Stikkordarkiv: Løpetid

Løpetid

Legg igjen en kommentar

Jeg skal bare notere litt for meg selv om løpetidene til Prima.

Det jeg vet er at

  • Ca 1-2  mnd før blir det mer markering, ho blir roligere i hodet, og er enklere å trene med. Fremdeles aktiv og elsker å gjøre ting.
  • Hun løper med ca 9 mnds intervaller
  • Hun løper gjerne litt over 21 dager
  • hun er like grei i gemyttet
  • hun sover mer i løpetida, er roligere, og ikke like aktiv
  • Blør ganske heftig, fram til midten, så er det mindre etterpå
  • Kan begynne løpetida med utflod, gjerne mørk og lite av den
  • hun får mye bedre appetitt
  • en til to uker før løpetid så roer markeringen seg, og hun blir mindre rolig- så starter markeringen igjen.
  • går veldig greit med truse

Dette er intervallene hennes:

  1. 17.juni 2014(9mnd)
  2. 27.mars 2015(8,5mnd)
  3. 7.desember 2015 (8,5 mnd)
  4. 9.august 2016 (8mnd)
  5. 12 april 2017(9mnd)

Da teller jeg med måneden med løpetid.

Så nå er det løpetid og båndtvang- like greit.

Treningen har gått fint fram til nå, og hun er like gøy å trene med- hun går bare ikke like fort opp i stress- og er mer med i hodet. Håper det er noe som snart setter seg generelt hele tida:)

 

Rallystevne i Skien

2 kommentarer

Så var dagen kommet. Jeg skulle på årets første stevne. Jeg hadde øvd, jeg hadde tenkt igjennom, sjekket og vedtatt. Jeg følte meg nogenlunde klar. Jeg hadde endog planer om å takle en disk…( mer om det senere).

Jeg tenkte søren også at vi skulle stille klokka en time frem, litt mindre søvn på en allerede kort natt. Jeg hadde planer om at jeg skulle visst det ikke var frost på bakken, ta Prima på årets første sykkeltur. Fint både fysisk og psykisk. Alt var pakket og klart. Det var hardt å stå opp, og sykkelturen jeg hadde planer om å ta ble utsatt for pga klokkestilling var det jo mørkt ute….. Men vi klarte å skvise inn 7 km.

Klokka 8 var vi klare for avreise, vi plukket opp en tredjemann- og da ble plutslig takboksen kjekk å ha- for den bilen ble full. Godt humør på vei innover, og plutslig var vi der.

Hallen var kjempestor, og det var flere haller inni. Vi var i  en grei hall, med klatrevegg- det affiserte Prima lite. Det var også teppe på gulvet i hallen, og en ganske liten ring. Vi kom oss inn, satt oss på plass- og skulle virkelig kose oss, slappe av og se på de andre deltakerene. Det er hvertfall sånn det er i hodet. Virkeligheten er at du flyr på do som en lekk sil, du sitter knapt ned, og mat glemmer du helt bort. Tok Prima ut noen ganger, og hun var på, og virket klar. Banene virket greie, og dommeren så blid ut.

Så var det snart kl 3, jeg beinfløy litt mer på do.. Prima var veldig varm-og virket litt slapp. Men en slapp Prima er jo nesten som en normal hund:)

Så fikk jeg se litt av banen, det var lengdehinder(fasiken) tunnel(atter fasiken) og vi skulle forsere tunnelen 3 ganer( fasikenihelvete, fanden). Kjente hjerte synke,og tenke at jeg skulle ta en disk med et smil.

Brifiengen var vanskelig, stressende og jeg følte jeg ikke husket banen.

På oppvarmingen er det første gang jeg ikke har gått banen på lissom…. vi bare dreiv rundt der…. Så var det vår tur.

Jeg kom ut fra banen, klarte ikke å puste, var helt tørr i kjeften og på gråten. Jeg var sikker på at jeg hadde disket…. og ikke lenge etterpå kom tårene. Se her ja. Her var det noen som tålte en disk.(ironi) Hadde jeg ikke fysisk blitt stoppet hadde jeg nok stukket av. Jeg tørket tårene og gruet meg til å gå premieutdeling med rød nese…. og føle meg som en dust…( sliter fremdeles med denne elegante diskhåndteringen min)

I mitt hode skulle det bli så fint, og greit med disk. Jeg skulle ta det med et smil. Jeg skulle holde maska like fint som runner up i Miss Univers- det skjedde ikke!

