Stikkordarkiv: trening

2.gang på vgs lydighetskurs, og dagens rallylydighetstrening.

Legg igjen en kommentar

Denne uka blir heftig for den lille gyldne så får vi se om det fungerer, eller om det blir for mye.

I går var vi på lydighetskurs igjen, og igjen måtte vi komme litt forsent pga jobb. Ingen god måte å starte et kurs på.
Vi hadde tannvis- mye bedre, hun sitter hele veien, viser fint tenner, men blir urolig og vil hilse. Men er mye bedre enn angrepene hun holdt på med i våres.

Vi hadde kontakt, der er hun veldig flink, og vi holdt oss til det enkle

Fellesdekk i 2 min:
Gikk veldig bra, var innom to ganger for å gi godbiter. Og hun rullet ikke over på siden når jeg gikk inntil- veldig fornøyd med den øvelsen.Dog sto jeg bare to meter unna.

Hopp over hinder: Jeg tok bare fremadsending over hinder, da vi aldri har øvd på denne øvelsen før. Jeg liker å dele opp øvelsene, og trene inn hver ting, grundig og separat, så kjedes sammen. Men fikk to halvfine øvelser ser, ikke fornøyd.

Så skulle vi ha fjernkommandering, det synes jeg også gikk dårlig, vi har aldri trent på det heller. Men fikk noen fine neddekker, men oppsittene ble bare tull. Må trenes inn på en annen måte.

Dekk under marsj, fikk fine neddekker men også en øvelse vi ikke har satt sammen enda.

I pausene har hun ikke noe sted å være, og ligger ute- merker at hun ligger men finner ikke roen. Hadde nok trengt en pustepause.

Virket sliten på siste del av kurset, og jeg tok det derfor med ro. Kunne nok skjermet henne mer.

På vei hjem satt hun i en fremmed bil, med fremmed hund- det var helt greit. FINE PRIMA..

Vel hjemme virket hun sutrete og stresset. Fikk tilslutt roet henne med BOT dekken, og lett massasje. Så også at potene hadde fått hard medfart etter asfalten på treningen.

Dagens rallytrening:
Hun var høy, og ukonsentrert. Hun var også litt pipete i ventetida.
Var en kl 1 bane vi gikk, helt greit, men vi fant ikke helt flyten idag. Og matmor var ikke helt med hun heller, sliten matmor og mye forstyrrelser og ekstra mas.

Men fikk to gjennomkjøringer, den første var best, den andre var det mer tull på. Men vi kom igjennom.
Dagens høydepunkt var når hun fikk leke med Ari og fant en vannpytt!!!!!

PS: det er helt umulig å bevege seg med potesokker på- dessuten smaker potesalve NAM- hilsen PRIMA

Målinger og meninger

Legg igjen en kommentar

Så er hverdagen tilbake, og det er litt deilig det også. I dag er det 20 august, og det feiret vi(visstnok litt på forskudd) med en to timers tur i skogen løøøøs. Og det var gøy, men ganske slitsomt fant Prima ut. For matmor forsvant jo stadig vekk, matmor uten stedsans gitt. Så ho måtte stadig komme tilbake til matmor for å sjekke ho. Og da vanket det godbit.

Min plan fremover er:
GODBITER ALLTID på tur. Middels gode, og veldig gode. Hun skal få kyd hver gang hun er i nærheten av meg, og har meg i synsvidde. Hver gang hun frivillig kommer innom meg, og bonus hver gang hun kommer inn frivillig hver gang det kommer folk eller hunder. Da er det de beste godbitene og full lek(husk leke i lomma).
Og det fungerte kjempebra, vi har jo jobbet med dette i hele sommer med langlinge. Og idag fikk jeg bevis på hvor smart hund jeg har, og hvor lite bevisst jeg er på meg selv.

Det viser seg at hvis jeg har godbiter i hånden( klikker i den andre) så kommer hun stadig innom, og følger meg hvis jeg har hånden foran. Har jeg hånden med godbiter bak ryggen- så løper hun rett forbi, og kommer kun innom frivillig. MRSMT.!!!

Av godbiter går det i myke godbiter med mye lukt, og som ekstra kyllinghalser. Leken er en liten pelsdings som passer i lommen.

Hun skal selvfølgelig få godbiter hvis jeg må kalle henne inn, og jeg kaller henne inn hvis jeg ser hun blitt litt «høy».
OG dette fungerer, nå er det bare å hjernevaske vofsen.

