Stikkordarkiv: konkurranser

Tvil, sinne, sjalusi, sårhet,skam,glede,kompisglede,skuffelse alle de følelsene en kan ha av og til

Legg igjen en kommentar

OBS: INGEN AV BILDENE ER I TILKNYTNING TIL HVA DETTE INNLEGGET HANLDER OM. DET ER KUN FOR Å DELE OPP TEKSTEN!!!!!!

Jeg er nok et følelsemennesket, hvertfall når det kommer til hundetrening. og jeg har masse følelser, også disse vanskelige følelse som vi helst ikke vil innrømme at vi har,eller som ikke er pent å ha. Men vi har de uansett, så jeg vil heller være ærlig om det

Jeg har hatt masse tvil, tvil om jeg er god nok, om Prima er god nok, om jeg er god nok for Prima, om det er noe vits. Jeg har tvilt på oss, teamet som er Prima og jeg.Tviler på om det vi gjør faktisk har noe for oss. Frykt og tvil henger sammen, og med tvilen kommer også frykten snikende

 

Heldigvis har vi intelligens nok til å forstå hvorfor vi føler som vi gjør, og hvordan vi kan håndtere det. Det er nok en fin ting, men tanken og følelsene kan komme som korte blaff. Hunder har det lettere der, de føler mer i nåtid og tenker ikke så mye over ting. Dog har de fryktelig lett for å plukke opp våre følelser og humør- det er noe å være obs på.

Jeg kjenner ofte på skam. Skam fordi jeg føler jeg feiler i treningen, jeg gjør det ikke riktig, fordi jeg misunner treningskamerater som klarer det de setter som mål, fordi jeg blir frustert over Prima,  over at jeg ikke klarer å være et bedre mennesket.

Misunnelse den kjenner jeg på, og det er ikke noe som er lett å innrømme. Misunnelse når noen gjør det bra( som også gleder deg), men litt sånn sort blaff dukker opp, når noen gjør noe på en konkurranse som du(man kan jo mye lettere dømme fra utsiden av ringen) mener er helt feil, eller disk- og dommeren ikke merker det- og ekvipasjen gjør det bra. Særlig hvis det går utover deg.

Misunnelse over at andre klarer å takle skuffelser o.l mye bedre enn deg selv. At andre er mye flinkere til å lære av sine feil, og gjør det derfor mye bedre.

Skuffelse over å klare det jeg ikke vil er  ikke en skuffelse jeg er ukjent med. Siden jeg er opptatt av å gjøre mitt beste, så er det ikke til å unngå. Jeg er også skuffet over at jeg er så dårlig til å håndtere skuffelse.

Jeg har blitt flinkere til å håndtere følelsene mine, men absolutt ikke godt nok. Men jeg må være bevisst på at følelsene mine faktisk kan bli et hinder, et stengsel.

Kompisglede- den lykkefølelsen når treningskamerater gjør det bra. Når du får tårer i øyene hvor glade de blir, genuin glede over at alt arbeidet de legger ned lønner seg. Gleden over å se andre lykkes, se samarbeide og alt flyter. Den gleden er fantastisk!!

Sårhet når du føler at du er fullstendig naken, og du klarer ikke skjule hva du føler- og skammer deg over det- men klarer ikke å putte på deg maska. Det er da jeg stikker til skaus.

Glede over at du faktisk har klart måla dine, at alt har klaffet, du og vennene dine har hatt et bra stevne. Glede over at det har fungert.

Så har jeg noe jeg har kalt skamgleden: det er de gangen jeg har stått på pallen, og ser utover på de utøverene som ikke står der, og så føler jeg på skam og tristhet over at pga meg har de ikke oppnådd målene mine. Derfor er jeg nok ikke den personen som smiler mest eller brøler høyest når jeg står der- jeg føler så veldig med de som ikke står sammen med meg. unntaket er når jeg klarte champis- da brast det fullstendig for meg.

Noen av oss har nok mange følelser, andre har ikke så mye eller tar lettere på ting. Sånn er vi ulike. Dette innlegget ble preget av mye negative følelser, men jeg har mange gode også under trening- men de er jeg ikke så skamfull over.

Som feks

Smilet som lurer i munnvikene når du føler at du og hunden er i bobla, gleden over en fin runde i ringen, latteren som sitter løst i godt lag, når en klarer å le av hunden som gjør noe helt på jordet, sitte i godt lag og prate hundetrening, kjærligheten til bestevennen din som er med på all denne galskapen, herlige opplevelser og teamfølelsen.