Men jeg ble ikke sur, jeg ble ikke sur, irritert, sint el på Prima. Det er fremskritt. Så Prima ble dilla med,og fikk litt vann. Så var det premieutdeling, i forkant var det noen som kanskje lurte på om det ikke ble disk allikavel- jeg trodde de IKKE!!!

Stor var overraskelsen da jeg IKKE disket, men kom på tredjeplass…. det er det sykeste. Helt snålt. Og siden det var retrieverklubben som arrangerte ble jeg også beste retriever i klassen. Det var en artig vri.

Hele opplevelsen var snål. Men det var gøy også:9

Jeg fikk prata med folk, kjadda litt. Sett en lekker jaktgolden hanne( Prima som snart har løpetid synes også han var rett snasen).

Og etterpå møttes noen av også og spiste etter stevne, det var koselig. Innen jeg kom hjem var jeg på besvimelsens rand.

PS:

Jeg må lære meg å gå banen normalt, og i normal gange selv om jeg gruer meg til skilta. Jeg må også  være obs på Prima, og håndtegn. Jeg må overtrene, og jeg må virkelig lære inn: hør på mora de okke som! Eller: ikke tenkt sjæl, hør etter!

En snål dag, med en koselig avslutning.

Kjekk herremann. Solsvingens Chablis. Det var flere flinke golden der. Er jo gøy å se forskjellige typer av sin egen rase.

Dette tror jeg er:Jacklains Bissy Buttercup

Dette er Liz Jada. Veldig morsomt at jeg kjenner broren Lotus veldig godt, masse bilder av han på bloggen.

Dette tror jeg er:Goldhøjdens Graziella

og siden Emil mener bestemt at Prima har løpetid, så regner jeg med at den kommer ganske snart. Da blir det nok en mnd med litt hvile. Jeg skal være hjelpeinstruktør, veldig gøy men en får ikke så mye tid til å trene egen hund.

 

 

Året som er gått

Legg igjen en kommentar

Så sitter vi her da igjen, et nytt år er på vei, og det gamle takker for seg.

Så jeg tar en oppsummering av hva som skjedde i 2016.

Januar

Lite som skjedde, frøkna hadde løpetid og vi koste oss med  ta masse bilder i snøen. Vi var også på et greit kurs med School4dogs

Februar

Her var nok det store at jeg var på foredrag med Wergård, og fikk et helt nytt syn på meg selv, og min trening. Og det er noe jeg har jobbet med i hele år, og trolig kommer til å forsette med. Lærte ekstremt mye av det.

Var også veldig deilig og utrolig gøy å vinne kl 1 begge dagene i Rally. Med det var tittelen i boks.

Mars:

Dette var påska, og det ble utrolig mange fine turer med venner. Storkoste meg med å være ute, og bare nyte vennskap, god prat, bål og hundene.

Jeg ble også 3 best i Cupen sammenlagt i lydighet, veldig morro.

April

Det gikk i det jevne med turer og trening. Jobbet mye med det mentale på meg selv.

Mai

Det ble mye trening denne mnd, og vi gikk også stevne på Hove. Som ble delt førsteplass:)

Vi hadde en fantastisk hyttetur, jeg elsker hytteturene

Jeg fikk også en real smell på trynet, og brukte tid på å komme meg igjen etter den. Men jeg prøvde på nytt, og fikk pallplass.

Juni

Vannhale, masse trening og mye fint vær oppsummerer juni mnd.

Juli

Sporing, felt og masse bading. Vi fikk også de nye lydighetsreglene.

August:

Prima ble 3 år,mental trening fortsetter, lite trening ellers, løpetid, ellers fin mnd med fine turer

September

Jeg fikk meg en ny en på tygga, to nuller på rad… og jeg sleit.

Var på fantastiske hyttetur igjen, og det ble mange fine turer. Jeg jobbet med det mentale, og var nok litt sliten og lei.

