Den følelsen, når du føler at du og bestevennen din er ett. At dere jobber på samme lag, mot samme mål. Og du går en hel trening, hvor alt er bra, og du nesten ikke sier nei, eller hunden gjør noe feil. DEN FØLELSEN!!!
Men hva gjør at vi opplever denne følelsen, hva er det som gjør at jeg ikke har den på konkurranse?
Og kan jeg overføre denne følelsen til en konkurranse?
Først og fremst jeg følte meg
trygg
god stemning
hund som var på
jeg hadde lite forventninger
jeg visste hva jeg skulle trene på
forventet lite forstyrrelser
visste hva jeg skulle gjøre hvis noe ikke ble riktig
kunne bruke belønninger
jeg gikk på med en: hei la oss leke attitude
Jeg koste meg!!!
Og det er igrunnen nesten alt jeg ikke får på en konkurranse- hvordan kan jeg løse dette? Hva kan jeg kontrollere, og hva må jeg trene på at jeg skal kunne gjennomføre selv om jeg ikke kan kontrollere det.
Visse ting kan jeg kontrollere:
Meg selv, hvor jeg er, passe tiden, vite hvor jeg skal inn, følge med på hva jeg skal gjøre i ringen. Forberede meg, trene så godt og mye jeg kan, trene inn med smil og latter.
Og jeg tror det er en viktig ting å overtrene.
Ikke overtrene på øvelsene, så hunden kan gå banen selv( åh det hadde vært litt deilig). Men overtrene, så jo mer forstyrrelser, jo mer skal hunden blir fokusert og ha lyst til å jobbe. Dette jobber vi med nå.
På samme vis må jeg overtrene meg selv, masse forstyrrelser,og artige ting som dukke opp.
En skal trene så mye på dette, at når vi kommer på konkurranse- så skal jeg og Prima kikke på hverandre og si: what dette var jo lett??!!!!
Og så må jeg lære meg å legge vekk negative tanker, og redsel for ting som kan skje. For jeg kan ikke gjøre noe med de tingene- jeg må heller konsentrere meg om å takle det uforsette som dukker opp.
Så nå er det overtrening på alle ting, og det er faktisk litt gøy å gjøre det. Kommer tilbake til det i et annen innlegg.
Som her, stå i et tre, og bli mens mor fotograferer, og folk fyker forbi. morsomt og fjollete:)
Lineføringen var bare morsom i dag, og jeg utfordret henne, og hun reagerer så bra.
Ligg med store forstyrrelser, matmor som tar situps, hiver baller over hodet, og løper forbi osv. Masser rare ting som skal gjøre at hun skal ligge med fokus på meg.
Fikk også trent på de fleste momentene, og fikk gode belønninger som funket.
Vi byttet også hund, og jeg fikk en fin liten kar, veldig gøy å jobbe med noe som er så utrolig mye mindre, og helt annerledes måte å jobbe med. Stas.
Ellers har vi syklet 11 km, og badet med masse apportering. Deilig!
En fin fin dag altså, en sånn dag som får en til å smile
Mitt beste tips (i tillegg til det du allerede har skrevet at du gjør), er å konkurransetrene mye sammen med andre. Slipp kontrollen av og til og la kommandanten styre deg framfor at du hver gang instruerer kommandanten i hva dere skal øve på og i hvilken rekkefølge. I tillegg ville jeg trene mye kjeder, og planlegge hva jeg skulle belønne på forhånd. Det har lett for å bli slik at vi belønner det samme gang på gang,- for eksempel når hunden er ferdig med en hel øvelse. Målet bør være å overraske Prima med en belønning slik at hun får en følelse av at magiske ting kan skje når som helst 😉 Treningsdagbok (light om så) er et bra hjelpemiddel. Kanskje gjør du alt dette allerede 😀
Takk for tips. Det med å bli litt overrasket må jeg nok trene mer på ja. Og treningsbok skrives for harde livet:)