Merker jo at det er vanskeligere og tyngre å ha blogg. Det er så mange sosiale plattformer som skal opprettholdes, og som er mer “in” enn blogg.
Her hos oss var det jo en veldig rolig sommer, og med sensommer og høsten så kom hverdagen. Jobb tok mye tid og krefter, og jeg er stadig på bedringens vei.
Snart blir det innetrening igjen, og da må jeg ta meg i nakken og trene bikkjeskinnet.
Prima er jo blitt 8 år, kroppen er fin- ho får jevnlig fysio- og har veldig god effekt av det. I sommer trente hun mye fysisk, med veldig mye bading. Nå er det blitt for kaldt til den slags, men hun er ferdig med løpetida- og kan nå løpe løs:) Det er deilig å ha hunden fri i terrenget, og da hvis en går i ulendt terreng blir det god trening på både tobente og firbente.
Planene mine fremover er litt ulne. Prima må trenes på ett eller aldri.
Jeg elsker jo lydighet, pirket og stadig forbedringen, og Prima liker det også. Men kroppen tåler ikke det trykket som kreves i LP nå.
Rallylydigheten er jo krevende men ikke i samme form. Jeg har også mistet motivasjonen når jeg mistet NM,og nå er de nye reglene utsatt. Men det er jo en sport Prima kan bli eldre i.
Nosework er gøy, men er så kjedelig å trene alene. Og jeg er så lite oppfinnsom. Men er jo virkelig en sport som Prima digger.
Agilityen vet ikke helt, handleren er opptatt, så vi får se hva det blir. Men jeg kommer ikke til å trene ag med ho.
Bruks er ikke helt meg, og litt sent å begynne nå.
Vi driver å shaper litt, men er mest tull og tøys.
Per nå så er det vel ærlig å si at Prima er i fin form, men er bare turkamerat og selskapshund.
Nå er jo landet åpent, men merker at Covid har ødelagt godt for hundesporten- det er ikke samme aktivitet og samhold som var.
Skal prøve å lage litt mer informative ting på bloggen, og ikke bare oppdateringer.
Vel livet ble jo ikke som jeg hadde planlagt. Kroppen min sa fullstendig stopp, og har ifølge Jim Carrey tatt en Deep Rest(depresjon)..
Men jeg har hatt noen gode dager, hvor jeg har kost meg og klart å gjøre ting.
Prima har fått liten tur eller bading hver dag, så ho har jo elsket denne sommeren… selv om det kun har vært det det har gått i.
Heldigvis har vi en brygge rett ved oss som vi bruker mye til bading. Der får jeg gratis ekstra mosjon på fine dager, for da blir det mye bølger av båtene som går forbi.
Jeg har også hatt dager hvor jeg ikke har orket å ha med Prima på tur, da har heldigvis gode venner luftet og passet:) Da har jeg hatt overskudd til å være sosial med venner.
Vi har vært på bysleng, hengekøyetur, tømmerrenna som jeg elsker, og småturer i nærområde.
Det er viktig med god mat på tur, så bokstavkjeks og seigemenner har vært en hit. Tømmerrenna var fantastisk, men vi hadde med alt for lite drikke en veldig varm dag..
Var litt dårlig stelt med den kondisen….
Generelt har vel sommeren vært veldig varm, både for meg og Prima.
Men vi har kost oss på tur, må bare være vann og gjørme i nærheten det krever Prima.
Jeg har også gått til innkjøp av sort myggnetting, dere kan se forskjell på min hvite og min venninnes på bilde… ser jo ingenting ut.
Jeg har også stormkjøkken som jeg må tøffe meg opp til å prøve. Jeg har planer og håp om ting jeg skal gjøre til høsten… for jeg vil snart bli bedre.
Prima er en enkel hund, takk og lov. Ho er fantastisk. Bare ho får bade, kos og være hund er ho fornøyd. Men bading er ho nødt til å ha. 🙂
Så etter en rar sommer, så håper vi at vi hopper inni høsten med godt mot.
I pinsa så dro jeg på hyttetur med dama mi, jeg elsker hyttetur med dama mi. Er nesten blitt en tradisjon.
Åh hei må kanskje introdusere meg, jeg Kjekkasen er altså også kalt Emil. Bestevennen til Prima. Og dama mi, vel hun er turtanta til Prima. Men på tur med meg, er hun dama MI!! Ferdig snakka.
Her er et bilde av meg også
Her er jeg, høy, mørk og kjekk. Åh vil du ha et bilde til, ja væresgod.