Men vi klarte å karre oss til pallplass i lydighet og i rallystevne

Oktober:

En fantastisk hyttetur er det beste minne fra denne mnd. Jeg jobber fremdeles med meg selv, og Prima får trent ganske mye også.

Det ble også gjennomgang av de nye rallyreglene, mye gøy.

November:

Vi prøvde tredemølle for første gang, matmor var nok sliten og mimret mye.

Jeg var på Ghitakurs, veldig stas og veldig lærerikt. Det viste seg at jeg lå på pallplass i begge cupene vi hadde vært med på.

Desember:

Jeg var på Siv Svendsen kurs, kjempebra. Ellers turer, fint lite trening. Fin aktiv jul. Jeg fikk titler på vofsen. Matmor har allerede begynt å tenke fremover.

Det var året vårt, det har jo skjedd masse.

Hilsen Prima og Edb

PRIMA Prima

2 kommentarer

Nå er løpetiden endelig over. Så utrolig deilig. Vi har fått trent utrolig lite disse nesten fire ukene det har pågått- og enda mindre i juli. Så nå har vi hatt trenings fri veldig lenge, og det som er dumt med det er at det er så vanskelig å starte opp igjen.

Vi har blitt slappe og late begge to, Prima er endog blitt tjukk.Matmor har alltid vært litt rund, så nå er det slanking på begge to:=)

Men i helga var vi på stevne. Hadde egentlig tenkt å ikke starte, da løpetida drøyde lenger enn forventa. Men jeg skulle være med som heiagjeng. På vei dit ble jeg utfordra på hvorfor jeg ikke starta- så da begynte tankeprosessen………

Og tenkte: hvorfor ikke gjør det du er redd for? Å starte uten kontroll, lite trening, lite forberedelse, og helt plutselig.

Jeg kjente på nervene, styggen på ryggen, kontrollfriken…… og starta okke som.

Hadde gitt streng beskjed til meg selv: jeg skulle være fornøyd med alt over 5.

For de som kjenner meg så vet dere at dette var rått photo IMG_9262_zpsth8mxicj.jpg

Så jeg dro til fjellet, klatret det og kom ned. Vi gjennomførte! Og det endte med at vi gjennomførte til en 2.plass med 179 poeng:)

Det var utrolig morro, og uventa. Og jeg vet nå at grunntreningen sitter- Prima vet hva jeg forventer av henne i øvelsene. Det som var litt minus var at jeg satt meg foran Prima.

Prima gjorde øvelsene fordi jeg ba henne om det, ikke fordi hun hadde lyst. Men allikavel så jobber hun, for et fantastisk vesen:) Utrolig bra gjort av en sliten hund. TAKK!

I buret lå hun som en drøm, kjempedeilig å vite at der fungere hun så utrolig bra.

Det var en veldig koselig dag med fine folk rundt ringen- sola brant i nakken og alt var kos.

Neste dag var det Rallystevne, og da var jeg litt mer: siden jeg starta i går så kan jeg vel gjør det i dag også?

Den natta slet jeg med tunge tanker, nerver og styggen på ryggen- det endte med at jeg gav styggen på ryggen en på tygga- og bestemte meg for å starte. Men høy i hatten var jeg ikke.

Vi ankom, og pga litt av hvert var det ikke full kontroll på ting og tang, litt kaos. Det likte ikke kontrollfriken i meg, og dommeren visste jeg hadde kjempevanskelige baner, det var agility på samme område- så styggen på ryggen var kommet tilbake selv med knekt kjeve, og utslåtte tenner:)

Men det var varmt, brifingen gikk sånn tålig. Banen var teknisk- det passer meg bedre enn sånn hu og hei baner- perfeksjonist som jeg er. Måtte be om hjelp av en venn for plutselig kunne jeg ikke regler eller skilt eller noen ting…..

