Alle innlegg av evy

Førersug, frivillig kontakt, samarbeid..

Mange forskjelllige navn, men faktum er at det er noe at det smarteste du kan lære hunden din.

At den tigger om kontakt, at den tigger om å få være med deg… at den frivillig jobber aktivt for å være i nærheten av deg, og ha din oppmerksomhet.

Det er veldig greit å ha en hund som aktivt går inn for å søke din kontakt i transporter i lydighet, eller i egentlig alle hundesporter.

Og med litt jobb, og mye trening så kan du ha en slik hund.

En hund som i konkurranser aktivt går inn for å søke inn mot deg, og holde seg nære. Så slipper en å smatte, prate og klappe seg på låret for å få oppmerksomhet, slippe å vente på at den skal ta kontakt, slippe å bekymre deg for at den skal løpe utav ringen, eller bort til andre hunder osv..

En hund som tigger etter å få nye oppgaver må jo være deilig.

Her ser dere Prima venter aktivt på at jeg skal bli ferdig med all den pratinga, og jobbe videre med henne..

Den enkleste måten å lære det inn på er slik:

Ved alle tegn til at hunden din søker kontakt belønn. Begynn med de minste bevegelser, hodebevegelse, øyebevegelse- bare tanken skal belønnes.

Her er det viktig med timing, være kjapp og presis. Og belønn godt. Det skal lønne seg å være hos fører, du skal bli det kuleste hunden din vet.

Du skal være der alle godene kommer fra… alt som er gøy og herlig her i verden er det du som fikser… Ikke rart hunden vil velge deg..

Etterhvert krever du mer av hunden, god øyenkontakt, at den holder øyenkontakten, at den holder den lenger og lenger. Igjen belønn godt.

Så utfordrer mer og mer.. mer forstyrrelser legges på- du skal fremdeles velges. Enten ved øyenkontakt, eller at den motstår fristelsen, og holder seg hos deg. Du velger selv hva du vil ha.. Hver gang den velger deg, belønn ekstremt godt. Dette skal virkelig lønne seg for hunden din. Det er viktig at du jobber mye med dette, og ofte- og at du legger opp treningen så hunden lykkes.

Du legger opp treningen så den klarer det, ikke sett den opp for å prøve den…. få den til å gjøre feil.. det er urettferdig. La den lykkes, la den ha suksess.

Det fører også til at hunden vil synes det er verdt å komme til deg når: den har funnet noe gøy, den ser andre hunder, andre mennesker, dyr, kule mennesker på utsiden av ringbåndet, vaffellukt fra dommerteltet, stikke etter ballen som blir kastet til treningskameratens hund, osv

Hvis du har trent mye og riktig på dette, så vil hunden når den får fristelser tenke….»vent litt, matmor/matfar pleier å være kulere enn det», eller at den lærer seg etter mye trening: » åh herreli så spennende… men vent litt jeg har jo lært at det lønner seg å holde seg i nærheten»

Veldig overforenklet, men førersug kan du bruke i hele ditt hundehold, og det er noe av det viktigste jeg har lært hunden min, og fremdeles trener på.

Jeg har hatt så godt av førersug i flere settinger, og er så glad jeg har brukt mye tid på det, og det brukes nesten hver dag hos oss.

Husk tre ting:

Belønn at hunden tigger etter oppmerksomhet

Belønn godt

Sett  hunden opp til å lykkes

 

Ettehvert blir det hundens oppgave å holde fokus på deg, istedet for at du skal passe på.

Lykke til, og kos dere med treningen. Førersug er gøy å trene

Dette er dog det viktigste, det skal være gøy- for alle:)

Høst, og ny treningsleke

Jeg har fått noe nytt og gøy som jeg og Prima leker oss med…. en frisbee. Jeg kjøpte den vel, for å se om det var noe jeg kunne belønne med i stedet for ball, og siden den fløt kunne jeg bruke den i vann.. Men så glemte jeg det litt bort.

Jeg synes frisbee med hund ser gøy ut, men det ser også veldig ekstremt ut, og jeg ville vært redd for skader. Ekstremt fysisk sport, og som det viste seg etterhvert….ikke bare bare for den tobente heller.

Sjekk ut denne filmen, det er jo tøft, og veldig fysisk.

https://www.youtube.com/watch?v=E-4Ctn_sqQk

Her får man trent kondis, kordinasjon, styrke, bevegelse, smidighet og fart.

