Selv jeg som er en ganske avbalansert person synes jeg det er deilig å bare slappe av, og være vekk fra hverdagens mas og kjas noen ganger. Heldigvis har familien en hytte jeg får låne, og den brukes av meg noen ganger i året. Har gjerne med meg en venninne, og så har vi noen fantastiske dager der oppe. Vi liker å gå tur, vi elsker å ta bilder, og vi nyter å være et sted uten særlig godt internett, tv eller de store bekvemmlighetene.
Vi kom opp ganske sent, da vi måtte handle inn til helgen, det var så kaldt. Så fyre opp sto høyt på agenda, så måtte Prima få en luftings, og vi tuslet innover en grusvei, der vi oppdaget at jommen var solen på vei ned- solnedgangsbilder:) Så vi løp nærmest tilbake til hytta, heiv mer ved i ovnene, grabba fotoapparatene og tuslet tilbake. Her er resultatet:
Og vi rakk det akkurat. Var ikke så mange bilder vi fikk, og det var kanskje like greit for det var utrolig kaldt ute.
Vakker Prima i solnedgang, hun var ikke like imponert over at vi sto å tok bilder, og ikke løp i skogen..
Siste rest av en vakker solnedgang.
Vi gikk til hytta, fyrte enda mer. Spiste god kveldsmat og koste oss. Prima lå rett ved vedovnen, tror ho frøys litt ho også. Det var såpass kaldt at jeg la meg i stua på madrass, og vi måtte fyre gjennom natta.. Brrr. Det var fremdeles litt kjølig neste morgen.
Pga været som var hustrigt og blåsete ble det ikk langtur, men heller tur til vår elskede paradistrand. Det var kaldt og beina mine var ikke på godlaget, så det ble ikke så mye tur, men veldig mye bilder:)
PS: veldig klar over båndtvangen, og her har vi ypperlig kontroll på en sandtunge i vannet.
Tilogmed Prima synes det var kaldt, så hun badet ikke mye, mest løping i vann. Og ja det blir bilder når det er strand, vann og Prima. Og den selen irriterer meg, burde tatt den av. Forøvrig en ellers god sele til sitt bruk, men ikke på bilder….
Siden det blåste fryktelig mye, så fikk vi jommen et glimt av Høvring monsteret:9 Sjeldent syn, godt vi var på land…
Det tok dog ikke lang tid før vi ble oppdaget, og den dykket kjapt ned i dypet igjen.
Det var lite som minnet om vår der oppe, og snøflekkene lå hist og pist..
Som alltid litt sprutebilder blir det jo:)
Både de naturen laget, de vi laget og de Prima laget. Prima lager fryktelig fine spruter:)
Spruteprinsessen i action:)
Etterhvert ble vi så kalde at vi klarte ikke fotograferte, og vi rømte tilbake til hytta. Som nå var blitt varm og god. Vi spiste en god middag, vi broderte/strikket, og koste oss.
Vi hadde snakket om å ta en tur og se på solnedgangen, og vi vekslet mellom lyst og frykt for kulda- lysta vant…
Så vi dro til et sted med god utsikt, var ute i god tid, veldig god tid. Så det ble litt luftings på Prima også. Men tilslutt fikk vi det vi hadde kommet for i rikt monn. Dette er vel en av de vakreste solnedgangene jeg har sett. Prima ble fotomodell også denne kvelden, men etterhvert ble hun så kald at hun måtte inn i bilden. Og etterhvert så endte jommen fotografene der også. Men vellykket tur med masse bilder i bagasjen.
Bilder i motlys er vakkert, men veldig vanskelig.
Her begynner magien.
Ser du fuglen?
En vakker slutt på en fin dag.
Vel tilbake på hytta, som var varm:) Ble det godis, kos og masse kjadd.
Neste dag vendte vi nesa hjemover rikere enn vi var når vi kom. Gleder meg allerede til vi skal tilbake:)
