16 desember

Jeg synes det er så dumt at en herlig hunderase som Golden retriever blir framstilt så utrolig dårlig på en så kjent kanal, hvor veldig mange vil se det.

Jeg snakker om Snøfall. Jeg elsker den serien, utrolig fantastisk laget. Stemningen, og fargene som speiler så veldig de ulike verdene. Menneskene som er onde eller dumme fordi de misforstår, eller ikke føler seg verdsatt. Ja da det er litt langtekklig, og det er til tider veldig stereotypisk- men det er koslig og fint laget.

Det som irriterer meg mest i serien er Casper. For Casper er en tung, slapp og giddalaus retriever. Kanskje ikke giddalaus, men han virker ikke særlig krevende, eller levende. Og man trenger ikke fremstille noen raser på den måten.

En hund uansett trenger mer enn: ligge på gulvet, ligge på gulvet i butikken, ligge på gulvet ved siden av et barn osv. Leke litt med pinner sammen med barn. Og få gå til og fra en butikk. Hunder trenger så mye mer, og det viktig at folk får vite dette. Er redd for at dette bare fører til flere som vil ha slike snille hunder som er så rolige.

I mine øyne er de ikke rolige, de er pasifisert!

 

15 desember siste del av kurset til Siv Svendsen

Oppsummering:

  • Veldig bra kurs
  • Greit antall deltakere, alle fikk litt, ingen fikk mye.
  • Veldig greit opplegg med teori, og så ut å teste teorien i praksis
  • Veldig løsningsorientert, flere løsninger på et problem, så ann hunden
  • Fint med et kurs hvor det bare var hunder og eiere som hadde problemer med trening, og ikke andre ting.
  • Greit antall timer
  • Ble sett og tatt på alvor
  • Funker det forsett med det, funker det ikke prøv noe annet
  • Bruk omvendt lokking for alt det er verdt
  • Bygg følelse og samhold, detaljer kan en gå tilbake og terpe på
  • Husk belønn transporter
  • Jobb med kjeder
  • Jeg fikk treningslysten tilbake
  • Vi fikk tilbakemeldinger fra de andre deltakerene at Prima var en herlig hund
  • Prima jobbet som en helt
  • Fikk også vist frem de mindre sjarmis sidene, og vist hva vi trenger å jobbe med.
  • Energisk, engasjert kursholder
  • Legg en plan for treningen, før, under og etter trening.
  • Legg opp treningen så hunden lykkes
  • Legg opp treningen så hunden tigger om å få trene

Altså et veldig bra kurs, og jeg vil nok gjerne gå et kurs igjen med Siv Svendsen.

Det er to minus i denne saken.

Hallen vi var i var Jælig KALD, seriøst grævlig. Jeg kjenner at min gamle kropp fungerer dårlig under sånne forhold.

Og jeg synes generelt at kurs for hund er blitt utrolig dyrt, og det er trist for da er det så mye vanskligere for de som ikke gror penger som gress å få være med å utvikle oss.

Men anbefaler kurs med Siv Svendsen:)

13 desember litt Siv teori

Vi hadde også mer teori på kurset, og her er pittelitt av det jeg rakk å snappe opp.

Konsentrasjonstrening funker for å roe ned. Konseptet er viktig,og burde brukes i de fleste momenter for veldig livlige hunder.

Ta gjerne å prøve nye treningsmetoder, se hva som er der ute, hør på andres råd. Men test- hvis det blir bedre=funker det. Hvis det blir verre=fungerer det ikke. Ta gjerne å prøve i tre ukers tid.

Man kan trene på mange forskjellige måter, og hunder er like ulike som mennesker. Men husk: tren fordi hunden vil! La den tigge etter å trene.

Fellesdekk:

Varier masse, på når du belønner, hvor du belønner, lengden, forstyrrelser osv. Vær uforutsigbar. Men husk å belønn flere steder i hele kjeden av en fellesdekk. Lær inn at å sitte rolig å vente er en god ting.

Litt sliten nissejente her 🙂

Tørre å våge å teste. Attitude og innstilling er det viktigste. Detaljene kan en gå tilbake å trene på- men attityden er det viktigste. God attitude lik god belønning.

Feks i lek eller apport:

Hold fast= god belønning- de vil ha belønninga.

Prøv også å lure/stjele leken- for å så gi den til hunden. Stjeling kan øke driven til å ville få leken tilbake.

