Pølsetanter, fuglekvidder og annet vas

Jeg liker å trene hund fordi jeg liker at jeg og hunden sammen oppnår noe.

Jeg liker å føle at vi sammen skaper noe, og at vi i det vi oppnår blir bedre sammensveiset.

Jeg liker å føle at vi er på samme lag, at vi har samme mål og forståelse av hva vi skal

Jeg liker at vi koser oss på trening, at vi har det gøy sammen, at vi med lek, morro og samspill når målene vi har satt oss.

Jeg liker følelsen av Prima som spør/krever at nå må vi gjøre noe

Jeg liker følelsen av at Prima har det like morro som jeg.

Jeg liker å tro at både jeg og Prima synes dette er morro.

Jeg liker å le på trening, jeg liker å kose meg, jeg liker å kunne være positiv, lattermild, humoristisk og impulsiv på trening.

Jeg liker at Prima er blid, sjarmerende, ivrig, tillitsfull, nysgjerrig, utforskende, prøvende, og litt vill og gal.

For å oppnå dette vil, og krever jeg av både meg selv og Prima at vi gjør dette sammen, og at vi gjør det på best mulig måte.

For meg innebærer det minst mulig straff i trening, og mest mulig positiv tilbakemelding.

IMG_1561

Jeg har vært med på karusellen hundetrening noen år, og det har skjedd utrolig mye. Og noen ganger føles det som to steg frem, og tre tilbake. Men alt i alt er hundetrening blitt mer positivt rettet- noe jeg synes er bra.

Hvis jeg skal putte meg selv i bås så havner jeg nok i en av sidebåsene til pølsetantene. Jeg vet ikke om det er folks oppfatninger av pølsetanter som er feil, eller pølsetantene selv som drar det litt langt.

Jeg foretrekker så langt det lar seg gjøre på trening og i hverdagslivet med hunden å trene positivt.

Det fordrer av meg at jeg faktisk går inn for å se etter det positive i hva hunden min gjør av adferd, og være noen steg framfor hunden og forutse hva som kommer til å skje.

Jeg har også innsett at jeg har selv har endret måten jeg trener hund på, etter jeg fikk Prima i hus. Jeg straffer/korrigerer mer, og det kom fort.

En av hovedgrunnene til det er at hun reagerer på det, hun tåler det og jeg har blitt “flinkere” til å se “feil”hos hunden min. Hun har også så mye driv at hun gjerne vil, vil og vil litt til.

Når jeg hadde dalmatiner så kunne jeg ikke korrigere/straffe så mye- for da sa dalmisen.

Skal du leike sånn, så får du leike alene. Der måtte jeg overliste dalmisen, og finne andre måter å trykke på knappene. Det var mer utfordrende å trene dalmisen, og til tider mye mer lærerikt.

hundefilmerogkristianbilder042_zps409d94b0

Når jeg snakker om korrigering/straff i mitt tilfelle nå med Prima. Så snakker jeg om lyd. Jeg lager en oioioi lyd som feilsignal, jeg kan endog frese sure ord, ta ho i halsbåndet,  og gi ho timeout.  Som valp har jeg endog plukket henne opp og bært henne vekk.

Det responderer Prima på, og trenger ikke mer. Men det er fremdeles ubehag/korreksjon i trening. Så ifølge pølsetanter straffer jeg hunden min.

Jeg tror at hvis en skal straffe/korrigere hund så er det mange ting som er utrolig viktig:

Rettferdig: vær rettferdig!!!!!! Straffer du fordi du mener at dette skal hunden! Eller straffer du for at du VIL at nå skal hunden kunne det! Eller har frustrasjonen bygget seg opp og du trenger en ventil???

Timing: hvis du skal straffe så gjør det i tide, og på tida! og gjør det KORT!!

Se ting fra hundens ståsted: selv om du mener at nå skal hunden kunne det, takle  det, så kan det godt være at hunden ikke synes det samme. Den personen som gikk forbi med den hunden var i dine øyne ikke noe å bry seg om- Fido synes kanskje noe helt annet. Finnes det noe du kan belønne istedet for å straffe i denne situasjonen? Hva kan du gjøre annerledes neste gang dere kommer i lignende situasjoner?

Etter straff/korrigering er det viktig at du setter hunden opp til å klare ting. Til å få belønning, til å klare noe. Gå tilbake noen hakk i treningen hvis det trengs, få masse positive opplevelser igjen. Og prøv å bruk straff/korrigering minst mulig.

En vis person sa engang: let etter det gode i ditt medmenneske. Jeg tenker sånn i hundetrening også.

Jeg kjenner til straff både psykisk og fysisk, og det tror jeg de fleste mennesker gjør. Og straff er ikke godt, særlig ikke den straffen vi ikke forstår. Den som vi selv føler vi blir urettferdig behandla av, og ikke har noe logikk bak seg. Det gjør vondt!!!

Og så er vi mennesker vi ser ting på forskjellig vis. Det jeg ser på som overslagshandling, kan en annen se på som en hund som gir fingeren. Det som jeg ser på som livsglede, kan andre se på som ulydighet. Det jeg ser på som en hund som tester og prøver ut ting, kan andre se på som en som tester grenser, og klatrer rangstige.

IMG_1757

Gjør det som føles riktig for deg og din hund. Jeg tar mine valg, og har mitt hundehold- du gjør det samme med din hund.

Og alle hunder er forskjellige individer, akkurat som eierene.

 

One thought on “Pølsetanter, fuglekvidder og annet vas”

  1. Hunder er forskjellige, vi eiere er forskjellige og hundene blir forskjellige etter hvilken eier de har 🙂 En venn av meg er omtrent like flink med hund som meg. Vi har veldig like tanker om hundetrening. Allikevel blir hundene våre veldig forskjellige. Mine blir harde, hennes blir myke som smør. Selv om utgangspunktet og treningsmetodene er ganske like. Men vi er forskjellige personligheter og preger ubevisst hundene forskjellig 🙂 Jeg kjenner to andre som også er sånn. De er gift, så hundene vokser opp i samme hus. De velger også ofte hunder fra samme valpekull, så man skulle trodd at hundene ble ganske like. Mannen i huset får supermyke hunder som tar et lite kremt som en korreks, dama får harde hunder med heftig trøkk. Morsomt hvor mye vi påvirker utviklingen deres bare med hvordan personlighet vi er 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.