Nosework er noe vi har holdt på med i det siste, lite og sporadisk. Det var noe jeg hadde tenkt at Prima kunne gjøre som eldre dame. Prima mener ho er eldre dame, og elsker det:)
Det er ikke likt smeller, som kanskje er mer kjent- men begge bygger på nesearbeid for hund.
I nosework er det tre forskjellige klasser med tre forskjellige lukter. Første klasse er BJØRK, der er vi nå. Vi trener kun på bjørk, og må ta noe som heter luktgjenngjenningstest LGT før vi får starte konkurranser.
Det er også forskjellige lukter i de forskjellige klassene, de andre luktene er Anis og nellik.
Det er også forskjellige typer søk, som : banesøk, kjøretøysøk, utesøk, emballasje søk osv. Så her er det mye å trene på, bare fantasien setter grenser.
Det finnes mer info på Nosework Norge, og andre sider på nett.
Det er deilig med en aktivitet som gjør at hunden er i hovedsete, og en må stole på hunden. Det er heller ikke så mye å trene inn, det er mer erfaring over tid som lærer.
Fotograf: Linda Tølkkø
Vi er helt nybegynnere, og gjør det mest som kos. Driver med det når det passer, og vi er en fin gjeng som trener sammen. Vi er på ulike steder, og vi hjelper hverandre, så veldig bra.
Det er mange som har hevdet at nå kommer neseprøven til å bli helt ødelagt i lp. Igjen så har jeg tro på hunden min, at den klarer å skille mellom disse to helt forskjellige øvelser.
Men jeg hjelper ho på vei, med at ho alltid har vest når vi trener NW. Jeg tror ikke dette blir et problem i det hele tatt- virker ikke slik i det vi har trent på til nå. Kanskje jeg bare har en fantastisk hund:)
Men jeg har nok bare en hund som er glad i bruke nesen, har masse erfaringer, mye grunntrening og elsker å jobbe- da kommer man langt.
Det som er gøy med NW, er at du kan bruke fantasien, og virkelig utfordre hunden, og deg selv.
Jeg synes det er en gøy aktivitet, og det er noe for alle hunder:)
Det er en veldig ny sport i Norge, men det finnes mange fine filmer på IG, og youtube.
Uansett så elsker de fleste hunder å bruke luktesansen sin, og det er kjempegod mental utfordring.
Nå i disse koronatider, så blir det veldig mye innetid. Da har det vært godt å ha Prima, og gå lange turer i skog og mark. Det har vært utrolig deilig å bare komme seg ut, se hvor lykkelig hunden er, og hvor glede hun har av disse turene. Forrige fredag tok vi tur en tidlig morgen, det er greit å være tidlig ute, lite folk og mindre sjans for smitte. Vi hadde en knall dag, gikk en kjempefin tur på 9 km, og storkoste oss.
Hun badet flere ganger, hun hoppet som et rådyr gjennom skogen, og løp som en gepard på jordene… så vel hjemme ble hun spylt. Og lagt på verandan. Eller som jeg har nå lært av av Eides Språksjov- ALTAN! Det var godt og varmt, hun storkoste seg. Sent på ettermiddagen kom hun inn, spiste og la seg til å sove. Senere på kvelden ville hun kose- da tenke jeg – hva er den blodflekken
Der et kjempestygt sår, og selvfølgelig var alle dyreklinikker stengt… Så jeg fant ut jeg renset det godt, smørte det inn og bandasjerte. Hun haltet godt, men ellers lite tegn. Tenkte jeg så det over helgen, hvis det ble betennelse så dro jeg til dyrlegen. Over helgen var det ingen tegn til betennelse, og jeg visste at når såret var så gammelt var det lite sjans for å få det sydd.
Så jeg dro for å kjøpe mer bandasjer,m.m. Kjøpte også medisinsk honning- jeg hadde sett de hadde brukt de på veterinærprogram på forskjellige sår bla inngrodde halsbånd.
