YeI eller nei

Dette kverner rundt i hodet mitt for tida,og har gjort det i lang tid. Jeg er sliten, dritt lei og faktisk lei av hund. Hvertfall nå er jeg drittlei av å være hundeeier. Jeg har lyst til å gi opp.

Jeg har jo i flere år hatt planer om å være med i NM i rally med Prima, og i år er året- det er jo i nabolaget- jeg er med å planlegger. Og jeg er så jævlig lei!!!

Så jeg lurer på om jeg faktisk skal bare droppet hele NM, droppe hele bikkjetreninga, og av og til er jeg så sliten at jeg vurderer å kvitte meg med hele bikkja. Er lei av alt, turer, aktivitet, være sammen med ho alt. Jeg er lei av at ho er så galen, herjete, og slitsom.

Jeg er lei av ansvaret som følger med. Er lei av å stille opp.

Har lite eller ingen motivasjon for å trene bikka, og hvertfall ikke å satse mot NM. For enten satser jeg eller så gir jeg fullstendig faen. Men hvordan skal jeg orke å satse når jeg ikke orker å gjøre noe med bikkja, ei orker å legge ned arbeidet som skal til for at jeg skal gjøre noe utav NM. For skal jeg til NM skal jeg fanden meg klare noe, ellers går jeg ikke.

Det har vært et tøft år med covid, oppsigelser på jobb, personlige ting, folk som gir faen, dårlige venner…. men akkurat nå er jeg bare veldig sliten og lei av alt.

jeg ser ikke lyst på noen deler av NM, synes bare det virker som jobb, slit og stress. Og det er tydelig nok etter forrige stevne at vi er ikke nærheten av det nivået vi trenger for å klare dette. Prima hadde sikkert vært med på all treningen, og digget det. Men er det noe vits å legge ned arbeidet hvis jeg ikke bryr meg.

Jeg er lei av å få fk fordi hu er så glad i ringen, dk fordi ho ikke hører etter første gangen, ro i øvelser for ho er så jævla giret. Faktisk drittlei av å få slike ting , selv om ho klarer øvelsene perfekt. Vet ikke om jeg gidder mer! Kunne tenkt meg å dra vekk langt vekk ,uten bikkje og bare være meg selv og være til uten det forbanna maset med hund. For sånn føler jeg det nå.

Og jeg hører dere som sutrer: åh det er ditt ansvar, du har kjøpt ho , det er ditt ansvar å gi ho et godt liv. Og det gjør jeg- spørsmålet er om jeg er interessert i det i fremtiden.

Akkurat nå er jeg ikke for hverken NM, bikkje eller å måtte legge inn jobben. Så nå er det så nærme at jeg må bestemme meg, skal jeg eller ikke. YEI eller NEI!!

Én kommentar til “YeI eller nei”

  1. Kjære, snille deg, Evy, NEI!! Du har brent deg helt ut, stopp å kave etter luft! Det er kun et fryktelig kav og jag etter andre menneskers anerkjennelse, det varer kort stund, så er det andre de er opptatt av. Vær stolt av hva dere to har fått til. Sett hunden en uke eller lenger bort til noen du stoler på eller i kennel om du må til du har fått tid med deg selv du sårt nå trenger. Jeg vet du elsker Prima og er flott hundeeier, ikke straff deg selv nå for disse naturlige følelser , de kommer fordi du har kjørt på lenger enn godt er. Min mor sa kloke ord engang, da jeg slet med Samson fordi han var motsatt, han gadd ikke å trene LP, og jeg ble sint og lei og holdt på gi opp. Da sa hun, det skal jo være moro, og at jeg ikke burde stresse slik. Kan du ikke bare kose deg med han da? Jo, tenkte jeg, hun har så rett, jeg setter for høye krav til både han og meg, og det går iallefall ikke når jeg er sint, enten legger jeg opp eller jeg klarer å få kreftene og humøret og tolmodigheten tilbake, så jeg tok han med til fjells for å bare ha det godt sammen og pleie samhørigheten mellom oss. Det funket godt og vi fikk fremgang. Jeg er sikker på at men tid alene en stund vil det nok rette seg, stell ekstra godt med deg selv nå fremover ❤️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.