Er ikke rart dama mi liker meg:)
Vel, vi kom frem etter en lang kjørertur, eller jeg gledet meg så at jeg den var litt lang.
Men vi kom frem, folka fiksa varme, lys og alt det der. Og etterhvert kom vi oss på tur, litt regn- men det fikser pelsen min greit. Det er så mye kule lukter der, og masse nye informasjon for nesen min- elsker det.
Resten av kvelden var vi foran ovnen og chillet, endelig skjønte de tobente at vi måtte ha mat…. jeg hinta lenge lissom…
Deilig å slappe av foran peisen, de tobente kjadda og Prima sov heldigvis. Stille og rolig.
De tobente klagde på at jeg var så herlig om natten, eller det var kanskje ikke ordet de brukte- men pyttsann. Synes det var unødvendig å sove lenger enn til 04.. hihihihihi. Fikk dama mi med på liten sving utenom ass.Fin dame.
Omsider etter mye stirring, fikk jeg medisin og mat…. dama er fin hu ass. Men litt gnien på den maten… måtte sjekke om Prima spiste opp sitt. Jeg mener Prima stjal den ene pilla mi… vel ho var fornøyd.
Plutslig skulle jeg på tur alene med dama mi- topp!! Da møtte vi en annen dame, og jommen var venndøl ho au… hei kanskje vi var i slekt?? Vel ho var tobent, så trolig ikke. Men ho kjente til oppdretteren min.
Det regnet ganske mye, og de tobente bruker LAAAAAAAAANG tid på å spise maten ass… gørr lang tid… så må de kjadde! Men endelig ble det nå tur, jeg fikk gå med slekta fra vennesla, og ho var så fornøyd med meg.
Vi dro til stranda, det var så gøy, vi bada, løp rundt. Jeg tøffet meg litt for venndølen og børna rundt og viste muskler- se her
Alle de tobente ble skikkelig sjarmert:)
og så holdt de på med noe blåsegreier ja ja. Vi firbente bada imens.
Vel hjemme, så spiste jommen de tobent igjen- LENGE.
Utover kvelden, ble det brodering, MER KJADD, litt kos:) og Eurovisjonen. Det ble en VELDIG sen kveld, for en høy mørk sjarmør…tjo. Dermed sov jeg hele natta.
Dagen etter dro vi igjen til stranda, mer bading, mer gøy- og de tobente tok helt av med disse såpebobler eller noe..
Vi var kjempetrøtte når vi kom hjem, så ble masse kos og avslapping.
Så reiste vi hjem, på hjemturen var vi på tur igjen. Det er så gøy med tur på nye steder- sjekk her:
Vel hjemme, så var jeg så sliten at jeg orket ikke si hadet.
Hele corona tida har vel vært om å være ute, finne nye stiler, nye sider av seg selv, finne nye hobbyer. Vel jeg har bare oppdaget en fin gammel hobby, tur. Jeg elsker å være på tur, bare være til. Være med venner, være i naturen, være med vofsen, være i noe større.
Jeg koser meg med å ta bilder, lære meg nye ting( jeg er skikkelig amatør). Men jeg elsker bål, varmen, fargene, lukten alt. Og jeg har ikke vært flink nok til å teste ut mat, det går mest i pølser og ostesmørbrød- men det er et mål i løpet av året.
Jeg er blitt tøffere, og synes det er gøyere å være ute når det er mørkt. Det hjelper med god hodelykt, god refleks og at en går steder en er kjent- da blir det ikke så skummelt.
Det er også veldig koselig å gå tur med andre, de koser seg veldig disse to:)
Jeg storkoser meg på tur, noen er lange, noen er ganske korte:)
Vi har gått mange fine turer i nærområde, og vi har dratt litt lengere unna. Det er så mange fine turer, det er så gøy å se nye områder.
Beklager at bilden kommer litt hulter til bulter:)
Men til jul fikk jeg stormkjøkken, det gleder meg meg til å teste mer ut. Ellers så er jeg jo veldig glad i hengekøya mi:)
Til hunden har jeg et godt magebelte, og en god sele. Går vi flere turer med sele etterhverandre, bruker jeg forskjellige seler- for å passe på å få trykket litt fra forskjellige steder.
Bildene fra hallen er bare for å vise at vi har trent pittelitt.. og med det mener jeg pittelitt:)
Hvor vi går finner vi ut av bøker jeg har, eller låner. Er veldig glad i noen løyper som går igjen. Av og til finner jeg nye favoritter.
Senest i går, fant jeg en helt nytt fantastisk turterreng:)Gleder meg til å gå den turen om igjen.