Så det har vært daglige grønnsåpe vann(kjøpt på apotek, ikke bruk den vanlige).
Så har det blitt bandasje med medisinsk honning og bandasjert
De første dagene var hun litt stille, og sov mye. Men de siste dagene har det blitt 10 min turer 3 ganger om dagen. I dag en uke og 1 dag siden kuttet ser poten mye bedre ut. Ikke mer blod, ingen betennelse, såret ser fint og tørt ut.
Dette er tatt på onsdag, det ser bedre ut en dette nå på lørdag.
Jeg har stor tro på at den medisinske honningen har gjort en såret så fint på kort tid- veldig deilig. Nå er hun så lei av å være i ro, at det begynner å bli vanskelig å holde henne i ro. Jeg skal forsiktig prøve å teste ut mer og mer tur. Det som var dumt med dette, var at jeg mistet en uke med skikkelig gode turer før båndtvangen- men sånn er det bare. Gleder meg til mer turer fremover.
Det har blitt veldig mye sånne ting i det siste…. vi er litt leie begge to:)
Men veldig deilig at det går rett vei.
Så ville bare tipse om medisinsk honning, veldig fornøyd. Bortsett fra prisen- den er vanvittig!!!!
Ta vare på hverandre, kos dere på tur og nyt våren. Vi klarer dette.
I dag var det RL cup i klubben vår. Men igår var vi på SA, som er Sørlandsapellen- en slags uoffisiell konkurranse hvor en kan trene i ringen. Eller gå det som en reell konkurranse- kjempegrei sted å trene på å konkurrere.
På mandag hadde vi offisielt stevne, og jeg siden jeg ikke har konkurranseklar hund ennå, stevneleder. Dermed fikk jeg med meg alle deltagerene, veldig spennende. Og det er en ting som går igjen og igjen- FOKUS. Og det er jo akkurat det jeg jobber med et Gudem kurset. Og jeg ser jo hvor viktig det er.
Og jeg jobber og jobber, men det er faktisk utrolig vanskelig- men jeg gir meg ikke. Heldigvis er det litt igjen til jul
Men over til idag, da var det rl cup- og jeg har jo ikke trent rl siden sept. Så vi var litt rustne kan du si…
Denne gangen var jeg ikke dommer, jeg synes det er spennend, gøy og fryktelig vanskelig. Heldigvis har vi andre som vil stille opp. Det er gøy og veldig bra for klubben vår at vi har så flinke folk som stiller opp. HURRA
Det var godt oppmøte, og vi har mange lovende i klubben vår- veldig stas.
Pga foten og skikkelig ruske vær ble det ikke sykkeltur, hun fikk nøye seg med tur i regnet før stevnet. Men jeg trente henne hvertfall en halvtime tilsammen før start.På slutten virket hun nesten litt sliten og sløv.
Men noe skjer med den hunden når det er jobb- da går vi på!!
Så hun føltes litt på eggen når jeg gikk, men med attitude:) Og det føltes bra når vi gikk utav ringen.
Og det holdt, vi klarte en 1.plass med 200 poeng- deilig å føle at vi klarte det.Prima synes det var veldig stas med RL igjen, tydelig gøy med litt futt og fart. Det er mye pirk i LP’en nå- men sånn er det bare.
Så nå ligger vi til lading- slitne etter en aktiv helg. Beinet begynner heldigvis å bli bedre- godt er det jeg begynner å bli skikkelig utålmodig..
Dette kan heller ikke Prima. Ligge stille på en stol eller i bur med åpen dør uten å fjase det til. Men det er ikke noe jeg har trent mye på. Hun ligger rolig i buret, og hun roer seg fint. Det ser bare litt koselig ut med hunder som ligger fint i stolen- og blir liggende. Men det betyr jo også at jeg ikke har noe sted å sitte…. kanskje derfor jeg ikke har lært det inn.
