Stikkordarkiv: avstandskommandering

Benny Andersen sier det så godt…

25. juli 2018 evy Legg igjen en kommentar

Alle bildene er tatt av Evelina Fors- tusen takk:)

For det føltes så bra på oppvarming, jeg hadde troa. Ho føltes bra..

Fellesdekken gikk bra, litt høyt hode fordi hun hørte meg prate.. det må jeg trene på.

Prima hadde det fint i ringen hun..

Dette går jo bra, nå må det snart komme en nedtur. Slik kan en også føle det på andre følelser ofte lykke. Dette diktet av Benny Andersen er perfekt til å forklare hvordan det kan føles.

Lykken

Det er noget særlig ved lykken, man kan blive helt glad

når man møder den

men også litt beklemt

står stille lidt

lister seg varsomt frem

som i et minefelt

og hver gang man setter foden ned

uten at ryge i luften

glemmer man at

enten nyde lykken eller blir sur over at ikke vide

hvor længe den vil vare

så når modgangen endelig melder seg

er det en lettelse

som om man er kommet i sikkerhed

det er nu skammeligt

for der er noget særlig ved lykken

som man ellers ikke møder

måske liger feilen der

man kender for lidt til den

burde sette seg mer ind i den

Akkurat sånn føler jeg etter i går.

Jeg har hatt to treningssamlinger som har fått så utrolig bra… og har tenkt tanken. Vi er ikke så gode som dette- er bare flaks. Håper ikke folk tror vi er så gode, det stemmer jo ikke… Samtidig som jeg synes det var utrolig gøy at vi klarte det så bra.

Men igår følte jeg som i diktet ovenfor.. nesten litt lettelse- for her fikk vi mer vist hvordan vi var. Vi er ikke så gode…. samtidig ble jeg forundret over at alt gikk i knas…

Jeg beholdt maska- og skyldte på løpetid. Jeg er veldig god på unnskyldninger- og jeg har flere på lager om det trengs.

Men det var mye bra også, men men men….

FVF var jo eh ja litt sånn tjohei. Og vi kan fremdeles ikke venstresvinger i løpemarsj- men ho var god på holdter da:)

Fikk visstnok også kommentarer på at ho paradere som dere ser her… og jeg kjenner at det er en kamp jeg ikke gidder å ta. Det er Prima i humør- så får heller dommerene gi oss dårlige karakterer for glede og engasjement.

Husker dere at jeg har vært så fantastisk fornøyd med at hunden kan apportdirigeringer- vel ho kan ikke det. Som dere ser av bildene så henter ho det som passer ho.. tullefjolle. Fikk etter mye om og men henta den riktige.

Ruta var først ikke bra, så kjempebra.. helt til hun fant ut at hun satt seg. Det har jeg jo også slitt med på trening.

Ho løper som en vind på innkalling med dekk, men hun kan ikke dekk lenger- men en fin stå har hun:)

og jeg har vært så fornøyd med denne øvelsen- men her fikk vi problemet som jeg har hatt i det siste.. hun klarer ikke begge deler. Tilslutt fikk vi det til. .

Men full fart kommando skjønte ho mer av- tjohei. Fart var det hvertfall.

Avstanden var okei.

Så alt i alt var jeg litt forfjamset, litt frustrert(for jeg visste ikke hvordan jeg skulle løse det, og synes jeg brukte veldig mye av tida til dommeren)

og som sagt litt letta- vi er ikke så flinke. Vi har fremdeles masse å lære inne, og generalisere.

Men er pittelitt stolt over at jeg ikke ble sur eller gikk i kjelleren.

Uansett hva som lå til grunn for hva som skjedde i går, løpetid, for kaldt i været, litt mer nervøs eier pga ny dommer, for lite/mye oppvarming, ikke sykkeltur først osv. Nå tar jeg en pause til august. Jeg trenger å omkalibere:)

Kos dere videre i varmen og klem hundene deres.

