God 2. søndag i advent.
Her blir det kurs, tenking og nye løsninger på problemer.
I dag blir det film, hodet mitt er alt for fullt med alt jeg skal tenke på. Kos dere:
Stikkordarkiv: mentaltrening
Ståa akkurat nå i LP
Planen min nå er å ha et konkurransefri halvår. Og jeg tror ikke det blir noe problem, vi trenger å bygge noen broer igjen- jeg og Prima.
Men vi trener til kl 2, og det går fremover.
FELLESSITT koff 2
Hun sitter, og jeg kan gå avstanden og tiden. Dog trenger vi mye mengdetrening, og jeg trenger å overtrene den.
FRI VED FOT koff 3
Her jobber jeg med å bygge opp igjen gleden og intensiteten. Den er på god vei, dog må jeg jobbe med detaljene som når hun blir litt for intens blir hun skeiv bak. Hun må også lære seg å holde fokus okke som, hun blir litt lett distrahert.
STÅ UNDER MARSJ koff 2
Denne har vi jo hatt i kl 1 lenge,så denne burde sitte. BURDE.
Jeg sliter fremdeles med tjuvstart, og at hun ikke stopper perfekt( jepp jeg er kontrollfreak), og at hun blir stående og ikke tusler etter. Må rett og slett jobbes med.
INNKALLING FRA SITT MED STÅ koff 3
Denne har jeg ikke påbegynt ennå. Skal vi se på mulige problemer så er det at jeg kun kan bruke stemme/tegn, ikke begge deler. Og at hun stopper brått. Er også usikker på hvordan jeg skal lære det inne,finnes mange måter å gjøre det på.
Det er via matte
noe som ligger bak
shaping
stoppe fysisk
osv- må tenke mer på den.
FREMADSENDING MED DEKK koff 3
Her er vi på god vei. Vi trener den inn via matten, og det går strålende. Hun har skjønt poenget, og kan sendes fra flere retninger og avstander. Må passe på at ståen er god og solid, at hun løper rett og at hun ikke blir så ivrig at hun danser på matten.
APPORTERING koff 2
Her er vi på stueplan. Vi jobber med å holde fast, uten kjeksing, uten å miste den, og gi den rolig fra seg. Vi er på god vei, men jeg tar det rolig. Dette er en øvelse som er lett å ødelegge.
FRITT HOPP OVER ÅPENT HINDER koff2
Denne har vi ikke trent på i det hele tatt, men jeg tar det ikke så tungt- er nok ikke den øvelsen jeg kommer til å slite mest med tror jeg.
KONTROLL OVER HUNDE PÅ AVSTAND koff 2
Her har vi mye arbeid, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta tak i det. Hun har jo fått helt egne meninger i denne øvelsen. Og har både låste bakbein og låste forbein om en annen.
Men jeg tror at jeg må bryte den helt ned, og bygge den opp igjen. Men skal jeg ha låste bakbein eller forbein????? Må også bygge avstand.
HELHET koff 1
her må jeg jobbe med at hun ikke hopper opp på meg innimellom øvelsene, at jeg rolig og fint tar henne i fvf mellom øvelsene. Jeg må ha en jevn, fin flyt i programmet, fin stemning og logrende hale, men ikke for høy intensitet. Fullt fokus og herlig driv.
I tillegg er målet vårt å oppnå min 160 poeng, altså stå karakter i alle øvelser.
Vi vil heller ikke ha gule kort, som er en advarsel og en mister 10 poeng. Her lurer jeg fælt på hva som gir gult kort, og hvor mye det blir brukt? 2 gule kort er det samme som disk. Men er det kun for den konkurransen?
- Linen kan ligge i lommen, på dommers bord eller legges på utsiden av ringen. Halsbånd skal være på.
- Hunden trenger ikke gå fvf mellom øvelser, men en kan ikke legge hunden ned og så kalle den til seg- da må en gå inntil og i utgangstilling.OBS
- Fører skal bevege seg i rette linjer, helomvending skal foretas i samme linje- altså ikke en U.