Ellers så jobber vi fremdeles med å ikke steile, hyle og hoppe på tur, øse seg opp i stress. Synes det er mye frem og tilbake i fremgang her, irriterende.

Jeg har jo også før skrevet at det virker som hun blir mer stresset hvis hun får mye mosjon hver dag, det virker som det holder stikk. Men jeg synes hun også bør få fysisk mosjon, så hvordan løser jeg det?

Jeg trener mer med henne psykisk og mentalt nå som sommeren er på hell, skal bli spennende å se hvordan det går. Virker som hun har roet seg litt, og klarer å fokusere litt bedre.

Blodsportreningen har begynt- det gleder meg, håper jeg ser fremgang, elsker miljøet og synes det er spennende treningsform og aktivitet for hunden.

Vi har også tatt opp rallytreningen, det er noe jeg synes er gøy og avslappende. God grunntrening for videre lydighet. 

Har meldt meg på innetrening på bruks lydighet, rett og slett for å  få trent mest mulig i vinter. 

Det blir mye bading, og hun elsker det. Hun har fremdeles tendenser til å stikke av i nærheten av vann. Det må jobbes med, min store skrekk er at hun skal gå løpe ut på islagte vann. 

Jeg har også meldt meg på kurs i lydighet, håper det blir bra. Vi trenger litt mer struktur og forstyrrelser.  Vi sliter med konsentrasjon, men det blir bedre. FVF er bedre nå kommer hun og tilbyr. Vi sliter litt med å fryse posisjoner, det går gjerne litt i hu og hei. 

Men hun er utrolig lettlært, lærte bamse på en ettermiddag på tre økter. Litt dumt at jeg trente inn, for forlabbene ble litt «løse»

Og hun er ikke bare bare søt, hun er noget rampete også. 

Hun blir noe overivrige noe som fører til hopping, og selv om vi øver på «banan» så sitter det ikke ennå.

Vi var på tur, da løp hun inn i venninnen min så hun datt i en vannpytt- da blir en ergelig det blir for voldsomt. Heldigvis klarte vi å le av det etter en stund. 

Eller da hun hoppet opp bakfra på en kjent politiker- FLAUT!!!!!!!

Men siden hun har bikket året, så er det tid for 1års målingene:

 

Høyde: 55 cm

Lengde: 59

Hals: 40

Vekt: 20,5 kg og god stand, men hun er godt med muskler og er i god form. 

Alt i alt en PRIMA Prima. Noe må vi jo ha å jobbe med

 

IMG_0851

Hvordan ståa er på rallylydighet og spor

2 kommentarer

Greit med en liten oppdatering på hur ståa er.

Rally lydigheten synes vi er gøy. Og jeg koser meg med at det er såpass «useriøst» og avslappet stemning. Merker at hun koker litt fort, og blir faktisk bedre jo lengere vi går, og jo flere baner hun får trent på. Siste delen av banen går som regel veldig greit:)

Det vi må jobbe med er:
KONTAKT- hun detter for fort ut
Snusing- blir tidevis mye snusing blanding av demping og mye lukter. Jeg er utrolig lite flink til å ta ho ut i miljøet og la ho snuse seg ferdig før vi begynner. Det må jeg bli flinkere til. Jeg forlanger jo faktisk at hun skal gå ut i et ukjent miljø med utkjente utfordringer og klare alt.
Momenter: De er ikke gode nok, men du hvor fort hun tar det!! Men må sikre de momentene vi kan skikkelig- og gjøre det med mer utfordringer. Men vi må få inn flere momenter og sikre de bedre. Men utrolig kjapt ho tar ting. Og ho elsker å bli utfordret
Hun er kjempesosial og nysgjerrig, finnes ikke redd eller nervøs- deilig.
Vi har mye å jobbe med, men ho er herlig å jobbe med. Men kjenner at hun er i ungdomstida:)