Rally Cup

14. juni 2018 evy Legg igjen en kommentar

Vi er så heldige i klubben at vi har en flott rallygjeng. Og vi har noen som stiller opp, og vil være dommere for oss andre- det er stas.

Sist det var cup kunne ikke Prima være med. Men jeg var med som skyggedommer- og det var jommen ikke lett. Det var mye å følge med på, huske hvilke momenter som var hvor, og skulle man dømme det og det- og hva skulle man dømme. Det var spennende, morsomt og ganske slitsomt:)

Denne gangen skulle vi være med, og jeg kjente litt på nervene. Og vi har trent litt på forhånd- men en aner jo aldri hva en får i slike baner. Denne banen var teknisk- og det er alltid bedre for oss enn de som har stor fart.

Det var temposkifting- sakte marsj med vending- stor fare for en sitt……

Det er første gang jeg ikke har gått briefingen hele tiden ut. Jeg var førstemann ut, og Prima var ikke godt varmet opp. Det ble en kjapp repetisjon av sakte marsj 360, og litt høyreføring… phu.

Jeg brydde meg ikke om farten, jeg var mer opptatt av å få det skikkelig til. Sakte marsjen gikk bra, høyrevendingene gikk bra- og så på sitt foran- dundra ho til med en snurrforansitt.. regnet med en disk:)

Men banen gikk veldig bra, Prima var lagom rolig… og jeg brydde meg ikke så mye.

Så var jeg skyggedommer i andre klasser, og det er ikke lett. Men veldig spennende og lærerikt.

Prima lå fint i bur, og var nok sliten. Hun hadde fått en god mil på sykkelen og bading i regn- herlig å få syklet igjen.

Og endelig fikk vi litt regn, har nesten gått fem uker uten. Og den veldige varmen er også forsvunnet- herlig:) Letter å ha hund nå.

men tilbake til ikveld. Var en fin kveld, vi holdt på i nesten fem timer. Og etter mye venting, kjadding, skyggedømming og mer kjadding ble resultatene lest opp:)

Vi kom høyt opp med god poengsum, og en fin fin kritikk. DEILIG.

Nå er det bare å øve frem til søndag da er det klubbmesterskap:)

Siste gang i vårcupen

8. juni 2017 evy Legg igjen en kommentar

Jeg har stått over noen cup omganger, for jeg har rett og slett ikke hatt noe der å gjøre. Vi har ikke kunnet øvelsene, og jeg takler ikke så godt å få nuller.

Men i våres bestemte jeg meg for å ta cupen som trening, og øve på å få nuller. Og det har fungert bra, eller jeg har ikke fått noen nuller da.

Men jeg har gått i ringen, jeg har rost bikkja etter vi er ferdige, og jeg har vært greit fornøyd med hva vi har klart. Det er et stort steg for meg:)

I dag var det fellessitt, og etter to omganger hvor første omgang endte i lek for noen av hundene, og i andre omgang hvor den ene hunden la seg, og en annen kom- Prima satt. For en kjempetrening med forstyrrelser:) Genialt.

Jeg vet at fvf ikke er særlig god, og det var den ikke denne gangen heller, men vi karret til oss en 8. Stå under innkalling var som forventa ganske dårlig, en 6 fikk vi. Det er fortjent. Jeg klarer ikke å stoppe ho på riktig sted, ho stopper dårlig, og jeg har dobbeltkommando. Avstanden var grei nok, jeg har gitt opp å slåss med den. Ho gjør som jeg sier, og det holder til en 8, greit nok.

Kjenner at jeg synes det er litt deilig at jeg har gitt opp håpet om 10, at jeg håper å bare komme igjennom kl 2.

Men allikavel, så lite som vi har fått trent, er det bra resultat.

Og forrige cup- har gått glipp av 1- det er tre tilsammen.

Så var det stå under marsj, der fikk vi 8. Det er slurvefeil. Hun tar et skritt etter jeg stopper, og tjuvstarter.