- I øvelser der en skal passere hunden skal det være halv til 1 meter i avstand itl hunden.Hunden kan passeres på begge sider, hvis ikke annet står.
- Kommando for utgangstilling kan gis ved hver ny øvelse, og bli kommando kan gis ved øvelser der en forlater hunden
- kroppspråk som skuldre, hode , vriing eller snuing som kan oppfattes som dobbeltkommando hvis overdrevet- igjen???????
- FVF alle ekvipasjer skal få samme ruten å få, og samme kommandoer. Hundens skulder ved førers venstre kne, følge fører i paralell linje.Fører skal bevege armer og bein på en naturlig måte.
- Fører står fritt til å velge størrelse på apportbukk
- Karakteren 0 gis ved mislykket utførelse av øvelsen
- Dobbelkommando skal gi karaktertrekk, ved flere kommandoer skal øvelsen underkjennes
- Om en hund ikke inntar utgangstilling etter øvelsen er avsluttet er høyeste poengsum 8
- Øvelsen underkjennes hvis fører ved tar et ekstra steg i øvelser med kommandering hvor fører skal stå i ro
- En hund som dunker eller kolliderer med fører skal ikke gis mer enn 7.
- Om hunden mister apportegjenstanden og selv plukker den opp kan det ikke gis høyere karakter enn 8.Kjeksing fører trekk i karakter, kraftig kjeksing gir ikke mer enn 5
- om FØRER KONTROLLERER hunden ved å HOLDE I HALSBÅNDET gis det kult kort!!!!!!!!!
- En hund som forlater ringen eller fører mellom øvelser gir kult kort
- hund som forlater ringen gis ikke mer enn 5 i helhet.
Hoisann
mitt store ansvar blir å holde kontakt med Prima, og styre min mentale frykt og nervøsitet.
Dette er noe jeg må jobbe knallhardt med.
Høst
Endelig er høsten kommet, fargene begynner å komme. Kulda kommer snikende, lufta blir klarere og alle er klare for å roe ned.
Høsten er favoritttida mi. Da er da jeg nyter turer i skog og mark best. Ingen mygg, ikke så varmt, utrolige vakre farger og en klarhet i lufta. Tror Prima også koser seg, det er ikke fullt så varmt- da kan vi ta lengere turer.
Ellers har jeg jo fått litt påpakning på at Prima er litt lubben, men med mer mosjon og ingen båndtvang har hun gått ned- og veier nå 21 kg.
Vi har også hatt noen fine turer med venner, både på fjellet og i naturen vår ellers. Veldig deilig å få lufta oss litt.
Må innrømme jeg ble litt paff over reaksjonen på forrige innlegg. Jeg tror det slo en gjenklang. Det er ikke politisk korrekt å bli skuffet over hunden, og ei seg selv. Det er jo bare morro.
Men jeg er så ærlig at jeg innrømmer at jeg blir skuffet over at treningspartneren min skuffa meg. At det vi har trent og jobbet for gikk i dass. Sånn er jeg bare.
Og hvis det at jeg er skuffet og lei over hunden min noen timer gjør meg til en dårlig hunde eier så er det helt greit.
Jeg tviler på at Prima merket så veldig mye til det, og har ikke blitt merket at det etterpå. Så jeg kommer sikkert til å gjøre det samme flere ganger. Mest fordi jeg er slik, selv om det er noe jeg jobber med, men også fordi jeg trolig kommer til å bli skuffet i konkurranser i fremtiden også.
Folk ble også forurettet over at de trodde at jeg dro alle over samme kam, og mente at alle som får null ikke er gode nok. Kunne ikke vært mer feil, og jeg tidevis beundrer folk som går på med krum hals etter skuffelser. At de tror jeg ser ned på andre sitter mellom ørene på seg selv, og er noe de selv må jobbe med.
