Hva nå blogg

27. november 2015 evy Legg igjen en kommentar

Det sies at himmel og helvete er svært nærme hverandre, og det mye sant i det er min erfaring.

For en kort stund siden var jeg “på”, følte vi var et team, at vi kunne klare alt. Sky is the limit. Nå føles det vi som er på vårt vante sted, mer som kloakk. Mer som at jeg atter en gang er skuffet og lei. Mistet motivasjon og føler vi kaver og jobber – til ingen nytte.

Så hva nå?

Ser vi på de konkurransene vi har hatt, så har jeg ligget på loooooooooserplasser hver enda gang. Utenom en gang, da havnet jeg på pallen. Ellers bunnsjiktet. Kjenner jeg er lei drittlukta. Og vi er tydeligvis ikke gode nok til å komme oss over det, så hva er vitsen?

Ser nå til neste år at det er 21 mulige konkurransedager- og hvis vi sier at det er ca 300 pr påmelding- så er det mye penger for å lukte drit!

Jeg har et konkurranseinstinkt, det er ikke til å legge under en stol. Du har det når du mister over 20kg, er i dårlig form, og på under to mnd sykler 2500 km for å slå en konkurrent med 50 mil. Jeg er nok også preget av: alt annet en førsteplass er tap!
Så da taper jeg- og jeg liker ikke smaken eller lukta!

Så hva nå??????
Jeg finner ikke gleden i å tape, finner ikke gleden i ha en hund som gjør det dårlig på hver konkurranse, lite fremgang, ikke klarer å forandre meg til å klare ting bedre, klarer ikke å le av at hunden min gjør “sjarmerende” ting i ringen som gjør at vi mister gode poeng. OSV
Dere skjønner tegninga.
Dessuten er jeg ræva på avreagering!!!!!

VELKONDISJONERT

19. november 2015 evy 3 kommentarer

I dag har jeg og Prima vært hos dyrlegen. Hos de har de en dame som driver med fysioterapi og massasje. Jeg har villet sjekke ut Prima en stund, da hun er en særdeles aktiv hund.

Jeg synes hun har vært litt stiv i ryggen, og ikke tatt steget fullt ut. Men hun er er fri i alle hjørner, og spondylosefri- så da regnet jeg med det var noe smårusk. Det er alltid greit å få sjekket det ut før det blir noe mer utav det. .

Før vi kom inn så veide jeg Prima, hun veide 22, 8kg!!! Det er mye, og hun har gått opp i vekt siden i sommer, ca to kg på fire mnd. HJELP.

Men jeg mener selv at hun er slank, og det mente både dyrelegen og massøren- så da tenker jeg det er muskler.

Prima sto på gulvet, og fikk slikke på en leverposteitube mens M jobbet med henne. Det førte til at Prima sto stille, M fikk gjort jobben sin uten å bli rundslikket hele tiden. Hun ble så ivrig at hun slikket seg til blods på tunga……

M fant en litt stiv høyreskulder og litt stiv venstre hofte. Det kunne samsvare med at hun har fått seg en trøkk en eller annen gang.

Hun går jo også skeivt når hun trekker…

Hun var også pittelitt stiv i ryggen rett bak skulderbladene. Men hun fikk myknet opp, og gått over hele Prima- og resten så fint ut.

Hun var også imponert over hvor i god fysikk hun var i, og var fornøyd med at hun blir brukt så aktivt og variert. Hun får jo tur i skogen, tur i strikkline, sykling, bading, feltsøk, kløving, spor, osv.

Hun sa også at det var sjelden hun møtte hunder som var så godt muskulert i ryggen- veldig gøy å høre.

Hun mente også det var derfor hun så litt bulky ut, hun har rett og slett ikke så innsvingt midje pga store ryggmuskler- og jeg har jeg jo stusset på at hun ser feit ut. Godt å vite.

Så jeg skulle bare forsette som jeg gjorde. Ta litt mer turer i høyt terreng i rolig tempo, og gjerne mer skulderaksjon.

Deilig å vite at gullmynten er i form.

Som belønning kjøpte vi skinnsele til oss, nesten umulig å finne gode fine skinnseler.

Hvor mye mosjonerer du hunden? Og hva slags mosjon?

Vi vant

14. november 2015 evy 2 kommentarer

Hvertfall inni oss. For til tross en ganske dårlig oppvarming, så gikk det veldig bra på rallybanen i dag.

En gøyal bane, med akkurat passe utfordringer, og en SPIRAL!!! –

Og vi knuste SPIRALEN, vi klarte den både en og to ganger. Uten nøling, og uten tull. VI KLARTE DET!!!

Det var bare et treningstevne, så ingen plassering, eller poeng, men jeg hadde trolig fått opprykk:)

Ellers så la Prima fint i buret, uten utagering. Var høy men kontrollert på banen.

Fikk også en to knalle treningsøkter etterpå, hvor hun virkelig jobbet, var på og kontrollerbar!!!

Fine fine diggbare Prima

Fint treningstevne, koselig stemning og gøy å møte andre.

Så får vi sende noen gode tanker til folk i Paris!!! For en trist dag.