Jeg kjenner litt på at vi henger etter programmet og planene jeg har lagt opp. At vi er ikke der jeg håpet vi skulle være. Men gjør det noe?
Jeg må kjenner litt etter, og det er en liten skuffelse der.
Men lydigheten har blitt nedprioritert, jeg satset på rally- og det funket:)
men jeg kjenner også at jeg personlig ikke klarer å trene så mye at jeg klarer å holde en hund på toppen og fulltrent i to forskjellige grener.
Nå har jeg tenkt å satse på lydigheten fremover, men så var det noen som begynte å fjase om at det var NM i rally neste år- og at vi kanskje skulle dra….
ok jeg merker også at jeg må trenes. Jeg aner faktisk ikke hva jeg begir meg ut på nå. Jeg er like grønn som hunden.
Jeg har aldri konkurrert i kl 3 offisielt. Jeg har aldri trent eller lært inn øvelsene i det nye kl 3.
Jeg har måttet gå i tenkeboksen flere ganger, og føler meg på utrygg grunn.
Her er det en bratt læringskurve for oss begge to.
Jeg synes også det er vanskelig den situasjonen jeg er i nå-hvor alt er uferdig, alt henger litt i lufta. Ingenting er håndfast eller målbart. Det er faktisk ikke en øvelse i kl 3 Prima kan GODT NOK!!
Dere som kjenner meg vet hva det betyr:)
La meg vise:
Fellesdekk med skjult fører: Har ikke lagt på forstyrrelser eller andre miljø
FVF- den har jeg begynt helt på nytt med, og er under opptrening. Mer fokus på fokus og posisjon
Sitt og dekk under marsj: Jeg kan ikke øvelsen godt nok. Hunden kan momentene, men trenger kjapphet, posisjon og attityde
Innkalling fra dekk med dekk: Farta er grei til dekken, dekken er varierende i utførelse og kjapphet.
Fremdadsending med dekk: momentene er ikke trent ferdige, og ikke satt sammen.
Apport med dirigering: Har ikke begynt å trene engang- sier vel sitt. Veldig usikker på metode jeg skal bruke
Apport over hinder: her har vi slitt, og det skjer fremdeles altså må vi bygge øvelsen opp igjen, ei heller generalisert.
Neseprøve: her føler jeg vi står og stanger i døra. Vurderer å prøve ny metode..
Fremdadsending rundt kjegle: farten er laber, men virker som begynner å skjønne ordet- ikke genereralisert.
Avstandskommando: Her må jeg begynne helt på nytt- og jeg må begynne ikke bare utsette. Blitt hatøvelse.
Helhet: Jeg må lese meg opp på regler, øve meg selv på hva jeg gjør i ringen, transportene er ikke generalisert, ikke trent forstyrrelser.
Så ja- det henger litt i løse lufta…
Men selv om det svir litt- så ryker kanskje målet mitt. Men det viktigste i mitt konkurranseliv er at jeg og Prima føler at vi kan det vi skal i når vi entrer ringen- der er vi ikke enda. Så:
Vel hjemme fra dag 1 var jeg så trøtt at jeg sløvet resten av dagen- det tar på å bruke hue for både tobente og firbente. Men vi gledet oss til neste dag:)
På dag to pratet hun mer om konkurranse og hvordan gjøre seg klar til konkurranse. Hun ser på sin hund som en toppidrettsutøver og behandler den deretter.
Hver konkurranse er en måling på treninga
Sett deg personlige mål for hver konkurranse- gjerne attitude på hunden/deg selv. (personlig er jeg jo glad bare jeg overlever)
Dommerene som dømmer oss “styrer” vår trening, for de dømmer det de liker og ikke liker.
I de høyrer klassene må en vedlikeholde, utfordre og være kreative for å ikke gjøre det kjedelig. Pass på barnesykdommene, nyinnlæring hvis ting ikke fungerer.