Vi har ikke noe plan om dette, jeg skal bare kose meg, Prima synes det er kjempestas.. og hun klarer å fange den noen ganger:)

Så her kommer noen bilder av lille ville i høstfarger.

Jeg varmet henne godt opp med en god gåtur først, så fikk hun løpe løs på jordet, og bare myke opp. Så begynte jeg rolig. Det er greit å finne et sted som er nogenlunde flatt og oversiktlig- så de ikke snubler osv.

Prøv det, det er gøy:)

Dette var vel det beste bildet i hele dag, og det ble mange bilder..

For det var ikke lett å få til når en var alene…

Ivrig hund, siglete frisbe, slenge frisbee, frem med kamera, prøve å time riktig, og så skyte med siglete fingre…Heldigvis har jeg en hund som synes det er like gøy uansett hvor mange ganger det blir…

Var ikke alle forsøka som ble like vellykket hverken for meg eller Prima..

Som sagt ikke alle gangene var like vellykket.. men det var sol, varmt og vi koste oss..

Det var vel så gøy å bære løpe rundt med frisbeen.. tror ho storkoste seg

Selv om ho er nedrøyta, ikke helt i form- så er ho vakker:)

En fin dag altså- bare så synd den ble ødelagt av personer som har løse hunder som de ikke har kontroll på- og som ikke burde vært løse..Det endte med en Prima som ble veldig redd, og jeg fikk en skrape i fingeren.

Veldig kjedelig at noen ikke kan vise hensyn og respekt mot andre.. både trist og skammelig.

Jeg er….

stolt

takknemlig

ydmyk

rørt

glad

fornøyd

sliten

motivert

inspirert

har  en pirrende følelse

glad for det jeg har klart

og for ei fantastisk bikkje jeg har . Fineste Primaen ever. For en fantastisk treningskamerat, herregud for en hund. Ho er best i hele verden, ingen over, ingen ved sida av. Tenk at jeg har så fin hund, at jeg har den fineste og gildest hunden. Tenk at dette har vi klart, og vi kommer trolig til å klare enda mer. Det er utrolig gøy- alt vi har klart sammen.

Tenk at jeg fikk være med på dette eventyret, at for fire år siden henta jeg en liten søt gullmynt, med verdens søteste fjes, og mykeste pels. Til verdens fineste vofs med denne tittelrekka.

Alt vi har klart, veldig morsomt.

Og jeg er glad for at NKK bestemte seg for mellomtitler, og for at de gikk vekk fra gebyret de ville ha for å registrere noen mellomtitler.

Det var alt for høyt, og alt for aggressivt. Eneste grunnen til at jeg har konkurrert så mye som jeg har gjort er jo mye pga mellomtitler. Og det er inspirerende å motta disse titlene.

Så her er:

LPI,LPII,RLI,RLII,RLIII Poecilia’s Pretty in Pink

 

Takk til verdens beste treningskompis. Jeg gleder meg til veien videre fremover.

 

Golden

Bilderesultat for golden retriever

Alle bildene er lånt og kopiert fra Google sine sider

Hva er en golden?

Hva er det viktigste ved en golden?

Bilderesultat for golden retriever

Det er en jakthund, men kanskje ikke en slik en??

Mer en slik en

Bilderesultat for golden retriever hunting

I dag er det store flertall goldens hverken jaktende eller særlig gyldne

Bilderesultat for golden retriever hvit

Bilderesultat for golden retriever hvit

Hva er viktigst å beholde i rasen golden?

Lynne

egenskaper

pels

utseende

Bilderesultat for golden retriever colours

Hva er essensen av en golden?

Og hvordan kan den best mulig ivaretas?

Bilderesultat for golden retriever colours

Bilderesultat for golden retriever special colour

Bilderesultat for golden retriever show vs field

Og hva er viktig

Funksjon versus eksteriør

Bilderesultat for golden retriever puppy

gemytt vs helse

Bilderesultat for golden retriever puppy

Hvor er rasen på vei???

 

De helt store planene

Jeg har store, hårete drømmer og planer- kanskje vi aldri når de. Kanskje vi aldri kommer til å klare det, kanskje vi klarer det?