Selv er jeg en perfeksjonist, og vil alltid gjøre mitt beste i konkurranse. Vi er alle forskjellige. Jeg fikk påpekt at hvorfor gadd jeg å konkurrere hvis det det var så ille. Det er ikke ILLE å KONKURERRE- det er ILLE å TAPE/DISKE/FÅ NULL!!
Det er en vesentlig forskjell.
Jeg tror ikke Northug eller andre store vinnere tenker annerledes. Så jeg kommer til å forsette å konkurrere, selv om jeg har fått meg en trøkk, og ja jeg merker det.
Og jeg har fått meg en trøkk. Jeg er ferdig med nullen, men det sitter fremdeles i kroppen. Det mentale har fått seg en skikkelig trøkk, og jeg er usikker og sårbar. Og tilliten til Prima er blitt svakere, så vi har masse å jobbe med fremover.
Prima er fremdeles Prima
Men jeg kjenner det er godt å bare gå tur, og nyte å være sammen- det er vi aller beste på
We’ll be back!!
Skuffa
Sitter med en skikkelig flau, sår og skuffa følelse i kroppen.
Heldigvis er Prima bedre til å avreagere enn meg, så hun sover søtt. Jeg derimot sitter og slåss med masse følelser. Jeg hater å få null.De fleste som kjenner meg vet at det er noe jeg hater så mye at jeg kan spy. Og det har jeg gjort.
I går var det LP cup i klubben, og under over alle under, Prima feilet på avstandskommando- og fikk NULL. Jeg ble så sjokka når det skjedde at jeg lurte på om bikkja hadde blitt akutt døv og blind. Men neida… ho fungerte ho….bare ikke når jeg ville.
Endte med at jeg leverte ho til en treningskamerat, og stakk. Spydde litt i skauen, drelte til et tre, forbanna hele livet. Drittbikkja, jævla møkkaeier, faens univers… ja du skjønner tegninga. Alt kuliminerte i en stor null.
Og jeg er så ræva på avreagering at jeg snakke og så ikke til bikkja(nesten) resten av kvelden, jeg avskyr ho. Jepp, blir du sint nå??? Værsegod. Men det er bedre for alle parter at jeg holder meg vekk når jeg ser så sur.
Var det Prima sin feil???
Ja jeg synes kanskje ho kan ta litt feil, men mesteparten er selvfølgelig min feil. Og her ligger mye av problemet:
Jeg takler ikke null.
De som vil noe, kan ikke få null- for de har ingenting der å gjøre. De er ikke gode nok. Ergo er jeg ikke god nok. Jeg hadde aldri startet hvis jeg trodde jeg kunne få null.
Null er beviset for at du ikke er godt nok forberedt.
Null er beviset på at du rett og slett ikke er god nok.
For jeg forventet at dette skulle gå bra
Prima levde ikke opp til forventningene
Vi har prøvd å reparere en dårlig avstandskommando i det siste, og da med mindre avstand- kan være det.
Og så tar vi med den jeg vet er rett men som jeg avskyr:
Det er bare dyr vi jobber med, ikke roboter.
Men det store problemet her ikke egentlig at jeg fikk en null. Det er hva null resulterer i!
Det er det jeg må ta tak i. Akkurat nå er jeg bare som en vaskemaskin av følelser, hulter til bulter.
Nå har jeg lyst til å slutte med lydighet, alt av konkurranser- for en null er nederlag- FERDIG SNAKKA!!
Those frightful things….
the nerves!
De kommer når du minst aner det, snikende innpå deg. Du sitter og leser morgenavisa,drikker kaffe og tenker på helt andre ting-BOM….. der kom tanken: hva om jeg nuller på fellesdekken? og den velkjente rislinga som melder nervenes ankomst kommer i bølger.. sildrende og bølgende nedover ryggraden. Så sitter en der litt paralysert, kaffen blir kald mens en febrilsk prøver å tenke hvem en kan trene fellesdekk med…..
Kan dette hjelpe?