Apportering, der fikk jeg 9. Veldig gøy.

Avstand fikk jeg faktisk bedre karakter på enn i dag, den fikk jeg:9,5 på.

Hopp over hinder fikk jeg også 9,5.

Så alt i alt veldig mye bra i forhold til hvor mye vi har trent. Allikavel så gruer jeg meg til søndagen og klubbmesterskapet. En ny utfordring.

Merket i dag, at jeg må varme opp bedre, og at hun gjerne kunne vært mer sliten.

Da får vi trene litt mer imorra:)

Utfordringer er til for å løses, og det er utenfor komforsonen men det er visst da man kjenner man lever..:)

Ønsk oss lykke til

9 desember- litt mer Siv Svendsen

9. desember 2016 evy Legg igjen en kommentar

Det er er bare tanker og ideer, og ting jeg observerte på kurset.

På avstandskommando:

Ikke belønn foran på sitt, belønn over hodet- da får de en tyngre følelse av sitten. Ordene skal bety noe, og etterfølges uansett. Si ordet(feks sitt)langt unna, rett foran, på sida, sittende på en stol, med hendene over hodet, ryggen til osv. Bruk fantasien. Men- Varier stilling før avstand.

Lek med Prima

Prima fungerer godt på jaktlek, det liker hun og er flink til å komme inn igjen, ikke like god på avlevering.

Kamp for Prima kan være litt truende, og kan fører til at hun blir enda mer klengete og smiskete- og mer stress.

Hvis jeg skal leke kamplek med ho, ha lek med langt bånd/snøre, vær litt passiv i leken. La det bli litt som fisking. Drar ho fint og greit bakover, slipp ut- slipper og tygger ho- dra inn.

Lær henne også. Sitt- se på leke, værsegod- hjelper på selvkontrollen

Denne lekemåten er kanskje ikke den beste for Prima. Hun synes det er gøy, men fordi hun er en myk sjel så blir det litt for mye og det koker over i stress.

Jeg ville så ha hjelp til avstandskommanderingen- og fikk vise først. Og jommen tok jo Prima det perfekt..(dritten) Men fikk etter litt om og men vist hva som skjer. Som er:

Hun hopper fremover

hun er skeiv i kroppen

hun fokuserer på kropp, ikke lyd

At hun er skeiv i hoftene kan jeg se bort fra- det ble for mye pirk.

For å få oppsitt bakover la hun en pinne rett bak albuene til Prima når hun lå i dekk.

Jeg lokket med godbit ned i dekk, så sier jeg Sitt, og da vil vi ha en kontrollert, bakoverdradd sitt(ikke for mye). Pass på stemmen, husk omvendt lokking i belønningen. Etterhvert jobb med avstand og stillinger i det man sier kommandoen.

Jeg lærte mye, og heldigvis fikk jeg filmet en god del av det også- så jeg kan se på det etterpå. For det er utrolig mye informasjon man får.

her fikk jeg også noen gode tips. Prima vil jo så mye på så kort tid. Det fører til slurvefeil.

Her er en film om det jeg skrev om i foregående blogg. Om belønning av transporter.

Her har de låste forben, det vil jeg helst ikke ha. Rett og slett fordi jeg har jobbet så lenge med de bakbena. Orker ikke begynne på noe nytt.

Det er flere måter å trene inn dette på. Og en må bare finne en måte som passer en selv, og ens dog.

Ha den fin adventsdag.

3 Desember

2. desember 2016 evy Legg igjen en kommentar

Jeg jukser litt, jeg er klar over det.

Imorra skal jeg på kurs med Siv Svendsen, jeg gleder meg og gruer meg. Jeg tror og aner at jeg kommer til å lære masse, ha det gøy, tenke nytt og lære nye innfallsvinkler i treningen. Det jeg gruer meg til er at vi skal være i en hall, som er kald. Det er i-landsproblem. Men jeg fungerer dårlig i kulde. Men jeg skal ta med masse tøy, og varm drikke- så funker det vel.