Hvilke følelser er viktige for deg?

og hvordan håndterer du de “dårlige” følelsene?

 

Så var dagen kommet!

Legg igjen en kommentar

Dagen jeg har jobbet så hardt for, og Prima har vært med hele veien. Drømmen jeg begynte å drømme om for ca 2 år siden, som jeg har vernet og passset på- og nesten ikke turt å innrømme for meg selv engang- og ikke til andre.

For to år siden begynte jeg å satse på rally, og begynte å gjøre noe seriøst utav det- fant ut at skulle jeg satse, skulle det gjøres ordenlig.

For et år siden fikk vi nye regler, og nye skilt… da roet jeg ned og tenkte: her vil jeg heller bruke tida, og gjøre det skikkelig.

vi har begget jobbet hardt for å nå målet vårt- og på søndag 26 august 2018 klarte vi å oppnå målene våre:

Vi klarte championatet

Vi klarte championatet på under 20 starter, og vi har stilt sparsomt de årene vi har hatt konkurranser.

Jeg er så utrolig fornøyd med lille bisken, og for en rå og fantastisk hund jeg har som bare gir og gir.

Dommer var Ghita Fossum, og jeg håpet  få tatt championatet for henne. Jeg har hatt henne som kursholder, og dommer og synes hun er et fantastisk hundemennesket. Det var også på hjemmebane på Hove, og i klubben har vi noen fantastisk lekre sløyfer som jeg også har drømt og sigla på.)

Banene til Ghita er trange og ofte tekniske, det passer oss godt. Det var spennende og herlig  å følge de andre klassene. Se hvordan de koste seg sammen på banen, og noen som kanskje ikke koste seg like mye. Det var hyggelig stemmning ved ringen, alle var flinke til å applaudere og heie når noen gikk. Vi var et helt greit medium stevne med 41 startende.

Vi hadde også dommerelev, og det viste seg å være årets NM sølvvinner- kjente litt på nervene da ja.

Jeg hadde syklet langt med Prima på morran, og jeg synes hun virket litt for mye futt. Så jeg tok to feltsøk økt med henne,  og trente henne mellom hver klasse- det hjalp. Så når vi skulle briefe banen tenkte jeg- ohoi.. hur skal detta gå???

Jeg briefet så lenge jeg kunne, og følte fremdeles at jeg ikke var helt i mål.

Prima ble varmet opp fra første hund i ringen til jeg skulle inn- jeg var inn som nr syv.

Vi kom inn, hun føltes bra, jeg følte vi hadde kontakt- og vi gikk.

Banen var teknisk, og jeg følte vi hadde det greit rundt, og følte at vi var et team. Var fornøyd når jeg var ferdig, følte jeg hadde gjort et ganske godt løp.

Prima fikk masse ros, vi fikk ros- og så var det:

“så uheldig at du diska på det skiltet da, med tjuvstart”

Bom sa det, så forsvant den lykkefølelsen….

Jeg ble flat som en ballong,og ville bare gå en tur å prøve å få orden på meg selv.

Det var ikke så lett, for det var mange som ville prate- koselig( men ikke helt når en er så tappet for …luft/glede/masse skuffelse..) Men jeg tenkte ok, det ble disk- greit nok. Vi gjorde vårt beste.

Kom jo også på at siden jeg var i stevne komiteen hadde jeg jo jobb etter stevne så jeg kunne jo ikke bare stikke av…..

Tusla ned mot hytta, der var det premieutdeling- og jeg sto i mengden og jobbet med: DISKFJESET MITT- for hvordan bør en se ut når en skal hente kritikken med disk på??????????????

Så kom det til elite, og desverre var det mange disk… ja ja tenkte jeg- så er jeg ikke alene… Disken kom, noen jublet, andre var lange i fjeset, noen bare ja ja, andre så helt uberørt ut. Jeg jobbet fremdeles med hvordan diskfjeset mitt skulle se ut.

Så sier dommeren nå er det pallplass. Og jeg bare: eh hallo- du har glemt meg… jeg diska(inni hodet mitt).

Dommeren sier: ja på pallen er det kun golden: og min tanke var: hvem faen har golden, jeg har ikke sett noen andre golden på startlista, og ikke på stevneområde heller( jeg visste om en annen)…. så når de ropte opp navnet mitt så bare sto jeg der og tenke på diskfjeset mitt, og hvor den mystiske goldenen var hen….