The secret of hapiness is freedom, the secret of freedom is courage
The best dreams happens when you are awake!
Ha mentale målsettninger, Beholde Fokus, Prestere med glede!
Your effort in itself is an success
Winners focus on winning, losers focus on winners
Hvis man tenker for mye, kan man finne problemer, der ikke var der i forveien.
Du må ikke starte dagen med det som gikk dårlig igår, dagen i dag er ny og frisk. Start på nytt!
You can not hide from your past,but you can use it – to improve your future!
Gjenta påstander for deg selv, omatt og omatt:
Vi er et team, vi klarer alt- sammen!
Frykten for å mislykkes kan sabotere talent og ferdigheter, frykt kan bekjempes!!
Vi skal gjøre det beste vi kan idag
Jeg er stolt av Prima, og jeg vet hun kan
Jeg går ut på banen med en jeg er stolt av, og gleder meg til å lykkes med
Jeg skal være positiv og begeistret uansett hvordan det går
Jeg er forberedt, og kan takle alt.
Vi kommer til å lykkes fordi vi kan og vil
Press er noe jeg føler, dermed er jeg også i stand til å kontrollere det.
Nå jeg føler jeg har kontroll, kan jeg også yte optimalt
Den som ikke snubler, lærer ikke å gå.
Jeg har ansvar for mine følelser, både positive og negative
Jeg har ansvar for at Prima får en god opplevelse
For å yte godt under press, må du fjerne presset
Kroppen din kan narre hjernen din. Oppfør deg avslappet og rolig, beveg deg som om du har ingen bekymringer, være som et løv med regndråper på..stille..
Gjør helt andre ting. Det er vanskelig å stresse over dårlig neddekk, når du skal spille ludo med en femåring.
Nervesystemet har ingen vilje eller egne ambisjoner. Det utfører bare det den får beskjed om. Visualisering og mental trening virker fordi den påvirker den autonome nervesystemet, som igjen påvirker kroppen din!
Husk du kan lure hjernen din til å tro du er den vinneren du er, istedet for å la nervene vinne over deg. Vinn over hjernen din!
Det som skjer, skjer. Ta det med i ryggsekken merket erfaring. Men HUSK å ikke la ryggsekken bli for tung med negative tankestenker. Rydd i sekken av og til- og hiv ut gammelt tankegods. Gamle tanker som hemmer, eller ikke virker må hives ut.
Definer målet ditt høyt og tydelig: Jeg vil klare å få min 160 p på neste konkurranse!
Si det gjerne høyt for deg selv: Prater høyt så Prima også hører det.
Skriv det gjerne ned på en lapp så du ser den jevnlig i løpet av dagen- doveggen er et supert sted.
Fokus på hvordan det føles når du har klart det- da skal det feires!!
Dette vet jeg at vi kan begge to, nå skal vi ut å vise at vi kan det.
Når jeg tenker meg om, så kan det være at det jeg kalte nerver…. bare er urolig mage???? Kanskje alt det popcornet jeg spiste i går kveld ikke var så lurt…..
Tudelu folkens:)
Kan tro flytte fjell, eller bør man selv gå til fjellet?
Jeg så på et program i går, hvor det ble tatt opp motivasjon, mentaltrening osv. Og hvor lite hjelp det faktisk er i disse, og at man blir lurt osv.
Først følte jeg meg faktisk truffet, og tenkte: jeg er jo en av disse. Og kanskje jeg er det.
Men jeg hevder ikke at livet ditt blir bedre, du blir rik, du får alt du vil ha e.l.
Jeg prøver bare å få deg til å ta tak i det som faktisk ofte er problemet: deg selv.
Vet for meg selv at jeg var det store problemet på stevner, hunden kunne det den skulle. Jeg ødela. Og jeg visste det. Jeg sa at jeg ødelegger for hunden min, nervene mine ødelegger for hunden min da jeg oppfører meg totalt annerledes. Jeg sa det høyt, men ante ikke hva jeg skulle til for å gjøre noe med det.