2-3 uker før konkurranse trener hun kun mot den klassen hun skal gå i.( hun trener gjerne inn FCI før hunden er i den klassen)
2-3 øvelser, så full belønning. Trenger ikke være rekkefølgen i programmet, ikke lære hunden et mønster.
OBS: hvis hunden blir ” dette fikser jeg selv” så går man inn og trener mye LYTTE øvelser( PRIMA)
Det er forskjell på om hunden TROR den kan øvelsen, og om den KAN øvelsen
Fart og intensitet er ikke det samme.
Internasjonalt så er det fokus på fart og presisjon- fart trumfer presisjon
Transport er VIKTIG
Karakter i helhet er ikke så viktig(der slo magen min kollbøtte)
Kjører mye positivt til vanskelige øvelser en uke før konkurranser, legg opp så hunden lykkes. Lek og ha det morro.
Fysisk god form er viktig, hundene blir utsatt for tøffe ting
Fysisk form lik bedre mental form
å ha langfri innimellom øker motivasjone og suget til hunden
I ringen:
Tilstedeværelse i ringen
Nøl ikke i ringen, man må være sikker og trygg
Gjør som DoMMEREN sier, uansett
Trenger å trene masse venting, transporter- hva en gjør mellom øvelsene.
OBS: dette er kun ting jeg har skrevet ned, og slik jeg har forstått det.
Utfordrende neseprøve
Han her minner meg om Nåsåen i The julekalender- en knakende god hund
Prima fikk denne dagen, trent veldig mye på lytte øvelser- for ho tenker sjøl ho lille gullmynten.
Sjarmøren
Jeg kunne feks kaste en apportbukk, og så kommandere helt om marsj….. Prima fikk sjokk..
Prøvde også i andre settinger med forskjellige øvelser- dette har Prima godt av.
Vi trente også på at hun skal ha FOKUS på MEG uansett- det synes Prima var enda vanskligere. Og her har jeg en megajobb å gjøre
Jeg synes det var kjempegøy trening, og Prima ble skikkelig sliten. Og selv om hun blir høy skal hun tenke
Kristin mente ikke at hun var så “mye” hund, men skjønte at jeg trolig følte litt slik fordi jeg hadde hatt dalmatiner. Hun mente heller at hun ikke har fokus på meg, og jeg derfor sliter med å stole på henne.
Vi fikk også et hårete mål:
Jeg har flere ganger prøvd å gå med hånda på utsida hodet hennes
Enten med godis eller leke- og jeg får det ikke til. Hodet til Prima prøver jo på en 360..;)
Så jeg har bare gitt opp, men det er akkurat det jeg skal jobbe med.
Og jeg skal KLARE DET INNEN JUL!!!!
Nå må vi fokuserer Prima
Så hovedfokus fremover:
Forstyrrelsetrening
Fokustrening på meg
Første steg i FVF skal være PÅ
Ho skal jobbe/LUYTTE selv om hun er høy
Jobb med avstanden, ikke gjem hodet i sanden
La ho få lov til å riste av seg frustrasjon og spenning gjennom ball lek el
Jeg var litt redd jeg skulle bli starstruck når jeg møtte Kristin første gangen- men så var hun så hyggelig at jeg glemte det helt vekk:)
Oppsummering av helga:
Veldig bra opplegg
Utrolig takknemlig for å ha blitt invitert
Blitt sett
Fått veldig god hjelp
Veldig koselig gjeng å være på kurs med
Masse latter, koselige lunsjer og prat
Fikk klare konsise tilbakemelding
Veldig bra teori, og en merker at det er mye erfaring
har flere løsninger på samme problem
Spennede nye tanker
Veldig positiv stemning
Altså en virkelig herlig helg
Tusen takk alle sammen for at dette ble så utrolig bra
Dagen jeg har jobbet så hardt for, og Prima har vært med hele veien. Drømmen jeg begynte å drømme om for ca 2 år siden, som jeg har vernet og passset på- og nesten ikke turt å innrømme for meg selv engang- og ikke til andre.