Jeg var totalt overrasket og fullstendig forfjamset…

og ja det ble en del klemming, snørr og tårer- jeg var fullstendig overveldet. Prima som dere ser tok det mye bedre enn meg…

Vi klarte målet vårt- for en fantastisk følelse

Takk for alle som har støttet meg, heiet meg fram og har trodd på meg. Som har utholdt sutringa mi når det ikke har gått veien, og fått meg til å ha troa igjen. Takk til Prima for all treninga, at du alltid synes det er gøy å trene, at du gir alt på konkurranse og at du rett og slett finnes for meg.

Takk til dommere og stevneholdere som har gitt meg muligheten til å gjøre dette. Takk til AOH for et veldig fint stevne, takk til mine fantastiske treningsvenner som alltid er der for meg.

Tusen takk fra N RL champion Poecilias Pretty in Pink

Jeg legger ved filmen av løpet.

Primas andre år

Legg igjen en kommentar

IMG_1770

Vi begynte det nye livet som ettåring med masse turer med Lotus i utrolig vakre farger og herlig natur.

Vi trente både rally og Lp, og det var ikke den enkleste tiden å trene en pubertetslus…

Men vi klarte bronsemerket:)

Vi prøvde oss også på felt og blodspor med diverse uhell og hell….

Treninga bar preg av mye tenåring og frustrasjon for den tobente- og vi klarte endelig tannvis med rolig rumpe.

IMG_4010

Jeg begynte å kløve med henne- men akkurat denne kløven var en ekstrem skuffelse.. elendig. Men hun likte å kløve, og vi koste oss mest på tur i perioder.

IMG_5816

Vi traff også søster og mor igjen, gøy å se familien. Likheter og ulikheter.

IMG_4788

en fin toåring

IMG_4729

 

Vi dro på kurshelg, og fant utav noen ting.

Hun ble også røntget, og var fri både foran, bak og midt på.)

IMG_8666

 

Den tobente fylte rundt år, og det ble behørig feiret  på biblioteket med overnatting- for en herlig fest.

IMG_8327

Vi var på sporkurs med Geir.B Larsen og jeg lærte mye om både meg selv og hunden min. En veldig lærerik helg.

Hytteaug152

Mi feiret bøstan på hytta, og det er deilig med toåring i hus.

IMG_8275

Vi hadde noen fantastiske turer

IMG_7324

Vi badet mye

IMG_6984

IMG_6653

 

Filmsnutt

Legg igjen en kommentar

Bare en liten filmsnutt for å teste ut litt.

Nå er august kommet, og vi må sett oss mål, lage en god plan og sette igang med treninga. Det er litt seigt, jeg er fremdeles i sommermodus- Prima har løpetid.. og det så avslappende akkurat nå.

Men snart er det cup, stevne og mer treninger- så her må jeg bare ta meg selv i nakken. Jeg må trene, for vi har hatt alt for lang sommerferie.

Høsten blir travel, dog ikke så travel som jeg håpet på.

Jeg nevnte jo at jeg håpet på å bli med på noe jeg hadde søkt på, nemlig en Elitesatsingsgruppe- men jeg ble ikke valgt ut. Føler på både lettelse og skuffelse. Men jeg trøsteshoppet så det så.. hjelper på alt. Særlig når det inneholder den nye boka til Siv Svendsen og Maria Brandel. Litt mer hundeleker, og bursdagspresang til Prima:)

Men jeg håper jeg kan komme med på flere treningssamlinger i høst, og jeg skal jo på kurs med verdens beste Siv Svendsen- GLEDER MEG!!

Jeg skal også gå kurs i høst i stedet for å være instruktør, det blir spennende. Så blir det hvertfall en dag med innetrening med fine damer hver fredag, og kanskje noe mer- får se om jeg får plass. Det er begrenset plasser på innetreningen.

Jeg skal jo være med på både LP og RL cuper, og stevner- så høsten blir ikke rolig for å si det sånn.

Prima har jo bøsta snart, og det skal feires tre dager til ende- man blir jo voksen må vite(tror ikke Prima har fått det med seg) Så gode forslag til ville bursdagsleker, og fest blir godt mottatt.

Nei, jeg får løsrive meg fra Lars Monsen over fjellet og ta en klikkerøkt med treningskameraten min.

 

Heit fører og rå bikkje

Legg igjen en kommentar

I dag var det jommen treningssamling igjen, og dæven det var varmt… Mye varmere enn sist gang.