Men hva trenger jeg hjelp til?

Fri ved fot synes jeg aldri blir pen nok, og trenger alltid å finpusses på.

Ting jeg sliter med er nok: avstandskommandering- og den sliter vi virkelig med.

Vi har flere problemer innen samme øvelse:

Vi har ikke avstanden inne

Hun legger seg skeivt med den ene hofta

Hun veksler mellom låste forben og låste bakbein- jeg vil helst ha låste bakbein.

Hun setter seg forover i oppsitten.

Så som dere ser, her er det mye å jobbe med.

Ellers så har vi veldig mye å jobbe med i klasse 3, ingenting er ferdig, alt er under konstruksjon. .

For mitt store problem på stevner er jo mine nerver. Og mine nerver gjør Prima stresset, og blir stresset for høyt så kommer jo også klatringen- og da blir jeg enda mer stresset og hurra der er vi i sirkulasjon.

Og så må jeg jobbe mye mer med utholdenheten hennes, og bedre kjeder. Så vi får se hva som skjer imorra. Spennende blir det hvertfall.

Og så kan dere kose dere masse med denne filmen:

Min yndlingsang i jula:

De nye reglene, og øvelser i klasse 1

1. juli 2016 evy 2 kommentarer

Husker jo når vi fikk nyss om hva vi kanskje kunne vente oss, så ble jeg veldig negativ- og vurderte hele sporten. For i mine øyne så skøyt de seg i foten.

Men nå er det nye utkastet ferdig, og vi har nye regler fra 1.1.2017. Og det ble ingen rekrutt klasse- jippi. Det føltes så nedverdigende å måtte gå fra kl 1 til rekrutt. Heldigvis blir ikke det et problem.

Og det var ikke så galt dette her, var mye bra- og jeg ser jo at det en gjør i kl 1 bygger en videre på oppover i klassene. Det er lurt. Da er det ekstra viktig at grunntreningen sitter godt.

Tar en kjapp gjennomgang av de nye reglene

Tilgjenglighet: her skal en kun berøre snutepartiet, ikke se på tennene.

Bra, for mange dommere kan bli litt omstendelige i sin søk etter tenner.

Jeg tror det blir lettere for hunder med litt ymse gemytt å komme igjennom denne. Er det heldig for sporten?

Fellesdekk i 2 min med synlig fører. Akkurat sånn som det har vært før.

Lineføring. Akkurat lik som den var

Dekk fra holdt. Akkurat som før

Innkalling fra sitt. Akkurat som før

Fremadsending til ruta. Ny øvelse. Ruta skal være 3×3 meter, det er 10 meter avstand til ruta og hunden skal løpe ut stå i ruta.

Denne blir spennende og ny, lurer på hvor mye koff.? Her må jeg personlig lære inn helt nye øvelse fra bunnen av. Ser jo at denne øvelsen blir grunnsteinen videre opp i klassene.

Er en helt ny øvelse for mange, og er den første øvelsen som er fra oss.

Hopp over hinder. Nesten som før, nå SKAL hunden settes 5 meter fra hinderet, ikke 3-5 som før.

Avstandskontroll. Akkurat som før

Helhet: akkurat som før.

Vi mister faktisk stå under marsj, som blir byttet ut med ruta. Jeg vet ikke helt hva jeg føler om det. Men alt i alt, mye bra her.

Så i sommer blir det mye trening på å få en god stå, avstand ut, fra meg i forskjellige retninger, løpe fort ut til ruta. Ruteforståelse.

Samtidig skal jeg ta vare på de øvelsene vi faktisk har inne i kl 1. Så her har vi ikke tid til å hvile:) Men tror det blir gøy.

Og grunnen til at jeg må trene på de nye tingene er at pga løpetid er det ikke sikkert vi klarer å få inn to lp konkurranser til. Men vi får bare se.

Hva synes dere om de nye reglene?