Og jeg dro på et foredrag, trolig et veldig likt et som det som ble rakket ned på i programmet- og det hjalp meg. Men er det kun blind tro som har fått meg hit?
Jeg mener selv at det er hard jobbing. Jeg tok tak i problemet, jeg delte det i mange småbiter- jobbet med hver bit( veldig ala bygge blokker i hundetrening) og puslet det sammen. Jeg fant ut at hvis jeg var mer forberedt, mer på alerten, mer fokusert og hadde orden på alt før jeg skulle i ringen- så hjalp det meg med å strukturere tankene og fokusere bedre.
Jeg tok også tak i tankene mine, og jobbet med de. Jeg laget meg mantra( selv om jeg ikke trodde på det), jeg prøvde å bevisstgjøre hvordan jeg pratet mot meg selv, og hvordan jeg så på meg selv- og ikke minst meg og Prima sammen. 
Og det fungerte. Men jeg gjorde alt arbeidet, jeg fikk bare vist hvordan man gjorde det. Så jeg gikk til fjellet selv, og klatret det. Og jeg lærte et par viktige dumme ting også.
Du kan bli for fokusert. Jeg jobbet så med tanker og mantraer at jeg til slutt var helt utslitt, overgitt og lei. For meg ble det negativt å gå å tenke på dette hele tiden, jeg ble sliten. Det hjalp ingenting at jeg feks sa: Du kan bare bli bedre og bedre – til meg selv flere ganger om dagen. Jeg ble utslitt av det. Og jeg ble også sliten av tanken: en eller annen gang må jo dette slå tilbake på meg selv, jeg kommer til å feile så. Og så dårlig samvittighet- ja men du tenker ikke hardt nok, ikke nok.
Løsningen min ble å legge hele greia vekk, puste dypt ut. Og bare være( se der – en klisje:) Når jeg ikke skal gå stevner.
Men jeg vet hvordan jeg skal tenke og trene foran et stevne, og hvordan jeg skal legge opp så jeg tror jeg lykkes. Jeg har også fått utfordret meg på mine negative tankeganger, og jeg innrømmer at jeg er like redd og frustrert over å feile nå som før. Men jeg vet også at med mine forberedelser til stevner- så er terskelen høyere for at det går bra.
Ja jeg tror at det er mange ting der ute som kan spille hjernen en puss. Men jeg tror også vi selv også kan spille vår egen hjerne et puss eller to- og klare å bli bedre.
Og siden jeg snart skal på stevne,så er det på tide å klatre litt igjen. Denne gangen er fjellet ekstra sleipt, vanskelig og hardt. Jeg gruer meg litt. Men jeg vet hva jeg har i klatresekken, og jeg vet jeg har klart det før.
Forventninger og forhåpninger
Nå for tida, så går tiden til å vente på at Prima skal få løpetid. Jeg venter så mye, at jeg glemmer å trene mens vi venter. Jeg glemmer at jeg kan trene små ting, og bygge blokker til senere bruk. At jeg kan trene på detaljer og småpirk. At jeg kan trene på de tingene jeg ikke har tid til ellers.
Planen var jo å ha treningsfri i juli, og det har vi mer eller mindre klart. Og akkurat nå så føler jeg med demotivert, og motivasjonsløs.
- Jeg har ikke meldt på noen stevner for da får hun sikkert løpetid
- Jeg vurderer å ikke melde på stevner for da får hun sikkert løpetid når det stevner begynner.
- Jeg har ikke råd til å kaste penger utav vinduet på stevner, hvis hun får løpetid- noe hun sikkert får når jeg bare melder på
- Skal hun nå ikke få løpetid som hun pleier, så jeg ikke bare mister over en mnd med stevner men to??
Som dere skjønner det er noe dårlig fokus for tiden på både hund og eier. Så ventetida er ikke over ennå.