For to år siden begynte jeg å satse på rally, og begynte å gjøre noe seriøst utav det- fant ut at skulle jeg satse, skulle det gjøres ordenlig.
For et år siden fikk vi nye regler, og nye skilt… da roet jeg ned og tenkte: her vil jeg heller bruke tida, og gjøre det skikkelig.
vi har begget jobbet hardt for å nå målet vårt- og på søndag 26 august 2018 klarte vi å oppnå målene våre:
Vi klarte championatet
Vi klarte championatet på under 20 starter, og vi har stilt sparsomt de årene vi har hatt konkurranser.
Jeg er så utrolig fornøyd med lille bisken, og for en rå og fantastisk hund jeg har som bare gir og gir.
Dommer var Ghita Fossum, og jeg håpet få tatt championatet for henne. Jeg har hatt henne som kursholder, og dommer og synes hun er et fantastisk hundemennesket. Det var også på hjemmebane på Hove, og i klubben har vi noen fantastisk lekre sløyfer som jeg også har drømt og sigla på.)
Banene til Ghita er trange og ofte tekniske, det passer oss godt. Det var spennende og herlig å følge de andre klassene. Se hvordan de koste seg sammen på banen, og noen som kanskje ikke koste seg like mye. Det var hyggelig stemmning ved ringen, alle var flinke til å applaudere og heie når noen gikk. Vi var et helt greit medium stevne med 41 startende.
Vi hadde også dommerelev, og det viste seg å være årets NM sølvvinner- kjente litt på nervene da ja.
Jeg hadde syklet langt med Prima på morran, og jeg synes hun virket litt for mye futt. Så jeg tok to feltsøk økt med henne, og trente henne mellom hver klasse- det hjalp. Så når vi skulle briefe banen tenkte jeg- ohoi.. hur skal detta gå???
Jeg briefet så lenge jeg kunne, og følte fremdeles at jeg ikke var helt i mål.
Prima ble varmet opp fra første hund i ringen til jeg skulle inn- jeg var inn som nr syv.
Vi kom inn, hun føltes bra, jeg følte vi hadde kontakt- og vi gikk.
Banen var teknisk, og jeg følte vi hadde det greit rundt, og følte at vi var et team. Var fornøyd når jeg var ferdig, følte jeg hadde gjort et ganske godt løp.
Prima fikk masse ros, vi fikk ros- og så var det:
“så uheldig at du diska på det skiltet da, med tjuvstart”
Bom sa det, så forsvant den lykkefølelsen….
Jeg ble flat som en ballong,og ville bare gå en tur å prøve å få orden på meg selv.
Det var ikke så lett, for det var mange som ville prate- koselig( men ikke helt når en er så tappet for …luft/glede/masse skuffelse..) Men jeg tenkte ok, det ble disk- greit nok. Vi gjorde vårt beste.
Kom jo også på at siden jeg var i stevne komiteen hadde jeg jo jobb etter stevne så jeg kunne jo ikke bare stikke av…..
Tusla ned mot hytta, der var det premieutdeling- og jeg sto i mengden og jobbet med: DISKFJESET MITT- for hvordan bør en se ut når en skal hente kritikken med disk på??????????????
Så kom det til elite, og desverre var det mange disk… ja ja tenkte jeg- så er jeg ikke alene… Disken kom, noen jublet, andre var lange i fjeset, noen bare ja ja, andre så helt uberørt ut. Jeg jobbet fremdeles med hvordan diskfjeset mitt skulle se ut.
Så sier dommeren nå er det pallplass. Og jeg bare: eh hallo- du har glemt meg… jeg diska(inni hodet mitt).
