Fra valpen er opptil seks mnd så jobber jeg aller mest med førersug, førersug og førersug. Alt skal skje frivillig, det skal lykkes og det skal lekes inn. Har en et godt samarbeid med valpen, og en valp som digger å være sammen med deg, så er veldig veldig mye lagt for en god grunn.
Men jeg tenker at både hode kropp skal følge med. Jeg tror og har erfaring med det- at går du ut for hardt og fort så brenner du opp kruttet like fort også. Det er kanskje kult å ha en hund som kan kl 1 før den er 8 mnd, men i det lange løp så tror jeg det har lite for seg. Hastverk er lastverk.
Det har med modning, og vekst i både hode og kropp.
Jeg ventet lenge med Prima, og jeg ser i ettertid at jeg kunne ventet enda lenger. Nå hjalp det nok ikke at matmor også slet med konkurransesettingen. Men personlig merket jeg en glidene overgang til mer moden vofs mellom tre og fire år.
Men igjen dette gjelder ikke for alle. Men jeg tror kanskje noen valper hadde hatt veldig godt av å fått være valp, og ikke konkurrert litt lenger enn noen gjør.
Når valpen tipper året sier vi som regel unghund, og selv om det stemmer i kropp, så var hvertfall Prima veldig valp i hodet sitt mye lenger.
Jeg ble pushet til å starte tidlig, hun var så flink, det var så gøy osv.. men jeg er veldig glad jeg startet når jeg gjorde, og ikke før. Som sagt jeg kunne ventet litt.
Jeg tror også på det med å bruke lang tid. TTT= ting tar tid
Det er sikkert stilig med valper som starter i kl 1 i 9 mnd… men jeg har sett mange av de som sliter senere. I agility får de ikke konkurrere før de er 18, dette er trolig pga fysisk stress på kroppen- men jeg tror ikke det hadde vært en dum ide i andre hundesporter heller.
Det viktigste jeg lærer hunden min er innkalling, og jeg husker mang en gang… det ikke helt fungerte.
Alle mine valper har hatt en periode hvor de har hatt døve ører, og lite førersug- de har vært som tenåringer. Slamrer med dørene, stikker av, har null interesse av den teite føreren. Prima gikk med langline og sele-langline=sele, i tre mnd hun- konstant!! For der er jeg streng- de skal ikke få lykkes med å belønne seg selv med at det går ann å stikke av. Jeg prøvde innimellom på sikre steder, men det varte lenge før frøken selvstendig fant ut at jeg var staere og kulere enn ho..og jeg fant ut hva som fungerte på lille trille.
På tur med valpen så hadde jeg halsbånd og kobbel, og sele. Når turen begynte så fikk hun selen på, og så fikk hun dra og herje. For valper klarer ikke kontrollere seg selv, og klarer ikke fokusere på noe så vansklig som å gå pent i bånd når de kommer ut. Når jeg følte vi var litt roligere tok jeg å festet i halsbåndet, og frem med godbiter- og belønte for å gå pent. Når jeg merket at valpehjernen sakte men sikkert ble sliten, tok jeg over på sele- og vi tuslet videre. På den måten slapp jeg å bli sur og irritert over en lykkelig og ivrig valp. Regelen var: sele på- Prima fikk bestemme, halsbånd= gå pent i bånd.
Jeg la opp til at valpen skal lykkes, og minimere gnisninger og ting jeg irriterte meg over.
Kjente noen en gang som hadde kjøpt seg prikkevalp, de ble gale.. for på kvelden når de ville slappe av i sofan-fikk de en prikkete tornado som fløy rundt å beit, og herjet i de. De var ganske så fortvilte og leie. Tv kveldene hadde bare blitt kaos, og mugne miner. Det som fungerte var å gjerde inn hele sofan, med kompostbinger. Valpen på utsiden med sine leker, og gjerne en kong med noe godt i. Alle fin oppførsel ble belønnet( som leke selv, ligge å sutte på kongen osv) all piping ble ignorert. Når valpen var rolig, og småtrøtt kunne den komme innfor å få kos. Etter tre dager fjernet de bingene…. etter uker med hyling, banning og frustrasjon.
Med valper så gjelder å være forut, se ann ting, være sta og konsekvent.
Jeg bruker ikke bur nå, men når Prima var valp hadde hun to store bur stripset sammen, og kompostbinger som gjorde hele området enda større. Og jeg lekte inn buret, så det skulle bli stas å være i.Det er veldig enkelt å sette valpen i bur… men er det rettferdig mot valpen? At du ikke gidder å ta deg tid? Javisst er valper slitsomme, men du har valgt det. Da får du ta jobben. Jeg brukte buret når jeg ikke var hjemme i korte perioder, eller hvis jeg fikk besøk som ikke likte skarpe valpetenner. Når hun ble større fikk hun et helt rom til disposisjon, og så økte jeg etterhvert. Det var dog en periode som ikke varte mer enn noen dager da hun fikk være i dobbelt buret igjen. Da hadde hun spist hull i veggen min når hun var alene hjemme… Det kunne like gjerne vært en ledning eller noe annet farlig.
Ellers var Prima en valp som likte å få brukt seg, så hver dag fikk hun små økter med trening, kanskje bare et eller to minutter. Jeg gav henne også mye søkøvelser- det slet henne ut.
Nå som hun er voksen, og får mye trening ved siden av så er det ikke alltid det skjer, men som valp måtte Prima nesten alltid jobbe for ett eller flere måltider om dagen. Da fikk jeg en god mulighet til å trene henne, og få mat i henne samtidig.
Alle valper er forskjellige,og en lærer mens en går. Men bruk hjerte når du er sammen med valpen.
Og kos deg i valpetida….. selv om den av og til(føles som kun) består av skarpe tenner, rampete valpe, ødelagte ting, tiss og promp- og lite nattesøvn. Det er verdt det.
Snart er det jul, mitt håp er at det ikke ligger mye valper under juletreet- valper er ikke gaver, de er et livsvalg!