Flere høstbilder

13. november 2015 evy Legg igjen en kommentar

En god treningsøkt

10. november 2015 evy Legg igjen en kommentar

I det siste har vi virkelig utfordret oss selv.

Jeg har utfordret meg selv ved å ikke leke så mye, men heller være kreativ med godbitbelønning. Jeg har også prøvd ut forskjellige måter å belønne rolig i ringen, ros mellom øvelsene, en måte å holde kontaken uten å ause ho opp.

Jeg har utfordret meg selv med å mentalt ta noen tak:

10’ere er gøy, men ikke det viktigste.

Alt mellom 6 og 8 er bra( her sliter jeg)

Vi er ikke så flinke, så da blir det mindre press. Vi er helt ok gode. Og det er godt nok.

Jeg har utfordret Prima med:

å løpe ved lineføring uten at det skal bli hopp og sprett.

At vi skal klare det på første forsøk

fokus på meg over lengre tid

fellesdekk med masse forstyrrelser( nå har vi fått et luksusproblem, vi sliter litt når det ikke er forstyrrelser- da finner hun på ting)

Så jeg føler vi klikker sammen nå, at vi har et samarbeid- det er en deilig følelse.

Jeg liker å bli utfordret når jeg føler vi klarer det og har fremgang. Når jeg koser meg på trening, og når jeg trener med et smil. Når jeg ser på Prima, og tenker: faen så rå du er!

Sånn som dette vil jeg være på konkurranse:

Jordbundet, men likevel svaie med, men ikke knekker.

Det er planen min fremover.

Vi hadde også teori, og måtte tenke over hva som skjer med oss på konkurranse.

Det er mine nerver, så mye at jeg svartner nesten, jeg er ekstremt tilstede men samtidig ikke her. Jeg glemmer å kommandere, bruke det jeg kan, samtidig som jeg er hypersensitiv på det som skjer rundt meg. Prima blir jo såklart usikker på sånt tøys, og blir enten masete eller finner andre ting å fokusere på- dermed spinner vi videre i en dårlig spiral.

Sånn føles det ikke på trening. Da er det ikke rart det kræsjer- det er jo himmelvid forskjell.

Denne uken skjer det mye gøy. Treningstevne i rally- jeg skal naile den j*******kla spiralen!!!!

Og vi skal ha cup- der skal jeg bare kose meg. Den har ingenting å si!( jobber litt med å overbevise meg selv her også:)

Men det er deilig at jeg kjenner på “du og jeg Prima”

Tenk så heldig jeg er som har en herlig treningskamerat, og en fantastisk turvenn!!! Heldige meg!

hyttetur en golden i høstfarger

8. november 2015 evy 2 kommentarer

Vi dro på hytta i helga, med Prima sin favoritttante- da blir det en fin helg da:)

Ble ganske mange bilder:), her er et lite knippe.

Med et slikt vær, må man jo på tur. Prima er klar hun.

Mi fant ei ny rute, og den var fin- men utrolig blaut. Det var myr,myr, myr og atter myr. Fin tur i utrolig vakker natur, men fryktelig slitsomt. Prima med kløv brydde seg ikke nevneverdig.

Høstfargene er utrolig vakre

Og Prima kler de fargene utrolig godt.

En kjempefin tur. Vel hjemme på hytte måtte Prima ligge foran vedovnen. Hun sov resten av kvelden. 4 timers tur i tungt myrterreng tar på selv på gullmynter:)

Vi tobente, broderte, spiste og koste oss. Uten tv, internett eller andre forstyrrende elementer. Får en slik utrolig indre ro av å være på hytta. Neste dag dro vi videre på en annen spennende tur. Det får bli i neste innlegg.

Rallytrening

1. november 2015 evy Legg igjen en kommentar

I dag var det rallytrening, og heldigvis fikk jeg skyss med en kjekk kar. Hadde syklet noen km med Prima først, og var klar for en god trening.

Prima ble nok litt preget av at hun måtte ligge på et rom helt alene, det har vi øvd lite på. Dessverre fikk hun igjen anledning til å utagere inni buret mot en hund som kom for nær- fasiken. Vil ikke at det skal bli en vane.

Banen var grei, tålig enkel. Dog var det elite eller kl 3 vi gikk. Men gøy med utfodring. Banen gikk tålig bra, vet jo hva jeg har å jobbe med, og fikk til noe jeg ikke trodde vi skulle klare. Tunnelen er jo blitt et hurramegrundt tingen vår. Og her ble det hurramegrundt med både hopp og sprett både i og på tunnelen. Prima koste seg da:) Men fikk noen veldig fine gjennomkjøringer.

Jeg klarte jo i alle rundene utenom en, å GLEMME et skilt- det samme!!! Er det mulig. Dumme dumme fjols.

Prima ble roligere etter flere omganger, det er jo det vanlige det. Vi må øve på at ting skal bli bra på første forsøk, for slik blir det på konkurranser.

Men det var gøy, og jeg koste meg. Så får vi prøve å trene litt sånn pytt og pytt.

Så ble det tur med mine foreldre, og så fikk ho jommen meg is til dessert. Ikke dumt:)

Gyldenlykke

Månedlige arkiver: november 2015