Dommeren sier: ja på pallen er det kun golden: og min tanke var: hvem faen har golden, jeg har ikke sett noen andre golden på startlista, og ikke på stevneområde heller( jeg visste om en annen)…. så når de ropte opp navnet mitt så bare sto jeg der og tenke på diskfjeset mitt, og hvor den mystiske goldenen var hen….
Jeg var totalt overrasket og fullstendig forfjamset…
og ja det ble en del klemming, snørr og tårer- jeg var fullstendig overveldet. Prima som dere ser tok det mye bedre enn meg…
Vi klarte målet vårt- for en fantastisk følelse
Takk for alle som har støttet meg, heiet meg fram og har trodd på meg. Som har utholdt sutringa mi når det ikke har gått veien, og fått meg til å ha troa igjen. Takk til Prima for all treninga, at du alltid synes det er gøy å trene, at du gir alt på konkurranse og at du rett og slett finnes for meg.
Takk til dommere og stevneholdere som har gitt meg muligheten til å gjøre dette. Takk til AOH for et veldig fint stevne, takk til mine fantastiske treningsvenner som alltid er der for meg.
Tusen takk fra N RL champion Poecilias Pretty in Pink
Jeg kjenner jeg blir veldig motivert av å se andre trene, se hvordan de lykkes, hvordan de løser problemer og hvordan vi hjelper hverandre til å bli gode.
Dette er noen få av de gode treningskameratene jeg har, og som jeg stadig lærer noe nytt av og drar glede av deres erfaring.
jeg har også endret meg. Før ville jeg holde på med rally(det vil jeg fremdeles) for jeg likte at det er så uhøytidelig- at det er det å ha det trivelig sammen som er hovedfokuset. Men også rallymiljøet har endret seg- det er blitt mer konkurransepreget- det er viktigere å lykkes å være på topp. Om den er lettere enn vanlig lydighet, er den blitt mer finpusset og perfeksjonert enn for bare noen få år siden. Og nivået er blitt mye høyere enn for bare tre år siden når jeg begynte. Det er fremdeles et veldig koselig og inkluderende miljø- det liker jeg. Og variasjonen i raser og folk.
Men jeg har begynt å sette mer pris på lydigheten- der jeg for noen få år siden synes den var stiv, og fryktelig pirkete- ser jeg nå en sport med høy vanskelighetsgrad og krevende momenter. Og jeg ser en haug med mennesker som inspirerer meg og får meg bedre. Jeg gleder meg til å prøve resten av veien mot kl 3. Jeg er ferdig med å deppe over tapte sjanser, og har allerede grepet en ny sjanse.
Jeg har aldri hatt en så god hund før , jeg har aldri hatt så mye erfaring( kan komme mer senere) og jeg har aldri hatt sjansen til å prøve dette- så jeg tar like godt å prøver hele veien- kanskje vi klarer det???!!!!
Denne høsten og neste år blir virkelig et år hvor vi får testet grensene våre på mange ulike måter. Heia må det gå godt:)
Takk igjen inspirasjon, gode ord, heiarop, erfaring, muligheter, treninger, hjelp, støtte, og nye sjanser. HURRA FOR DERE!!
Nå er august kommet, og vi må sett oss mål, lage en god plan og sette igang med treninga. Det er litt seigt, jeg er fremdeles i sommermodus- Prima har løpetid.. og det så avslappende akkurat nå.
Men snart er det cup, stevne og mer treninger- så her må jeg bare ta meg selv i nakken. Jeg må trene, for vi har hatt alt for lang sommerferie.
Høsten blir travel, dog ikke så travel som jeg håpet på.
Jeg nevnte jo at jeg håpet på å bli med på noe jeg hadde søkt på, nemlig en Elitesatsingsgruppe- men jeg ble ikke valgt ut. Føler på både lettelse og skuffelse. Men jeg trøsteshoppet så det så.. hjelper på alt. Særlig når det inneholder den nye boka til Siv Svendsen og Maria Brandel. Litt mer hundeleker, og bursdagspresang til Prima:)
Men jeg håper jeg kan komme med på flere treningssamlinger i høst, og jeg skal jo på kurs med verdens beste Siv Svendsen- GLEDER MEG!!