Dagen begynte med en god svømmeøkt, jeg ville gjøre som jeg gjør før stevner- og da må jeg gi henne veldig mye og god mosjon. Få ut litt krutt. Så det ble svømming og tur. Vel hjemme ble det å pakke, og komme oss i bilen. Fremme i Grimstad møtte vi turfølge, og reiste videre til Lillesand. Veldig spennende at det skulle komme både nye folk, hunder og ny plass. Det er jo kjempekjekt.

Jeg gikk en kort tur med henne når vi kom bort til stedet, og før jeg skulle dømme klasse 2- så trente jeg kjapt med henne.  Hun virket veldig på, og fokusert. La henne i buret, og dømte klasse 2. Spennende og litt skummelt. Men var mye fint i ringen, og mye fint å dømme/kommandere.

Så var det kl 3 som begynte med fellesdekk.

Den gikk greit, men jeg var litt spent siden jeg har tispe med løpetid på dag 9. Men det gikk helt fint, ho la seg på skinka- det kan jeg pirke på senere.

Så hadde vi fvf, og det begynte kjempeartig med rygging bakover:) Det var roligere og mer behersket i dag, men fører går fryktelig skeivt- kossen lærer en inn det…

Transportene var mye bedre, og det var fryktelig gøy å gå med ho. Vi koste oss igjennom programmet. Veldig stas.

Vi hadde kjent dommere, men det gjorde ingenting. Jeg belønnet også etter hver øvelse, og etter noen transporter. Hun var fin og fokusert, og jobbet knallbra selv om hun var fryktelig varm.

Klarte også ruta på første forsøk-YES

Vi hadde også apportdirigering, og jeg var spent- for vi har  jo ikke øvelsen inne. Men dæven døtte bikkja gjorde alt rett- ho imponerer!!!

Masse takk til Lotte  Nordli som tok masse bilder, er gøy å se etterpå.

Apportering over hinder gikk også kjempebra. Veldig gøy at ting plutslig  fungerer.

Avstanden var også bra idag, og jeg tror ikke hun flyttet så mye på seg.

 

Innkalling med dekk fungerte også tålig, vil gjerne ha en kjappere dekk, men igjen mer trening og generalisering.

Kl 3 ble delt opp i to deler, perfekt  få trent på.

Prima lå litt i buret, og så fikk ho litt avkjøling med vann- og lå og vente ute i teltet.

Heldigvis hadde vi telt med, det hjalp godt- men vi måtte også ha silvershade- og masse vann.

Vurderer også å kjøpe et slikt kjøledekken til Prima- ho blir merkbart sløvere i varmen.

Men ho er perfekt å trene med når ho har løpetid- for hun er så fokusert og lydhør:)

og slike kule fargerike leker har vi også lyst på….

Men alt i alt en kjempefin dag. Det kommer masse bilder av andre i neste innlegg.

Måtte bare få ned på papiret hvor fornøyd jeg var med Prima idag- det er gøy å være sammen når det fungerer så bra- HURRA!!!!

 

 

Treningssamling på jordet:)

Legg igjen en kommentar

Vi sto tidlig opp så frøken badedyr kunne få seg et bad før vi skulle trene litt.  Det satte gullmynten pris på. Vel hjemme var det bare å pakke, så kom skyssen og vi fikk stappet alt i bilen. Og det ble mye, med bur, silvershade, stoler, mat og div. Så var det å rigge oss til. Heldigvis så hadde eieren til denne hunden en veldig fin ide. Så av den ene silvershaden laget vi soltak- fungerte kjempebra(helt til sola tok oss igjen)

Det var heldigvis vannslange i nærheten så vi fikk spylt vofsene, og oss selv. For det var utrolig varmt, og hadde det ikke vært en liten bris- tror jeg vi hadde kovna alle som en.

Dette var rekrutten, og den vesle rekrutten var jo flinkere enn Prima- tjohei:)

Vi fikk beskjed om å være et livlig publikum- og noen var veldig flinke til det, jeg ble mest opptatt av å ta bilder- det affiserte ikke denne noe særlig.

Væmt, og så med floss på tunga….

Spennende og inspirerende å se andre i aksjon.

Så kom galematias. For jeg skulle visstnok dømme kl 1.

Blondine med heteslag here we come:)

Jeg fikk to fine ekvipasjer, som hadde masse godt med seg inn i ringen- spennende å se utviklingen deres fremover.

