Nå har jeg frem til 8 mai og bestemmer meg for om jeg skal konkurrere i rekrutt.

Og jeg har vel egentlig bestemt meg for å bare hoppe i det, å gjøre det. En gang må jeg jo ta tyrene ved horna, og drite i konsekvensene.

Jeg har skrevet om dette før, og har vel egentlig ikke trent noe særlig på det. For mine to hovedproblem er:

NERVER- jeg blir så nervøs, jeg blir så ille at jeg spyr i dagevis før jeg skal konkurrere. PATETISK!!!!!

Mitt andre problem er at jeg synes ikke noen poeng som er under 10 er gode nok. Er perfeksjonist!!! Jeg kan dra meg til 9, 8 er ikke bra. Og fra syv og nedover går jeg i kjelleren og trolig forlater banen.

Første problemet må jeg bare jobbe med, og her er to måter:

Jeg kan gå flere konkurranser, og bare trene på meg og Prima i ringen. At vi skal føles bra. At jeg må overkomme nervøsiteten.

Den andre er å lære Prima å fungere når mor er så nervøs, og jo mer nervøs mor er, jo bedre går ho. Dette er vanskeligere å lære inn, for en kan ikke skru på nervøsiteten. Og en kan til en viss grad skjule eller overdrive kroppspråket.

Den første kræsjer jo totalt med perfeksjonisten i meg, nr to fungerer jo bedre men er vanskeligere å lære inn.

Dog blir matmor så selvopptatt at jeg glemmer størsteparten her: PRIMA.

Hun vil jeg at skal ha det gøy i ringen, akkurat så gøy at hun storkoser seg, men ikke glemmer hva hun skal gjøre. Og hvordan skal jeg få trent i det?

Jeg SKAL konkurrerer 23 mai. Sånn nå er det sagt!!!!!!