Våg å tap

8. mars 2016 evy 4 kommentarer

Vi skulle på SA( sørlandsappellen) på søndag, og jeg følte meg litt som bilde ovenfor;)

Det var en helt ny plass å konkurrere,nye hunder å konkurrere mot, det var meldt regn og snø med vin( og vi er bortskjemt med hundehall), vi skulle opp mot de aller beste i klubben, dommere er skumle, tenk på alt som kunne skje: ho kunne bli maula på fellesdekken, stikke ut av ringen, snuse hele lineføringa, jeg kunne spy, svime av. Åh som jeg gledet meg..NOT!!! Hadde så lyst til å skylde på været, sykdom, være sliten, Prima var dum osv. Men så bestemte jeg meg:

Jeg skal VÅGE å TAPE

Kjenner jeg blir litt kvalm når jeg leser den setningen, jeg vil jo ikke tape…

Men vi hadde så mye mot oss at jeg tenkte at dette skulle vi våge, ta det som trening, og kjenne på de følelsene.

Jeg gjorde de vanlige forberedelsene, jeg pakket fornuftig, jeg la plan A, B, C og D som var å ta bussen hjem når jeg stakk av fra stevne..

Vi var på trening kvelden før, Prima gjorde super innsats, visse ting var litt sånn derr- men ingenting å gjøre noe med.

Neste dag etter en fin prat i bilen hadde jeg noen kjørekommandoer for dagen.

Det viste seg jo at forholdene ble faktisk vanskeligere enn jeg hadde trodd…

Vi kom innendørs i et himla kaldt parkeringshus, med utrolig mye støy og bråk, ny dommer- og ny ring. Mange som ikke kom, så rekkefølgeplanen min gikk opp i røyk. Her skulle jeg virkelig få kjenne på våg å tap gitt!

Prima kjentes grei ut på oppvarming, litt trykket men det var ikke rart. Jeg fikk meg med de som gikk før, og det hjalp igrunnen ikke. Så skulle vi inn til tannvis og fellesdekk.

Ringbåndet var satt høyt, jeg hadde planer om å gå under med stil og verdighet- Prima hoppet over!!. Vi fikk ukjent hund ved siden av.

Tannvis gikk greit- phu.

Fellesdekken gikk greit- hun la seg på skinka, og ble snusete da nabohunden satt blikket i henne. Ellers mye bra her. Jeg sto 15 meter unna og jobbet med pusten min.

Like før jeg skulle inn i ringen, fikk blæra mi nok, Prima føltes tung- måtte tilogmed tigge godbiter av en klubbvenn for å få det siste trøkket.

Jeg kjente murringa som er vanlig når jeg er nervøs- men her var det så mye som var imot oss- at jeg regnet aldri med at det kom til å gå greit. Jeg var innstilt på å prøve selv om vi tapte.

Og selv om jeg følte meg som tidevis klovn inni der, da jeg jobbet hardt med transportene- og vanskeligheter med å oppfatte dommeren- så hadde jeg etterhvert en god følelse der inne. En følelse av at vi jobbet sammen igjennom problemene, og kom utav det.

Jeg var utrolig fornøyd med Prima når vi kom utav ringen- ho gav alt og vi klarte det.

Vi svaiet med i vinden ikke i mot.

Så ble det masse kjadding, prøve å følge med på de andre, se flere hunder og førere som bukket under for stresset- spennende å se hvordan de håndterte det.

Fikk noen kommentarer på at det så bra ut i ringen, at de trodde jeg kom høyt opp. Jeg tenkte: jøss som de surrer!! Jeg var fornøyd med å ha kommet igjennom med god følelse.

Så var det premieutdeling, og lista krøyp oppover- og jeg begynte å lure på om klubbvennene mine hadde fått med seg noe som jeg ikke hadde fått.

We touched the sky!

Vi vant med 184 poeng.

Hva skjedde? Jeg var jo innstilt på at jeg skulle våge å tape.