Var ekstremt obs på at dommeren var på banen før jeg entret. Kom inn, kjente nervene strammet kroppen min- og gikk. Jeg kjente på nervene og at jeg ikke likte meg- men jeg var samtidig i bobla for jeg enset hverken publikum, eller dommer. Vi kom igjennom, Prima var kjempebra, noget ufokusert- men prøvde alt hun kunne. Glemte å belønne godt, og var helt pest etter opplevelsen. Men treningskameratene på utsida sa at jeg ikke hadde disket- da var alt greit. Disk er blitt min store greie nå. Livredd for disk, kjenner jeg er kvalm bare jeg skriver det.

Igjen var jeg fornøyd med å ha gjennomført, håpet og trodde på napp- og endte på 2.plass med 197 poeng. Utrolig fornøyd, og ikke så lite sjokket over både meg og Prima.

photo IMG_9346_zpsc7qetqay.jpg

Igjen stekende sol, kjempefint med kjente å skravle med på utsida. Men det ble fryktelig mange lange timer- var veldig deilig å komme hjem. Totalt utslitte begge to.

Men for noen fjell vi klarte å overvinne:)

Løpetid

Legg igjen en kommentar

Er egentlig bare et notat for meg selv. Prima er nå på dag 15 i løpetida, og de siste fem dagene har hun vært mye roligere enn vanlig. Jeg har nå ingen problemer med å gå tur med hun i flexiebånd- og hun bare tusler og snuser( og pisser). Trekker nesten ikke, og noen ganger må jeg trekke henne med meg.

Hun er blitt enormt matglad, alt glir ned. Men lar jeg en bolle med chips stå fremme, så er den urørt når jeg kommer hjem fra jobb. Hun stjeler ikke, og tigger ikke mer. Men er mye mer interessert i mat. Jeg kan tilogmed bruke iq leker med mat- noe som hun ikke har villet/orket prøve før. Nå jobber hun for harde livet. Men det er utrolig forskjell på hunder og raser. Dette er samme leker som jeg hadde til dalmisene, de prøvde to ganger så kunne de det, og glemte det ikke. Prima får det til,men det er like mye iherdig innsats og flaks enn at hun faktisk forstår det. Rare dyr.

Hun er rå å trene med, i både lek, og spesielt matbelønning. Er med, veldig ivrig, men mye mer ufokusert og klarer ikke helt å konsentrere seg så pirking har ingenting for seg.

Hun har blødd jevnt mye, og er flink til å vaske seg. Har ingen problemer med å ha på truse inne, eller på trening. (husker noen dalmiser som hadde laget konfetti av både innhold og truser)

Gleder meg til løpetida er ferdig, akkurat nå er det en blanding av snegle og hannbikkje jeg har:)IMG_2545

Forventninger og forhåpninger

Legg igjen en kommentar

Nå for tida, så går tiden til å vente på at Prima skal få løpetid. Jeg venter så mye, at jeg glemmer å trene mens vi venter. Jeg glemmer at jeg kan trene små ting, og bygge blokker til senere bruk. At jeg kan trene på detaljer og småpirk. At jeg kan trene på de tingene jeg ikke har tid til ellers.

Planen var jo å ha treningsfri i juli, og det har vi mer eller mindre klart. Og akkurat nå så føler jeg med demotivert, og motivasjonsløs.

  • Jeg har ikke meldt på noen stevner for da får hun sikkert løpetid
  • Jeg vurderer å ikke melde på stevner for da får hun sikkert løpetid når det stevner begynner.
  • Jeg har ikke råd til å kaste penger utav vinduet på stevner, hvis hun får løpetid- noe hun sikkert får når jeg bare melder på
  • Skal hun nå ikke få løpetid som hun pleier, så jeg ikke bare mister over en mnd med stevner men to??

Som dere skjønner det er noe dårlig fokus for tiden på både hund og eier. Så ventetida er ikke over ennå.

Så leste jeg noe Chris Froome hadde skrevet på FB. Ja jeg følger Chris Froome, ja jeg griner når jeg ser han i den gule trøya, og ja jeg griner over jobben han og teamet gjør for å klare å gjøre det så bra. ( og så nevner vi ikke dopingspøkelsene som gnager i bakhodet). For etter tre uker med TdF hvor jeg følger hver sending, så blir jeg stadig imponert over hva som ligger bak.

Her snakker vi virkelig dedikasjon, motivasjon og målrettet arbeid, over måneder, og år.

