Jeg fikk et spørsmål på bloggen, om hvordan jeg hadde tenkt å feilmelde. Her er det jo flere veier å gå- noen fungerer for noen, andre ikke. Her må en selv teste ut hva som fungerer for dere.
Jeg var veldig bevisst når jeg fikk lille gullmynt- at jeg ikke skulle bli en NEI person. Ikke fordi jeg ikke tror hundene våre trenger NEI, men fordi det er så lett for å bli en utvannet kommando- og man tror at det fungerer bare man roper høyere.
Men det er klart treske, overtrøtt valper på høygir trenger å roes ned, og gis grenser. For jeg er veldig klar for å ha klare grenser i sort hvitt til valpen og senere voksen hund.
I begynnelsen hadde jeg høyfrekvent piping på biting, det fungerte utmerket for meg- ikke så bra for andre.
Jeg hadde også OI OI hva gjør du i trening, som feilmelding. APP APP var mer til hverdagslydigheten.
Jeg har også LEAVE IT hvis hun tar noe, eller tygger på noe som ikke er lov
SPYTT UT er hvis hun tar noe fra bakken- disse blandes nok litt.
Prima lært også ganske raskt uten at jeg hadde gått inn for det, at når matmor var trøtt- og begynte å synge: Kjære Gud gi meg styrke og mot- så var det best å være litt obs… Det tok en stund før jeg skjønte det.
Prima har også lært at når jeg tar bergensk tonefall så må det skjerpings til.
Feilmelding i trening har vært litt sånn ikke helt i orden og redan. Jeg prøve å legge opp treningen til at de ikke skal feile. Det sitter i ryggmargen fra den gang jeg trente dalmatinere. Og det har jeg tatt med til Prima. Men jeg ser jo at hun tåler å feiles, og hun tåler å bli snakket til(dog ikke for hardt, da blir det for mye)
Jeg har brukt mye: OI OI hva gjør du- og AIAIAIAI er du helt gal.
Man kan også sett hunden opp til bevisst i treningen- det er jeg ikke så begeistret for . Når hunden gjør feil- hjelpe den- når den gjør det rett med hjelp- ros rolig- prøv igjen- klarer de det-kjempebelønning.
Dette må læres inn av en som kan dette, søk noen som kan dette skikkelig.
Dette er ikke lett å gjøre, og en skal vite hva en gjør. Derfor prøver jeg å bruke det minst mulig.
Jeg vet om flere som har muntlige feilmeldingen som:
Nei nei din dust
NEI
Næmmen
Fysj a meg
Fjomp nå gjør du feil
FEIL
OSV.
En vokal feilmelding skal gjøre så hunden stopper opp med det den gjør, eller skjønner at den har gjort feil- og får prøve på ny.
Jeg tror at hvis det blir mye for vokal korreksjon- tør ikke hunden å prøve igjen- da er det lett å få hunder som er passive og må ha mye hjelp.
Jeg vil ha en hund som ikke er redd for å feile, men prøver enda hardere etterpå
Jeg bruker ekstremt sjelden fysisk korreksjon da jeg har veldig lite tro på det, og jeg synes det er unødvendig.
Feilmelding er jo også- å gå vekk hvis hunden hopper mot deg på tannvis el
Fjerne leken eller maten hvis du bruker det som fristelse.
Lukke hånden på omvendt lokking
Fri ved fot: hvis hunden mister fokus, mister øyekontakt eller går for langt frem/bak- stopp la hunden sin stilling igjen og fortsett. Dette har visst seg for Prima å være en dårlig løsning, den hadde lite verdi for ho. Her må jeg sette meg i tenkeboksen og se hva jeg kan finne på.
Siv har det som hun kaller å snyde hunden for belønning. Feks: hvis hunden gjør feil- vis den leken- og rop/si: tulling se hva du kunne fått. Prøv igjen- belønn godt hvis hunden klarer det. Klarer den ikke, senk kriteriene dine- og se selv på hva du gjør- og hvordan.
Dette fungerte utmerket på flere av hundene på forrige kurs jeg var på.
Så feilmelding kan være så mangt, og det finnes sikkert flere måter. Finn det som din hund føler er en feilmelding for den!
En feilmelding fra meg til Prima skal gjøre at Prima tenker: åh, da må jeg prøve enda hardere neste gang!! Da blir det fest!
Takk for dette innlegget ?? (som svar på spørsmålet mitt ?)
Bare koselig, håper det gav deg noe tips:)