Så leste jeg noe Chris Froome hadde skrevet på FB. Ja jeg følger Chris Froome, ja jeg griner når jeg ser han i den gule trøya, og ja jeg griner over jobben han og teamet gjør for å klare å gjøre det så bra. ( og så nevner vi ikke dopingspøkelsene som gnager i bakhodet). For etter tre uker med TdF hvor jeg følger hver sending, så blir jeg stadig imponert over hva som ligger bak.
Her snakker vi virkelig dedikasjon, motivasjon og målrettet arbeid, over måneder, og år.
Så kjenner jeg på mine følelser, og innser at det er trolig helt normalt å føle sånn av og til. Så da får vi bare surre litt rundt oss selv, og vente på løpetidskarusellen:)
Nå har det tilogmed blitt vedding på når den kommer, hva tror du?
- hun markerer mye mer på tur, og snuser mye mer
- hun er slappere
- hannhunder er mye ivrigere
Men dette innlegget faller jo helt fra hverandre… litt sånn som treninga mi for tida.
Men det Chris Froome nevnte er dette sitatet:
Obstacles are those frightful things you see when you take your eyes off your goal
Ta tak i ting
Leste nylig en blogg, hvor en som hadde gått konkurranse hadde gått rett i kjelleren, og hatt en skikkelig dårlig opplevelse på banen. Og var sur, skuffet og sint på seg selv. Og det er så deilig å se andre som også opplever det sånn. At folk jeg ser opp til også kan ha sine utrolig dårlige dager. Deilig å ikke bare få servert sånne “perfekte” blogger hvor alt går på skinner. Det går bare fremover og fremover, og alt funker.
Og etter å ha pratet med en god venn så har jeg også ting jeg vil ta tak i.
Etter forrige stevne var jeg skuffet, ikke over Prima, men meg selv. Jeg glemte avtalen vår, vi skal ha det gøy,og vi er et team.
Har også fått høre, smil i ringen. Det sitter langt inne, jeg er så konsentrert at å smile har jeg ikke overskudd eller tid til. Men hvis jeg får det til så utstråler jeg noe helt annet i ringen. Så Prosjekt SMILE begynner nu.
Jeg må også puste mer i ringen, ta tida til hjelp. Hvis hun begynner med tullet sitt, som er frustrasjon- må ikke jeg bli frustrert og miste kontrollen- ond sirkel. Husk planen din. Hvis planen din som er: at jeg legger henne, eller setter henne og puster før vi beveger oss videre til neste øvelse( det er i transportene vi sliter) fungerer så forsett med det. Trolig vil helhetskarakteren ryke kraftig-men hva er viktigst? HUSK DET!
Det neste jeg må jobbe med er: utav ringen. Når jeg kommer ut av ringen så er jeg så sliten, lettet, sint, skuffet osv at jeg må ha en timeout. Det ender med at jeg løper mot buret, Prima inn- og så står jeg og puster. Det er jo egentlig ingen god avslutning for meg, og det er jo definitivt ingen god avslutning for Prima.
Jeg føler meg som en nybegynner i ringen, og vil gjerne bli tatt litt hensyn til- og jeg prøver å ta hensyn selv. Jeg sliter med at jeg stresser meg opp hvis folk har heftige belønning utafor ringen når jeg selv skal inn, eller at de lar hunder leke i nærheten av ringen osv… Derfor prøver jeg selv å være stille, rolig, lite leking, og gjemme meg litt i nærheten av ringen i forhold til andre. Så hvordan kan jeg løse dette?
- Jeg her en person på utsida av ringen som tar Prima, roser ho, leker med ho og går ho litt ned etter jeg har vært inne i ringen.
- Jeg tar henne selv, gir henne godbiter og istede for å sette henne i buret bare lar henne være ute sammen med meg.
- Noen står klar med leke og ekstra godbiter og “krever” at jeg belønner bikkja når jeg er ferdig i ringen.
Hva gjør dere selv? og hvor viktig er det med heftig belønning etter endt program?