Så kjenner jeg på mine følelser, og innser at det er trolig helt normalt å føle sånn av og til. Så da får vi bare surre litt rundt oss selv, og vente på løpetidskarusellen:)

Nå har det tilogmed blitt vedding på når den kommer, hva tror du?

  • hun markerer mye mer på tur, og snuser mye mer
  • hun er slappere
  • hannhunder er mye ivrigere

 

Men dette innlegget faller jo helt fra hverandre… litt sånn som treninga mi for tida.

Men det Chris Froome nevnte er dette sitatet:

Obstacles are those frightful things you see when you take your eyes off your goal

 

photo IMG_8897_zps5gcubrqs.jpg

Løpetid og treningsfri

Legg igjen en kommentar

Prima har løpetid, og selv om hun sikkert ikke hadde hatt vondt av å trene, så tar matmor takknemlig i mot. Matmor er nemlig særs lei av trening. Eller trening som skal føre til konkurranse.

For to ting har jeg lært det siste halvåret:

Jeg liker virkelig ikke konkurranser

Jeg har konkurranseinstinkt, men ikke vinnerskalle.

Så nå skal jeg nyte, å ikke trene en ting, jeg skal ikke konkurrere før langt ute februar.

Så nå blir det trening for gøy, mer shaping, mer triks, mer grunntrening.

Og masse fysisk mosjon, nå blir det tre uker med båndturer- da er det viktig å være kreativ.

Prima er fornøyd så lenge noe skjer. Tur er enda viktigere, mye snusing og må lese sladrepressen grundig- sånt pleier ikke gullmynter ha tid til.

Så i jula skal vi bare kose oss, og bare være oss to uten mål og mening.

Fine lille gullmynten min

IMG_8281

Snart er det kurs, tjo hei

1 kommentar

Imorgen er første kursdag, og vi gledegruer oss. Eller jeg gjør. Prima er nok klar for show- tjo hei. Matmor er litt mer betenkt på akkurat det. Vil helst gjøre et tålig inntrykk, Prima vil bare ha party. Og det regner jeg med at det blir. De andre på kurset har jo hatt to kursdager som vi ikke har vært på, pga løpetid. Så her skal vi komme å lage litt party og forstyrrelser- tjo hei. 

IMG_4104

Her er nok årets siste snø, og Prima var overlykkelig. Snø er lykke.

IMG_4173

Og når man kan bade, base i snøen, og så bade igjen-herlig liv!!!!

IMG_4184

Nå nyter vi våren, og det ganske kjedelig men utrolig viktig med båndtvangen nå. Og det er så trist at så mange bryter den. Og så unødvendig. Her sykles det, bades og masse turer i bånd både med kløv, kjetting og å dra på matmor:)

Ellers trenes det på lydighet, og hu og hei har  noen blitt våryre- det flakser og fjoller i den lille pøbelen. Men det er gøy, for hun vil vil vil vil. Det er så gøy å trene med henne. Lille rare fjolla mi.

Fremover blir det heftig og artig. Vi gleder oss. Så kanskje vi skal konkurrere i løpet av sommeren……

Jeppe har dratt, og vi har gått blodspor.

4 kommentarer

Og vi har hatt det veldig fint. Jeppe synes at Prima var såpass fin at han ble sånn litt vel amorøs, så de ble skilt når de var uten tilsyn, og på natten… sukk sa begge to. Prima var jo henrykt, ho trodde jo Jeppe ville leike, rar leik, men leik er leik:)

Vi har hatt masse fine turer, og det ble noen herlige opplevelser. En fin påske som inneholdt: Sol, Hunder, Turer, KvikkLunsj,God mat, Krim, Bål, Appelsin og fin natur.

IMG_0957

Vakker natur med vakker venn- livet er herligIMG_0994

Etter turer på nesten mila pr dag, var det som regel slik hundene så ut hver kveld. Tilogmed Prima var utslitt. IMG_0996 IMG_0998

Da var det godt med BOT dekken, litt griseører og en varm god armkrok. Slitne vofser = god samvittighet.