Publikum

Dommer suser rundt på banen, het i toppen, og rød på øra- og full forvirring for bane oppsett.

Det var gøy, slitsomt og vanskelig å dømme… det er så mye som skjer på kort tid. Og så var det med å huske da…. JEG SKYLDER PÅ VARMEN:)

Men jeg skremte ikke livet av de…( de var hvertfall i livet rett etter dømming),  og jeg døde ikke av heteslag- selv om jeg følte det slik en stund.

Jeg fikk ikke tatt bilder av alle. Kl 2 var det denne ekvipasjen som var med

publikum følger med… sånn nogenlunde:)

Så var det jeg og Prima sin tur. Og Prima synes det var utrolig morsomt at vi skulle trene igjen- det var kult det. Tjohei så kult det var. Hun kunne plutslig masse hun- som jeg ikke visste om.

Først ute var fellesdekken, og i det jeg gikk over ringbåndet fikk jeg gult kort. Jeg ble så forfjamset at jeg gadd ikke reagere- eller kanskje jeg var for varm. Pyttsann tenkte jeg- og det er det ikke ofte litt perfeksjonistiske blondiner tenker…… E SKYLDER PÅ VARMEN

Fellesdekken gikk helt utmerket, hun lå, jeg sto i en container og peste- og lurte på når hun kom løpende….

Nå skal det sies at vi har trent svært lite på dette, og Prima synes nok det var litt i overkant rart, så jeg fikk en : Heiaheiaheia mammamammma, der er du endelig igjen hund…  fikk lov til å roe ned litt på utsida av ringen…. og lurte på når jeg skulle inne igjen…. og sto og ventet på feil sted…. jada.

Fvf gikk etter forholdene bra, ho velger meg litt vekk. Og hun klarer ikke å holde full fokus i så lange fvf. Men ho kunne rygging, ho kunne stegforflytning( der fikk mi igjen for dansinga mi tar under Allsang på grensen hver torsdag kveld..) Så alt i alt synes jeg det var bra innsats.

Transportene var litt bob bob- de kan definitivt bli bedre. Det som hjalp meg i dag, tror jeg var varmen. But work in progress there altså.

Sitt og dekk under marsj gikk bra for Prima sin del, eieren visste jo ikke hvordan øvelsen skulle utføres så jeg skeina forvirra rundt- alt i alt kom vi bra igjennom det.

Innkalling med dekk var jeg fornøyd med under dagens forhold og med lite trening.

Ruta, her hang hun seg opp i forrige kon, og glemte å se seg for… bare løp. Fikk en påvisning, og tok en bra rute

Transportene begynte å bli bedre, men når jeg står og peser etter pusten(glemmer å puste, er jo blond) så finner Prima ut at da kan ho sjekke ut forholda…. ja vel ja…. det må jeg ta tak i. Tror det er både nysgjerrighet og overslagshandling på samme tid.

Apport med dirigering har jo nesten aldri øvd på, så jeg bare sa vi prøver- og regna ikke med at det skulle gå- og kjenner på den følelsen. Men gullmynten kunne visst sånn helt selv hun- så greit da????

Vi har jo også slitt veldig med apport over hinder, men det fikk hun plutslig til- rare lille dyret. Jeg ble så paff at jeg glemte å puste av det også- så generelt lite oksygen etterhvert på eieren.

Fremadsending rundt kjegle -der gikk Prima rett i rallymodus- og det var helt greit.

Avstanden, var veldig mye bedre- men det er hverken låste bakbein, låste forbein eller kontrollerte forhold- men ho ligger omtrent der ho starta(host)

Dommeren var ganske fornøyd- og synes det var mye bra. Det var fryktelig gøy å høre når vi tok en slik råsjans.

Prima fikk spylt seg, jeg måtte kose litt med denne vofsen i skyggen å ete jåbæh.  Tenk ho gikk et helt program uten opphold, og det gikk veldig bra. Rare lille gullmynten- flinkeste lille snusk. Ble lissom bare mer og mer fornøyd jo lenger jeg satt i skyggen:)

Men så måtte vi ut å heie litt på de andre også

Denne publikummeren hadde definitivt dagens søteste ører

Så var det FCI sin tur- og det er alltid spennende å se på- alltid mye fart.

ikke verdens beste bilder de to ovenfor, men jeg ler så hjertelig av utrykket på de..

Herlig å se flinke bikkjer og fører i aksjon.

