått det med seg) Så gode forslag til ville bursdagsleker, og fest blir godt mottatt.

Nei, jeg får løsrive meg fra Lars Monsen over fjellet og ta en klikkerøkt med treningskameraten min.

 

Litt mer bilder fra Hove

Prima er nå høyløpsk, og å gå tur nå er som å gå tur med hannhund. Hadde hun gått spor like godt som hun går etter hannhundpiss så hadde bikkja mi vært noe å satse på i bruks:)

Men her kommer litt bilder, mesteparten er tatt av Evelina Fors- TUSEN TAKK!!

Milo er så søt så her er flere bilder av han:)

Så kommer verdens skjønneste Laika- herlig kosejente som har verdens mykeste pels.

herlig utrykk på vei inn i ruta:)

Så kommer en kjekk herremann med en sjarmerende lugg. Selveste Bagheera en fuglehund og lp hund av typen gordon setter

Se på den sjarmerende herremannen da:)

Verdens herligste labrador. Herlige fine og skjønne Emil.

Prima igjen… bare fordi jeg kan..:)

En labrador til dette er Echo

Fine Hera som dere har møtt før:)

Eh Prima hva gjør du her igjen????

okei du kan få avslutte bloggen for denne gangen:)

Kos dere i sommervarmen:)

Trening på klubbhytta

Vi ble en gjeng som trente litt her forleden, ja den samme dagen som det gikk dritt for meg. Men var veldig gøy å se folk igjen, og se hvor godt folk gikk.

Det var fryktelig varmt her hjemme, og ute på Hove var det nesten kaldt… eller deilig som jeg kaller det. Ble litt bilder, så her kommer et bildedryss..

Skriv gjerne fotograf(undertegnde) når du bruker bildene:

Split synes det var kjempekult å trene igjen. Han har litt samme livsglede som Prima, sånn hurramegrundt nå er det fest igjen- stilen:)

Her er Milo, en kjekk blue merle sheltie gutt. Med herlig attityde og en sjarmerende lykkepille.

Er godt med litt publikum, da får man lett litt nerver..

Her er Blackie en herlig, skjønn blandingjente. Veldig sjarmerende.

Her er Embla ho har dere jo møtt før. På det nederste bildet klarte hun ruta og target- det hadde hun klart på første forsøk hvis den som hadde ansvaret for target(host) hadde husket å legge den ut. Men den personen(host) pratet seg vekk- så jeg fikk fyken…

men er kjempegøy å se disse flinke førerene og hundene. Takk for en koselig kveld.

Ps kommer mer bilder i neste blogg

En goldenfrøken i fri dressur