Men jo mer jeg tenker på forrige stevne jo mer fornøyd er jeg. Så jeg er nok også en person som tar ting til meg litt sent- må få tenke over det.For jeg husker jeg ble spurt etter stevne om hva jeg følte- og jeg sa som sant var, at jeg var skuffet og det var tungt.
Personen spurte: var det ikke noe positivt, noe som du følte var bra- Nei svart jeg og mente det da.
I ettertid er det mye jeg er fornøyd med. Jeg ble ikke drept av dommeren, og det var to i ringen!!!!
Jeg fikk 9 på avstand, med masse forstyrrelser på utsida av ringen( at perfeksjonisten i meg egentlig ikke likte at jeg fikk bedre poengsum enn jeg følte jeg fortjente, holder vi kjeft om)
Jeg fikk 10 på stå under marsj, den har vi slitt med.
Jeg fikk 9 i helhet(hold kjeft perfeksjonist) og det med så kaotisk som jeg synest det var.
Jeg vant klassen min, og det gjorde min beste treningskamerat også- hurra. Og på samme banen i fjor, vant ei som jeg har beundret lenge. Og i år var det meg..
Det er første gang jeg skulle ønske jeg fikk filma meg selv, for jeg husker så veldig lite av det.
Jeg har fått kyd og ros av folk jeg ser utrolig opp til, sånt blir jeg rørt av.
Og jeg fikk masse applaus og heiing når jeg gikk i ringen- husker det vagt som en litt bråkete radio- Tusen takk til dere!!!
Jeg setter pris på det, selv om mitt ytre ikke faktisk viser det!
Nå har jeg nye mål å sette- for faen hvor langt vi har kommet så langt.
Stevne Hove
Så var dagen over, og selv om det gikk utrolig bra- gikk det veldig dårlig.
Hva gjorde jeg feil, og hva gjorde jeg riktig?
Første og største feil- jeg klarte ikke å Shake it off. Jeg bare med meg følelser og tanker fra det ene momentet til de andre. Det førte til at opplevelsen i ringen ikke ble en koselig opplevelse. Prima gjorde det hun skulle- det gjorde ikke jeg. Jeg var ikke der jeg skulle være, jeg var ikke der for Prima. Og det var det som gjorde at opplevelsen ikke var så koselig som den burde være. For det burde være en kjempedag, vi kom på delt førsteplass, vi fikk tre 10. Vi fikk to 9, og en 9,5. Fikk en 8 for lineføringen, og en 6 på dekk fra holdt. Der falt hun helt ut, vet ikke hva som skjedde.
Det var flere gode,og de som jeg kom på førsteplass med hadde en kjempedag. Og de koste seg i ringen- det er mitt mål neste gang. At vi skal kose oss i ringen- for det er tydelig at hun kan øvelsene.
Så nå skal jeg shake it off- og jobbe mot neste stevne.
Det var en blaut affære, det pøsregnet og var ganske kaldt. Det var mange flinke ekvipasjer der, og det er utrolig deilig og herlig å se de mer uvanlige rasene i konkurranseringen.
Talenttruppen og rekruttroppen på landslaget var også der, mye gøy å se på. Dog reagerte jeg på at det var diskre, men ganske stygge korreksjoner- det liker jeg ikke å se. Noen var tilogmed fremprovosert situasjoner så de kunne ta hundene. Sånt blir jeg frustret og lei av å se.
Prima var kjempeflink, så i buret sitt som var dyvått etterhvert, jobbet bra på oppvarmingen, og var generelt herlig. Flinke primusen.
Er ikke så lenge til neste stevne, så da blir det fokus på skjerpings på matmor. Hun skal skjerpe seg i ringen, og definitivt skjerpe seg etter vi er ute av ringen. Jeg er så lettet at jeg er ferdig at jeg bare putter ho i buret og går. Hver gang- det er jo ikke positivt. Det må det blir en skjerpings på.
Jeg har vært så galen at jeg og noen venner har bestilt utstillingstelt. Hjelpes!!!!!!!!!