IMG_0982

To mer våkne og opplagte sjarmtroll klare til å nyte en ny dag. Veldig koselig med besøk, men besøket er en skikkelig morrafis- kvart på syv var det seneste jeg fikk sove……

IMG_0985

Vi har hatt fin bytur med kløv, kvikklunsj på brygga og se på livet.

Vi har også valfartet i skogen, på landevei, møkkete grusveier og sølete stier, svaberg og snø. Vi har gått tur i det meste og kost oss.

IMG_0987 IMG_0988

Og jeg fikk prøvd å sykle med gullmynten for første gang- og det gikk utrolig bra. Storkoste meg, ble bare 4km på første tur, men gleder meg til vi virkelig kan ta gode turer. Matmor har også fått seg noen fine turer på sykkel, og jeg elsker å være i gang igjen.

IMG_0989

Dette var årets påskemote. ROSA truse og BOT dekken- skikkelig stilig.

IMG_0991

På vei til årets første blodspor lagt av J.J.

Årets første blodspor, gikk litt sånn i hu og hei i en veldig  fart- kort oppsummert. Ho går bra, ho vet hva ho skal, men det går alt for fort. Pga høy fart ned bratte skråninger, må jeg stoppe henne, og hun faller litt utav sporet. Men klarte å ta seg inn igjen med hjelpe. Men så gikk ho utfra sporet, og gikk på vilt- knurrrrrrrrr….. Da mistet jeg troa på at ho gikk sporet, og ble forvirret. Det hjalp ikke. Vi fant sporslutt, men vi hadde vel knapt klart en tredje plass…… søren. Her er det mye jobbing fremover.

FARTEN må ned, dette må jeg ta tak i- NU.

Ho jukser i svinger og vinkler, litt pga fart, mye pga slurv. Tar mye på overvær.

Ho går etter vilt, og glemmer sporet…. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det.

Hva som er planen min?????

Flere spor, lengere spor, la de ligge lenger. Ha mye enklere terreng, det var svært kupert i dag, med tungt terreng og mye kratt osv. Det går for fort, jeg klarer ikke å henge med, stokke ben, og følge med på hund eller hvor sporet går. Jeg trenger mer erfaring.

Så her må det bare spores.

Fikk også tips om å lufte ho mer før ho går sporet: men etter 4km sykkeltur og tur på 40 min for å komme til sporet- så kan det ikke være nødvendig å gi ho mer.

Tror ho var heit i dag.

Sporet var ca 12 timer gammelt, og ca 300 meter i svært krevende terreng- hadde knapt fått gult som premiering..

Men ho har ikke glemt hva hun skal gjøre, og hun elsker det!!!

IMG_0998Men slik ser altså en sliten og fornøyd PRIMA:)

Jeppe er kommet

2 kommentarer

Og det var tydelig at Jeppe gledet seg, for han hoppet inn døra når han kom:)

Prima ble overlykkelig, og jommen ble Jeppe ganske lykkelig når han oppdaget hva Prima hadde på lur. Og nei de skal ikke parre, enten Jeppe har baller eller ei(ei). Synes ikke hunder har noe behov for å kose seg med slikt jeg….. Jepp er prippen. Det er hverken Prima eller Jeppe- jepp dette kan bli en gøyal helg:)

Ellers gikk vi en lang tur i dag, så lang at heldigvis fikk vi skyss tilbake, for da var Jeppe utslitt. Lille nepeskrelllet var ikke sliten, og synes livet er sånn ekstra herlig for tiden. Våryr på speed tror jeg er talende:)

IMG_0981

Prima synes det er helteit at man bare skal ligge stille- hallo man vil jo leve livet jo.

Jepp denne påska blir jeg ikke liggende på sofan, her er det ut å gå tur, og aktivisere to småtroll.

Jeppe fikk litt iq leke for å måtte jobbe for maten. Det endte med at han bare lot være, lilleputt er sliten han(ler ondt). Prima gikk på jobben med dødsforakt- og endte med skrap på nesa, og en knust  potte. Hurramegrundt Prima er på farta igjen.

Imorra skal vi på ny tur, og trene smeller. Og jeg skal legge et blodspor til Prima.

Ha ei fin påske videre alle sammen