Jeg har veldig lyst til å klare å få Prima til tre cert i rally. For å klare det må jeg ha tre førstepremieringer i Elite med 190 eller flere poeng, for tre forskjellige dommere. Får jeg tre cert i rally, kan jeg med resultat fra utstilling få rallychampionatet.

For å få championatet i rally må jeg altså få resultat fra utstilllingsringen……

Og jeg må stille å få minst en good, altså en gul. Bare det kan være et problem. Derfor må jeg først finne en utstilling, så må jeg finne en engelsk, eller britisk dommer som gjerne er vant med bruksklasser og jakthunder. Og håpe en får en gul, og ikke en null…. som visstnok ikke er så himla lett..

Særlig ikke når man ser sånn ut… og ikke sånn ut:

Bilderesultat for golden retriever

Da ser man jo forskjellene liksom. Så må man håpe man finner en dommer som ser at hunden kan ha kvaliteter okke som, eller en som skjønner at man er desperat etter en gulsløyfe:)

Bilderesultat for golden retriever

Bare for gøy her er den amerikanske varianten….

Det er jommen ikke lett å si hvem som skal være den riktige golden her….

Men hvis jeg nå ikke skal klare en gul i vanlig klasse i utstilling, har jeg et smutt hull til. Jeg kan stille i bruksklassen:)

Da må vi først klare en kvalifiseringsprøve før vi kan stille på en faktisk jaktprøve.

Her er hva vi må gjennomføre på en kvalifiseringsprøve:

Toleranse for tannvis

Lineføring

fri ved fot

sitt og bli

innkalling

apporteringtest

skuddtest.

På en jaktprøve må vi minst få en 3.premiering for å kunne stille i en bruksklasse.

For å få en slik prøve må vi altså klare prøven uten å få null og uten grove feil. Grove feil er:

Gjentatte dårlige avlevering

piping

høylytt handling/føring

langsomt arbeid/uselvstendighet eller manglende initativ

dårlig jaktfot

ulydighet/unødvendig forstyrrelser i terrenget

En tredjepremiering:

Kan det aksepteres visse feil og mangler som kan skyldes mangelfullhet lydighet eller rutine, forutsett at hunden viser arbeidslyst og god interesse for apportering.

Her vises jakthund i arbeid

Bilderesultat for golden i jakt

Jeg sikter litt høyere, og sier at jeg vil gjerne bli LP champion også..

Da må jeg  i tillegg til nevnte utstillingsresultater ha:

Bilderesultat for golden i lydighet

Tre 1. premieringer i kl 3 for tre forskjellige dommere.

Førstepremiering i kl 3 er 256-320 poeng

Så der er de hårete målene våre ute…

Men de er bare hårete mål, det er veien dit som er viktigst:) Men det blir nok ikke en lett vei, den blir krevende. Men det skal en vei til et championat være, det skal jobbes for. Det jeg gruer meg mest til er utstillingen… og jeg som elsket utstilling før… når jeg hadde «riktig»hund:)

Uansett er Prima verdens fineste gullmynte okke som

PS: mange bildene er rappet fra NRK sin hjemmeside:)

 

Frustrasjon og tilbakeblikk

Det er flere som lager seg treningsplaner, og fører treningsdagbok.

Jeg fører treningsdagbok, og selv om jeg av og til føler at det er lite fremgang, og at jeg gnauler om det samme hver gang… så er det gøy å se bare et år tilbake- og nesten le av at en slet med det og det… for det er jo så enkelt nå.

Jeg har lest treningsdagboka fra det første halvannet året jeg hadde Prima, og der var det mye frustrasjon. Det var mye som ikke stemte mellom oss, og jeg følte jeg kom ingen vei i treningen, at alt var bare kaos. Jeg hadde unghund med potemerker på veggene under trening, og null fokus. Å gå tur med flyvende løv var jo nok til å få meg på grineren…

Og jeg er så glad jeg førte treningsdagbok, så jeg faktisk kan gå tilbake å se hvor mye vi har oppnådd. Husker jeg har skrevet etter å ha gått rally en stund

jeg er så fortvilet, jeg kommer aldri til å klare dette. Vi klarer aldri spiralen, jeg kommer utav telling, Prima velter kjeglene, jeg hater denne øvelsen, alt er bare dritt. At rally skal være så vanskelig, kommer aldri til å få til noen ting… drittrally

og når kan jeg med hånda på hjerte si at jeg gleder meg litt når jeg ser vi får spiralen på stevner.. vi klarte det til slutt.