Hei til deg selv
Hei
Du ja, du som skal gå stevne i helga, eller rettere sagt i morgen. Bare den setningen får det til å kile i magen og kvalmen kommer bølgene. Fantastisk. Dette skal bli morro.
For det første, dette har du valgt frivillig, og ja jeg skjønner at du akkurat nå tenker at du må ha vært medvitslaus i gjerningsøyeblikket, men saken er at imorgen skal du faktisk gå stevne.
Du sjekker yr.no konstant i håp om bedre vær, for bedre vær, betyr automatisk at det går bedre på stevne? Ikke? Hvorfor stresser du med da? Været kan du ikke gjøre noe med. Du kan forberede deg så godt som mulig med å ta med tøy som passer til været, og innstille deg på at slik er det nå engang. Både du og bikkja tåler regn, sol, snø og vind.
Så tenker du at du må pakke, alt som må pakkes, alt som må finnes frem, tenk om du glemmer noe? Vel kjenner jeg deg rett har du allerede skrevet en liste over alt du skal ha med deg, og den er lang som et langt år allerede. I og med at du har liste tviler jeg på at du glemmer noe, og du trenger ikke overlevelseutstyr- du skal kun på stevne. PS: husk smertestillende og astma( man trenger jo ikke være idiot)
Føler du at du ikke har kontroll? Vel det er en sannhet med modifikasjoner( noe som ikke har noe som helst med pluttifikasjonstabellen å gjøre).
Jeg regner med at både du og hunden har kjennskap til øvelsene, dere har vel også trolig gjort de før, åh sier du at faktisk har gått et stevne før med akkurat de samme øvelsene- så bra. Da kjenner du jo gangen på lusa.
åh du har ikke fått øvd nok? Men når hadde nok vært nok? Åh se det vet du ikke helt? Nei, kanskje dere har øvd nok da?
Men du er litt redd for den skumle dommeren, ja du kan jo se han for deg som naken, eller late som han er en kjekk McDreamy, uansett så har du betalt han penger for bedømmelse av deg og dyret ditt. Og per nå har jeg ikke hørt om en dommer som dreper en utøver- men som alltid du kan jo være ytterst uheldig.Hvis det nå skulle skje at dommeren dreper deg, så er jo det positive at du trolig kommer til å få dine 15 minutter med berømmelse- ikke verst?
Folk kommer for å se på, og det er telt der, og kiosk og det er mange gode utøvere der.
Ja å så? De fleste som er på slike stevner er utrolig opptatt av seg og sitt. Sine egne hunder, prate med en venn, spise pølser, sverte over at de nullet i fellesdekken, le av en vits, promper litt diskre( og håper på riktig vindretning) flyr på do før de selv skal i ringen, lufter bikkja, og ja nesten alt mulig bortsett fra å følge med på de som går i ringen. Og kiosken vil jo selge pølser, som om bikkja di tar seg en tur dit så vil den vel bli regnet som kunde.
Tenk om noe skjer på fellesdekken.
Ja tenk om noe skjer, som at faktisk hunden din blir liggende hele tiden. For det er det som pleier å skje når du putter den i fellesdekk? Da satser vi på at just det samme skjer imorgen. Den ligger!
Tenk om jeg får karakterer under 8 eller skrekk og gru en null.
Vel alt begynte med intet, så fra intet og null kan det bare gå oppover- stol på meg!
8 er ikke galt. Det sies at løver på jakt bare lykkes 20%( kan være jeg juger litt her nå, men ikke bry deg om det) av gangene de jakter- de gir seg ikke. Og du kommer ikke til å sulte ihjel hvis du skulle få et tall lavere enn 8, du er tross alt ikke en løve.( Noe dommeren skal være glad for)
Har du flere bekymringer?
Hvordan du skal ta det?
Ta hva?
Nederlaget ja. Vel det får du ta som du vil, det kan jo hende at du faktisk ikke opplever det:)
Lykke til imorgen:)