Stikkordarkiv: trening

Hvordan ståa er på rallylydighet og spor

2 kommentarer

Greit med en liten oppdatering på hur ståa er.

Rally lydigheten synes vi er gøy. Og jeg koser meg med at det er såpass “useriøst” og avslappet stemning. Merker at hun koker litt fort, og blir faktisk bedre jo lengere vi går, og jo flere baner hun får trent på. Siste delen av banen går som regel veldig greit:)

Det vi må jobbe med er:
KONTAKT- hun detter for fort ut
Snusing- blir tidevis mye snusing blanding av demping og mye lukter. Jeg er utrolig lite flink til å ta ho ut i miljøet og la ho snuse seg ferdig før vi begynner. Det må jeg bli flinkere til. Jeg forlanger jo faktisk at hun skal gå ut i et ukjent miljø med utkjente utfordringer og klare alt.
Momenter: De er ikke gode nok, men du hvor fort hun tar det!! Men må sikre de momentene vi kan skikkelig- og gjøre det med mer utfordringer. Men vi må få inn flere momenter og sikre de bedre. Men utrolig kjapt ho tar ting. Og ho elsker å bli utfordret
Hun er kjempesosial og nysgjerrig, finnes ikke redd eller nervøs- deilig.
Vi har mye å jobbe med, men ho er herlig å jobbe med. Men kjenner at hun er i ungdomstida:)

Blodspor:
Vi har nå gått fire blodspor- og det er tydelig at hun trenger MASSE MER trening.
I dag gikk hun i et helt ukjent terreng, gress, mye vekster, sandbunn, strandkant og skog. Mye forskjellig på en gang. Og det pøsregnet, og hadde regnet siden sporet ble lagt. Sporet var 300 meter langt, med vinkler og avhopp. Ho gikk alle vinklene, men gikk forbi avhoppet. Hun slet i dag, både med å følge sporet, mister konsentrasjon(enten sliten, eller distraksjon) Hun reagerte på en utedo med plater som lagde lyd, ho falt ut når hun så vann( hm det burde jeg ha gjettet), og hun datt ut sånn i ny og ne. Men når hun var på så gikk hun konsentrert, og sakte. Med nesa godt nedi sporet.
Kløven har lite verdi for ho, jeg gir i tillegg til godbiter og lek med kløv- masse kos. Men vil gjerne høyne verdi på kløv- noen ideer?
Så jeg må gå flere spor, og Prima trenger flere spor, masse flere spor.

Så alt i alt har vi noe å jobbe med, og godt er det!!!!
Ho storkoser meg på tur med venner, vi må dog jobbe litt med bølleadferd særlig med hunder som ikke har så mye bestemte meninger- for de som har de så er hun rektig så lydhør:)
1396735300341

1387968519422

Selvkontroll for hund og eier

2 kommentarer

Jeg innrømmer det- jeg er ikke noen perfekt hunde eier. Og selv om jeg vet at det er helt og holdent min skyld at veggen røk, og at Prima ikke vet at slikt ikke er lov. Men jeg kjenner jeg er ganske sur for det allikavel. Og jeg stoler liksom ikke på henne som jeg gjorde før dette. Jeg passer på henne som en hauk.

Det hjelper ikke at hun tydeligvis er inne i en eh litt eh “stresset” periode igjen. Eller som andre  retriever eiere sier: en sånn veldig lykkelig og entusiastisk periode:) Og jeg vet jo at de andre valpene min har vært gjennom det samme- har bare glemt det.

Nå har hun øket stresspiping på tur igjen, og hun er generelt veldig på. UTE. Inne får hun ikke lov, jeg nekter henne å jasse seg opp- der skal det være ro.

Så i dag skulle vi til Assev å gå blodspor, og merket tidlig at hun var PÅ. Så det ble en tur før vi ble sosiale for å gå henne ned litt. Det ble streng tur med nulltoleranse for draing i bånd, piping og hopping. Prima ble sliten i det lille hodet sitt for tenk. ER slitsomt med så mange regler, og å ha så selvkontroll- og eier måtte ha litt selvkontroll for å ikke røkke og kalle gullungen sin for en j””””la padde…………. Så vi måtte øve litt begge to…….

Så ble det litt sosialisering for den tobente, og så plutselig var det blodspor- og jeg var ikke forberedt- så da ble det hele litt hu og hei. Og det fungere ikke så godt med litt hete Primajenter- så da ble det kenguruhopp og hvining herfra til sporstart. HURRA- og matmor måtte jobbe med å ikke si stygge ord igjen……

Så mens blodleggeren gikk det andre sporet( vi var to som gikk med samme sporlegger) Så da måtte vi vente- og ikke nok med at lille Prima ikke er så god på venting- det viste seg jo at den tobente var heller ikke særlig god på akkurat den saken. Sa då måtte vi jobbe litt med det også:)

Så da trente vi ro- for å roe ned “ikkefungerende” hjernen til Prima. Og det virket- en stund. Så ble lille Prima lei og begynte å ule. Da fant den tobente med litt dårlig tålmodighet ut at vi like godt kunne trene litt lydighet- så da gjorde vi det. OG det gikk jo sånnn eh, vilt og heftig for seg- så då måtte vi avslutte før tålmodigheten til den tobente forsvant helt…….

Heldigvis kom sporleggeren før den tobente bare forlot gullungen i skogen…..( hadde ikke gjort det)

Og det var første gang jeg skulle gå med Prima- og jeg hadde sett for meg en rolig sportur med en litt forsiktig valp- vel det begynte sånn- og så gikk det litt mer i hu og hei igjen. Og med en litt heftig valp, og en matmor med dårlig balanse, stressa, og et drittterreng, med steiner, røtter og nedfallstrær- phu. Men bikkja gikk ho- det bare gikk litt mye. Dessuten var sporlegger veldig fornøyd for ho gikk tydeligvis på vilt også( det var vel ikke jeg like fornøyd med). Men alt i alt så lært vi vel litt begge to denne dagen om selvkontroll og sånn- så får vi se om vi husker det. Skakke være lett å være oss!!!