Jeg kommer til å savne å fyre opp bål, nå som bålforbudet kommer snart… Men jeg kan glede meg til høsten:) Ellers er jo båndtvangen kommet, det er jo litt kjedelig. Men da blir det kløvturer og sykkelturer- det er også gøy.
Jeg er blitt veldig glad i å være ute, det har jo mesteparten av Norge også- det er litt dumt for meg som ikke er så glad i masse folk på tur:)
En av de beste turene jeg har hatt denne våren var:
Svaberg, ikke et menneske, fine venner, knallsol, varm inn i margen, stillheten og roen.
Sol, bål, varmen fra sola som varmet oss så godt, lykkelige hunder, ingen folk, stille bortsett fra fuglesang, varm kakao og en sliten kropp.
Fine venner, helt nye plass, lykkelige løse hunder, variert terreng, plaketter med historie om stedene vi gikk forbi, ingen mennesker, hestehov og sol.
Sitte helt stille i lyset fra bålet og en fantastisk solnedgang. Trøtte, lykkelige hunder, gnister fra bålet, en god venn som kan det å både prate og være stille. Gleden over å bare være til i et slikt magisk øyeblikk.
Min aller beste venn, og min nye fine bålgenser:)
Jeg føler at vi har forandret litt fokus, er mer opptatt av trivsel, turer og være til ute, enn å trene og konkurrere… Turer med Prima betyr så mye mer.
Men nå er våren her, og hengekøyesesongen er begynt.
Helga før jeg ble syk, ble det endelig hyttetur. Det har lenge vært et savn, det er noe helt eget å være på hytta. Jeg finner roen, og senker skuldrene.
Den høye, mørke og kjekke ble ikke med denne gangen- han var allerede på tur med foreldrene sine- så da ble det ren jentetur.
Ble ikke den lengste hytteturen, og ikke de lengste fotturene, men vi fant nytt fint terreng, så vi var fornøyd.
Vi kom frem ganske sent, og var kjapt ute med å fyre opp- varme er viktig. Vi hadde egentlig tenkt å ta det med ro, kose oss litt- men så var det jo en sjans til en fin solnedgang- så da dro vi da:)
Vi fant også ut at vi skulle ta sånne lekre speilbilde i vann av hunden som jeg hadde sett på instagram- så da prøvde vi det…
Prima synes sånn var unødvendig tøys, og var lite samarbeidsvillig..og at ikke bading var lov. Vel- ho bare datt i vannet hun, sånn hele tiden.. faktisk uten lov…uten at det hjalp noe særlig.
Prøvde å få noen fine hodebilder før hun var søkkvåt… funka sånn der..
og solnedgangen- vel den ble ikke helt som vi hadde håpet.
Så vi dro hjemover, kalde, våte( hunden tar ikke hensyn når den rister seg), fikk dette som kveldens beste bilde:
Men ble en koselig kveld, men god prat, fyr i ovnen- kald hund(sjokk). Endte med dynepakking og tvangsligging foran ovnen.. for hunden skal ligge inntil oss, og ovnen er hele to meter unna- sukk.
Neste dag hadde vi satset på skikkelig fototur, men hytteområde var ikke som vi håpet, det var mer brunt enn høstfarger- så det ble biltur.
Vi fikk mange fine småturer, og flere steder med gode fotomuligheter. Vi spiste ved en demning, og oppdaget helt nye stier. Fikk masse gode bilder, men etter mange timer dro vi hjem- tar på å oppdage verden gjennom linsa.
Vel hjemme lagde vi hjortegryte, det er noe av det beste jeg har spist. Og koste oss med god mat, godt i glasset og bare nøt livet.
Kvelden gikk til med prat, håndarbeid og en veldig trøtt hund som durte litt på gulvet.
Neste dag ble det sen avreise, vi koste oss- vasket og rengjorde litt musebæsj- spiste god lunsj( ikke samtidig). Så dro vi hjemover for å se om vi kunne finne en godt sted å ta bilder- det fant vi. Se her:
Jada Prima tok et isgjørmebad- helt topp:)
Det var en utrolig gøy fotoshoot, storkoste oss- og Prima er virkelig så vakker i slikt landskap.
Vi dro også innom Frolands Verk, der ble det også bilder:
Vi prøvde på speilbilde igjen- Prima bada igjen…
Det var en fantastisk tur, og takk igjen for herlig hyttesamvær M:)
Jeg gleder meg allerede til neste tur, akkurat denne turen fabulerte vi om å dra opp der når det er snø- vi får se:)
Eg seie bare så du vett det Eg har så sinnsykt sans for deg Du e engel du e go som gull Ja bare så du vett det Men kossen kan eg sei det At eg digge deg eg digge jo deg
Gratulerer med dagen. Er helt vanvittig at du allerede er 7 år. Jeg fatter ikke hvor årene har blitt av
Vi har hatt et fantastisk år, skal fortelle mer om det siden. Men jeg er så takknemlig for at du finnes, og er min.