Helt ærlig så er jeg forvirret selv.

Men jeg tror at planlegginga, innstillinga, bra grunntrening og fine klubbvenner veiet tungt på vektskåla. Og at jeg har jobbet med dette mentalt, særlig etter foredraget med Wergård.

Og jeg har masse jobb igjen. Med å godta ting som de er. Godta at jeg vant- at jeg vant fordi jeg akkurat denne dagen var best. Å ikke ta til meg hviskingen som lurer i krokene, ikke tenke negative tanker om at hvis at osv.

Vi klarte det her og nå, det betyr ikke at du klarer det neste gang. Men det betyr at du har en sjans til å gjenta det. Jeg kjenner oppskriften.

Så retter jeg en takk til Prima, for du lever så inderlig opp til navnet ditt!!

Kurs i lydighet

22. juli 2015 evy 2 kommentarer

Vi dro på på kurs ved hundehallen med Trond Morten Teigen. Det var et opplysende kurs for å si det mildt.

Vi begynte med litt teori, og så skulle vi ha fellesøvelser- og der kom problemer. For det har vi aldri trent på. Lineføring på rekke og rad….Prima hadde øynene på stilk. Fellesdekken gikk greit, men jeg gikk ikke langt fra henne. Stolte ikke på henne, hun var høy og det var masse ukjente bikkjer.

Fellesstå det synes ikke Prima noe om, og tuslende etter.

Så det er tydelig at vi er nødt til å trene på ukjente hunder, ukjente plasser og med ukjente ting som skjer. Og jeg har feilet grovt på akkurat det. Så det må vi trene på.

Så hadde vi hver og en der vi gikk igjennom klassen vi var i.

Jeg var først ute, så greit her kommer jeg og Prima- og nervene!!!

Og nervene slo inn, noe så inni helvete- for en gjennomkjøring med kommandering. Det er flaut, men jeg klarer ikke å kontrollere det. Hjalp ikke at Prima var høy som et hus( ja ho kan godt ta litt skyld ho au)

Lineføringen gikk tålig, men mye dårlige enn vi kan ufokusert er vel ordet.

Tannvisen måtte vi ha to forsøk på- men så satt den.

Dekk fra holdt var greit men ho la seg på skinka, det er noe hun har begynt med i det siste.

Innkalling bra, knall fart men litt bumping- og jeg som brukte det nye ordet jeg har trent inn og alt….(sukk)

Stå under marsj var en katastrofe og endte med bånd på bikkja- ho skulle nemlig ut til ruta okke som hva jeg sa. Dommeren var imponert over dekken på innkallinga mi da:) ( jeg slenger ho i dekk når ho blir for høy)

Hopp over hinder: veldig bra, men bumping….

Avstandskommandering: knallbra, endelig noe som funket- dog tullet jeg det litt til da jeg ikke skjønte dommerens tegn. Men ellers veldig bra.

Helhet: rotete og tydelig nervøs eier.

Phu, følte meg litt flat og irritert etter det ja.

Prima var veldig flink, og sov tilogmed i buret- deilig:)

Det var noen andre deltakere med knall bikkjer, gøy å se på( og litt deilig å se andre også har sitt å slite med) men veldig inspirerende. Jeg traff også søstra til jaktgolden Lotus- ho lignet ikke i det hele tatt. Men veldig gøy å se andre golden:) Fikk prata litt med eier, alltid gøy å snakke med andre hunde eiere.

I pausen trente jeg litt med Prima for å komme på godfoten med oss igjen- og jeg fikk masse bra. Fordi jeg ikke var nervøs…blæh.

Så etter lunsjen var det tid for liksomkonkurranse: Og jeg var like nervøs, og kjente enda mer på presset. Phu.

Tannvis: 10 helt perfekt- deilig.

Fellesdekken: hoppet vi over

Lineføringen: 7,5 den er generelt ujevn. Tidevis veldig bra, og så faller man helt ut. Må jobbes med.