( dog fungerer den ikke på alle. Husker vi prøvde det på min gamle dalmis, hvor Siv dro leken rett utav kjeften på prinsessen. Dalmisen ville ikke ha noe med Siv etter det)

Passiv leking betyr slipp, eller ferdig. Hvis du drar vil de holde igjen.

Engasjert eier øker engasjement hos hunden.

Så hadde vi en gjør det på første forsøk bane, som betyr at du skal gå en bane, med to, tre eller flere stasjoner hvor på disse stasjonene skal utføres en øvelse, og du har bare et forsøk.

Dette øker fokuset, noen blir nervøse av det, men kan få prestasjonsangst, litt som på konkurranse.

For min del kunne jeg gjerne veksle mellom eksplosive øvelser, og rolige øvelser-for å få trent inn high/low. Bruk mye omvendt lokking.

 

Det viktigste er ikke å gjøre det bra. Men å legge til rette for at det blir enda bedre neste gang!!!!

Jeg spurte også om hva jeg kunne gjøre annerledes ang oppvarming til stevne:

For som regel er det ca 1 times sykkeltur el, og gjerne en god økt med trening før vi drar til stevne plassen. Der igjen er det gjerne oppvarming så mye som overhode mulig for å få ho litt ned på jorden. Det er jo litt slitsomt, og en kan bli litt lei av hele rabalderet. Men Siv sitt råd var:

Funker det – forsett med det!!

Hun fortalte også om en som måtte gå flere km lange spor før stevne med hunden sin…

Så da får jeg vel bare forsette da…

 

11 Desember Inspirasjon

Veldig gøy at dette er  Primas mor, Supra i VM i år:)

Her er det mange detaljer som skal sitte i et vanskelig miljø.

Dyktig dame,jeg har fått mange tips av

Stor inspirasjon, og flink treningskamerat.

Av denne ekvipasjen lærer jeg masse, hele tiden

Wow, hva de får til

Imponerende hva han har fått til, og klarer

Nå snakker vi om prestasjoner utover det normale, utrolig.

inspirasjon kan komme av de underligste ting. Her om dagen fikk jeg en ide til tricksøvelse mens jeg bakte brød.

En må aldri la seg slutte å overraske, inspirere og tørre.

 

10 desember usikker?! Skrevet 11 desember.

Jeg er usikker på mye.

Usikker på om jeg skal heller skaffe meg katt, eller kosedyr fra Ikea. Gå tilbake til dalmatiner, eller skaffe meg noe annet, eller droppe alt.

For jeg var så fornøyd med Siv Svendsen kurset, fikk masse input.

og innså hvor mye vi har igjen, og det både utfordrende og frustrende. Og nå har jeg mista piffen.  I går var jeg helt klar på at jeg skulle ta et gap year/friår, og ikke konkurrere, nesten ikke trene på et år. Eller begynne med noe nytt noe som vi hadde forutsetninger for å klare, og ikke visste noe om.

For jeg snakket med noen forleden, og om jeg skulle starte i cup osv fremover. Og den personen gav meg noen tanker, noe som fikk meg til å tenke.

Hva vil jeg med konkurranse?

Det er ingen tvil om to ting: jeg er perfeksjonist, jeg liker ikke å konkurrere. Så hvorfor gjør jeg det? Når det sånn sett to ting som er nærmest umulig å kombinere?

Jeg er perfeksjonist, men en stor del av det å være perfeksjonist er det å være villig til å jobbe mye og hardt for det en vil. Og pirke detaljer, være i forkant av problemer som kan oppstå. Dette liker jeg, dette elsker jeg.

Men jeg er også veldig opptatt av en annen ting som Siv faktisk nevnte. Jeg liker å ha kontrollen, vite at det jeg gjør funker, og kommer til å funke. At jeg kan det jeg skal gjøre. At jeg føler meg komfortabel i situasjonen.

Og det er problemet ligger: for jeg mister jo kontrollen i ringen, den tar dommeren. Da er det ekstra viktig at jeg tar kontrollen over situasjonen, og kontrollen på hva vi skal. Så har vi vofsen- som også et problem/løsning. For det hevdes at dyr ikke er maskiner, de er dyr- de gjør feil.

Men i mine øyne er det de som gjør det best som gjør det lagom til best hele tiden, de er jevne, det er ikke alltid de får toppkarakter, men de får nesten aldri null heller. Hva gjør disse menneskene? Hva er deres hemmeligheter?

Jeg får høre at jeg går bare forbrede meg på null, og disk for de kommer. og det er jeg sikker på at de gjør, men jeg vil minimere sjansen for det- og hvordan gjør jeg det?