Jeg skal også gå kurs i høst i stedet for å være instruktør, det blir spennende. Så blir det hvertfall en dag med innetrening med fine damer hver fredag, og kanskje noe mer- får se om jeg får plass. Det er begrenset plasser på innetreningen.
Jeg skal jo være med på både LP og RL cuper, og stevner- så høsten blir ikke rolig for å si det sånn.
Prima har jo bøsta snart, og det skal feires tre dager til ende- man blir jo voksen må vite(tror ikke Prima har fått det med seg) Så gode forslag til ville bursdagsleker, og fest blir godt mottatt.
Nei, jeg får løsrive meg fra Lars Monsen over fjellet og ta en klikkerøkt med treningskameraten min.
Alle bildene er tatt av Evelina Fors- tusen takk:)
For det føltes så bra på oppvarming, jeg hadde troa. Ho føltes bra..
Fellesdekken gikk bra, litt høyt hode fordi hun hørte meg prate.. det må jeg trene på.
Prima hadde det fint i ringen hun..
Dette går jo bra, nå må det snart komme en nedtur. Slik kan en også føle det på andre følelser ofte lykke. Dette diktet av Benny Andersen er perfekt til å forklare hvordan det kan føles.
Lykken
Det er noget særlig ved lykken, man kan blive helt glad
når man møder den
men også litt beklemt
står stille lidt
lister seg varsomt frem
som i et minefelt
og hver gang man setter foden ned
uten at ryge i luften
glemmer man at
enten nyde lykken eller blir sur over at ikke vide
hvor længe den vil vare
så når modgangen endelig melder seg
er det en lettelse
som om man er kommet i sikkerhed
det er nu skammeligt
for der er noget særlig ved lykken
som man ellers ikke møder
måske liger feilen der
man kender for lidt til den
burde sette seg mer ind i den
Akkurat sånn føler jeg etter i går.
Jeg har hatt to treningssamlinger som har fått så utrolig bra… og har tenkt tanken. Vi er ikke så gode som dette- er bare flaks. Håper ikke folk tror vi er så gode, det stemmer jo ikke… Samtidig som jeg synes det var utrolig gøy at vi klarte det så bra.
Men igår følte jeg som i diktet ovenfor.. nesten litt lettelse- for her fikk vi mer vist hvordan vi var. Vi er ikke så gode…. samtidig ble jeg forundret over at alt gikk i knas…
Jeg beholdt maska- og skyldte på løpetid. Jeg er veldig god på unnskyldninger- og jeg har flere på lager om det trengs.
Men det var mye bra også, men men men….
FVF var jo eh ja litt sånn tjohei. Og vi kan fremdeles ikke venstresvinger i løpemarsj- men ho var god på holdter da:)
Fikk visstnok også kommentarer på at ho paradere som dere ser her… og jeg kjenner at det er en kamp jeg ikke gidder å ta. Det er Prima i humør- så får heller dommerene gi oss dårlige karakterer for glede og engasjement.
Husker dere at jeg har vært så fantastisk fornøyd med at hunden kan apportdirigeringer- vel ho kan ikke det. Som dere ser av bildene så henter ho det som passer ho.. tullefjolle. Fikk etter mye om og men henta den riktige.
Ruta var først ikke bra, så kjempebra.. helt til hun fant ut at hun satt seg. Det har jeg jo også slitt med på trening.
Ho løper som en vind på innkalling med dekk, men hun kan ikke dekk lenger- men en fin stå har hun:)
og jeg har vært så fornøyd med denne øvelsen- men her fikk vi problemet som jeg har hatt i det siste.. hun klarer ikke begge deler. Tilslutt fikk vi det til. .