Blodspor:
Vi har nå gått fire blodspor- og det er tydelig at hun trenger MASSE MER trening.
I dag gikk hun i et helt ukjent terreng, gress, mye vekster, sandbunn, strandkant og skog. Mye forskjellig på en gang. Og det pøsregnet, og hadde regnet siden sporet ble lagt. Sporet var 300 meter langt, med vinkler og avhopp. Ho gikk alle vinklene, men gikk forbi avhoppet. Hun slet i dag, både med å følge sporet, mister konsentrasjon(enten sliten, eller distraksjon) Hun reagerte på en utedo med plater som lagde lyd, ho falt ut når hun så vann( hm det burde jeg ha gjettet), og hun datt ut sånn i ny og ne. Men når hun var på så gikk hun konsentrert, og sakte. Med nesa godt nedi sporet.
Kløven har lite verdi for ho, jeg gir i tillegg til godbiter og lek med kløv- masse kos. Men vil gjerne høyne verdi på kløv- noen ideer?
Så jeg må gå flere spor, og Prima trenger flere spor, masse flere spor.

Så alt i alt har vi noe å jobbe med, og godt er det!!!!
Ho storkoser meg på tur med venner, vi må dog jobbe litt med bølleadferd særlig med hunder som ikke har så mye bestemte meninger- for de som har de så er hun rektig så lydhør:)
1396735300341

1387968519422

Selvkontroll for hund og eier

2 kommentarer

Jeg innrømmer det- jeg er ikke noen perfekt hunde eier. Og selv om jeg vet at det er helt og holdent min skyld at veggen røk, og at Prima ikke vet at slikt ikke er lov. Men jeg kjenner jeg er ganske sur for det allikavel. Og jeg stoler liksom ikke på henne som jeg gjorde før dette. Jeg passer på henne som en hauk.

Det hjelper ikke at hun tydeligvis er inne i en eh litt eh «stresset» periode igjen. Eller som andre  retriever eiere sier: en sånn veldig lykkelig og entusiastisk periode:) Og jeg vet jo at de andre valpene min har vært gjennom det samme- har bare glemt det.

Nå har hun øket stresspiping på tur igjen, og hun er generelt veldig på. UTE. Inne får hun ikke lov, jeg nekter henne å jasse seg opp- der skal det være ro.

Så i dag skulle vi til Assev å gå blodspor, og merket tidlig at hun var PÅ. Så det ble en tur før vi ble sosiale for å gå henne ned litt. Det ble streng tur med nulltoleranse for draing i bånd, piping og hopping. Prima ble sliten i det lille hodet sitt for tenk. ER slitsomt med så mange regler, og å ha så selvkontroll- og eier måtte ha litt selvkontroll for å ikke røkke og kalle gullungen sin for en j»»»»la padde…………. Så vi måtte øve litt begge to…….

Så ble det litt sosialisering for den tobente, og så plutselig var det blodspor- og jeg var ikke forberedt- så da ble det hele litt hu og hei. Og det fungere ikke så godt med litt hete Primajenter- så da ble det kenguruhopp og hvining herfra til sporstart. HURRA- og matmor måtte jobbe med å ikke si stygge ord igjen……

Så mens blodleggeren gikk det andre sporet( vi var to som gikk med samme sporlegger) Så da måtte vi vente- og ikke nok med at lille Prima ikke er så god på venting- det viste seg jo at den tobente var heller ikke særlig god på akkurat den saken. Sa då måtte vi jobbe litt med det også:)

Så da trente vi ro- for å roe ned «ikkefungerende» hjernen til Prima. Og det virket- en stund. Så ble lille Prima lei og begynte å ule. Da fant den tobente med litt dårlig tålmodighet ut at vi like godt kunne trene litt lydighet- så da gjorde vi det. OG det gikk jo sånnn eh, vilt og heftig for seg- så då måtte vi avslutte før tålmodigheten til den tobente forsvant helt…….

Heldigvis kom sporleggeren før den tobente bare forlot gullungen i skogen…..( hadde ikke gjort det)

Og det var første gang jeg skulle gå med Prima- og jeg hadde sett for meg en rolig sportur med en litt forsiktig valp- vel det begynte sånn- og så gikk det litt mer i hu og hei igjen. Og med en litt heftig valp, og en matmor med dårlig balanse, stressa, og et drittterreng, med steiner, røtter og nedfallstrær- phu. Men bikkja gikk ho- det bare gikk litt mye. Dessuten var sporlegger veldig fornøyd for ho gikk tydeligvis på vilt også( det var vel ikke jeg like fornøyd med). Men alt i alt så lært vi vel litt begge to denne dagen om selvkontroll og sånn- så får vi se om vi husker det. Skakke være lett å være oss!!!