Best mulig forberedelse- jeg må øve og trene mest mulig. De små detaljene til ferdige kjeder, så er det å utfordre kjedene til å holde i alle situasjoner osv.

Jeg må også skru på det mentalte i hjernen min. Jeg har ikke konkurrert etter jeg fikk to nuller på rappen i cupen, og det gjorde noe med det mentale.

Jeg hadde en liten plan om å starte i cupen igjen. Og virkelig utfordre meg selv. Jeg skulle starte i klassen over det jeg kunne, altså kl 2 LP, og kl 3 i rally.

Tanken min bak det var:

Jeg kan ikke starte i kl 1 fordi det burde jeg kunne, og andre må få prøvd seg. ( litt kjekkas der..)

Tenk om jeg får null i noen av de øvelsene der da- det orker jeg ikke ( litt motstridene fra det ovenfor?)

Jeg kan gå en klasse over, for da har jeg sjans til å få meg noen nuller og trent på det( se her ja, kjekkas igjen..)

Men jeg kan jo ingen av øvelsene skikkelig, og da kommer jo perfeksjonisten i meg til å bli sur-for man gjør jo ikke ting hvis det ikke er godt nok( ja se der ja, der kom den tonen)

Jeg kan ikke øvelsene i kl 3, og da blir det jo disk( ja mest trolig)

Men jeg kan jo prøve å safe igjennom alle øvelsene, og bare få masse poengtrekk( det var jo forsåvidt en god ide)

Men hvis det er tunnel, og jeg mister kontrollen over henne- da blir jeg så sur( og det er jo ikke bra)

På cupen igår, så var jeg egentlig med å på kl 3. Kom opp øvde, og følte alt var bare dass. Var muggen innvendig, bikkja var heit, plutslig kunne  vi ikke ting jeg trodde vi kunne. Jeg kjente jeg ble surere og surere. Og hadde egentlig bestemt meg for å trekke oss.

Det endte med at jeg ikke gikk med Prima, Prima gjorde med en annen handler- jeg tenkte jeg skulle sjekke om Prima kunne øvelsene, for da var det meg det sto på. Nei, det var ikke bare meg det sto på, her er det mye jobb på alles part. Men da var mi der igjen- at jeg lurer på om det blir et friår. Eller er det rett og slett for gøy å trene?

For konklusjonen min er etter et rotete innlegg( omtrent som hjernen min)

Jeg elsker å trene

Jeg elsker å trene Prima

Jeg elsker å trene med andre hundefolk

Jeg elsker å se oss få ting til sammen

Jeg elsker det når vi begge bare flyter sammen i øvelser.

Jeg elsker å legge treningsplaner, og å sette de ut i livet.

Jeg elsker å gå på kurs

Jeg elsker å nå målene våre

Jeg hater å konkurrere.

There is it

Utfallet er uvisst.

 

9 desember- litt mer Siv Svendsen

Det er er bare tanker og ideer, og ting jeg observerte på kurset.

På avstandskommando:

Ikke belønn foran på sitt, belønn over hodet- da får de en tyngre følelse av sitten. Ordene skal bety noe, og etterfølges uansett. Si ordet(feks sitt)langt unna, rett foran, på sida, sittende på en stol, med hendene over hodet, ryggen til osv. Bruk fantasien. Men- Varier stilling før avstand.

Lek med Prima

Prima fungerer godt på jaktlek, det liker hun og er flink til å komme inn igjen, ikke like god på avlevering.

Kamp for Prima kan være litt truende, og kan fører til at hun blir enda mer klengete og smiskete- og mer stress.

Hvis jeg skal leke kamplek med ho, ha lek med langt bånd/snøre,  vær litt passiv i leken. La det bli litt som fisking. Drar ho fint og greit bakover, slipp ut- slipper og tygger ho- dra inn.

Lær henne også. Sitt- se på leke, værsegod- hjelper på selvkontrollen

IMG_4852

Denne lekemåten er kanskje ikke den beste for Prima. Hun synes det er gøy, men fordi hun er en myk sjel så blir det litt for mye og det koker over i stress.

Jeg ville så ha hjelp til avstandskommanderingen- og fikk vise først. Og jommen tok jo Prima det perfekt..(dritten) Men fikk etter litt om og men vist hva som skjer. Som er:

Hun hopper fremover

hun er skeiv i kroppen

hun fokuserer på kropp, ikke lyd

At hun er skeiv i hoftene kan jeg se bort fra- det ble for mye pirk.