Men full fart kommando skjønte ho mer av- tjohei. Fart var det hvertfall.
Avstanden var okei.
Så alt i alt var jeg litt forfjamset, litt frustrert(for jeg visste ikke hvordan jeg skulle løse det, og synes jeg brukte veldig mye av tida til dommeren)
og som sagt litt letta- vi er ikke så flinke. Vi har fremdeles masse å lære inne, og generalisere.
Men er pittelitt stolt over at jeg ikke ble sur eller gikk i kjelleren.
Uansett hva som lå til grunn for hva som skjedde i går, løpetid, for kaldt i været, litt mer nervøs eier pga ny dommer, for lite/mye oppvarming, ikke sykkeltur først osv. Nå tar jeg en pause til august. Jeg trenger å omkalibere:)
I dag var det jommen treningssamling igjen, og dæven det var varmt… Mye varmere enn sist gang.
Dagen begynte med en god svømmeøkt, jeg ville gjøre som jeg gjør før stevner- og da må jeg gi henne veldig mye og god mosjon. Få ut litt krutt. Så det ble svømming og tur. Vel hjemme ble det å pakke, og komme oss i bilen. Fremme i Grimstad møtte vi turfølge, og reiste videre til Lillesand. Veldig spennende at det skulle komme både nye folk, hunder og ny plass. Det er jo kjempekjekt.
Jeg gikk en kort tur med henne når vi kom bort til stedet, og før jeg skulle dømme klasse 2- så trente jeg kjapt med henne. Hun virket veldig på, og fokusert. La henne i buret, og dømte klasse 2. Spennende og litt skummelt. Men var mye fint i ringen, og mye fint å dømme/kommandere.
Så var det kl 3 som begynte med fellesdekk.
Den gikk greit, men jeg var litt spent siden jeg har tispe med løpetid på dag 9. Men det gikk helt fint, ho la seg på skinka- det kan jeg pirke på senere.
Så hadde vi fvf, og det begynte kjempeartig med rygging bakover:) Det var roligere og mer behersket i dag, men fører går fryktelig skeivt- kossen lærer en inn det…
Transportene var mye bedre, og det var fryktelig gøy å gå med ho. Vi koste oss igjennom programmet. Veldig stas.
Vi hadde kjent dommere, men det gjorde ingenting. Jeg belønnet også etter hver øvelse, og etter noen transporter. Hun var fin og fokusert, og jobbet knallbra selv om hun var fryktelig varm.
Klarte også ruta på første forsøk-YES
Vi hadde også apportdirigering, og jeg var spent- for vi har jo ikke øvelsen inne. Men dæven døtte bikkja gjorde alt rett- ho imponerer!!!
Masse takk til Lotte Nordli som tok masse bilder, er gøy å se etterpå.
Apportering over hinder gikk også kjempebra. Veldig gøy at ting plutslig fungerer.
Avstanden var også bra idag, og jeg tror ikke hun flyttet så mye på seg.
Innkalling med dekk fungerte også tålig, vil gjerne ha en kjappere dekk, men igjen mer trening og generalisering.
Kl 3 ble delt opp i to deler, perfekt få trent på.
Prima lå litt i buret, og så fikk ho litt avkjøling med vann- og lå og vente ute i teltet.
Heldigvis hadde vi telt med, det hjalp godt- men vi måtte også ha silvershade- og masse vann.
Vurderer også å kjøpe et slikt kjøledekken til Prima- ho blir merkbart sløvere i varmen.
Men ho er perfekt å trene med når ho har løpetid- for hun er så fokusert og lydhør:)
og slike kule fargerike leker har vi også lyst på….
Men alt i alt en kjempefin dag. Det kommer masse bilder av andre i neste innlegg.
Måtte bare få ned på papiret hvor fornøyd jeg var med Prima idag- det er gøy å være sammen når det fungerer så bra- HURRA!!!!