Neseprøve

Belønning med rosa ball er viktig

Hva då????

og sola stekte hele tiden. Så når klokka dro seg over 16 var folk gjennomkokt og nesten fritert- så de fleste dro hjem.

Det hadde vært en FIN, FLOTT, VARM, SOLETE dag, og jeg håper å gjenta det:)

Takk for fotohjelp, takk for dømming, råd og tips.

Kjempegøy at noen trommet det sammen, og kjempegøy at folk kom og bidro.

Prima var fullstendig utslitt på kvelden- og det var den hummerrøde tobente også!!

 

PS: når vi kom hjem oppdaget vi blod på gulvet- løpetida er begynt!!

Finværet forsetter

Legg igjen en kommentar

Vi har nå hatt kjempefint vær i flere uker i strekk, det er deilig og uvant:)

Siden vi ikke skal noen stevner i nærmeste fremtid, har vi også trent litt mindre. Men vi trener dann og vann.

Nå har jeg kjøpt slalom, og hopp som jeg har satt opp i hagen, for på den måten få trent litt mer hver dag(håper jeg). Det er en billig og enkel slalom fra høøks, men den fungerer. Vi sliter med å få flyten i slalomen, og at hun faktisk går den perfekt fra alle kanter, sider og føringer.

Vi har også vært på noen rallytreninger, og der går det bra. Merker at det vi sliter med er gjennomgående- hun hører ikke etter. Dette må jeg ta tak i. Det fører til dobbeltkommandoer, irritasjon og at hun gjør som hun vil. Eller det blir feil å si- hun gjørd et HUN tror hun skal gjøre. Hun har nemlig ikke tida til å høre etter hva jeg prøver å si. Sånt blir det kluss av. Merker også at å trene ute er vanskligere, bra utfordring.

I lydigheten er vi så grønne begge to at der klusser vi like godt begge to. Ikke er vi sikre på utførelser, ikke er vi sikre på hvordan vi skal legge det opp- og komme oss videre. Her har vi lang vei å gå. Jeg må også legge en plan for kjeding, og styre stress/begeistring utover i programmet. Vi sliter også med at hun hører på dommeren- og ikke like mye på meg…….

Men vi begynner å komme i hakk med apport over hinder, her må det masse mengdetrening til. Ellers er alt veldig løst, og veldig usikkert. FVF er helt ødelagt( av rally) og må jobbes inn fra bunnen av.

Basta som er pysekatten i huset er her titt og ofte, og de går nå fint sammen.. tok bare fem år lissom…

Ellers så har vi hatt noen fine turer. Alt eksploderer jo nå, alt er så grønt, fuglene synger alt lever. Det er en fin tid.

Vi har hatt fine turer med venner, da går det mye i strikk og sele. Men å gå tur med noen som får gå løs i langline, og Prima ikke løs er et mareritt- ho har sikkert godt av det…. men det er bare slitsomt.

Vi har enda ikke kommet oss til hytta, det har skjedd så mye. Fremover håper jeg å få tatt en hyttetur.

Vi har også begynt syklinga igjen, og Prima synes det er stor stas. Jeg veksler mellom å ha henne fremme og ved siden av.

Vi er oppi ca en mil nå. Problemet nå er at det er så utrolig varmt. Prima takler varmen dårlig…

Men det er deilig å stå tidlig opp, sykle til havet, spise en frokost mens vofsen tar morrabad- og så tusle en rolig tur før vi sykler hjem. Fin start på dagen.

Som sagt vi har blitt litt late i varmen, men vi koser oss:)

2017

2 kommentarer

Januar:

Hadde innetrening både i LP og rally

I lp var fokus på fvf, ruta og avstandskommando og å kjede ting sammen.

Rally var bare vanskelig og demotiverende.

Jeg jobbet mye mentalt,og var glad for å droppe noen konkurranser.

Februar:

Forsatte å jobbe mye mentalt med meg selv, og kjente allerede nå på presset.

Deilig å ikke være med på konkurranse. Å være stevneleder var greit, men ikke høydare.

Mars:

Var på rallystevne i skien, og Prima taklet alt med glans,og klarte pallplass. Matmor taklet det ikke så bra… men koselig å være på stevnetur.

Fikk plutslig en LP økt hvor vi storkoste oss, og alt klaffet. For  en lykkefølelse.

Var også på en treningssamling som jeg fikk bra utbytte av.

April:

Hytteturen er mitt beste minne fra denne måneden.

