Jeg ønske at jeg ferdes igjennom livet som en svane, en vakker svane. Som bare glir gjennom vannet, med rene hvite fjær og hodet høyt hevet
Sannheten er at jeg føler meg mer som en skadeskutt and, som plasker som faen for å holde meg flytende.
Men vi har det vel alle sånn av og til.
Av og til må man bare høyere opp enn alle andre, få utsikt- se andre på en avstand. Få puste litt ut høyt der oppe, og kikke ned på problemene og frykten. Ting blir mindre og mer overkommelig når man ser det fra avstand
Man kan også bare kle på seg rustningen, og skride til krig..
Hunder er ekstremt flinke til å leve i nuet, eller kanskje de bare ikke kan annet. Det er nok en lur innstilling til livet.
Jeg burde kanskje lære mer av Prima, bare leve her og nu. Være fornøyd med det jeg har, og bare leke meg igjennom livet.
Over og ut!