Fin overskrift ikke sant. Vel, det er den harde sannheten, skal du komme videre, må du faktisk prøve igjen. Jeg skal prøve igjen til helga, og det er ikke helt frivillig kjenner jeg…Jeg er sliten av hele opplegget. Sliten av å konkurrere, sliten av å prestere. Jeg savner mitt “gamle” liv, hvor den største utfordringen var å finne et nytt og spennende sted å gå tur.
Tittelen stemmer jo da:)
Men alle sier jo at en bare får prøve igjen, at den som ikke tør taper…
Er det ikke deilig med slike motivasjonsfilmer…Klarer ikke helt å ta det alvorlig, men det er jo et visst alvor i det, og en stor sannhet.
Så er det de som ikke tar det fullt så alvorlig:) Som klarer å feile og gjør det med et smil…
Det er det som er mitt problem, når jeg er på konkurranse, og er i banen og gjør feil, så svartner det. Det er nesten som et panikkanfall, det svartner helt, og jeg må bare stå stille å puste, til jeg sakte får synsfelt tilbake…. og så blir jeg så overgitt at jeg trolig går av banen
Sannheten er hard, jeg suger på å gjøre feil.
Det som er litt snålt er at jeg har ingen problemer med å gjøre feil i trening. Det er noen ganger jeg blir litt irritert hvis hun eller jeg, gjør feil igjen og igjen… men da må jeg legge opp treningen annerledes. Men når jeg gjør det på konkurranse…
Det sies at bare en trener nok så blir en god på ting, men det er noen ting som er veldig vanskelig og vonde å trene på. Og jeg spør meg selv ofte: er det virkelig verdt det? Det er vel det jeg må finne utav..Er det verdt det?
Jeg vet ikke, jeg antar dette blir året jeg finner det ut. For som Lindgren sier: Den som gir seg er en lort. Så det så…
Avslutter med noen kosligere:
Sårt ærlig. Og litt tøft å lese, synes jeg. Det første som slår meg er at dersom det ikke er gøy å konkurrere, men noe man gjør for å overvinne noe, eller bevise noe, så bør det være veldig verdt det, nettopp for at det skal være verdt det…. Mulig at den som gir seg er en lort, men det må være forbeholdt de som ikke har prøvd en stund. Den klokeste gir etter, er det også noe som heter. Det er ikke alltid man skal følge strømmen, det er lov å tenke sjæl.
Uansett er du en herlig person. Lykke til på stevne til helja 🙂 klem fra Kirsten og Hera
Takk for et godt svar. Du summerer opp hva jeg prøvde å si. Du sa det bare så veldig mye bedre. Men føler ikke at jeg kan gi meg riktig enda, selv om det ikke er gøy å konkurrere. Men miljøet rundt er veldig koselig og sosialt. Takk for et godt og viktig innspill.
For meg er det litt underlig å lese dette, og se hvor vanskelig det er for deg å klare å fokusere på det som er bra. Dere er en helt rå ekvipasje, og selv på en middelmådig dag slår dere de fleste, resultatmessig. At du velger å sette fullt fokus på “faren for en null” fremfor å nyte alle 9’ere eller 10’ere (som dere jo alltid får) er for meg et mysterium….
Jeg ser frem til å kjenne litt på spenningen med en konkurranse igjen til helgen, lenge siden vi har konkurrert nå. Jeg vet det blir både hyggelig og sosialt rundt ringen, og jeg ser også frem til å få noen svar på hva vi må trene mer på fremover etter konkurransen. Det er vel ikke skumlere enn det?
Det veldig riktig det du sier… det er bare det at jeg ikke får det til. Veldig bra at du koser deg med konkurranser. Jeg er ikke helt der.
Og takk for gode ord:)