For å få oppsitt bakover la hun en pinne rett bak albuene til Prima når hun lå i dekk.

Jeg lokket med godbit ned i dekk, så sier jeg Sitt, og da vil vi ha en kontrollert, bakoverdradd sitt(ikke for mye). Pass på stemmen, husk omvendt lokking i belønningen. Etterhvert jobb med avstand og stillinger i det man sier kommandoen.

Jeg lærte mye, og heldigvis fikk jeg filmet en god del av det også- så jeg kan se på det etterpå. For det er utrolig mye informasjon man får.

her fikk jeg også noen gode tips. Prima vil jo så mye på så kort tid. Det fører til slurvefeil.

Her er en film om det jeg skrev om i foregående blogg. Om belønning av transporter.

Her har de låste forben, det vil jeg helst ikke ha. Rett og slett fordi jeg har jobbet så lenge med de bakbena. Orker ikke begynne på noe nytt.

Det er flere måter å trene inn dette på. Og en må bare finne en måte som passer en selv, og ens dog.

Ha den fin adventsdag.

 

8 desember

arilekjandivtur142_zps36fd761darilekjandivtur142_zps36fd761d

 

Det er noe eget med valp, og barn.Noe med det å være så inderlig til. Man lever så i nuet. Det er her og nå som gjelder, ikke så mye annet. De lever med hele seg. Det gjør vi mennesker også, men vi slutter med det. Vi glemmer ofte å leve i nuet, bare være til og nyte akkurat der man er. Vi er så løsningsorienterte, ser så langt frem. Og ofte langt tilbake, og drømmer om bedre tider. Om alt som var, men nå er det for sent. De drømmene vi hadde da, er kanskje ikke realisert- de ble kanskje aldri noe av. Det livet vi ville ha, ble aldri det livet vi fikk. Det vi ønsket oss, gikk aldri i oppfyllelse, det var svant hen.

dyreparken-hyttetur14-565

Vi ser spent mot framtiden, for kanskje der vil være ønsker oppfylles, eller vil de knuses og drømmene atter en gang bare være drømmer.

Vi burde se på fremtiden med åpent sinn, med nysgjerrighet og ønske om å utforske- som en liten valp, eller barn.. Smake på livet, ta det på strak arm, og snuse ut i lufta etter nye eventyr.

diverse-fra-minnepenn-083

Jula burde være et eventyr, en historie som vil minnes og fortelles år etter år. Minner vi verdsetter, og gjemmer i hjertene våre som kostelige skatter. Familien er samlet, og man føler seg omgitt av kjærlighet og lykke. Varmen en kjenner kommer like gjerne fra peisen, som fra gleden i hjertet.

Men det finnes mørke også her, og det finnes mange av dem som ikke føler at julen er et eventyr, men mer som et mareritt. Noe en ser frem mot med sorg i hjerte,og klump i magen- og det beste som kan skje er at jula snart er over.

gautestad-nov12-299

Det er lett å glemme at selv de små, de uforferdede, de eventyrlystne, de optimistiske, de som ikke vet bedre- kan blir fordervet og ødelagt.

 

7 desember Siv Svendsen kurs fortsettelse

Vi lærte også å trene på en spesiell måte, for å få trent som konkurranse og kjenne litt på nervene.Og ja det funka!!! Nervene kom såpass at jeg etter halve planen jeg hadde laget , improviserte resten.

Siv var veldig opptatt av planlegging, før og etter trening. Bruk treningsdagbok. Planlegg hva du skal gjøre på akkurat denne treningen, hva du skal gjøre,hvilken rekkefølge og ha en backup plan. Og etter trening tenk igjennom, og lag en ny plan for neste trening.

Men øvelsen vi skulle gjøre var.

Tre kjegler ble satt ut,og vi skulle ved hver kjegle gjøre en øvelse, og vi fikk kun 1 forsøk på å gjøre det. Hvis det ble feil skulle en bare gå videre. Vi skulle også belønne transportene, så de ble viktige. Gjerne ta transportene baklengs med hunden foran deg, hvis det trengtes.

Jeg fikk helt nerver, kom helt skeivt ut- følte vi ikke  var på nett. Og fikk vel akkurat det vi trengte å trene på.

Jeg belønte feil sted, for mye og fomla fordi jeg ikke fulgte planen.

en viktig lærepenge, og jeg kommer trolig til å bruke dette fremover.

Det var mye annet vi lærte, jeg skal komme med flere innlegg.