Ellers var jeg også ganske fortvilet over Prima’s evne til å bare glemme meg helt… at det var noen i andre enden av båndet var utrolig nok bort vekk fra hjernemassen til frøken gullmynt…. og det skjedde ofte….

En av innleggene mine fra 2015 er sånn:

AAAARGHHHHHHHHHH, drittbikkje.

Det var vel et av de mindre innsiktsfulle innleggene mine, men viser tydelig frustrasjonen som bygget seg opp.

Jeg hadde valp med makk i fua, tenna i tapeten, kattungen måtte finne et anna sted å bo, osv… det var mye valp gitt. Og enda mer unghund.

Og det er vanskelig å se fremover når en står midt oppi det, og jeg kan med hånda på hjerte si at det først nå det siste halvannet året jeg føler jeg og Prima har jobbet som lag. At det ikke bare er tilfeldigheter at vi var på samme planet på akkurat samme tidspunkt.

I dag gikk vi tur, møtte masse andre mennesker og hunder. Fikk sitt og kontakt hver gang, DEILIG!!

Vet at jeg kyder mye av det, kanskje for mye. Men ho sitter fremdeles på tannvis, og har gjort det hver gang de siste gangene- å herregud så deilig

Ja, vi klarte å kjede flere øvelser med transport uten at ho gikk i taket- hurra

Det hjalp nok på at jeg har en hund som bare er glad og gærn, litt mye stress og hjerne som slo seg av og på sånn dann og vann… Det var ikke så mye en kunne gjøre med det anten enn å stå i stormen.

For min del så hjalp det den verste tida å bare legge alt vekk. Jeg hadde mer fokus på tur, hverdagslydighet, og bare pusta litt. Vi ble rett og slett uvenner under treningene- for vi var ikke på samme bølgelengde. Jeg tror også det hjalp at krapylet sent men sakte ble litt mer moden i hodet sitt. At man kunne høre og gjøre samtidig- og at jeg begynte å puste litt mer, satte ting mer i system. Men vi brøt sammen sånn dann og vann- alt gikk ikke på skinner:

stakk til skogs mens tårene rant, smelte til noen trær og var bare fortvilet og lei- faen altså.

drittlei den stressklumpen, kan ho ikke bare fokusere da…skjerpings- mer fokustrening fremover

plutslig kunne ho ingenting, hallo, hva skjer????

jeg tror tid hva det var vi trengte. Vi la også om litt på treningene våre, gikk tilbake til klikkertrening i større grad, mer fokus på selvkontroll, mer rolige øvelser, og at hun skulle klare øvelsene- la de opp så ho alltid klarte de. For det stresset Prima, å ikke klare øvelser…. jeg strakk strikket for fort og langt.

Jeg innrømmer også glatt at jeg slet med at andre var så mye flinkere, at søstra til Prima var i Elite, og vi klarte nesten ikke kl 1…

stakkars Prima som har meg som eier,,,,søstra er i Elite lissom… og ho her har en matmor som ikke klarer kl 1 engang… herregud jeg har ødelagt bikkja…

Men når jeg klarte å fokusere på oss, legge en god treningsplan, og være konsekvent, ærlig mot meg selv og bikkja, og rettferdig- og at vi tok tida til hjelp. Så krabbet vi oss fremover. Og nå går vi:)

Og det er hjelp i å lese de gamle treningsdagbøkene, en får sett ting i mer perspektiv, og en ser hvor mye en faktisk har oppnådd.

Jeg kjenner jeg er litt valpesyk, men når jeg leser gamle treningsdagbøker så forsvinner den ganske kjapt…. det var ganske slitsomt:)

Men for dere som står midt i det, stå i det og fatt mot- dere kommer styrket ut av det. Jeg lover!

 

 

 

Ta seg en pustepause

Nå skal ikke jeg kopiere en annen blogger, å gi meg på topp:)

Men igjen har det blitt litt krøll i planene mine. Jeg bruker mye tid på hund, hundetrening og mental og praktisk trening-og av og til blir det rett og slett overveldene.

Jeg går tilbake noen år til da jeg var på foredraget til Eva Marie Wergård. Det var jo det som startet alt, gjorde at jeg virkelig begynte å jobbe med dette, ta tak i det.