Dekk fra holdt: første forsøk der stakk ho for å sjekke ut noe(knrr). Andre forsøk: 7,5 da ho ble lav og treig. Grei oppsitt.

Innkalling: 9, bra fart, mindre bomping

Stå under marsj: 8 elendig fvf bra stå og bra avslutning. Brukte generelt lang tid på å få god kontakt.

Hopp over hinder: første forsøk: 0 ho reiste seg. Andre forsøk: 8 ho bomper.

Avstand: 8 ho er treig fra dekk til sitt, eller ok

Helhet 8. Han synes jeg er ujevn i kommandoene, høy stemme, mørk stemme osv. Transportene var ikke veldig bra.

Men han synes Prima var ei herlig bikkje med potensiale. han likte lineføringen når den funket.

Jeg har MYE Å JOBBE MED. Og jeg som begynte å tro jeg hadde noe på plass….hovmod står for fall:=)

Så jeg dropper noen konkurranser i nærmeste framtid, og så ser jeg. Kanskje jeg satser mer på rally for å få jobbet med mine nerver. Vi får se.

Lp Cupen

25. juni 2015 evy 4 kommentarer

Nå er den over tre mandager med stress, nervøsitet, engstelse, glede, kos, morro og uventede opplevelser.

Så hvordan gikk det?

Jeg var jo på felgen etter første mandagen etter 0, og synes alt var jævlig.Jeg slet mentalt, og synes alt var fryktelig vanskelig. Men jeg ville ikke gi meg. Dette kunne bli en kjempeerfaring, og før eller senere så får jeg flere nuller- selv om perfeksjonisten i meg hater tanken.

De to siste mandagene gikk det bedre, hvertfall den mellomste- den gikk kjempe. Jeg koste meg hele tiden, jeg tror jeg smilte en gang i ringen. Og jeg var tålig fornøyd selv om jeg plukket med deg en 7. Det må jo kalles fremgang??!!!!!!

Så etter andre mandagen som jeg da på tross av min null så lå jeg blant de fem beste, og dermed ble perfeksjonisten hovmodig, og tydeligere frem. Det straffet seg på siste og tredje kurskveld. Så da raste jeg nedover( ja perfeksjonisten var tydelig fremme) og ble blant de 6 beste. Perfeksjonisten i meg gav meg huden full, og synes jeg skal trekke meg fra hele lydigheten, for det er flaut det jeg klarer å prestere i ringen.

Men skal jeg se litt mer fornuftig på det, og putte perfeksjonisten vekk litt så er dette noen av høydepunktene:

Jeg turde, jeg kunne safet og gått i rekrutt( noe jeg trolig hadde klart meg langt bedre i), men jeg hoppet, falt litt og gikk i kl 1

Vi har aldri trent konkurransefellesdekk med heste, og hunder som bjeffer.

Prima har aldri trent med en mamma som har vært så skuffa og utafor som etter den nullet, men jeg skjerpet meg.

Vi har aldri trent med høyttaler anlegg som plutselig kommer ljommende midt under øvelser

Vi hadde før disse tre mandagene aldri trent på fire av de øvelsene som vi fikk, og som jeg klarte uten å nulle!

Vi har aldri vært i en slik konkurranse, med så mye forstyrrelser, masse folk, andre hunder og en tålig forstyrret mor.

Hatt publikum og dommer under slike forhold

Jeg har aldri gått en konkurranse før hvor jeg har fått null eller 7, og ikke forlot banen.

Og siste mandag så klarte jeg endelig transportetappene:)

Så alt i alt har det kommet mye bra utav det her. Vi har masse å trene på, men jeg tror også det et potensiale der. Jeg kommer til å gå tilbake i treningen,og bygge mer verdier og trygghet i grunnarbeidet.

Så jeg sier som Astrid Lindgren sier:

I blant måsta man gøra sakar man inta vågar, annars er man inta et manniska utan bara en liten lort!

Gyldenlykke