Løpetid

Fine sykkelturer

Mai:

Rallystevne i Bø, hvorav jeg fikk et skikkelig gjennombrudd for egen maskin. Og klarte å omstille hjernen. Fikk to pallplasser, og enda viktiger en fin stevnehelg.

Jobbet enormt mye med mentale, og leste en av årets beste bøker om hundtrening.

Juni:

LP syken slo til for fullt, og det ble mye fokus på fysisk helse

Mange fine sykkelturer

Nye reglementet til rally kom

Klubbmesterskapet jeg debuterte i kl 2, med mindre gode resultater men menalt så klarte jeg å fullføre. Rallyen gikk heller ikke særlig bra,mye slurv og nervøsitet tror det ble pallplass.

En veldig bra treningssamling

Juli:

Tour de France

Ferie

Fysisk fostring

Treningssamling igjen:)

En veldig fin fjelltur som jeg har fryktelig gode minner fra

August:

Prima ble fire år, og jeg er utrolig stolt av vofsen min

Jobbet masse mentalt, og var nær ved å være utslitt

Jeg valgte å starte i kl 2 LP offisielt

Var på ferie, og tok Telemarkskanalen, for en opplevelse:)

Treningssamling igjen og atter en gang bra

Mye fine sykkelturer, og en fantastisk tur til Himmelsyna

September:

Det ble stevner, og vi klarte målene våre- dog er jeg ikke fornøyd. Jeg hadde håpet på bedre uttelling.

Det mentale fikk seg en skikkelig knekk

Oktober:

Var ekstremt treningslei

Hadde en kursgruppe, det gav seg utrykk i hva jeg skrev om på bloggen. Det viktigste av alt er en utrolig god grunnmur i all hundetrening.

November:

Øyelysning, var ingenting alvorlig.

Fått fire henvendelser om parring eller valper… fikk meg i tenkeboksen

fremdeles veldig treninglei

Fine turer, merker at må vekta ned og kondis opp på oss begge

Ble fremdels jobbet mentalt, men er skikkelig sliten og unner meg en lang ferie.

Desember:

Bare fest og morro……

Mye turer

Mye gøy

Lite alvor

Masse fine gaver

Masse god mat

og en lykkelig gyldenlykke

Året som kommer vet jeg ikke hva bringer, eller hva som skjer. Akkurat nå har vi ferie fra alt.

Takk for all støtte og hjelp for å klare målene våre, dere vet hvem dere er:)

RL I,II,III, LP I,II Poecilia’s Pretty in Pink

Det aller viktigste: min bestevenn:)

 

Syting og klaging

4 kommentarer

Blir litt forundret over hvor mye syting det er i mange miljøer.

I utstillingsmiljøet er det jo kjent at det er mye syting, og mye rare unnskyldninger for at de ikke oppnår resultatene sine.Som feks:

  • Den og den vinner alltid, ligger sikkert med dommern.
  • De kjenner dommeren, derfor de alltid får cert
  • Dommeren er utenlandsk, kjenner ikke standarden
  • Dommeren er bare vant til hunder fra sitt land, vi i Norden har større og tyngre hunder.
  • Hallo… jeg har hannhund, og de borti kroken der har med seg høyløpsk tispe bare for å ødelegge for meg
  • veldig dårlig underlag
  • Han trakk opp ballene for det var så kaldt
  • Den halter ikke, det var skittent teppe
  • Den hunden så stygt på min hund
  • OSV OSV OSV

Det er mye sjalusi og drama rundt utstillingsringen… og har vært borti ganske heftige episoder hvor en bare må riste på hode over folk. For folk som konkurrerer med hunder, har ofte veldig dårlig antenner på vanlig normal høflighet. Det er forbløffende hvor frekke, sinte og meggete folk kan være.

Det er mye rart i de andre hundesportene også, det mest vanlige er at:

  • hunden får skylden
  • dommeren får skylda
  • andre hunder får skylda
  • miljøet rundt får skylda
  • ringbåndet får skylda
  • fugler får skylda
  • biler som starter opp får skylda
  • dører som slamrer får skylda
  • folk som prater får skylda
  • folk som ikke prater får skylda
  • utstyret får skylda
  • sola får skylda
  • været får skylda
  • godbitene får skylda
  • underlaget får skylda
  • stevneleder får skylda

som sagt alle ting brukes. Og det er uhorvlige mange unnskyldninger der ute. Og mange  av de er rett og slett i mine øyene uhorvlig dumme.