Hun sa at man måtte prate til seg selv, for selv om en ikke trodde på det en sa til seg selv, så tok hjernen det til seg. Oftest så sitter det mellom ørene, tankene kan ofte ødelegge for en.

Så jeg har jobbet hardt med det, jeg har funnet hva jeg sier til meg selv, jeg gjentar det i det uendelige, jeg skriver det gjerne ned, jeg har det på telefonen så jeg ser det, og det har hjulpet ingen tvil om det. Men det krever mye, både i investering, vane og tankekraft. Og når  konkurransene kommer tett som hagl, så blir det rett og slett for mye.

Jeg blir rett og slett utslitt, utslitt av å planlegge, holde motet oppe, snakke til meg selv og hele tiden være på. Mentalt på, aldri pause, aldri tvil… Og for meg er det rett og slett for mye over tid.. Jeg har vinnerskalle, jeg har bare ikke kapasitet til å leve det ut..

Jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg tar det så alvorlig. Det ligger i min natur, jeg satser ikke halvhjertet, jeg tar det ikke som gøy. Jeg sliter å ta det som konkurransetrening.., er jeg på konkurranse så er det for å se om det jeg har jobbet målbevisst mot faktisk fungerer. At det jeg har investert så jævlig mye i- faktisk har noe for seg..

Jeg møtte en person på et stevne, vi pratet litt- og så sier personen plutslig: Nå skal jeg snart i ringen- jeg gleder meg..

Jeg holdt på å falle av stolen- hørte jeg riktig??

Jeg var rystet, for det er noe jeg aldri har opplevd. GLEDE seg til et stevne.. det høres helt vilt ut. Og samtidig så misunner jeg de som klarer det. Tenk å snu alle de tanken til noe gøy, føle seg peppet og klar… og kose seg der inne. For meg en merkelig tanke- og jeg undrer på om jeg noen gang kommer dit…

For akkurat nå så er det akkurat omvendt når jeg skal konkurrere..

Jeg blir dårlig i magen, jeg sove dårlig, jeg sliter med å spise sunt og fornuftig, jeg kverner på de samme tankene, jeg blir hissig og uforutsigbar på trening. Jeg skriver flere sider med planer, lage treningsplan, kan det bli bedre, hva kan jeg gjøre, hva burde Prima bli bedre på, hvorfor er ikke dette godt nok. Hvor mye blir jeg trukket for dette, klarer jeg en femmer på dette, er vi gode nok i det hele tatt…. og det sliter.

Jeg er mest lykkelig når jeg er ferdig i ringen, og skjønner at jeg ikke dritt på draget.. at jeg ikke besvimte i ringen… osv..

Vel hjemme etter en sånn dag, så blir gjerne hele neste dag ødelagt- da er jeg så sliten og ødelagt at jeg ligger rett ut.. fullstendig utslitt… av syv- til ti minutter i en ring.

Og når disse kommer for tett så kommer jeg meg ikke opp mentalt etter hver gang, jeg graver bare dypere og dypere i den leira som kalles mental trening og konkurransetrening. Til slutt sier det stopp..

Nå har det sagt stopp. Jeg skulle konkurrert på et stevne… dagen før innså jeg at jeg dette orket jeg ikke lenger.. jeg ville sove, beholde maten, bare kose meg med Prima… orket ikke å gå ha det vondt lenger…

Og selv om jeg sleit med dårlig samvittighet for å skuffe andre, ikke komme, la andre i stikken osv- så var det lettelse også. Og for første gang på flere dager smakte maten godt igjen..

Så min utfordring for neste år er todelt..

Hvordan skal jeg takle bedre å stille til start?

Jeg trenger ikke å være lykkelig for å starte, men kunne jeg tatt det litt mer som det kommer- så hadde det hjulpet. Hva og hvordan kan jeg komme dit?? Trenger mer Eva Marie Wergård:)

Her må jeg finne en fin plan, noe som fungerer for sånn som det er nå orker jeg ikke å ha det… det er for slitsomt.

Jeg må også igjen takle bedre å få en smell, snu tankene og prøve igjen..