Du er der når natta er lang, når smertene er store, og tankene tunge.
Vi har hatt fantastiske turer sammen, vi har opplevd naturen. Vi har hatt noen turer med venner,og helt alene.
Du er blitt gråere i håret, men ikke i sinn:)
Du er like herlig blidfis som alltid. Takk for ditt utrolig gode humør:)
Takk for at du får meg til å føle meg elsket, og verdsatt.
Ja du har kanskje for mye utstyr, du får kanskje litt for mye mat og dill. Du blir trent, lekt med og mosjonert. Du får meg ut hver dag, du får meg til å oppleve livet på en annen måte.
Vi trives godt i lag. Du får meg til å bli et bedre mennesket, du får meg til å føle mer, og oppleve mer.
vi oppnår ting sammen, vi feiler sammen, og vi lærer sammen. Livet har blitt forandret i det siste, men vi er sammen
Jeg kjenner jeg er utrolig lykkelig for at du finnes, at du finnes i MITT liv.
Du er en utrolig hund, snill, smart, morsom, kjærlig, ivrig, gærn, rolig, herlig, motor til tusen, glede over livet, verdens beste trøst, vakker både utenpå og inni.
Det einaste hu ønska seg det va ein solskinnsdag – skyfri himmel ein problemfri time i gode venners lag – nykter, men svimmel svimmel av glede, så glad for litt fred det e’kje for møkje å ønska seg det men hu vet det ska nåke te det e for tidå ikkje sånn
Men kanskje jeg fikk det? Kanskje vi fikk det i helga?
Jeg tror det, jeg oppnår det jeg pleier på hytta- FRED og RO. I hele kroppen, og en dyp tilfredshet.
Det var ikke de lengste turene, ei heller de råeste plassene vi var. Men vi var sammen, vi var ute- og vi var bare til. Av og til er det nok.
Det funket visst å ta a matmor med på kurs, for nå er vi i gang. Det trenes på litt av hvert, triks, lp og litt rally. Kanskje det blir mer av bruks og nosework også. Det er jo gøy å trene hund:)
Men skal innrømme at det har gått mye i lp i det siste, og mye pirking. Heldigvis har vi en gjeng i AOH som liker å trene, da blir det flere treningstimer å putte på banken- slikt liker vi.
Det “dumme” med all denne treningen, er jo at frøkna blir litt rund. Så her er det strengt matregime:) Og siden jeg trener mer, må jeg også øke mosjonen, det fysiske er svært viktig for at Prima fungere i kroppen- når jeg presser henne på trening.
Foto: L.Tølkkø
Heldigvis har denne voldsomme varmen gitt seg, så nå er det jo mulig å trene.
Foto: L.Tølkkø
Foto: L.Tølkkø
Siden det er lenge siden vi har trent, så er et mange av de små finessene som har forsvunnet litt i glemselen. Så det er mye momenttrening, og pirking for tiden. Men det er gøy å se hvor mye som sitter igjen.
Foto: L. Tølkkø
Foto: L. Tølkkø
Det er mye lettere å trene når man er flere, og gøyere:)
Så vi har fått noen gode økter nå i de siste dagene- og har kost oss med å være i gang igjen. Så får vi se om det førere til noe. Først og fremst vil jeg ha det gøy, og finne igjen gleden ved hundetrening- vi er på god vei.
Det har ellers vært mye svømming på Prima, topp trening i denne varmen. I går fikk hun sin første sykkeltur på lenge, digg. Ble jo selvfølgelig bading også- det hører med.
Vi har også fått noen fine turer med venner, herlig. Så alt i alt en fin sommerferie- gruer meg å begynne å jobbe igjen….Sånn er det når ferien har vært bra:)
Vi dro på fototur, jeg og en venninne. Her er noe utdrag
Var en kjempefin tur i parken, og det ble mange bilder. Veldig mange bilder. Det var veldig tydelig at parken var påvirket av koronaviruset, men de prøvde å gjøre det beste utav det. Var veldig merkelig å være i parken akkurat i nå. Det var mye som var annerledes. Og selv om jeg mener mye og mangt om dyreparker, så er det en fin mulighet til å ta bilder av dyr en ikke møter til vanlig.