Hvis du har en hund som er redd for andre mennesker, og ikke tåler fremmede som tar på den. Da får du faktisk la vær å konkurrere, eller bryte konkurransen hvis du ser at et slik skilt dukker opp. Man kan ikke ta hensyn til at nevrotiske hunder skal få det slik de vil.

Hvis hunden din stikker og angriper andre hunder når den er løs, så får du la vær å konkurrere da. Du kan ikke forvente at andre på stevne skal synes det er greit å få en dårlig opplevelse fordi du VIL konkurrere

Du kan ikke forvente på et stevne at du får det som du vil, fordi du vil det. Det er derfor vi har regler. Da blir det likt for alle.

Hvis du vet at hunden din reiser seg på fellesdekk, trenger du å stille på stevner å ødelegge for andre?

Hvis du er så opptatt av å konkurrere, og har en syk hund som må medisineres eller dopes for å konkurrere,hvorfor setter du ditt ønske om å konkurrere foran velferden til din hund, og respekt for andre utøvere?

Ville du likt å konkurrert mot andre som var dopet?

Klag gjerne på dommeren men bruk de rette instanser

 

Kanskje vi bare burde bli bedre til å være ærlige mot oss selv, og innrømme at vi ikke er gode nok, eller at dette ikke passer oss.

Tør du?

 

 

 

Høstens store utfordring

Legg igjen en kommentar

Jeg har tatt litt av i det siste, og blitt tøff i nesa. Jeg skal hive meg ut i ting, og gjøre ting jeg egentlig ikke tørr:)

Jeg skal konkurrere i både rally og lydighet i nye klasser i begge disiplinene.

Jeg skal bruke sommeren til å trene, og jeg må trene mye… veldig mye. Jeg prøver, så ser vi hvordan det går. Jeg skal utfordre meg selv, og konkurrere. Jeg har skrevet opp 11 stevner, jeg har ikke råd til alle- men jeg satser på å prøve noe av de. Dette blir konkurransehøsten for alle penga. Så får jeg virkelig kjørt meg på det mentale.

Jeg innser også at dette er et virkelig stort steg, og at jeg kanskje ikke klarer å bli så klar som jeg vil på den korte tiden- det er vanskelig for meg- men det er en del av utfordringen.

Og siden vi vet nå at det kommer nye regler til nyttår i Rally, hadde det kanskje vært gøy å prøve på et napp i løpet av høsten, om det blir gjeldene etter nye regler vet jeg ikke noe om..

Men hvordan ligger vi ann:

  • slalom- hun har en slags forståelse for den, men det blir fort feil og hun er usikker. Hun løper rolig i den,og det skal hun forsette med- vil ikke ha fart i den.
  • sidebytte foran – er den mest krøkkete av de to. Kommando blir: foran høyre- må trenes så den flyter godt, nå stopper vi helt opp.
  • sidebytte bak- den faller oss lettere, kommando: bak(høyre)
  • høyreføring er elendig, den skal læres inn godt og grundig, er fremdeles usikker på kommando- hva bruker dere? Kanskje right.
  • fremadsending- denne må læres inn. Lære inn god fart til kjegla, så stopp og så en kommando. Husk låste ben. Kommando: kon
  • avstandskommanderingen- den skal nok gå- men her er jeg redd jeg skal begynne å la ting skure. I lydighet må hun ikke røre seg i avstand, i rally kan de røre seg litt. Her må jeg være streng og konsekvent. Kommando- sitt opp, ligg
  • dekk under marsj, kall inn i fart- denne tror jeg ikke blir noe problem, bare pass på albuene.
  • helt om fra hverandre, helt om mot hverandre, palme, hjerte osv- her kommer vi til å slite- her blir det ofte tjo og hei og hurramegrundt. Og det er like mye matmor som har hjernestans her….mye trening her.
  • Sitt- gå ifra og kall inn over hinder- ærlig jeg skjønner ikke helt hvorfor dette er en Elite øvelse… denne tror jeg går helt greit.
  • Sitt ved matskål- innkalling- litt av det samme som den over.
  • Her må det jobbes ekstremt mye, og øves inn mye på veldig kort tid!!!

I lydigheten er de store bøygene Ruta og innkalling med stå. Men jevnt over må alt bli mye bedre, VELDIG Mye bedre. Den andrepremieringen sist svei.

Og jeg må huske å prøve å nyte sommeren også:) Vi har nesten ikke tid til sånt.