Så jeg har masse å trene på, og tar gjerne imot tips og råd:)

En ting er sikkert: i hundetrening er en aldri utlært:)

Huskelapper for livet

Jeg ble inspirert av et dagbokinnlegg som Per Fugelli hadde skrevet i boken- Per dør, som snart kommer på markedet.

Der skriver han at han skrev huskelapper for å minne seg selv om livet i både oppgang og nedgangstider i sitt personlige liv.

Og vi har vel alle hatt nyttårsforsett( som regel går de aldri i  oppfyllelse), men vi har alle prøvd. Huskelapper er vel det samme, men det høres koseligere ut, og gir ikke like mye press.

Selv har Fugelli en liste på 8 ting, kanskje min blir større, men han hadde noen jeg vil stjele, eller putte på min liste.

Så her er min liste: OBS gjelder bare hund!

  1. Ikke la alt være trening, stevner, kurs og mål- NYT
  2. Gå turer sammen, det gjør godt for dere begge to
  3. Treningen skal være morsom, for oss begge
  4. Lag deg gjerne mål, men vær realistisk
  5. Våg deg utenfor komfortsonen
  6. Ikke tro du er god nok, tren deg god nok
  7. Vær glad i godt nok
  8. Jeg er ikke i denne verden for oppfylle andres forventninger
  9. Vi gjør dette som et lag, et team- vi skal gjøre det av lyst, forventning og glede.

Dette ble min huskelapp, hva vil din huskelapp bli?

Rallystevne i Horten

Vi dro bortover i halv seks tida på morran. Trøtte som fy, men været varslet om en god morgen- så vi så ganske lyst på livet.

Det var litt grusomt å stå opp kl 4-4.30 for å dra på et stevne som maskot:)

 

Det er ganske langt til Horten, men med litt mat i kroppen og en god prat gikk turen lett. Vi kom frem, og sola strålte. Jeg gikk meg en tur, måtte lufte Prima og vettet. Når vi kom tilbake var Camp Tidlig Oppe et faktum.

Som vanlig i klasse 1 var det masse forskjellige raser, og det er like gøy å se hver gang. Denne gangen var det også spennende raser oppover i klassene, jeg liker mangfoldet.

Vi heiet på de vi kjente, fikk skravlet litt, og møtt andre kjente.

Første gang jeg har sett en dachs gå rally, kjempegøy å se på.

 

Koselig å møte kjentfolk, og han her både sees og høres på stevnene rundt omkring- herlig:)

Det var to dommere, enn som skyggedømte for å bli godkjent(det ble han:). Var også han som hadde laget banene, spennende baner:)

Det var flest hunder fra gruppen gjeterhunder, men retrieverene var også godt med.

Det gikk rykter om at det skulle bli dårlige vær utover- heldigvis var det noen som hadde med telt. For det sa poff etter en stund- og det pøsregnet så vannvittig. Torden og lyn var det også. Men dommerene holdt ut, og det gjorde jommen en del av deltakerene også- men det ble tynnere i rekkene:)

Akkurat da var det veldig deilig å kunne sitte i teltet og vite at vi ikke skulle stille:)

Heldigvis reagerte ikke noen av våre hunder, men jeg synes ikke det var kjempestas å sitte i et lite telt når det lynte som verst..

Det meste ble bløtt…veldig bløtt…

Noen gikk noen av sine beste løp i det været… mens andre brydde seg lite og synes livet var en fest okke som..

andre valgte å bare se på de andre som var ute i regnet..

Været ble litt bedre, og godt var det:) Var nesten sol under premieutdelinga.

Denne fine damen, Bissy gjorde det veldig bra. Jeg og eieren ble stående å prate litt om hvor vanskelig det var for oss med ikke helt A4 golden å få sløye… men vi får bare prøve..

Noen i reisefølge hadde en kjempedag på stevne resultatmessig, andre fikk det ikke helt til. Sånn er sporten, det er lite som skiller en fra en disk.

Det var en koselig dag, men jeg er usikker på om jeg orker å dra så langt bare for å være stevnemaskot- hilsen Prima. Det var hvertfall ikke særlig morsomt å bare ligge i bur. Matmor synes også det var litt langt, og når en da blir litt sliten og våt=lang dag. Da var det jommen himla greit med 20 spørsmål på vei hjem, og en svær burger på Fiane. Vel hjemme gikk vi rett i seng…

Men vi har planer om å stille i Horten til neste år:)